1

1 Ord av Amos, en sauebonde fra Tekoa, det han så om Israel i de dager da Ussia var konge i Juda og Jeroboam, sønn av Joasj, var konge i Israel, to år før jordskjelvet.

2 Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem rungerhans røst. Gjeternes beitemarker skal sørge, Karmels topp skal tørke.

3 Så sier Herren: Treugjerninger av Damaskus, ja, fire –jeg holder det ikke tilbake! For de tresket Gilead med jerntagger.

4 Jeg sender ild mot Hasaels hus, den skal fortære Ben-Hadads borger.

5 Jeg sprenger portbommen i Damaskus, utrydder ham som troner i Aven-dalen, og ham som bærer septer i Bet-Eden. Arams folk skal i eksil til Kir, sier Herren.

6 Så sier Herren: Treugjerninger av Gaza, ja, fire –jeg holder det ikke tilbake! For de drev alle i eksil og overga dem til Edom.

7 Jeg sender ild mot muren rundt Gaza, den skal fortære borgene hennes.

8 Jegutrydder ham som troner i Asjdod, og ham som bærer septer i Asjkalon. Jeg løfter hånden mot Ekron, og resten av filisterne skal gå til grunne, sier Herren Gud.

9 Så sier Herren: Treugjerninger av Tyros, ja, fire –jeg holder det ikke tilbake! For de overga til Edom alle som de drev i eksil, de husket ikke på brødrepakten.

10 Jeg sender ild mot muren rundt Tyros, den skal fortære borgene der.

11 Så sier Herren: Treugjerninger av Edom, ja, fire –jeg holder det ikke tilbake! For de jaget brødrene sine med sverd, de viste ingen barmhjertighet. De holdt alltid fast på sin harme, vreden voktet de i detuendelige.

12 Jeg sender ild mot Teman, den skal fortære borgene i Bosra.

13 Så sier Herren: Treugjerninger av ammonittene, ja, fire –jeg holder det ikke tilbake! For de skar opp gravide i Gilead ogutvidet grensene sine.

14 Jeg setter fyr på muren rundt Rabba, ild skal fortære borgene der underkampropene på stridens dag, i stormen på uværsdagen.

15 Da skal kongen deres gå i eksil sammen med stormennene, sier Herren.

2

1 Så sier Herren: Treugjerninger av Moab, ja, fire –jeg holder det ikke tilbake! For de brente Edom-kongens knokler til kalk.

2 Jeg sender ild mot Moab, den skal fortære Kerijots borger. Moab skal døunderkrigslarm, underkamprop og hornstøt.

3 Jegutrydder dommeren der og dreper stormennene også, sier Herren.

4 Så sier Herren: Treugjerninger av Juda, ja, fire –jeg holder det ikke tilbake! For de foraktet Herrens lov, de holdt ikke hans forskrifter. Løgner førte dem vill, løgner som fedrene fulgte.

5 Jeg sender ild mot Juda, den skal fortære Jerusalems borger.

6 Så sier Herren: Treugjerninger av Israel, ja, fire –jeg holder det ikke tilbake! For de selger den rettferdige for penger, den fattige for et par sandaler.

7 De tramper de svakes hode ned i støvet og trenger hjelpeløse bort fra veien. En mann og hans far går til samme jente så mitt hellige navn blir vanhelliget.

8 De breier seg på pantsatte klær ved hvert alter, vin innkrevd som bøter drikker de i sin Guds hus.

9 Men det var jeg somutryddet amorittene for dem, de som var høye som sedertrær og sterke som eiketrær. Jeg ødela fruktenoppe og røttene nede.

10 Det var jeg som førte dere opp fra Egypt og ledet dere i ørkenen i førti år så dere kunne innta amorittenes land.

11 Jeg lot noen av sønnene deres stå fram som profeter og noen unge menn som nasireere. Er det ikke slik, israelitter? sier Herren.

12 Men dere skjenket nasireerne vin og befalte profetene: Tal ikke profetord!

13 Se, jeg lar grunnenristeunderdere somunderen vogn full av korn.

14 Den raske er ikke i stand til åflykte, den sterke kan ikke bruke sin kraft, og helten berger ikke livet.

15 Bueskytteren holder ikke stand, den som er lett på foten, kommer seg ikke unna, og rytteren berger ikke livet.

16 Den modigste helt skal flykte naken på den dagen, sier Herren.

3

1 Hør dette ordet som Herren taler mot dere, israelitter, mot hele den slekten jeg førte opp fra Egypt:

2 Bare dere ville jeg kjennes ved blant alle jordens slekter. Derfor vil jeg straffe dere for alle syndene deres.

3 Går vel to i følge uten å ha en avtale?

4 Brøler vel løven i skogen uten å ha et bytte? Knurrerungløven i hulen uten å ha fanget noe?

5 Faller vel fuglentil jorden uten at en felle er satt opp? Spretter snaren opp fra marken uten å ha fanget noe?

6 Gjaller hornet i byen uten at folket skjelver? Skjer det enulykke i byen uten at Herren har gjort det?

7 Nei, Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt skjulte råd for sine tjenere profetene.

8 Løven brøler –hvem blir ikke redd? Herren Gud taler –hvem blir ikke profet?

9 La det høres over borgene i Asjdod og over borgene i Egypt, og si: Kom sammen på fjellene rundt Samaria! Se den store forvirringen hos henne og undertrykkelsen i byen!

10 De vet ikke å gjøre det rette, sier Herren. De dynger opp vold og ran i borgene sine.

11 Derfor sier Herren Gud: Fienden skal omringe landet, rive ned festningen din, borgene skal plyndres.

12 Så sier Herren: Som gjeteren berger to leggbein eller en øreflipp fra løvens gap, slik skal israelittene berges, de som sitter i sofahjørner i Samaria og på divaner i Damaskus.

13 Hør og vær vitner mot Jakobs hus! sier Herren Gud, hærskarenes Gud.

14 Ja, den dagen jeg straffer Israel for syndene deres, lar jeg straffen ramme Betels altere. Alterhornene blir huggetav og faller til jorden.

15 Da knuser jeg både vinterhus og sommerhus. Elfenbenshus går til grunne og store bygninger legges i grus, sier Herren.

4

1 Hør dette ordet, dere Basan-kyr på Samarias fjell, dere somundertrykker småkårsfolk og knuser de fattige, som sier til mennene deres: «Hent noe å drikke!»

2 Herren Gud har sverget ved sin hellighet: Se, dager skal komme over dere da dere blir slept bort med haker og de siste av dere med fiskekroker.

3 Gjennom revner i murene skal dere gå ut, kvinne etter kvinne. Dere skal drives bort til Hermon, sier Herren.

4 Dra til Betel og synd, til Gilgal og synd til gagns! Kom med slaktoffer om morgenen og tiende den tredje dagen!

5 Brenn takkoffer av syret brød, rop ut frivillig offer, la det høres! For det er slik dere liker å ha det, israelitter, sier Herren Gud.

6 Jeg lot dere være uten mat i munneni alle byer og uten brød alle steder. Men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.

7 Jeg holdt regnet tilbake for dere da det ennå var tre måneder til høsten. Jeg lot det regne over én by, men over en annen lot jeg det ikke regne. Ett jordstykke fikk regn, et annet fikk ikke regn og tørket ut.

8 Både to og tre byer vaklet av sted til en og samme by for å drikke vann uten å få tørsten slukket. Men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.

9 Jeg slo dere med kornsot og svartrust. Gresshopper åt opp de mange hagene og vinmarkene deres, fikentrærne og oliventrærne. Men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.

10 Jeg sendte pest mot dere som jeg gjorde mot Egypt. Jeg drepte de unge mennene med sverd. Hestene ble tatt som bytte. Jeg lot stanken fra deres egen leir stige opp i nesen på dere. Men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.

11 Jeg ødela dere slik Gud ødela Sodoma og Gomorra. Dere var som etutbrent vedtre, raket ut av ilden. Men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.

12 Derfor vil jeg gjøre slik med deg, Israel. Og fordi jeg vil gjøre dette med deg, må du gjøre deg klar til å møte din Gud, Israel!

13 For se, han som former fjellene og skaper vinden, han som forteller mennesket hva det tenker, han som skaper morgenrøde og mørke, som farer fram over jordens høyder, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

5

1 Hør dette ordet, Israels hus, en likklage som jeg stemmer i om dere:

2 Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel. Hun ligger forlatt på egen jord, ingen reiser henne opp.

3 For så sier Herren Gud: Den byen som drar ut med tusen mann, får hundretilbake, og den som drar ut med hundre, får ti tilbake i Israels hus.

4 For så sier Herren til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve!

5 Søk ikke til Betel, gå ikke til Gilgal, dra ikke til Beer-Sjeba. For Gilgal skal drives i eksil, og Betel skal bli til intet.

6 Søk Herren, så skal dere leve! Ellers kommer han som ild over Josefs hus, den fortærer, og Betel har ingen til å slukke.

7 De gjør retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden.

8 Han som skapte Sjustjernen og Orion, han som gjør dødsskygge om til morgen og dagen til svarte natt, han som kaller på vannet i havet og øser det ut over jorden, Herren er hans navn.

9 Han som lar ødeleggelse lyne over borgen; ødeleggelse kommer over festningen.

10 De hater den som hevder retten i porten, og avskyr den som taler sant.

11 Dere tråkker ned småkårsfolk og krever korn i avgift av dem. Derfor: Dere har bygd hus av tilhuggetstein, men skal ikke få bo i dem, dere har plantet herlige vinmarker, men skal ikke få drikke vinen.

12 For jeg kjenner til de mange lovbruddene og de talløse syndene deres, dere som forfølger rettferdige, tar bestikkelser og avviser fattige i porten.

13 Derfor tier den kloke i denne tid, for det er en ond tid.

14 Søk det gode og ikke det onde, så dere får leve! Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik dere sier.

15 Hat det onde og elsk det gode, håndhev retten i porten!så vil kanskje Herren, hærskarenes Gud, være nådig mot resten av Josef.

16 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: på alle torg skal det være klage, i alle gater skal de rope: «Ve, ve!» De skal kalle på bonden til sorg og på folk som kan gråte, til klage.

17 På alle vinmarker blir det klage når jeg går fram mellom dere, sier Herren.

18 Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva vil dere med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.

19 Den ligner en mann som flykter fra løven og treffer på bjørnen. Og når han kommer hjem og støtter hånden mot veggen, biter slangen ham.

20 Ja, mørk er Herrens dag og ikke lys, dyster og uten lysskjær.

21 Jeg forakter, ja, hater festene deres, høytidssamlingene holder jeg ikke ut.

22 For om dere bærer fram brennoffer eller grødeoffer, vil jeg ikke ha dem. Og fredsofrene deres med gjøkalvkjøtt vil jeg ikke se.

23 Fri meg fra de støyende sangene dine, jeg vil ikke høre på harpespill!

24 La rett velle fram som vann og rettferd lik bekker som alltid strømmer.

25 Bar dere fram for meg slaktoffer og grødeoffer de førti årene i ørkenen, Israels hus?

26 Og bar dere på Sakkut, kongen deres, og Kevan, gudestjernen, bildene som dere har laget?

27 Jeg fører dere i eksil bortenfor Damaskus, sier Herren. Hærskarenes Gud er hans navn.

6

1 Ve de sorgløse på Sion og de trygge på Samarias fjell, de gjeveste av det fremste folkeslaget, de som Israels hus vender seg til.

2 Dra til Kalne og se, gåderfra til Hamat-Rabba og dra ned til Gat i Filisterland! Er dere bedre enn disse rikene? Har de et større område enn dere?

3 Dere vil jageulykkesdagen bort, men setter vold i høysetet.

4 De ligger på elfenbensbenker og strekker seg på divaner, de spiser lam fra saueflokken og gjøkalver fra buskapen.

5 De skråler til harpespill som om de var David, og regner instrumentene hans for sine.

6 De drikker vin av offerskåler og smører seg med den fineste olje, men lider ikke under Josefs sammenbrudd.

7 Derfor skal de nådrives i eksil, fremst blant de bortførte. Da blir det slutt på festsamlingene der de ligger og drar seg.

8 Herren Gud har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater borgene der. Jegutleverer byen og alt som er i den.

9 Er det ti overlevende i et hus, skal de dø.

10 Når en venn eller slektning bærer knoklene ut av huset, spør han den som er innerst i huset: «Er det flere igjen hos deg?» Og han svarer: «Ingen.» Da sier han: «Hysj!» for Herrens navn må ikke nevnes.

11 Se, Herren befaler, han slår det store huset i stykker og det lille huset i biter.

12 Løper vel hester opp bratte fjellet, pløyer man det med okser? Men dere gjør retten om til gift og rettferds frukt til malurt.

13 Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier: «Sannelig, med vår egen kraft tok vi Karnajim.»

14 Se, nåreiser jeg et folk mot deg, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skalundertrykke dere fra Lebo-Hamat til Araba-bekken.

7

1 Dette viste Herren Gud meg: Se, han skapte gresshopper da gresset begynte åvokse etter slåtten. Se, det var etterveksten etter kongens slåttonn.

2 Da de hadde fortært alt gresset i landet, sa jeg: «Tilgi, Herre Gud! Hvordan kan Jakob bli stående, han som er så liten?»

3 Da angret Herren på dette. «Det skal ikke skje», sa Herren.

4 Dette viste Herren Gud meg: Se, Herren Gud kalte ilden til strid. Den fortærte det store dypet og holdt på åfortære åkrene.

5 Jeg sa: «Hold opp, Herre Gud! Hvordan kan Jakob bli stående, han som er så liten?»

6 Da angret Herren på dette: «Heller ikke det skal skje», sa Herren Gud.

7 Dette viste han meg: Se, Herren sto på en loddrett mur, i hånden hadde han et blylodd.

8 Herren sa til meg: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «Et blylodd.» Da sa Herren: «Se, jeg senker loddet midt i Israel, mitt folk. Jeg vil ikke lenger bære over med det.

9 Isaks offerhauger skal legges øde og Israels helligdommer i ruiner. Jeg vil reise meg med sverd mot Jeroboams hus.»

10 Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge: Amos har fått i stand en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet kan ikke tåle alle ordene hans.

11 For Amos sier: «Jeroboam skal dø for sverd og Israel drives i eksil, bort fra sitt land.»

12 Siden sa Amasja til Amos: Du seer, gå din vei, kom deg av sted til Juda! Der kan du spise ditt brød, der kan du profetere.

13 I Betel får du ikke lenger profetere, for det er en kongelig helligdom, et rikstempel.

14 Da tok Amos til orde og sa til Amasja: Ikke er jeg profet og ikke profetdisippel. Jeg holder husdyrog dyrker fiken.

15 Men Herren tok meg bort fra saueflokken, og Herren sa til meg: «Gåog tal profetord til mitt folk Israel!»

16 Hør nå Herrens ord: Du sier: «Ikke tal profetord mot Israel, ikke spåmot Isaks hus!»

17 Derfor sier Herren: «Din kone skal være en hore i byen, sønnene og døtrene dine skal falle for sverd. Jorden din skal deles med må lesnor, du selv skal dø på uren jord, og Israel skal drives i eksil fra sitt land.»

8

1 Dette viste Herren Gud meg: Se, en kurv med moden frukt.

2 Han sa: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «En kurv med moden frukt.» Da sa Herren til meg: «Enden er kommet for mitt folk Israel, jeg vil ikke lenger bære over med det.

3 Sangerinnene på slottet skal jamre den dagen, sier Herren Gud. Mengder av lik ligger slengt overalt. Hysj!»

4 Hør dette, dere som tråkker fattige ned og gjør ende på de hjelpeløse i landet!

5 Dere sier: «Når er nymånefesten over, så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornsalget? Da gjør vi må let for lite og prisen for høy og fuskermed falske vekter.

6 Da kjøper vi småkårsfolk for penger, en fattig for et par sandaler, og selger avfallskorn!»

7 Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Aldri vil jeg glemme noe av det de har gjort!

8 Må ikke jorden skjelve for slikt, så alle som bor der, sørger? Ja, må den ikke flomme som Nilen, stige og synke som Egypts elv?

9 Den dagen, sier Herren Gud, lar jeg solen gåned ved middagstid og gjør jorden mørk ved høylys dag.

10 Festene gjør jeg til sørgehøytider og alle sangene til likklage, jeg legger sekkestrie om alle hofter og lar hvert hode rakes snaut, som i sorg over den eneste sønnen. Enden blir en bitter dag.

11 Se, dager skal komme, sier Herren Gud, da jeg sender sult i landet, ikke sult etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.

12 De skal flakke om fra hav til hav, streife omkring fra nord til øst og søke etter Herrens ord, men de skal ikke finne det.

13 Den dagen skal vakre jomfruer og unge menn besvime av tørst.

14 De som sverger ved Samarias synd og sier: «Så sant din gud lever, Dan» og: «Så sant din vei lever, Beer-Sjeba», de skal falle og aldri reise seg mer.

9

1 Jeg så Herren stå på alteret. Han sa: Slåtil søylehodene så dørtersklene skjelver, knus dem så de faller i hodet på alle! De som måtte bli igjen, vil jeg drepe med sverd, ingen av dem skal kunne flykte, ingen skal berge seg unna.

2 Om de graver seg ned i dødsriket, skal min hånd hente dem opp, om de farer opp til himmelen, skal jeg styrte dem ned.

3 Om de gjemmer seg på Karmels topp, skal jeg finne dem og hente dem ned. Om de skjuler seg for mine øyne på havets bunn, befaler jeg slangen åbite dem.

4 Om de må gåsom fanger foran sine fiender, befaler jeg sverdet ådrepe dem. Jeg retter øynene mot dem til det onde og ikke til det gode.

5 Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden, og den skjelver. Alle som bor der, sørger. Hele jorden stiger som Nilen og synker som Egypts elv.

6 Han som har bygd sine høye saler i himmelen og reist sin hvelving over jorden, han som kaller på vannet i havet og øser det ut over jorden, Herren er hans navn.

7 For meg, israelitter, er dere som kusjittene, sier Herren. Jeg førte Israel opp fra Egypt, men også filisterne fra Kaftor og arameerne fra Kir.

8 Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket: Nå skal jegutslette det fra jorden. Nei, jeg skal ikke utslette Jakobs hus, sier Herren.

9 For se, jeg befaler, og jeg rister Israels hus mellom alle folkeslagene som når en rister i en sikt og ikke et sandkorn faller til jorden.

10 For sverdet skal de dø, alle synderne i folket mitt, de som sier: «Det onde når oss ikke, det rammer ikke oss.»

11 Den dagen reiser jeg opp igjen Davids falne hytte. Revnene murer jeg igjen, og det som ligger i grus, gjenreiser jeg. Jeg bygger den som i gamle dager,

12 så de kan ta resten av Edom i eie og alle andre folkeslag som navnet mitt er nevnt over, sier Herren, som gjør dette.

13 Se, dager skal komme, sier Herren, da den som pløyer, tar igjen den som høster, og den som tråkker druer, tar igjen den som så r. Druesaft skal dryppe fra fjellene og flyte fra alle høyder.

14 Da vil jeg vende skjebnen for mitt folk Israel. De skal bygge opp igjen ødelagte byer og bo i dem. De skal plante vinmarker og drikke vinen. De skal anlegge hager og spise frukten.

15 Jeg planter dem i deres egen jord, og de skal aldri mer rykkes opp av jorden jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.