1

1 I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen.

2 Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe avutstyret fra Guds hus. Nebukadnesar tok det med til Sinear-landet, til sin guds hus. Han satte tempelutstyret i skattkammeret til sin gud.

3 Kongen sa til Aspenas, hoffsjefen, at han skulle hente noen israelitter som var av kongeætt eller av fornem familie,

4 unge guttersom var uten feil på kroppen og vakre å se til, kyndige i all slags visdom, kunnskapsrike og lærenemme, skikket til å gjøre tjeneste i kongens slott. Han skulle lære dem opp i kaldeernes skrifter og språk.

5 Kongen bestemte at de hver dag skulle få spise maten og drikke vinen fra kongens bord. I tre år skulle de få opplæring, og deretter skulle de tre inn i kongens tjeneste.

6 Blant dem var jødene Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.

7 Hoffsjefen ga dem nye navn. Daniel kalte han Beltsasar, Hananja kalte han Sjadrak, Misjael kalte han Mesjak, og Asarja kalte han Abed-Nego.

8 Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord. Han ba hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren.

9 Gud lot hoffsjefen få godhet og velvilje for Daniel.

10 Men hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, skal synes at dere ikke ser så friske ut som de andre gutten e på deres alder, og da har dere satt livet mitt i fare hos kongen.»

11 Daniel sa da til oppsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:

12 «Prøv tjenerne dine i ti dager! Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke!

13 Så kan du sammenligne vårtutseende med de unge gutten e som spiser av maten fra kongens bord, og behandle tjenerne dine ut fra det du da får se.»

14 Han hørte på dem i denne saken og prøvet dem i ti dager.

15 Da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre og sunnere ut enn de gutten e som hadde spist av maten fra kongens bord.

16 Så lot oppsynsmannen dem slippe denne maten og vinen og ga dem grønnsaker.

17 Gud ga de fire gutten e kunnskap og kyndighet i alle skrifter og all slags visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer.

18 Da tiden kongen hadde fastsatt, var til ende og de skulle føres fram for ham, førte hoffsjefen dem fram for Nebukadnesar.

19 Kongen snakket med dem, og det fantes ingen som kunne må le seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Og de trådte inn i kongens tjeneste.

20 Hver gang kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han dem ti ganger visere enn alle drømmetydere og åndemanere i hele riket.

21 Daniel ble værende der til kong Kyros' første regjeringsår.

2

1 I det andre året Nebukadnesar var konge, hadde han drømmer som gjorde hamurolig til sinns så han ikke fikk sove.

2 Da sa kongen at drømmetyderne, åndemanerne, trollmennene og stjernetyderne skulle innkalles for å fortelle ham hva han hadde drømt. De kom og trådte fram for kongen.

3 Han sa til dem: «Jeg har hatt en drøm. Jeg erurolig til sinns og ønsker å forstådrømmen.»

4 Stjernetyderne svarte kongen på arameisk: «Lenge leve kongen! Fortell tjenerne dine drømmen, så skal vi fortelle deg tydningen.»

5 Da sa kongen til stjernetyderne: «Dette er min faste beslutning: Hvis dere ikke forteller meg både drømmen og tydningen, skal dere huggesi biter, og husene deres skal legges i grus.

6 Men hvis dere forteller meg både drømmen og tydningen, skal dere få rike gaver og stor ære av meg. Fortell meg derfor drømmen og tydningen!»

7 De svarte for annen gang: «Bare kongen nåforteller sine tjenere drømmen, så skal vi fortelle deg tydningen.»

8 Kongen tok til orde og sa: «Jeg skjønner nok at dere prøver åvinne tid, fordi dere ser at min beslutning står fast:

9 Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, er det bare én dom som gjelder for dere. Men dere er blitt enige om ålure meg med løgn og bedrag til tidene forandrer seg. Derfor: Si meg drømmen, så jeg forstår at dere kan fortelle meg tydningen!»

10 Stjernetyderne tok til orde og sa til kongen: «Det finnes ikke det menneske på jorden som kan fortelle kongen dette. For aldri har noen konge, hvor stor og mektig han enn var, krevd noe slikt av en drømmetyder, åndemaner eller stjernetyder.

11 Det kongen krever, er så vanskelig at ingen kan fortelle ham det, bortsett fra gudene, som ikke har sin bolig blant de dødelige.»

12 Kongen ble fra seg av raseri over dette og befalte at man skulle gjøre ende på alle vismennene i Babel.

13 Forordningen om at vismennene skulle drepes, ble sendt ut, og de lette også etter Daniel og vennene hans for ådrepe dem.

14 Da vendte Daniel seg med kloke og velvalgte ord til Arjok, sjefen for kongens livvakt, som hadde dratt ut for ådrepe vismennene i Babel.

15 Han tok til orde og spurte Arjok, kongens befalingsmann: «Hvorfor har kongen gitt denne strenge forordningen?» Da forklarte Arjok saken for Daniel.

16 Daniel gikk da inn og ba kongen om å gi ham en frist, så skulle han fortelle ham tydningen.

17 Så gikk Daniel hjem og forklarte saken for vennene sine, Hananja, Misjael og Asarja.

18 De skulle be Gud i himmelen om å vise barmhjertighet og åpenbare dette mysteriet, så Daniel og vennene hans ikke skulle gå til grunne sammen med resten av vismennene i Babel.

19 Da ble mysteriet åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel velsignet himmelens Gud.

20 Han tok til orde og sa: Velsignet er Guds navn fra evighet til evighet! For visdommen og styrken er hans.

21 Han lar år og tider skifte, avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand.

22 Han åpenbarer det dype og det skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos ham har lyset sin bolig.

23 Deg, mine fedres Gud, takker og priser jeg, for du har gitt meg visdom og styrke. Nå har du gjort kjent for meg det vi ba om, det kongen vil vite, har du gjort kjent for oss.

24 Så gikk Daniel til Arjok, som hadde fått befaling av kongen om å gjøre ende på vismennene i Babel. Han sa til ham: «Gjør ikke ende på vismennene i Babel. Før meg fram for kongen, så skal jeg fortelle kongen tydningen.»

25 Da skyndte Arjok seg og førte Daniel fram for kongen og sa til ham: «Blant jødene som er her i eksil, har jeg funnet en mann som kan fortelle kongen tydningen.»

26 Kongen tok til orde og spurte Daniel, som ble kalt Beltsasar: «Er du i stand til å fortelle meg både drømmen som jeg har sett, og tydningen?»

27 Daniel tok til orde og svarte kongen: «Mysteriet som kongen spør om, kan ingen vismann eller åndemaner, drømmetyder eller tegntyder fortelle kongen.

28 Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer mysterier. Han har kunngjort for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen og synene du hadde i hodet mens du lå i sengen:

29 Da du lå i sengen, konge, kom det opp tanker om hva som skal skje i fremtiden. Han som åpenbarer mysterier, fortalte deg det som skal skje.

30 Det er ikke fordi jeg har større visdom enn alle andre som lever, at dette mysteriet er blitt åpenbart for meg, men for at kongen skal få vite tydningen, så du får kjenne ditt hjertes tanker.

31 Konge, i synet så du en kolossal statue. Den var stor og strålte sterkt. Den sto framfor deg og så skremmende ut.

32 Hodet på statuen var av fint gull, brystet og armene av sølv, magen og hoftene av bronse.

33 Beina var av jern og føttene dels av jern, dels av leire.

34 Mens du så på, ble en stein revet løs, uten at noen hånd rørte ved den, og den traff statuen på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.

35 Da ble alt sammen knust, både jernet og leiren, bronsen, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassen om sommeren. Vinden tok det, og det fantes ikke mer. Men steinen som hadde truffetstatuen, ble til et stort fjell som fylte hele jorden.

36 Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen tydningen.

37 Du konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømmet, makten, kraften og æren!

38 Menneskene, hvor de enn bor, dyrene på marken og fuglene under himmelen, alle har han gitt i din hånd, og han har satt deg til hersker over dem. Du er hodet av gull.

39 Men etter deg skal det oppstået annet kongerike, svakere enn ditt, og så et tredje rike, av bronse, som skal herske over hele jorden.

40 Det fjerde riket skal være sterkt som jern. Slik jernet knuser og ødelegger alt, skal det knuse og slå i stykker alle de andre, lik jern som slår i stykker.

41 Føttene og tærne som du så, var dels av pottemakerleire og dels av jern. Slik skal riket være delt. Det skal være noe av jernets styrke i det. Du så jo at jernet var blandet med leire.

42 At tærne dels var av jern og dels av leire, betyr at riket delvis skal være sterkt og delvis skjørt.

43 Slik jernet du så, var blandet med leire, slik skal mennesker blande seg til én slekt. Men de skal likevel ikke holde sammen, like lite som jern kan blande seg med leire.

44 Men i disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal gå til grunne og ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det beståtil evig tid.

45 Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, uten at noen hånd rørte ved den, og den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har nåkunngjort for kongen det som skal skje i fremtiden. Drømmen er sann, og tydningen er på litelig.»

46 Da kastet kong Nebukadnesar seg ned med ansiktet mot jorden og tilba Daniel. Han befalte at de skulle bære fram offer og røkelse for ham.

47 Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Sannelig, deres gud er gud over alle guder og herre over alle konger. Han åpenbarer mysterier, siden du har greid å åpenbare dette mysteriet.»

48 Så ga kongen Daniel høy rang og mange store gaver. Han gjorde ham til hersker over hele provinsen Babel og til øverste leder for alle vismennene der.

49 Da Daniel ba om det, satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over provinsen Babel. Daniel selv ble ved kongens hoff.

3

1 Kong Nebukadnesar laget en statue av gull, seksti alen høy og seks alen bred, og stilte den opp i Dura-dalen i provinsen Babel.

2 Så sendte kong Nebukadnesar bud og kalte sammen satrapene, guvernørene og stattholderne, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, oppsynsmennene og alle provinsstyrerne. De skulle komme til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde reist.

3 Satrapene, guvernørene, stattholderne, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, oppsynsmennene og alle provinsstyrerne samlet seg til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde stilt opp. Da de sto foran statuen kongen hadde reist,

4 ropte herolden med høy røst: «Slik lyder befalingen til dere folk og nasjoner og tungemål:

5 Når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags instrumenter, skal dere falle ned og tilbe gullstatuen kong Nebukadnesar har reist.

6 Den som ikke faller ned og tilber, skal straks kastes i ovnen med flammende ild.»

7 Så snart alle folkene hørte lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og alle andre slags instrumenter, falt alle folk og nasjoner og tungemål ned og tilba statuen som kong Nebukadnesar hadde reist.

8 Straks etter kom noen kaldeiske menn og førte anklager mot jødene.

9 De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: «Lenge leve kongen!

10 Konge, du har gitt på bud om at alle som hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags instrumenter, skal falle ned og tilbe gullstatuen,

11 og at den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i ovnen med flammende ild.

12 Det er noen jødiske menn her som du har satt til å styre provinsen Babel: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om på budet ditt, konge. De dyrker ikke din gud og tilber ikke statuen som du har stilt opp.»

13 Da ble Nebukadnesar rasende. Han befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle hentes, og mennene ble ført fram for kongen.

14 Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: «Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullstatuen jeg har stilt opp?

15 Nå, er dere villige når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags instrumenter, til åfalle ned og tilbe statuen jeg har laget? For vil dere ikke tilbe den, skal dere straks kastes i ovnen med flammende ild. Finnes det da noen gud som kan berge dere fra min hånd?»

16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kong Nebukadnesar: «Vi behøver ikke åsvare deg på dette.

17 Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss.

18 Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.»

19 Da ble Nebukadnesar fylt av slikt raseri mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego at ansiktet hans ble helt fordreid. Han befalte at ovnen skulle gjøre s sju ganger så varm som vanlig,

20 og at noen soldater fra hæren skulle binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i ovnen med flammende ild.

21 Så ble mennene bundetog kastet i ovnen med flammende ild, med kappene, buksene, luene og de andre klærne på seg.

22 Fordi ovnen etter kongens strenge befaling var så sterkt opphetet, ble de som førte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp, drept av flammene fra ilden.

23 De andre tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundetned i ovnen med flammende ild.

24 Da ble kong Nebukadnesar forskrekket. Han reiste seg brått og spurte rådsherrene sine: «Var det ikke tre menn vi bandt og kastet ned i ilden?» «Jo visst, konge», svarte de.

25 Han sa: «Men jeg ser fire menn gåfritt omkring i ilden, og det finnes ikke skade på dem. Den fjerde ser ut som en gudesønn.»

26 Någikk Nebukadnesar bort til døren i ovnen med flammende ild og ropte: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere for Gud, Den høyeste, kom ut hit!» Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden.

27 Satrapene, guvernørene, stattholderne og kongens rådsherrer stimlet sammen, og de så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppene til disse mennene. Håret på hodene deres var ikke svidd, kappene var ikke skadet, og det luktet ikke brent av dem.

28 Da sa Nebukadnesar: «Velsignet er Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham og trosset kongens befaling. De våget livet for å slippe å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen.

29 Någir jeg dette på budet: Om det i alle folk og nasjoner og tungemål finnes noen som håner Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal han huggesi biter, og huset hans skal legges i grus. For det finnes ingen annen gud som kan redde på denne må ten.»

30 Og kongen ga Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego høye stillinger i provinsen Babel.

4

1 «Kong Nebukadnesar til alle folk og nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Rikelig fred!

2 nå vil jeg gjerne kunngjøre de tegn og undersom Gud, Den høyeste, har gjort mot meg.

3 Hvor store er hans tegn, hvor veldige hans under! Hans kongerike er et evig rike, hans velde varer fra slekt til slekt.

4 Jeg, Nebukadnesar, levde sorgløst i mitt hus og satt sunn og frisk i slottet mitt.

5 Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd. Tankene jeg fikk mens jeg lå i sengen, og synene jeg hadde i mitt hode, skremte meg.

6 Jeg ga på bud om at alle vismenn i Babel skulle føres fram for meg og gi meg tydningen av drømmen.

7 Da kom drømmetyderne, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen. Men de kunne ikke gi meg tydningen.

8 Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er de hellige gudersånd. Jeg fortalte drømmen til ham:

9 Beltsasar, du som er leder for drømmetyderne, jeg vet at i deg er de hellige gudersånd, og at ikke noe mysterium er for vanskelig for deg. Hør hva jeg så i drømmen, og si meg tydningen!

10 Jeg hadde syner i hodet mens jeg lå i sengen: Og se, et tre sto midt på jorden. Det var svært høyt.

11 Treet vokste seg så stort og kraftig at det nådde til himmelen og var synlig til jordens ende.

12 Løvet var vakkert og fruktenrik, det ga føde til alle. Dyrene på marken fant skyggeunderdet, og fuglene under himmelen bygde rede i greinene. Alt liv fikk sin føde fra det.

13 Jeg hadde syner i hodet mens jeg lå i sengen. Jeg så, og se! –en hellig vokter kom ned fra himmelen.

14 Han ropte med høy stemme: Hugg treet ned, skjær greinene av; riv løvet av, kast fruktenutover! Dyreneunderdet skal flykte og fuglene fly bort fra greinene.

15 La bare rotstubbenståigjen i jorden, i gresset på marken, men bundetmed lenker av jern og bronse. Han skal vætes med dugg fra himmelen, som dyrene skal han ete plantene på marken.

16 Hans menneskehjerte skal forvandles, et dyrehjerte skal han få. Sju tider skal fare over ham.

17 Dette har vokterne vedtatt i sitt råd, dette har de hellige avgjort ved sitt ord. Slik skal alle som lever, forstå at Den høyeste rår over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil, og den laveste av alle mennesker kan han sette over det.

18 Dette var drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, hadde. Gi meg tydningen, du Beltsasar! For ingen vismann i mitt rike kan det. Men du kan, for de hellige gudersånd er i deg.»

19 Daniel, som kaltes Beltsasar, sto en stund forferdet; tankene hans skremte ham. Da sa kongen: «Beltsasar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg.» Beltsasar svarte: «Herre, måtte drømmen gjelde fiendene dine og tydningen motstanderne dine!

20 Treet du så, var stort og kraftig. Toppen nådde til himmelen, og treet var synlig over hele jorden.

21 Løvet var vakkert og fruktenrik, det ga føde til alle. Dyrene på marken holdt tilunderdet, og fuglene under himmelen hadde rede i greinene.

22 Dette treet er deg selv, konge, stor og mektig som du er. Din makt har vokst, den når helt til himmelen og ditt herredømme til jordens ende.

23 Konge, du så en hellig vokter komme ned fra himmelen, og han sa: Hugg treet ned og ødelegg det! La bare rotstubbenståigjen i jorden, i gresset på marken, men bundetmed lenker av jern og bronse. Han skal vætes med dugg fra himmelen og leve som dyrene på marken inntil sju tider har fart over ham.

24 Dette er tydningen, konge. Den høyeste har besluttetat dette skal komme over min herre kongen:

25 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene, og med dugg fra himmelen skal du vætes. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.

26 Når det ble sagt at en rotstubb av treet skulle ståigjen, betyr det at riket igjen skal være ditt fra den tid du forstår at Himmelen har makten.

27 Derfor, konge, ta imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder med rettferd og fra din skyld med barmhjertighet mot de nødlidende. Så skal din lykke vare lenge.»

28 Alt dette hendte med kong Nebukadnesar.

29 Tolv måneder senere, da kongen en gang gikk omkring på taket av slottet i Babel,

30 utbrøt han: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongs sete, til ære for min herlighet!»

31 Før kongen var ferdig med å snakke, kom en stemme fra himmelen: «Dette er sagt til deg, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg.

32 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.»

33 I samme øyeblikk gikk dette ordet i oppfyllelse på Nebukadnesar. Han ble jaget bort fra menneskene og spiste gress som oksene. Med dugg fra himmelen ble kroppen hans vætet, inntil håret ble langt som ørnefjær og neglene som fugleklør.

34 «Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg priste Den høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde, hans rike varer fra slekt til slekt.

35 Alle som bor på jorden, er for ingenting åregne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan holde ham tilbake, ingen kan si til ham: Hva er det du gjør?

36 I samme øyeblikk fikk jeg forstanden tilbake, og jeg fikk min herlighet og glans igjen, til ære for kongeriket mitt. Rådsherrene og stormennene mine søkte meg. På ny ble jeg innsatt som konge og fikk enda større makt enn før.

37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»

5

1 Kong Belsasar holdt et stort festmåltid for de tusen stormennene sine og satt og drakk vin sammen med dem.

2 Belsasar ble på virket av vinen og befalte at de skulle hente de gullkarene og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra tempelet i Jerusalem. Så skulle kongen og stormennene, konene og medhustruene hans drikke av dem.

3 Da hentet de gullkarene som var ført bort fra tempelet, fra Guds hus i Jerusalem, og de drakk av dem, både kongen og stormennene, konene og medhustruene hans.

4 De drakk vin og priste guder av gull og sølv, bronse og jern, tre og stein.

5 I samme øyeblikk kom fingrene av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev.

6 Ansiktet til kongen bleknet, og tankene hans skremte ham. Hoftene ble svake, og knærne slo mot hverandre.

7 Kongen ropte høyt at de skulle hente åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Han sa til vismennene i Babel: «Den som kan lese denne skriften og fortelle meg hva den betyr, han skal bli kledd i purpurog få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»

8 Da kom alle vismennene til kongen inn. Men de klarte ikke ålese skriften eller fortelle kongen tydningen.

9 Da ble kong Belsasar så vettskremt at ansiktet bleknet, og stormennene hans sto rådville.

10 Da dronningen hørte hva kongen og stormennene hans hadde sagt, kom hun inn i festsalen, tok til orde og sa: «Lenge leve kongen! La ikke tankene skremme deg, bli ikke blek!

11 I riket ditt finnes det en mann som har de hellige gudersånd i seg. I din fars dager viste det seg at han hadde opplysning og innsikt og visdom lik gudersvisdom. Din far, kong Nebukadnesar, satte ham til leder for drømmetyderne, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Det gjorde din far, konge,

12 fordi det hos Daniel, som kongen ga navnet Beltsasar, fantes enusedvanlig ånd, forstand og innsikt, evne til åtyde drømmer, tolke varsler og løse floker. Send nåbud på Daniel! Han kan fortelle deg tydningen.»

13 Så ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til ham: «Du er Daniel, en av de bortførte fra jødene, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!

14 Jeg har hørt om deg at gudenes ånd er i deg, og at du har vist deg å ha opplysning, innsikt ogusedvanlig visdom.

15 Nå er vismennene og åndemanerne ført fram for meg for ålese denne skriften og fortelle meg tydningen. Men de er ikke i stand til åtyde ordene.

16 Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger og løse floker. Kan du nålese skriften og fortelle meg tydningen, skal du bli kledd i purpurog få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»

17 Daniel svarte kongen: «Behold de fine gavene dine selv, eller gi dem til en annen! Men skriften skal jeg lese for kongen og fortelle tydningen.

18 Konge! Gud, Den høyeste, ga rike og makt, ære og herlighet til din far Nebukadnesar.

19 Fordi Gud hadde gitt ham så stor makt, skalv alle folk og nasjoner og tungemål for ham og var redde. Den han ville, lot han drepe, og den han ville, lot han leve; den han ville, opphøyde han, og den han ville, fornedret han.

20 Men da han ble stor i egne tanker og stolt og hovmodig i sin ånd, ble han støtt ned fra kongetronen, og hans ære ble tatt fra ham.

21 Han ble jaget bort fra menneskene, og hans hjerte ble som et dyrehjerte. Han holdt til blant villeslene og spiste gress som oksene. Kroppen hans ble vætet med dugg fra himmelen, inntil han forsto at Gud, Den høyeste, rår over menneskenes rike og kan gi det til hvem han vil.

22 Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke blitt ydmyk, enda du visste alt dette.

23 Du har opphøyd deg mot himmelens herre. De har kommet til deg med kar fra hans hus, og du og stormennene, konene og medhustruene dine har drukketvin av dem. Du priste guder av sølv og gull, bronse og jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller skjønner noe. Men den Gud som har livet ditt i sin hånd, og som rår for hele din livsvei, ham har du ikke æret.

24 Derfor ble denne hånden sendt fra ham og denne skriften skrevet.

25 Dette er det som ble skrevet: mene, mene, tekelufarsin.

26 Og dette er tydningen av ordene: Mene –talt. Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det.

27 Tekel –veid. Du er veid på vekten og funnet for lett.

28 Peres –delt opp. Riket ditt er delt opp og gitt til mederne og perserne.»

29 Da befalte Belsasar at de skulle kle Daniel i purpur, henge gullkjedet om halsen hans og rope ut at han skulle herske som tredjemann i riket.

30 Men samme natt ble Belsasar, kaldeerkongen, drept.

6

1 Mederen Dareios overtok kongeriket. Han var da 62 år gammel.

2 Dareios besluttetåsette 120 satraper over kongeriket, fordelt over hele riket.

3 Over dem satte han tre ministre, og Daniel var en av dem. Satrapene skulle avlegge regnskap for dem, så kongen ikke skulle lide noe tap.

4 Danielutmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var enusedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.

5 Da prøvde ministrene og satrapene å finne noe å anklage Daniel for i hans embetsførsel. Men de klarte ikke å finne noe å anklage ham for eller noe galt å si om ham. For han var på litelig, og de fant verken forsømmelse eller feil hos ham.

6 Da sa mennene: «Vi finner ikke noe å anklage denne Daniel for, hvis vi da ikke finner noe hos ham som angår hans religion.»

7 Nåstormet ministrene og satrapene inn til kongen og sa til ham: «Lenge leve kong Dareios!

8 Alle ministrene, guvernørene, satrapene, rådsherrene og stattholderne har holdt råd og er blitt enige om at kongen børutstede en forordning med et strengt på bud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen.

9 Utsted nået slikt på bud, konge, og sett opp et skriv som ikke kan tilbakekalles, etter medernes og persernesuforanderlige lov.»

10 I samsvar med dette satte Dareios opp et skriv med et slikt på bud.

11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

12 Da stormet mennene inn og fant Daniel mens han ba og på kalte sin Gud.

13 Så gikk de fram for kongen og sa: «Konge, har du ikke utstedt et på bud om at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, det står fast etter medernes og persernesuforanderlige lov.»

14 Da sa de til kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, retter seg verken etter deg eller etter det på budet du harutstedt. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»

15 Da kongen hørte det, gjorde det ham svært ondt, og han bestemte seg for å berge Daniel. Helt til solnedgang gjorde han hva han kunne for åredde ham.

16 Igjen stormet mennene inn til kongen og sa til ham: «Konge, glem ikke at det er medisk og persisk lov at ikke noe på bud som kongen har gitt eller noen forordning som han harutstedt, kan kalles tilbake.»

17 Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du fortsatt dyrker, berge deg!»

18 De hentet en stein og la den over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget segl og sine stormenns segl, så ingenting skulle kunne endres når det gjaldt Daniel.

19 Deretter gikk kongen til slottet sitt og fastet hele natten, han lot ingen kvinner komme inn til seg, og han fikk ikke sove.

20 Tidlig om morgenen, ved soloppgang, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.

21 Da han nærmet seg hulen, ropte han med angst i stemmen på Daniel: «Daniel, du tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnetberge deg fra løvene?»

22 Da svarte Daniel: «Lenge leve kongen!

23 Min Gud sendte sin engel og lukketløvenes gap så de ikke skadet meg. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»

24 Da ble kongen svært glad og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Da de hadde dratt Daniel opp av hulen, fantes det ingen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud.

25 Kongen befalte nåat de mennene som hadde kommet med anklager mot Daniel, skulle hentes og kastes i løvehulen sammen med barna og konene sine. De hadde ikke nådd bunnenav hulen før løvene kastet seg over dem og knuste hvert bein i kroppen på dem.

26 Deretter skrev kong Dareios til folk og nasjoner og tungemål over hele jorden: «Rikelig fred!

27 Hermed gir jeg på bud om at overalt i mitt kongerike, så langt mitt velde når, skal folket frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud, han blir til evig tid. Hans kongerike går ikke til grunne, hans velde er uten ende.

28 Han berger og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han berget Daniel fra løvenes klør.»

29 Daniel hadde stor fremgang mens Dareios og perseren Kyros var konger.

7

1 I det første året Belsasar var konge i Babel, hadde Daniel en drøm, og syner gikk gjennom hodet hans mens han lå i sengen. Etterpåskrev han ned drømmen. Her begynner fortellingen.

2 Daniel fortalte: Jeg så i et syn om natten, og se! –himmelens fire vinder satte det store havet i opprør.

3 Fire store dyr steg opp av havet, det ene forskjellig fra det andre.

4 Det første dyret var lik en løve og hadde ørnevinger. Mens jeg så på, ble vingene revet av, det ble løftet opp fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.

5 Og se! –et dyr til, det andre. Det lignet en bjørn og ble løftet opp på den ene siden. Det hadde tre ribbein i gapet, mellom tennene, og det ble sagt til det: «Reis deg og ét mye kjøtt!»

6 Deretter så jeg, og se! –ett til. Det var som en leopard. Dyret hadde fire fuglevinger på ryggen, og det hadde fire hoder. Det fikk herskermakt.

7 Deretter så jeg i nattsynene, og se! –et fjerde dyr, fryktelig og skremmende og veldig sterkt. Det hadde store jerntenner og åt og knuste; og det som var igjen, tråkket det ned med føttene. Det var forskjellig fra alle de andre dyrene og hadde ti horn.

8 Jeg betraktet hornene, og se! –enda et horn. Et lite horn skjøt opp mellom dem. Tre av de første hornene ble rykket opp så det kunne få plass. Dette hornet hadde øyne som et menneske og en munn som talte store ord.

9 Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Klærne hans var hvite som snø og håret på hodet som ren ull. Tronen var flammende luer, og hjuleneunderden var luendeild.

10 En elv av ild fløt fram og strømmet ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, titusener på titusener sto foran ham. Retten ble satt og bøker åpnet.

11 Jeg fortsatte å se fordi jeg hørte de store ordene som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble knust og kastet på ilden for å brennes.

12 Ogsåde andre dyrenes herskermakt ble tatt fra dem, og livslengden deres ble fastsatt med dag og time.

13 Jeg så i mine nattsyner, og se! –med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham.

14 Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå. Hans rike går aldri til grunne.

15 Jeg, Daniel, bleurolig i kropp og sjel. Synene som gikk gjennom hodet mitt, skremte meg.

16 Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og ba ham om en på litelig forklaring på alt dette. Han svarte meg og fortalte meg hva synene betydde:

17 «Disse store dyrene, fire i tallet, betegner fire konger som skal stå fram på jorden.

18 Men Den høyestes hellige skal motta kongeriket og beholde det til evig tid, i evigheters evighet.»

19 Da ønsket jeg å få en på litelig forklaring på det fjerde dyret. Det var forskjellig fra alle de andre, et fryktelig dyr med tenner av jern og klør av bronse. Det åt og knuste, og det som var igjen, tråkket det ned med føttene.

20 Jeg ønsket også en forklaring på de ti hornene det hadde på hodet, det nye hornet som skjøt opp, og de tre andre hornene som falt av så det kunne få plass. Dette hornet hadde øyne og en munn som talte store ord, og det så større ut enn de andre.

21 Jeg så på mens dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem,

22 inntil den gamle av dager kom. Da fikk Den høyestes hellige sin rett, og tiden kom da de hellige tok over riket.

23 Dette sa han: «Det fjerde dyret betyr at det skal komme et fjerde rike på jorden, et som er forskjellig fra alle de andre rikene. Det skal sluke hele jorden, tråkke den ned og knuse den.

24 De ti hornene betyr at det skal stå fram ti konger fra dette riket. Og etter dem skal det stå fram enda en konge, som er forskjellig fra de andre. Han skal tvingeunderseg tre konger.

25 Han skal tale mot Den høyeste og fare hardt fram mot Den høyestes hellige. Han skal bestemme seg for å forandre tider og lover, og de hellige skal overgis i hans hånd én tid, tider og en halv tid.

26 Da skal retten bli satt. Herskermakten skal tas fra ham, bli ødelagt og gå under for alltid.

27 Riket, herredømmet og makten over rikene under himmelen skal bli gitt til folket av Den høyestes hellige. Riket deres skal være et evig rike, og alle herskermakter skal tjene og lyde dem.»

28 Her slutterfortellingen. Jeg, Daniel, ble skrekkslagen av tankene mine, og ansiktet mitt bleknet. Men jeg gjemte alt dette i mitt hjerte.

8

1 I det tredje året Belsasar var konge, fikk jeg, Daniel, enda et syn, etter det jeg tidligere hadde hatt.

2 I dette synet så jeg at jeg var i borgen Susa, som ligger i provinsen Elam, og jeg så at jeg var ved Ulai-elven.

3 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! –en vær sto ved elven. Den hadde to horn. Begge hornene var lange, men det ene var lengre enn det andre, og det lengste vokste fram sist.

4 Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå opp mot den, og ingen kunne berge noen fra den. Den gjorde som den ville, og fikk stor makt.

5 Mens jeg tenkte på dette, kom det en geitebukk fra vest, og den fór over hele jorden uten å komme nær marken. Bukkenhadde et veldig horn i pannen.

6 Bukkenkom bort til væren med de to hornene, den jeg så stå foran elven. Og den løp mot den med voldsom kraft.

7 Jeg så hvordan den kom helt bort til væren, stanget til den i sinne og brakk begge hornene på den. Væren hadde ikke styrke til åståopp mot den. Bukkenkastet den til jorden og tråkket den ned. Ingen kunne berge væren fra bukken.

8 Bukkenfikk svært stor makt. Men da den var på sitt mektigste, ble det store hornet brukket av, og det vokste opp fire veldige horn i stedet for det, mot de fire himmelretningene.

9 Fra ett av hornene gikk det ut et mindre horn. Det vokste seg stadig større mot sør og mot øst og mot det herlige landet.

10 Det vokste helt opp til himmelens hær og kastet noen av hæren og noen av stjernene til jorden og tråkket dem ned.

11 Ja, det vokste helt opp til fyrsten for hæren. Det daglige offeret ble tatt fra ham, og plassen der hans helligdom står, ble vanæret.

12 Hornet fikk makt til å gjøre opprør mot det daglige offeret. Det kastet sannheten til jorden og lyktes i alt det gjorde.

13 Så hørte jeg en av de hellige snakke, og en annen av de hellige spurte ham som snakket: «Hvor lenge gjelder synet om det daglige offeret, om den ødeleggende synden og om at både helligdommen og hæren skal overgis til åtråkkes ned?»

14 Han svarte meg: «I 2300 kvelder og morgener. Så skal helligdommen få sin rett tilbake.»

15 Mens jeg, Daniel, så synet og prøvde å forstådet, sto det en foran meg som så ut som en mann.

16 Og jeg hørte en menneskestemme rope over Ulai: «Gabriel, forklar synet for ham!»

17 Så kom han bort til der jeg sto, og da han kom, ble jeg skremt og kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: «Forstå, menneske, at synet handler om endetiden.»

18 Mens han snakket med meg, låjeg bevisstløs med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg, reiste meg opp så jeg sto,

19 og sa: «Nå lar jeg deg få vite hva som skal skje når vredestiden er i ferd med å ta slutt, for det handler om tiden for enden.

20 Væren som du så, den med de to hornene, er kongene av Media og Persia,

21 og geitebukkener kongen av Javan. Det store hornet i pannen er den første kongen.

22 Det ene hornet som ble brukket av, og de fire som vokste opp i stedet, betyr at fire kongeriker skal stå fram fra folket hans, men uten hans styrke.

23 Når riket deres går mot sin slutt og syndene har nådd sin fylde, skal det stå fram en konge med hardt ansikt og forstand på å føre folk bak lyset.

24 Hans styrke blir stor, men ikke som den første styrke. Han skal gjøre uhyggelig skade og lykkes i alt han gjør. Han skal utslette de mektige og folket av de hellige.

25 Fordi han er kløktig, skal han lykkes med sitt svik. Han skal være stor i egne tanker, og med lett hjerte skal hanutslette mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste og bli knust, men ikke av menneskehånd.

26 Synet om kvelder og morgener, det som ble fortalt, er sant. Men du skal holde synet skjult, for det handler om en fjern fremtid.»

27 Og jeg, Daniel, låsyk i flere dager, men sto så opp og gjorde igjen min tjeneste for kongen. Jeg var full av undring over synet og forsto det ikke.

9

1 I det første året Dareios, sønn av Ahasveros, var konge –han var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket –

2 i det første regjeringsåret hans la jeg, Daniel, merke til i bøkene hvor mange år Jerusalem skulle ligge i ruinerifølge Herrens ord til profeten Jeremia. Det var sytti år.

3 Jeg vendte meg til Herren Gud for åsøke ham med bønn og rop om nåde, for åfaste i sekk og aske.

4 Jeg ba til Herren min Gud og bekjente: «Å, Herre, du store og skremmende Gud, som holder pakten og er trofast mot alle som elsker deg og holder dine bud!

5 Vi har syndet, handlet ille, gjorturett, vært trassige og veket bort fra dine bud og dommer.

6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til kongene våre, stormennene og fedrene og til alt folket i landet.

7 Din er rettferdigheten, Herre, og vår er skammen. Slik er det i dag med mennene i Juda og dem som bor i Jerusalem og i hele Israel, fjern og nær, i alle land du drev dem bort til, fordi de hadde vært troløse mot deg.

8 Ja, Herre, oss tilhører skammen, oss og kongene våre, stormennene og fedrene, for vi har syndet mot deg.

9 Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse; vi har gjort opprør mot ham.

10 Vi hørte ikke på Herren vår Gud og fulgte ikke hans lover, som han ga oss ved sine tjenere profetene.

11 Hele Israel brøt din lov, vendte seg bort og hørte ikke på deg. Derfor har den forbannelseseden som er beskrevet i loven til Guds tjener Moses, kommet over oss. For vi har syndet mot ham.

12 Han har satt i verk det ordet han talte mot oss og mot styrerne som styrte over oss. Han har ført over oss enulykke så stor at det ikke finnes et sted under himmelen der det har hendt noe slikt som i Jerusalem.

13 Etter det som er skrevet i Moseloven, kom all denneulykken over oss. Men vi prøvde ikke åvinne velvilje for Herren vår Guds ansikt, vi vendte ikke om fra vår synd og prøvde ikke å forstådin sannhet.

14 Derfor hadde Herren stadigulykken for øye og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi hørte ikke på ham.

15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte folket ditt ut av Egypt med sterk hånd og vant deg et navn som består selv i dag, vi har syndet og gjorturett.

16 Herre, du som alltid er rettferdig, vend vreden og harmen bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell! Fordi vi har syndet og fedrene våre har handlet galt, er Jerusalem og folket ditt blitt til spott for alle omkring oss.

17 Hør nå, vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, Herre, for din egen skyld.

18 Min Gud, vend øret hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruinerog byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet.

19 Hør, Herre! Tilgi, Herre! Lytt og grip inn, drøy ikke –for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over byen din og folket ditt.»

20 Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min egen synd og synden til Israel, mitt folk, mens jeg bar fram for Herren min Gud en bønn for min Guds hellige fjell,

21 ja, mens jeg ennå ba min bønn, fløy Gabriel, den mannen jeg tidligere hadde sett i et syn, helt fram til meg. Det var ved tiden for kveldsofferet.

22 Han ville lære meg og sa: «Daniel, Nå er jeg kommet for å gi deg innsikt.

23 Da du begynte å be, gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å fortelle det til deg, for du er høyt elsket. Legg merke til ordet, så du forstår synet!

24 Sytti uker er bestemt for ditt folk og din hellige by, til å bringe ondskapen til ende, til å gjøre slutt på synden, til åsone skylden og føre fram en evig rettferd, til åstadfeste det profetene så og salve det aller helligste.

25 Du skal vite og forstå: Fra ordet gikk ut om at Jerusalem skal gjenreises og bygges opp igjen, og til det kommer en som er salvet, en fyrste, skal det gåsju uker, og i sekstito uker skal byen stågjenreist og gjenoppbygd, med gater og vollgraver. Men det skal være en tid full av trengsler.

26 Etter de sekstitoukene skal den salvede ryddes av veien og bli borte. Byen og helligdommen skal legges øde av hæren til en fyrste som kommer. Han skal ende sine dager i en flom. Ødeleggelsen som er fastsatt, skal vare til krigen er slutt.

27 I én uke skal han stadfeste en pakt med de mange, etter en halv uke gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. På motbydelighetens vinger kommer han som ødelegger, helt tilutslettelsen som er fastsatt, strømmer ned over ødeleggeren selv.»

10

1 I perserkongen Kyros' tredje regjeringsår ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og handlet om en hard strid. Han merket seg ordet så han forsto synet.

2 På den tiden hadde jeg, Daniel, vært i sorg i tre uker.

3 Lekker mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke over leppene mine, og jeg salvet meg ikke før de treukenevar til ende.

4 Den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av Storelven, det vil si Tigris.

5 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! –en mann kledd i lin, med et belte av Ufas-gull om livet.

6 Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som glimtet av et lyn, øynene som luer av ild, og armene og føttene var som skinnende bronse. Når han talte, lød stemmen som bruset av en folkemengde.

7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet. De mennene som var sammen med meg, så ikke synet. Likevel ble de så forskrekket at de flyktet og gjemte seg.

8 Så ble jeg alene tilbake. Da jeg så dette store synet, svant kreftene, jeg skiftet farge og ble likblek. Til slutt var all min kraft borte.

9 Jeg hørte lyden av ordene hans, og da jeg hørte lyden, lå jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden.

10 Da rørte en hånd ved meg, ristet i meg og fikk meg opp på hender og knær.

11 Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede, forstå or dene som jeg vil tale til deg. Reis deg opp, for Nå er jeg sendt til deg.» Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende opp.

12 Så sa han til meg: «Vær ikke redd, Daniel! For fra den første dagen du viet ditt hjerte til åvinne innsikt og til å ydmyke deg for din Gud, er ordene dine blitt hørt, og på grunn av ordene dine har jeg kommet.

13 Fyrsten over Perserriket gjorde motstand mot meg i tjueen dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg der jeg var holdt tilbake hos perserkongene.

14 nå har jeg kommet for å få deg til å forstå hva som skal hende folket ditt i de siste dager. For dette er enda et syn som handler om de dagene.»

15 Mens han talte slik til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden i taushet.

16 En som lignet et menneske, rørte da ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte, jeg sa til ham som sto foran meg: «Herre, synet ga meg slike kramper at all min kraft er borte.

17 Hvordan skulle min herres tjener kunne tale med en herre som deg? Kreftene har tatt slutt, og det er ikke livspust igjen i meg.»

18 Han som så ut som et menneske, rørte enda en gang ved meg og ga meg styrke. Han sa: «Vær ikke redd, du høyt elskede. Fred være med deg! Vær sterk, vær sterk!» Og mens han talte til meg, ble jeg styrket og sa: «Tal, herre, for du har gitt meg styrke.»

19 Da spurte han meg: Vet du hvorfor jeg har kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å føre strid mot fyrsten over Persia. Når jeg drar ut, kommer fyrsten over Javan.

20 Men jeg skal fortelle deg det som er skrevet i Sannhetens bok. Det er ikke en eneste som støtter meg mot dem, unntatt Mikael, som er fyrsten over dere.

11

1 Og jeg, det første året mederen Dareios regjerte, sto jeg hos ham som støtte og vern.

2 nå vil jeg kunngjøre sannheten for deg. Enda tre konger skal stå fram i Persia, og den fjerde skal skaffe seg større rikdom enn de andre. Og når rikdommen har gjort ham mektig, skal han hisse opp alle mot Javan.

3 Så skal en krigerkonge stå fram. Han skal herske med stor makt og gjøre som han vil.

4 Men så snart han har stått fram, skal kongeriket hans bli knust og delt etter de fire himmelretningene. Det skal ikke gå over til etterkommerne hans og ikke være så mektig som det var da han regjerte. For kongeriket hans skal bli rykket opp og gå over til andre.

5 Kongen i sør skal bli mektig, men en av høvdingene hans skal bli enda mektigere. Han skal herske med stor makt.

6 Noen år senere skal de inn gåen allianse, og datteren til kongen i sør kommer til kongen i nord for åbekrefte forliket. Men hennes kraft blir borte, og han kan heller ikke holde stand. På den tiden skal både hun og følget hennes, faren og mannen, overgis til døden.

7 Da skal et skudd fra røttene hennes komme i hans sted. Han går mot hæren til kongen i nord, trenger inn i festningen hans og seirer over dem.

8 Også gudene deres fører han som fanger til Egypt, sammen med de støpte bildene og det kostbare utstyret av sølv og gull. I noen år holder han seg borte fra kongen i nord.

9 Han skal dra mot riket til kongen i sør, men må vende tilbake til landet sitt.

10 Sønnene hans ruster seg til kamp og samler en veldig hær. Den skal bølge fram som en stormflod og igjen føre kampen helt fram mot fiendens festning.

11 Kongen i sør blir rasende og drar ut og kjemper mot ham, mot kongen i nord, som stiller opp en stor hær. Men hæren faller i fiendens hender.

12 Når hæren er feid bort, blir han hovmodig. Han feller titusener, men kan likevel ikke holde på makten.

13 Så skal kongen i nord igjen stille opp en hær, større enn den første. Og etter noen år rykker han fram med en stor hær og en veldigutrustning.

14 På den tiden skal mange stå opp mot kongen i sør, og voldsmennene i folket ditt skal reise seg så synet blir stadfestet. Men de skal falle.

15 Kongen i nord skal komme, kaste opp en voll og innta en befestet by. Hærstyrkene fra sør holder ikke stand, og selv ikke de beste av mennene hans har kraft til å holde stand.

16 Angriperen gjør som han vil, og ingen kan stå opp mot ham. Han får fotfeste i det herlige landet og har ødeleggelse i sin hånd.

17 Han har til hensikt å få makt over hele riket til kongen i sør. Derfor inngår han forlik med ham og gir ham en ung kvinne for å ødelegge riket. Men det skal ikke skje, det lykkes ikke for ham.

18 Så skal han vende seg mot kystlandene og innta mange av dem. Men en hærfører gjør ende på spotten hans og vender spotten mot ham selv.

19 Så vender han seg mot festningene i sitt eget land. Men han vakler, faller og blir borte.

20 I hans sted skal det stå fram en som sender en skatteinnkrever gjennom det landet som er kongerikets pryd. Kort tid etter blir han knust, men ikke ved vrede og ikke i krig.

21 I hans sted skal det stå fram en som blir foraktet. Han har ikke fått kongelig makt, men kommer uventet og river kongs makten til seg med list.

22 Hærstyrkene som flommer fram, blir skylt bort foran ham og knuses, paktfyrsten også.

23 Først inngår han en allianse, så farer han med svik. Han rykker fram, og selv med få folk tar han makten.

24 Med letthet trenger han inn i de mest fruktbare traktene i landet og gjør slikt som verken fedrene hans eller fedrene deres gjorde. Han sprer plyndret gods, rov og utrustning ut blant mennene sine. Han planlegger angrep på festninger, men bare for en tid.

25 Så samler han alt sitt mot og all sin kraft mot kongen i sør og kommer med en stor hær. Kongen i sør rusterseg til krig med en stor og slagkraftig hær. Men han kan ikke holde stand, for det legges onde planer mot ham.

26 De som spiser ved hans bord, knuser ham, hæren hans blir skylt bort, og mange blir drept og faller.

27 Begge kongene har onde hensikter. De sitter ved samme bord og lyver. Men det skal ikke lykkes, for enden kommer først til fastsatt tid.

28 Han vender tilbake til landet sitt med stort bytte, men i hjertet er han motstander av den hellige pakten. Han gjør det han vil, og vender tilbake til landet sitt.

29 Til fastsatt tid skal han igjen dra mot sør, men denne gangen går det ikke som forrige gang.

30 Kitteiske skip kommer mot ham, og han mister motet. Han snur om og lar harmen gå ut over den hellige pakten. Så vender han tilbake og lytter til dem som har sviktet den hellige pakten.

31 Noen av hans hærstyrker kommer og vanhelliger tempelborgen, avskaffer det daglige offeret og stiller opp det motbydelige som ødelegger.

32 Dem som synder mot pakten, lokker han til frafall med glatte ord. Men det folket som kjenner sin Gud, skal stå fast, også i handling.

33 De kloke i folket hjelper de mange til innsikt. Men en kort tid faller de som offer for sverd og ild, fangenskap og plyndring.

34 Når de faller, får de bare litt hjelp. Mange slutter seg til dem, men med baktanker.

35 Noen av de kloke faller som offer, så de blir lutret og renset og vasket rene inntil endetiden. For den fastsatte tid er ennå ikke kommet.

36 Kongen skal gjøre som han vil, opphøye seg og gjøre seg større enn alle guder. Mot Gud over gudenetaler han uhørte ord. Han har lykken med seg inntil vreden tar slutt. For det som er fastsatt, må skje.

37 Sine fedres guder bryr han seg ikke om, heller ikke guden som kvinnene elsker, eller noen annen gud. For han gjør seg selv større enn dem alle.

38 I stedet ærer han borgenes gud. En gud som fedrene hans ikke kjente, ærer han med gull og sølv, edelstener og andre kostbarheter.

39 Han går mot de sterke festningene med hjelp fra en fremmed gud. Dem som dyrker denne guden, viser han stor ære. Han setter dem til åherske over mange og deler ut jord som belønning.

40 I endetiden skal kongen i sør støte sammen med ham, og kongen i nord skal storme mot ham med vogner og ryttere og mange skip. Han trenger inn i landene og farer fram som en stormflod.

41 Så drar han inn i det herlige landet, og titusener skal falle. Men disse skalunnslippe hans hånd: Edom, Moab og de fremste av ammonittene.

42 Han rekker hånden ut mot land etter land, heller ikke Egypt slipper unna.

43 Han skal råde over skatter av gull og sølv og over alle kostbarheter i Egypt. Selv libyere og kusjitter må følge ham.

44 Da skal rykter fra øst og fra nord skremme ham, og han drar ut med stor vrede for å slåmange med bann ogutrydde dem.

45 Han slår opp sitt kongelige telt mellom havet og det herlige, hellige fjellet. Men han går mot sinundergang, og ingen hjelper ham.

12

1 På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står ved dine landsmenns side. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til fra folkeslag oppsto og helt til den tiden. Men på den tiden skal ditt folk bli berget, alle som er skrevet opp i boken.

2 Mange av dem som sover i jorden, skal våkne, noen til evig liv, andre til spott og evig avsky.

3 De kloke skal skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene til evig tid.

4 Men du, Daniel, skal holde ordene skjult og forsegle boken inntil endetiden. Mange skal streife omkring, og kunnskapen skal øke.

5 Jeg, Daniel, så, og se! –to andre sto der, en på den ene siden av elven og en på den andre siden av elven.

6 En av dem spurte mannen som var kledd i lin, og som var over vannet i elven: «Hvor lenge skal det vare før alt detteunderfulle får sin ende?»

7 Mannen som var kledd i lin, og som var over vannet i elven, løftet høyre og venstre hånd mot himmelen, og jeg hørte ham sverge ved Han som lever evig: «Én tid og tider og en halv tid. Når det hellige folkets makt er helt knust, skal alt dette ta slutt.»

8 Jeg hørte det, men forsto det ikke og spurte: «Herre, hva er sluttenpådette?»

9 Han svarte: «Gåbort, Daniel, for ordene skal holdes skjult og være forseglet inntil endetiden.

10 Mange skal bli renset, lutretog vasket rene. Men deurettferdige skal gjøre urett, og ingen av dem skal forstå. Men de kloke skal forstå.

11 Fra den tid da det daglige offeret blir avskaffet og det motbydelige som ødelegger, blir stilt opp, skal det gå1290 dager.

12 Salig er den som venter og når fram til 1335 dager.

13 Og du, gåendetiden i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.»