1 Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,
2 men har sin glede i Herrens lov og grunnerpåhans lov dag og natt.
3 Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes.
4 Slik er det ikke med de lovløse. De er lik agner som spres for vinden.
5 Derfor kan ingen skyldige bli stående i dommen, ingen syndere i flokken av rettferdige.
6 For Herren kjenner veien de rettferdige går, men deurettferdiges vei fører vill.
1 Hvorfor er folkeslag i opprør? Hvorfor grunnerfolkene på det som er forgjeves?
2 Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot Herren og mot hans salvede.
3 «La oss slite i stykker lenkene og kaste reipene deres av oss!»
4 Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem.
5 Så taler han til dem i sin vrede, i sin harme slår han dem med redsel:
6 «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.»
7 Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag.
8 Be meg, så gir jeg deg folkene som arv og hele jorden i eie.
9 Du skal knuse dem med jernstav, slå dem i stykker som pottemakerens krukke.»
10 Dere konger, bruk forstand! la dere refse, herskere på jorden.
11 Tjen Herren med ærefrykt, gled dere og skjelv for ham!
12 Kyss jorden, så han ikke blir harm og dere går til grunne på veien. For hans vrede kan snart flamme opp. Salig er den som søker tilflukt hos ham.
1 En salme av David da han flyktet for sin sønn Absalom.
2 Herre, hvor tallrike mine fiender er! Mange reiser seg mot meg.
3 De sier om meg: «Hos Gud er det ingen frelse for ham.» Sela
4 Men du, Herre, er et skjold for meg, du er min ære, du løfter mitt hode.
5 Jeg ropte høyt til Herren, og han svarte meg fra sitt hellige fjell.Sela
6 Jeg la meg ned og sovnet, jeg våknet, for Herren holder meg oppe.
7 Jeg er ikke redd for titusener som samler seg mot meg på alle kanter.
8 Reis deg, Herre! Frels meg, min Gud! Du slår alle mine fiender på kjeven og knuser tennene til de lovløse.
9 Frelsen er hos Herren. La din velsignelse hvile over ditt folk!Sela
1 Til korlederen. Med strengespill. En salme av David.
2 Svar meg når jeg roper, du min rettferds Gud! Du viser meg en vei ut av nøden. Vær meg nådig og hør min bønn!
3 Mennesker, hvor lenge skal min ære krenkes? Hvor lenge skal dere elske tomhet og jage etter løgn?Sela
4 Vit at Herren gjør under for den som er trofast mot ham. Herren hører når jeg roper til ham.
5 Skjelv for ham og synd ikke mer. Si til dere selv når dere går til ro: «Vær stille!» Sela
6 Bær fram rette offer og sett deres lit til Herren!
7 Mange sier: Hvem kan gi oss lykke? La lyset fra ditt ansikt skinne over oss, Herre!
8 Du gir meg større glede i hjertet enn andre får av korn og vin i overflod.
9 I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, du alene lar meg hvile trygt.
1 Til korlederen. Med fløytespill. En salme av David.
2 Herre, hør mine ord. Lytt til min klage!
3 Hør mitt rop om hjelp, min konge og min Gud, for jeg ber til deg.
4 Herre, om morgenen hører du min stemme, tidlig bærer jeg fram mitt offer og venter.
5 Du er en Gud som ikke tålerurett. Ingen onde får bo hos deg.
6 Ingen hovmodige får tre fram for dine øyne. Du hater alle som gjør ondt,
7 du gjør ende på dem som taler løgn. Herren avskyr drapsmenn og svikere.
8 Men ved din store godhet kan jeg gå inn i ditt hus. Jeg kaster meg ned i ærefrykt for deg, vendt mot ditt hellige tempel.
9 Herre, led meg i din rettferd så fienden ikke når meg. Gjør veien din jevn for meg!
10 For det er ikke sannhet i deres munn, deres indre er fordervet. Strupen er en åpen grav, og tungener glatt.
11 Gud, la dem bøte for sin skyld, la dem falle for sine egne planer! Driv dem bort og spre dem, syndene deres er mange. For de har trosset deg.
12 Men alle som søker tilflukt hos deg, skal glede seg, alltid skal de juble. Du verner dem. De fryder seg i deg, de som elsker ditt navn.
13 For du, Herre, velsigner den rettferdige, du dekker ham med nåde som skjold.
1 Til korlederen. Med strengespill. Etter «Den åttende» . En salme av David.
2 Herre, refs meg ikke i din vrede, straff meg ikke i din harme!
3 Vær meg nådig, Herre, for jeg er svak. Helbred meg, Herre, kroppen skjelver av redsel,
4 min sjel er grepet av frykt. Herre, hvor lenge?
5 Herre, vend deg hit og fri meg ut, frels meg i din miskunn!
6 Hvem av de døde kaller på deg? Ingen i dødsriket priser deg.
7 Jeg er trett av å klage. Jeg dynker mitt leie med tårer hver natt, sengen drypper av gråt.
8 Mitt øye er sløvet av bitter sorg, eldet fordi mange står imot meg.
9 Bort fra meg, alle som gjør urett! For Herren hører min gråt.
10 Herren lytter til mitt rop om nåde, Herren tar imot min bønn.
11 Alle mine fiender skal bli til skamme og skjelve av angst. Brått skal de snu seg bort i skam.
1 En sjiggajon av David. Han sang den for Herren på grunn av benjaminitten Kusj.
2 Herre, min Gud, jeg søker tilflukt hos deg. Frels meg og berg meg fra alle som jager meg!
3 La dem ikke rive meg i stykker som løver og slepe meg bort uten at noen berger meg.
4 Herre, min Gud, om jeg har handlet slik at det eruretti mine hender,
5 om jeg har gjort ondt mot min venn og røvet fra min motstander uten grunn,
6 så la fienden jage meg og nåmeg igjen, trampe mitt liv til jorden og kaste min ære i støvet.Sela
7 Reis deg, Herre, i din vrede, stå opp mot dem som raser mot meg! Våkn opp, min Gud, du som stevner til doms.
8 La folkene samle seg rundt deg, ta ditt sete over dem i det høye!
9 Herren dømmer folkene. Gi meg min rett, Herre, for jeg er rettferdig og hel i min ferd.
10 Gjør ende på ondskapen til dem som gjør urett, men la den rettferdige bli stående, du som prøver hjerter og nyrer, du rettferdige Gud.
11 Gud er mitt skjold, han frelser de oppriktige av hjertet.
12 Gud er en rettferdig dommer, en Gud som alltid kan bli harm.
13 Om noen ikke vender om, vil han slipe sverdet, spenne buen og sikte,
14 gjøre sine dødelige våpen klare og sette fyr på sine piler.
15 Se, den som er svanger medurett, harunnfangetugjerning og føder løgn.
16 Han graver et hull og gjør det dypt, men faller selv i den graven han gravde.
17 Hansugjerning rammer hans eget hode, sin egen råskap får han i skallen.
18 Jeg vil prise Herren for hans rettferd og lovsynge navnet til Herren Den høyeste.
1 Til korlederen. Etter Gittit. En salme av David.
2 Herre, vår herre, hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har bredt ut din prakt over himmelen!
3 Fra småbarns og spedbarns munn har du reist et vern mot dem som står deg imot, for å gjøre ende på fienden og hevneren.
4 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der,
5 hva er da et menneske –at du huskerpådet, et menneskebarn –at du tar deg av det?
6 Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære.
7 Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la duunderhans føtter:
8 småfe og storfe i samlet flokk, de ville dyrene på marken,
9 fuglene under himmelen og fisken i havet, alt som ferdes på havets stier.
10 Herre, vår herre, hvor herlig ditt navn er over hele jorden!
1 Til korlederen. Etter «Mut labbén» . En salme av David.
2 Jeg vil takke deg, Herre, av hele mitt hjerte. Jeg vil fortelle om alle dineunder.
3 Jeg vil glede og fryde meg i deg. Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.
4 Når mine fiender trekker seg tilbake, snublerde og går til grunne foran deg.
5 For du har gitt meg rett i min sak, du har satt deg på tronen, du rettferdige dommer.
6 Du truet folkene ogutslettet de lovløse, du strøk navnet deres ut for evig.
7 Fienden er borte, lagt i ruinerfor alltid, byer rykket du opp med rot; minnet om dem er ikke mer.
8 Men Herren troner til evig tid, til dom har han reist sin trone.
9 Han dømmer verden med rettferd, feller rettferdig dom over folkene.
10 Herren er et vern for dem som blirundertrykt, et vern når de er i nød.
11 De som kjenner ditt navn, setter sin lit til deg. Herre, du forlater ikke dem som søker deg.
12 Syng for Herren, han som bor på Sion, fortell om hans gjerninger blant folkene!
13 Han som straffer drap, glemmer ikke; han huskerde hjelpeløses skrik.
14 Vær meg nådig, Herre! Se hvordan mineuvenner plager meg. Du fører meg opp fra dødens porter
15 såjeg kan lovprise deg i Sions porter. Jeg vil juble over din frelse!
16 Folkene faller i graven de gravde, føttene fanges i garnet de selv spente ut.
17 Herren gir seg til kjenne, han kommer med rettferd. Den lovløse fanges i sin egenugjerning.Higgajon. Sela
18 Til dødsriket skal de lovløse fare, alle folkeslag som glemmer Gud.
19 Den fattige blir ikke glemt for alltid, de hjelpeløses håp er ikke tapt for alle tider.
20 Reis deg, Herre! La ikke mennesker få makten, la folkene få sin dom for ditt ansikt.
21 Fyll dem med redsel, Herre! La folkene forstå at de bare er mennesker.Sela
1 Hvorfor, Herre, er du så langt borte, hvorfor skjuler du deg når folk er i nød?
2 I sitt hovmod jager de lovløse den som er hjelpeløs, men blir fanget av sine egne listige knep.
3 Den lovløse skryter av sin grådighet, den griske forbanner, ja, forakter Herren.
4 Den lovløse setter nesen i været. «Han krever meg ikke til regnskap! Det er ingen Gud», er alt han tenker.
5 Likevel lykkes han alltid med det han gjør. Det du har bestemt, er for høyt og fjernt for ham. Han fnyser foraktelig av alle som står imot ham.
6 Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal ikke vakle. Så lenge slekt følger slekt, skalulykken aldri nåmeg.»
7 Hans munn er full av forbannelse, av svik og vold, undertungenskjuler han skade ogurett.
8 Han ligger i bakhold i landsbyene, i skjul dreper han den skyldfrie. Hans øyne speider etter den som er vergeløs.
9 Han ligger på lur som en løve i krattet, der ingen ser ham, han ligger på lur for ågripe den som er hjelpeløs. Han griper den hjelpeløse og drar ham inn i sitt garn.
10 Han dukkerseg ned, han krøker seg sammen, og den vergeløse faller for hans overmakt.
11 «Gud glemmer», sier han til seg selv. «Gud skjuler sitt ansikt og ser aldri.»
12 Reis deg, Herre! Gud, løft din hånd! Glem ikke den som er hjelpeløs!
13 Hvorfor skal den lovløse ringeakte Gud og si i sitt hjerte: «Du krever ikke til regnskap»?
14 Du ser bådeulykke og sorg, du ser det og tar det i din hånd. Den vergeløse kan overgi seg til deg, for du er den farløses hjelper.
15 Bryt armen på den som erurettferdig og ond! Krev ham til regnskap for hansurett så den ikke må finnes mer.
16 Herren er konge til evig tid, fremmede folk skal utryddes av hans land.
17 Hva de hjelpeløse lengter etter, hører du, Herre, du gir deres hjerte styrke, du vender øret til.
18 Du hjelper de farløse og undertrykte til deres rett. Mennesker skal ikke lenger drives fra landet i frykt.
1 Til korlederen. En salme av David. Hos Herren søker jeg tilflukt. Hvordan kan dere si til meg: «Fly opp i fjellet som en fugl!
2 For se, de lovløse spenner buen og legger sin pil på strengen; i mørket vil de skyte på de oppriktige av hjertet.
3 Når grunnvollene blir revet bort, hva kan da den rettferdige gjøre?»
4 Herren er i sitt hellige tempel, Herren har sin trone i himmelen. Hans øyne ser, han prøver menneskene med sitt blikk.
5 Herren prøver rettferdige ogurettferdige, han hater dem som elsker vold.
6 Over deurettferdige lar han det regne glødende kull og svovel, glohet vind får de i sitt beger.
7 Rettferdig er Herren, han elsker rettferdige gjerninger. De oppriktige får se hans ansikt.
1 Til korlederen. Etter «Den åttende» . En salme av David.
2 Frels meg, Herre! De fromme er borte. Det finnes ikke trofaste mennesker mer.
3 Alle taler løgn med sin neste; de snakker med glatte lepper og delt hjerte.
4 Herren skal utrydde alle glatte lepper, hver tunge som taler store ord,
5 de som sier: «I tungenligger vår makt, vi har leppene med oss. Hvem er herre over oss?»
6 «De hjelpeløse blirundertrykt, og de fattige stønner, derfor vil jeg reise meg nå», sier Herren. «Jeg vil berge den som blir foraktet.»
7 Herrens ord er rene ord, sølv som er lutreti smelteovnen, sju ganger renset.
8 Du, Herre, vil bevare dem, beskytte dem for alltid mot denne slekten
9 når lovløse går omkring overalt og det usle får makten blant mennesker.
1 Til korlederen. En salme av David.
2 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg?
3 Hvor lenge skal jeg ha uro i sjelen og sorg i hjertet hele dagen? Hvor lenge skal fienden ha makt over meg?
4 Se meg! Svar meg, Herre, min Gud! Gi mine øyne lys så jeg ikke sovner inn i døden,
5 såmin fiende ikke kan si: «Jeg har vunnetover ham», og mine motstandere ikke jublernår jeg vakler.
6 Men jeg setter min lit til din miskunn, mitt hjerte skal juble over din frelse. Jeg vil synge for Herren, for han har gjort godt mot meg.
1 Til korlederen. Av David. Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» Ondt og avskyelig er alt de gjør, det finnes ingen som gjør det gode.
2 Fra himmelen ser Herren ned til menneskene for å se om det finnes noen som er vis, noen som søker Gud.
3 Alle har vendt seg bort, alle som en er fordervet. Det finnes ingen som gjør det gode, ikke en eneste.
4 Forstår de da ingen ting, alle de som gjør urett? De eter opp folket mitt som om de spiser brød, og kaller ikke på Herren.
5 Da skal de rammes av redsel, for Gud er med den rettferdige slekten.
6 Bare knus den hjelpeløses planer! For Herren er hans tilflukt.
7 Måtte frelse komme til Israel fra Sion! Når Herren vender skjebnen for sitt folk, skal Jakob juble og Israel glede seg.
1 En salme av David. Herre, hvem får holde til i ditt telt, hvem får bo på ditt hellige fjell?
2 Den som gjør rett og er hel i sin ferd og taler sannhet fra hjertet.
3 Han sverter ingen med sin tunge. Han gjør ikke ondt mot sin neste. Han bringer ikke vanære over sin nabo.
4 Han ser med forakt på den som er forkastet, men ærer dem som frykter Herren. Han bryter ikke sin ed, selv om det blir til det onde for ham selv.
5 Han tar ikke renter når han låner ut penger. Han mottar ikke bestikkelser til skade for enuskyldig. Den som lever slik, skal aldri vakle.
1 En miktam. Av David. Bevar meg, Gud, for jeg søker tilflukt hos deg.
2 Jeg sier til Herren: «Du er min Herre, alt godt har jeg i deg.» Usle er de
3 som holdes for hellige i landet. Disse mektige vil jeg ikke vite av.
4 De som løper etter andre guder, vil få mange plager. Jeg vil ikke øse ut blodoffer for dem og ikke ta deres navn på mine lepper.
5 Herre, du er min del og mitt beger. Du holder min lodd i dine hender.
6 Fruktbar jord ble må lt opp til meg, en herlig eiendom ble min.
7 Jeg velsigner Herren, som leder meg, jeg får råd fra mitt indre også om natten.
8 Alltid har jeg Herren framfor meg. Han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle.
9 Derfor gleder mitt hjerte seg, og mitt innerste jubler, selv kroppen kan slåseg til ro.
10 Du overgir ikke min sjel til dødsriket, du lar ikke din trofaste tjener se graven.
11 Du lærer meg livets vei, hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd.
1 En bønn av David. Hør, Herre, la min rettferd tale, lytt til min bønn, hør når jeg roper, mine lepper er uten svik.
2 Fra deg må retten min komme, dine øyne ser jo hva som er rett!
3 Prøv mitt hjerte, gransk det om natten, prøv meg med ild! Du finner ikke noe skammelig hos meg. Min munn synder ikke.
4 Hva mennesker enn gjorde, voktet jeg meg for voldsmenns vei, etter ditt ord.
5 Stødig gikk jeg i dine spor, føttene vaklet ikke.
6 Gud, jeg roper til deg, du som svarer. Vend øret til meg og hør mine ord!
7 Vis dinunderfulle miskunn! Du frelser dem som flykter fra fiender og søker tilflukt ved din høyre hånd.
8 Vokt meg som din øyensten, skjul meg i skyggen av dine vinger
9 for lovløse som plyndrer meg, for dødsfiender som omringer meg.
10 De har lukketsitt harde hjerte, med munnentaler de hovmodige ord.
11 Nåomringer de oss hvor vi går, de tenker å slåmeg til jorden.
12 Han ligner en rovgrisk løve, en ungløve som ligger på lur.
13 Reis deg, Herre! Gåimot ham og tving ham i kne! Fri meg fra den lovløse med ditt sverd,
14 Herre, fri meg fra mennesker med din hånd, fra denne verdens mennesker som har fått sin lønn i livet. Fyll magen deres med det du har tiltenkt dem, så sønnene blir mette og overlater resten til sine barn!
15 Men frikjent skal jeg få se ditt ansikt. Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av deg.
1 Til korlederen. Av Herrens tjener David, som sa fram ordene i denne sangen for Herren da Herren hadde berget ham fra alle hans fiender og fra Saul.
2 Han sa: Herre, du min styrke, jeg har deg kjær.
3 Herren er mitt berg og min borg og min befrier, min Gud er klippen der jeg søker tilflukt. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern.
4 Jeg ropte til Herren, han som får lovsang, og jeg ble frelst fra mine fiender.
5 Dødens bånd snørte seg om meg, malstrømmene skremte meg.
6 Dødsrikets bånd ble spent om meg, dødens snarer ventet meg.
7 I min nød kalte jeg på Herren, jeg ropte til min Gud. Han hørte meg fra sitt tempel, mitt rop nådde hans øre.
8 Da skalv og skaket jorden, fjellenes grunnvoller ristet, de skalv fordi han var harm.
9 Røyk steg opp fra hans nese, fortærende ild fra hans munn, gnister flammet opp fra ham.
10 Han bøyde himmelen og steg ned, underføttene hans var mørke skyer.
11 Han red på kjeruben, han fløy og stupte ned på vindens vinger.
12 Han gjorde mørket til sitt skjulested, et telt av svarte, regntunge skyer.
13 Fra stråleglansen foran ham fór hagl, fra skyene kom glødende kull.
14 Herren tordnet i himmelen, Den høyeste lot røsten lyde. Hagl og glødende kull!
15 Han skjøt sine piler og spredte dem, han skremte dem med lyn.
16 Havbunnens renner kom til syne, og jordens grunnvoller ble blottlagt da du truet, Herre, da du fnyste av vrede.
17 Han rakte ut hånden fra det høye og grep meg, dro meg opp av veldige vann.
18 Han berget meg fra min mektige fiende da de som hatet meg, var for sterke.
19 På ulykkesdagen kom de imot meg, men Herren var min støtte.
20 Han førte meg ut i åpent land og fridde meg ut, for han har sin glede i meg.
21 Herren ga meg igjen for min rettferd, han lønnet meg, for mine hender var rene.
22 Jeg hadde holdt meg til Herrens veier og ikke gjort meg skyldig iurettmot min Gud.
23 Alle hans lover hadde jeg for øye, hans forskrifter støtte jeg ikke fra meg.
24 For ham var jeg hel i min ferd, jeg voktet meg vel for å synde.
25 Herren lønnet meg for min rettferd da han så at hendene mine var rene.
26 Du er trofast mot den som er tro, og helhjertet mot den som er hel.
27 Du viser deg ren mot den som er ren, men vrang mot den som farer med svik.
28 Du frelser et folk i nød, men ydmyker stolte øyne.
29 Herre, du tenner min lampe, min Gud lyser opp mitt mørke.
30 Med deg kan jeg storme mot en krigerflokk, med Guds hjelp kan jeg springe over murer.
31 Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle som søker tilflukt hos ham.
32 For hvem er Gud om ikke Herren, hvem er en klippe om ikke vår Gud,
33 den Gud som kler meg i styrke og gjør min ferd hel.
34 Han gir meg føtter som en hind og lar meg stå på høydene.
35 Han lærer opp hendene mine til krig, armene spenner buen av bronse.
36 Du gir meg din frelse til skjold, med din høyre hånd støtter du meg. Du bøyer deg ned og gjør meg stor.
37 Du baner vei for mine skritt, anklene mine vakler ikke.
38 Jeg jager mine fiender og tar dem igjen, jeg snur ikke før jeg har gjort ende på dem.
39 Jeg knuser dem så de ikke kan reise seg, men ligger falneundermine føtter.
40 Du kler meg med styrke til krigen og tvinger mine motstandere i kne.
41 Du slår mine fiender på flukt, jegutrydder dem som hater meg.
42 De roper, men det er ingen frelser, de roper til Herren, men han svarer dem ikke.
43 Jeg knuser dem til støv for vinden, jeg tråkker dem ned som søle i gaten.
44 Du berger meg fra folk i strid. Du setter meg til høvding over folkeslag. Folk jeg ikke kjente, må tjene meg.
45 De adlyder bare de hører om meg. Fremmede kryper for meg.
46 De fremmede visner, skjelvende kommer de ut av sine borger.
47 Herren lever! Velsignet er min klippe! Opphøyd er Gud, min frelser.
48 Gud lar meg få hevn, han legger folkeslagundermeg.
49 Han frir meg fra mine fiender. Du løfter meg over dem som står imot meg, og berger meg fra voldsmenn.
50 Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre, og lovsynge ditt navn.
51 Han gir sin konge store seire, han viser miskunn mot den han har salvet, mot David og hans ætt til evig tid.
1 Til korlederen. En salme av David.
2 Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.
3 Dagen lar sin tale strømme til dag, natt gir sin kunnskap til natt.
4 Det er ingen tale og ingen ord. Stemmene kan ikke høres.
5 Men de når ut over hele jorden, ordene når dit verden ender. I himmelen har han reist et telt for solen,
6 lik en brudgomgår den ut av sitt kammer. Den gleder seg som en helt til åløpe sin bane.
7 Den gjør sin rundgang fra himmelrand til himmelrand, ingen ting er skjult for solens glød.
8 Herrens lov er fullkommen, den fornyer livet. Herrens vitnesbyrd står fast, det gir denuvitende visdom.
9 Herrens på bud er rette, de gjør hjertet glad. Herrens bud er klart, det gir øynene lys.
10 Frykten for Herren er ren, den varer til evig tid. Herrens dommer er sanne, rettferdige er de alle.
11 De er mer verdt enn gull, skinnende gull i mengder, de er søtere enn honning, ny og rennende honning.
12 Gjennom dem blir din tjener advart. Det gir stor lønn å holde dem.
13 Hvem kjenner sine egne feiltrinn? Frikjenn meg for dem jeg ikke vet om.
14 Spar din tjener for hovmod, la det ikke få meg i sin makt! Da er jeg hel og fri for store synder.
15 Måtte mine ord og hjertets tanker være til glede for deg, Herre, min gjenløser og min klippe!
1 Til korlederen. En salme av David.
2 Måtte Herren svare deg på nødens dag! måtte navnet til Jakobs Gud verne deg.
3 Måtte han sende hjelp fra helligdommen og støtte deg fra Sion.
4 Måtte han minnes alle dine gaver og ta imot ditt brennoffer.Sela
5 Måtte han gi deg det ditt hjerte ønsker, og oppfylle alle dine planer,
6 såvi kan juble over din frelse og løfte banneret i vår Guds navn. måtte Herren oppfylle alle dine bønner!
7 nå vet jeg at Herren berger den han har salvet. Han svarer ham fra sin hellige himmel, gjør storverk og frelser med sin høyre hånd.
8 Noen stoler på vogner og noen på hester, vi stoler på navnet til Herren vår Gud.
9 De synker i kne og faller, vi reiser oss og holder oss rake.
10 Herre, frels! måtte kongen svare oss den dagen vi roper.
1 Til korlederen. En salme av David.
2 Herre! Kongen gleder seg over din makt. Høyt jublerhan over din frelse.
3 Det hans hjerte ønsket, har du gitt ham, du har ikke nektet ham det hans lepper ba om.Sela
4 Du møter og velsigner ham med det som godt er, og setter en krone av rent gull på hans hode.
5 Han ba deg om liv, du ga ham levedager som aldri tar slutt.
6 Hans ære er stor, for du frelser ham, du gir ham høyhet og herlighet.
7 Fra deg får han evig velsignelse, du fyller ham med fryd når du er nær.
8 For kongen setter sin lit til Herren. Han vakler ikke, for Den høyeste er trofast.
9 Din hånd når fram til alle dine fiender, din høyre hånd skal nådem som hater deg.
10 Du gjør dem til en flammende ovn når du viser deg. Herren skal sluke dem i sin vrede og ilden fortære dem.
11 Deres frukt skal duutrydde fra jorden, deres ætt blant menneskers barn.
12 Når de legger onde planer mot deg og tenker på åsvike deg, skal de ikke lykkes.
13 Du får dem til åflykte, du spenner buen mot dem.
14 Vær opphøyd, Herre, i din makt! Vi vil spille og synge om dine storverk.
1 Til korlederen. Etter «Morgenrødens hind» . En salme av David.
2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?
3 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, jeg roper om natten og får ikke ro.
4 Men du er Den hellige, som troner over Israels lovsang.
5 Til deg satte fedrene sin lit, de stolte på deg, og du fridde dem ut.
6 De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme.
7 Men jeg er en mark og ikke en mann, spottet av mennesker, foraktet av folk.
8 Alle som ser meg, håner meg, vrenger leppene og rister på hodet:
9 «Han har overgitt seg til Herren, la ham fri ham ut og redde ham, siden han har glede i ham!»
10 Du dro meg fram fra mors liv, du gjorde meg trygg ved hennes bryst.
11 Fra jeg ble født, er jeg kastet på deg, fra mors liv er du min Gud.
12 Vær ikke langt fra meg, for nøden er nær, og det er ingen som hjelper.
13 Store okser samler seg om meg, stuter fra Basan flokker seg rundt meg.
14 De sperrer opp gapet mot meg lik en løve som brøler og river i stykker.
15 Jeg renner bort som vann, alle mine bein er løsnet. Hjertet er som voks, det smelter i meg.
16 Munnener tørr som et potteskår, tungener klistret til ganen. Du legger meg ned i dødens støv.
17 Hundersamler seg om meg, en flokk av voldsmenn omringer meg. De gjennomborer mine hender og føtter.
18 Hvert bein i kroppen kan jeg telle. De stirrer, de ser på meg.
19 De deler klærne mine mellom seg og kaster lodd om kappen.
20 Men du, Herre, vær ikke langt borte, min styrke, skynd deg og hjelp meg!
21 Redd mitt liv fra sverdet, det eneste jeg har, fra hunders vold!
22 Fri meg fra løvens gap! Du har reddet meg fra villoksers horn.
23 Jeg vil fortelle mine brødre om ditt navn. Midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg.
24 Dere som frykter Herren, lov ham! Hele Jakobs ætt, gi ham ære! Ha ærefrykt for ham, hele Israels ætt!
25 For han har ikke foraktet den som er hjelpeløs, og ikke vendt ryggen til den som lider. Han skjulte ikke ansiktet, men hørte da han ropte om hjelp.
26 I den store forsamlingen kommer min lovsang fra deg. Mine løfter vil jeg holde blant dem som frykter ham.
27 De hjelpeløse skal spise og bli mette, de som søker Herren, skal love ham. må deres hjerte alltid leve!
28 Hele jorden skal minnes dette og vende om til Herren. Alle folk og slekter skal tilbe ham.
29 For kongeveldet hører Herren til, han hersker over folkene.
30 Alle mektige på jord skal tilbe ham, alle som stiger ned i støvet, skal bøye kne for hans ansikt. Men jeg lever for ham.
31 Min ætt skal tjene ham. De skal fortelle om Herren til kommende slekter
32 og kunngjøre for et folk som skal fødes, at han har vist rettferdighet.
1 En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe.
2 Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.
3 Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
5 Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.
6 Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.
1 En salme av David. Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans.
2 For han har grunnlagt jorden på havet, grunnfestet den på strømmende vann.
3 «Hvem kan gå opp på Herrens fjell, hvem får stå på hans hellige sted?»
4 «Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke lengter etter løgn og ikke sverger falsk ed.
5 Han får velsignelse av Herren og rettferd fra Gud, sin frelser.»
6 «Dette er en slekt som vender seg til ham, som søker ditt ansikt, Jakobs Gud.» Sela
7 «Løft hodet, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn!»
8 «Hvem er denne ærens konge?» «Herren, sterk og mektig, Herren, mektig i strid.»
9 «Løft hodet, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn!»
10 «Hvem er han, denne ærens konge?» «Herren Sebaot, han er ærens konge.» Sela
1 Av David. Alef א Herre, jeg løfter min sjel til deg. Bet ב
2 Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke bli til skamme, la ikke fienden fryde seg over meg! Gimel ג
3 For ingen som setter sitt håp til deg, skal bli til skamme, til skamme blir de troløse, med sine tomme hender. Dalet ד
4 Herre, la meg kjenne dine veier. Lær meg dine stier! He ה
5 La meg få vandre i din sannhet, lær meg, for du er Gud, min frelser! Til deg setter jeg alltid mitt håp. Zajin ז
6 Herre, tenk på din barmhjertighet og kjærlighet, som er fra evig tid. Het ח
7 Tenk ikke på minungdoms feiltrinn og synder! Tenk på meg i din miskunn, Herre, for du er god. Tet ט
8 Herren er god og rettskaffen, derfor viser han syndere veien. Jod י
9 Han lar de hjelpeløse ferdes rett og lærer dem sin vei. Kaf כ
10 Alle Herrens stier er miskunn og troskap mot dem som holder hans pakt og hans bud. Lamed ל
11 For ditt navns skyld, Herre, tilgi min synd, for den er stor! Mem מ
12 Hver den som frykter Herren, lærer av ham den vei han skal velge. Nun נ
13 Selv skal han leve i lykke, og hans ætt skal arve landet. Samek ס
14 Herren taler fortrolig med dem som frykter ham, han gjør dem kjent med sin pakt. Ajin ע
15 Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han drar mine føtter ut av garnet. Pe פ
16 Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og hjelpeløs. Tsade צ
17 Ta bort det som tynger mitt hjerte, før meg ut av mine trengsler!
18 Se min nød og mitt strev og tilgi all min synd! Resj ר
19 Se mine fiender, de er mange. De hater meg med et nådeløst hat. Sjin ש
20 Bevar mitt liv og berg meg, la meg ikke bli til skamme, for jeg søker tilflukt hos deg. Taw ת
21 Lauskyld og rettsinn verne meg, for jeg setter mitt håp til deg!
22 Gud, fri Israel ut fra alle deres trengsler!
1 Av David. Gi meg min rett, Herre! For jeg har gått fram uten skyld. Jeg stoler på Herren og vakler ikke.
2 Prøv meg, Herre, gransk meg nøye, prøv hjerte og nyrer som med ild!
3 For din miskunn har jeg hatt for øye, jeg har vandret i din sannhet.
4 Jeg setter meg ikke ned med løgnere og går ikke inn til falske folk.
5 Jeg hater forsamlingen av voldsmenn og sitter ikke sammen med lovløse.
6 Jeg vasker mine hender iuskyld, Herre, så jeg kan gå omkring ditt alter
7 mens jeg lar lovsangen lyde og forteller om alle dineunder.
8 Herre, jeg elsker din bolig, stedet der din herlighet bor.
9 Riv meg ikke bort med syndere så jeg mister livet sammen med drapsmenn.
10 De har udåd i hendene, høyre hånd er full av bestikkelser.
11 Men jeg går fram uten skyld. Fri meg ut og vær meg nådig!
12 Min fot står på jevn grunn. Der folk samles, skal jeg velsigne Herren.
1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte?
2 Når voldsmenn og fiender nærmer seg for å sluke meg, da snublerde og faller selv.
3 Om en hær vil beleire meg, er mitt hjerte uten frykt. Om krigen truer, er jeg likevel trygg.
4 Én ting ber jeg Herren om, dette ønsker jeg: å få bo i Herrens hus alle mine dager, så jeg kan se Herrens skjønnhet og være i hans tempel.
5 Han gjemmer meg i sin hytte på den onde dagen. Han skjuler meg i sitt telt og løfter meg opp på klippen.
6 Nårager mitt hode høyt over fienden omkring meg. Med jubel vil jeg bære fram offer i hans telt. Jeg vil synge og spille for Herren.
7 Hør, Herre! Jeg roper høyt. Vær meg nådig og svar meg!
8 Jeg minnes at du har sagt: «Dere skal søke mitt ansikt.» Ditt ansikt søker jeg, Herre.
9 Skjul ikke ansiktet for meg! Vis ikke din tjener bort i vrede, du som har vært min hjelp. Gud, min frelser, forkast meg ikke og forlat meg ikke.
10 Om far og mor forlater meg, vil Herren ta imot meg.
11 Herre, lær meg din vei og før meg på jevne stier, for jeg er omgitt av fiender.
12 Gi meg ikke over til grådige fiender! For falske vitner står opp mot meg, menn som truer med vold.
13 Men jeg vet at jeg skal se Herrens godhet i de levendes land.
14 Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren!
1 Av David. Til deg, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke taus og vend deg ikke fra meg! Svarer du meg ikke, blir jeg lik dem som har gått i graven.
2 Hør min bønn når jeg roper til deg om hjelp, når jeg løfter hendene mine mot Det aller helligste i ditt tempel.
3 Riv meg ikke bort med deurettferdige, med dem som gjør urett. De taler vennlig med sin neste, men har ondskap i hjertet.
4 Gi dem igjen for det de har gjort, for deres onde handlinger! Gi dem igjen for det hendene deres har gjort! La dem få det de fortjener!
5 For de kjenner ikke Herrens gjerninger, det han gjør med sine hender. Han skal rive dem ned og ikke bygge dem opp igjen!
6 Velsignet er Herren, for han hører min bønn!
7 Herren er mitt vern og mitt skjold, mitt hjerte satte sin lit til ham, og jeg fikk hjelp. Hjertet jublet, med sang vil jeg prise ham.
8 Herren er et vern for sitt folk, en tilflukt som berger den han har salvet.
9 Frels ditt folk og velsign din eiendom! Vær du deres hyrde og bær dem alltid!
1 En salme av David. Gudesønner, gi Herren ære! Gi Herren ære og makt.
2 Gi Herren den ære hans navn skal ha, bøy dere for Herren i hellig prakt!
3 Herrens røst lyder over vannet, den herlige Gud lar tordenen drønne, Herren, over veldige vann.
4 Herrens røst lyder med velde, Herrens røst lyder med herlighet.
5 Herrens røst knekker sedrer, Herren splintrer sedrene på Libanon.
6 Han får Libanon-fjellet og Sirjon-fjellet til åhoppe som kalver og som ville okser.
7 Herrens røst sprer flammende ild.
8 Herrens røst får ørkenen til åskjelve, Herren får Kadesj-ørkenen til åskjelve.
9 Herrens røst får hindene til åkalve, den gjør skogene snaue. Alt i hans tempel roper: «Ære!»
10 Herren troner over himmelhavet, Herren skal trone som konge for alltid.
11 Herren gir sitt folk kraft, Herren velsigner sitt folk med fred.
1 En salme. En sang til innvielsen av tempelet. Av David.
2 Jeg opphøyer deg, Herre, for du dro meg opp, du lot ikke fienden fryde seg over meg.
3 Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
4 Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket, du ga meg liv på nytt da jeg var i graven.
5 Spill for Herren, dere hans trofaste, pris hans hellige navn!
6 Et øyeblikk varer hans vrede, hele livet varer hans nåde. Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen blir det frydesang.
7 Jeg kjente meg trygg og sa: «Aldri skal jeg vakle!»
8 Herre, i din velvilje satte du meg på fast fjell; men så skjulte du ditt ansikt, jeg ble grepet av redsel.
9 Til deg, Herre, ropte jeg, jeg ba til Herren om nåde:
10 «Hva tjener det til at blodet renner, at jeg går i graven? Kan vel støvet prise deg? Kan det forkynne din troskap?
11 Hør meg, Herre, vær meg nådig! Herre, vær min hjelp!»
12 Du vendte min dødsklage til dans, du tok sekkestrien av meg og kledde meg i glede.
13 Derfor synger jeg din pris og er ikke stille. Herre, min Gud, jeg vil alltid prise deg.
1 Til korlederen. En salme av David.
2 Herre, jeg søker tilflukt hos deg, la meg aldri bli til skamme! Fri meg ut i din rettferdighet!
3 Vend øret til meg, skynd deg og redd meg! Vær meg et vern, en klippe, en borg til frelse.
4 Du er mitt berg og min borg, for ditt navns skyld fører og leder du meg.
5 Fri meg fra garnet de har spent ut for meg! For du er min tilflukt.
6 I dine hender overgir jeg min ånd, du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud.
7 Jeg hater dem som holder seg til vind og tomhet. Selv stoler jeg på Herren.
8 Jeg vil juble av glede over din godhet, for du har sett min nød, du kjenner min trengsel.
9 Du ga meg ikke over i fiendens hånd, men førte meg ut i åpent land.
10 Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Øyet sløves av bitter sorg, pust og kropp svinner bort.
11 Livet mitt ender i sorg, årene mine i klage. Min styrke svikter på grunn av min skyld, og knoklene mine svinner.
12 Jeg blir til spott for fienden, til hån for naboene, en redsel for dem som kjenner meg, de som ser meg på gaten, viker unna.
13 Som en død er jeg glemt av mennesker, lik et kar som er kastet bort.
14 For jeg hører mange som hvisker –å, redsel på alle kanter! – når de samler seg mot meg og legger planer om å ta mitt liv.
15 Men jeg setter min lit til deg, Herre, jeg sier: «Du er min Gud.»
16 Mine tider er i din hånd, fri meg fra fiender som jager meg!
17 La ditt ansikt lyse over din tjener, frels meg i din miskunn!
18 Herre, la meg ikke bli til skamme, for jeg roper til deg. La deurettferdige bli stående med skam og gåtause til dødsriket!
19 La lepper som lyver, bli stumme, de som taler frekt mot den rettferdige med hovmod og forakt.
20 Hvor stor din godhet er, som du har spart til dem som frykter deg! Rett foran mennesker har du vist din godhet mot den som søker tilflukt hos deg.
21 Hos deg finner de ly mot menneskers overgrep. Du verner dem i din hytte mot anklagende tunger.
22 Velsignet er Herren som gjørunder! Han viste meg miskunn i en beleiret by.
23 Jeg sa i min angst: «Jeg er støtt bort fra dine øyne.» Men du hørte min bønn da jeg ropte til deg.
24 Elsk Herren, alle hans fromme! Herren verner de trofaste, men den hovmodige gir han igjen i fullt mål.
25 Vær modige og sterke, alle dere som venter på Herren!
1 Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult!
2 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd.
3 Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen.
4 For dag og natt lådin hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete.Sela
5 Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld.Sela
6 Derfor skal alle trofaste be til deg i tider med trengsel. Om det kommer en veldig vannflom, til dem skal den ikke nå.
7 Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg.Sela
8 Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd.
9 Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand! Deres smykke er tømme og bissel til åtvinge dem med, ellers kommer de ikke til deg.
10 Denurettferdige har mange plager, men den som setter sin lit til Herren, omgir han med godhet.
11 Dere rettferdige, gled dere og juble i Herren! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!
1 Rop av fryd for Herren, dere rettferdige! Det er rett at de oppriktige synger lovsang.
2 Pris Herren til lyre, spill for ham på tistrenget harpe!
3 Syng en ny sang for ham, spill vakkert og rop med jubel!
4 For Herrens ord er sant, alt han gjør, kan en stole på.
5 Han elsker rettferdighet og rett, jorden er full av Herrens godhet.
6 Ved Herrens ord ble himmelen skapt, hele himmelens hær ved pustenfra hans munn.
7 Han samlet havets vann som i et kar, la havets dyp i forråd.
8 Hele verden må frykte Herren, alle som bor på jorden, må skjelve for ham.
9 Han talte, og det skjedde, han befalte, og det sto der.
10 Herren forstyrrer folkenes råd, bryter planene folkeslag tenker ut.
11 Herrens råd står fast for alltid, hans hjertes planer fra slekt til slekt.
12 Salig er det folk som har Herren til Gud, det folk han har valgt til sin eiendom!
13 Herren skuer ned fra himmelen, han ser alle mennesker.
14 Fra sin bolig ser han ned på alle som bor på jorden.
15 Han har formet deres hjerte, alle deres gjerninger kjenner han.
16 Kongen blir ikke reddet av stor styrke, krigeren berges ikke av sin store kraft.
17 Hesten gir falske håp om redning, med sin store styrke berger den ingen.
18 Men Herrens øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn,
19 såhan kan fri dem fra døden og holde dem i live gjennom hungersnød.
20 Vår sjel venter på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.
21 Vårt hjerte gleder seg i ham, vi setter vår lit til hans hellige navn.
22 La din miskunn være over oss, Herre! Det er deg vi venter på.
1 Av David, da han lot som han var gal hos Abimelek, så han ble jaget bort og gikk sin vei. Alef א
2 Jeg vil velsigne Herren til alle tider, alltid lovsynge ham med min munn. Bet ב
3 Jeg er stolt over Herren, la de hjelpeløse høre det og være glade. Gimel ג
4 Pris Herren sammen med meg, la oss ære hans navn! Dalet ד
5 Jeg søkte Herren, og han svarte meg, fra alt som skremte, berget han meg. He ה
6 Vend blikket mot ham og strål av glede, så skal dere aldri rødme av skam! Zajin ז
7 Den hjelpeløse ropte, og Herren hørte, han frelste ham fra alle trengsler. Het ח
8 Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham. Han frir dem ut. Tet ט
9 Smak og se at Herren er god! Salig er den som søker tilflukt hos ham. Jod י
10 Frykt Herren, dere hans hellige! De som frykter ham, lider ingen nød. Kaf כ
11 Unge løver lider nød og sulter; men de som søker Herren, mangler aldri det som godt er. Lamed ל
12 Kom hit, barn, hør på meg! Jeg vil lære dere frykt for Herren. Mem מ
13 Er du en som har glede av livet, som elsker å se gode dager? Nun נ
14 Hold da tungenborte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale! Samek ס
15 Vend deg bort fra det onde og gjør det gode. Søk fred og jag etter den! Ajin ע
16 Herrens øyne følger de rettferdige, hans øre lytter til deres rop. Pe פ
17 Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde, han skal utrydde minnet om dem fra jorden. Tsade צ
18 De rettferdige roper, og Herren hører, han berger dem ut av alle trengsler. Qof ק
19 Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd. Resj ר
20 Mangeulykker rammer den rettferdige, men Herren frir ham ut av dem alle. Sjin ש
21 Han bevarer hvert bein i hans kropp, ikke ett av dem skal brytes. Taw ת
22 Ulykke dreper den lovløse, de som hater den rettferdige, blir straffet.
23 Men Herren berger sine tjeneres liv, ingen som søker tilflukt hos ham, blir straffet.
1 Av David. Herre, strid mot dem som strider mot meg. Kjemp mot dem som kjemper mot meg!
2 Grip rundskjold og langskjold, reis deg og hjelp meg!
3 Ta spyd og stridsøks fram mot dem som jager meg. Si til meg: «Jeg er din frelse!»
4 La dem som står meg etter livet, bli til spott og skam. La dem som har ondt i sinne mot meg, trekke seg tilbake med skam!
5 Måtte de bli som agner for vinden når Herrens engel støter dem bort.
6 Måtte deres vei bli mørk og glatt når Herrens engel jager dem.
7 For uten grunn har de spent ut sitt garn, uten grunn har de gravd en fallgrav for meg.
8 Måtteulykken kommeuventet over ham, måtte garnet han spente ut, fange ham selv. måtte han falle iulykke!
9 Men jeg skal juble i Herren og glede meg over hans frelse.
10 Hvert bein i kroppen skal si: «Herre, hvem er som du, du berger den hjelpeløse fra den som er sterkere enn han, en fattig stakkar fra den som raner ham.»
11 Falske vitner reiser seg, de spør meg om slikt som jeg ikke vet.
12 De lønner godt med ondt, jeg er helt forlatt.
13 Men jeg kledde meg i sekkestrie da de var syke. Jeg plaget meg med faste og ba med hodet bøyd
14 som for en venn eller bror. Lik en som sørger over sin mor, gikk jeg nedbøyd i svarte klær.
15 Men når jeg snubler, blir de glade og samler seg. De samler seg mot meg, de slår uten at jeg vet om det, de river og sliter uten stans.
16 Ugudelige som de er, spotter og håner de, de skjærer tenner mot meg.
17 Herre, hvor lenge vil du se på? Berg mitt liv fra deres herjinger, det eneste jeg har, fra løvene!
18 Jeg vil prise deg i den store forsamlingen, i folkemengden vil jeg love deg.
19 La ikke mine svikefulle fiender glede seg over meg! De som hater meg uten grunn, skal ikke få sende meg hånlige blikk.
20 For de taler ikke vennlig, men tenker ut svikefulle planer mot de stille i landet.
21 De sperrer opp munnenmot meg og ler hånlig: «Vi har sett det med egne øyne!»
22 Du ser det, Herre. Vær ikke taus! Herre, vær ikke langt borte fra meg!
23 Våkn opp og hjelp meg til min rett, min Gud og Herre, før min sak!
24 Døm meg etter din rettferdighet, Herre, min Gud. La dem ikke glede seg over meg!
25 De skal ikke le og tenke: «Som vi ønsket!» De skal ikke si: «Vi har slukt ham.»
26 Alle som jublerover minulykke, skal bli til spott og skam. De som ser ned på meg, skal kle seg i skam og skjensel.
27 De som bryr seg om min rett, skal juble og glede seg. Alltid skal de si: «Stor er Herren, som ønsker fred for sin tjener.»
28 Min tunge skal forkynne din rettferd og lovprise deg hele dagen.
1 Til korlederen. Av Herrens tjener. Av David.
2 Synden taler til den lovløse dypt i hans hjerte. Redsel for Gud har han ikke for øye.
3 Han ser det som smiger at noen oppdager hans skyld og legger ham for hat.
4 Hvert ord fra hans munn erurettog svik. Han er ikke forstandig mer og gjør ikke det gode.
5 Han legger onde planer på sitt leie. Han velger en vei som ikke er god. Han viser ikke fra seg det onde.
6 Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene.
7 Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer. Herre, du berger både mennesker og dyr.
8 Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly.
9 De får nyte overfloden i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk.
10 For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.
11 La din miskunn vare for dem som kjenner deg, din rettferd for de oppriktige av hjertet.
12 La ikke foten til den stolte tråkke meg ned! Hånden til den lovløse skal ikke jage meg bort.
13 Der ligger de, de som gjør urett. De er støtt ned og kan ikke reise seg.
1 Av David. Alef א Bli ikke sint på voldsmenn, misunn ikke dem som gjør urett!
2 Som gresset visner de fort, som grønne vekster tørker de inn. Bet ב
3 Stol på Herren og gjør det gode. Bo i landet og ta vare på troskap!
4 Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg alt ditt hjerte ber om! Gimel ג
5 Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.
6 Han lar din rettferd stige opp som lyset, din rett som høylys dag. Dalet ד
7 Vær stille for Herren og vent på ham! Bli ikke sint på den som lykkes med sin vei, den som setter i verk onde planer! He ה
8 Gi slipp på vreden, la harmen ligge! Bli ikke sint, det fører til det onde.
9 For voldsmenn skal utryddes, men de som venter på Herren, skal arve landet. Waw ו
10 Om en liten stund er den lovløse borte. Ser du etter ham der han var, er han ikke der.
11 Men de hjelpeløse skal arve landet og glede seg over varig fred. Zajin ז
12 Denurettferdige legger onde planer mot den rettferdige og skjærer tenner mot ham.
13 Herren ler av ham, for han ser at hans dag skal komme. Het ח
14 De lovløse drar sverdet og spenner buen. De vil felle den hjelpeløse og fattige, slakte ned den som går på rett vei.
15 Sverdet skal ramme deres eget hjerte, buene skal brytes i stykker. Tet ט
16 Det lille den rettferdige har, er bedre enn deurettferdiges store rikdom.
17 For deurettferdiges armer skal brytes, men Herren holder de rettferdige oppe. Jod י
18 Herren kjenner de helhjertedes dager, deres arv skal vare til evig tid.
19 De blir ikke til skamme i onde tider, når det er hungersnød, får de spise seg mette. Kaf כ
20 Men de lovløse går til grunne. Herrens fiender forsvinner som blomsterprakten på marken, de blir borte som røyk. Lamed ל
21 Denurettferdige låner og betaler ikke, den rettferdige er barmhjertig og gavmild.
22 De Herren velsigner, skal arve landet, de han forbanner, skal ryddes ut. Mem מ
23 Herren gjør mannens steg faste og gleder seg over hans vei.
24 Om han faller, går han ikke over ende, for Herren holder hans hånd. Nun נ
25 Ung har jeg vært, Nå er jeg gammel, aldri har jeg sett en rettferdig forlatt eller hans barn be om brød.
26 Han er alltid barmhjertig og låner ut, hans barn blir en velsignelse. Samek ס
27 Vend deg bort fra det onde og gjør det gode, så skal du bo trygt for alltid.
28 For Herren elsker det som er rett, sine trofaste vil han ikke forlate. Ajin ע De blir bevart til evig tid, men barn avurettferdige blirutryddet.
29 De rettferdige skal arve landet og alltid få bo i det. Pe פ
30 I den rettferdiges munn er visdom, hans tunge taler rett.
31 Guds lov er i hans hjerte. Hans fot skal aldri vakle. Tsade צ
32 Denurettferdige vokter på den rettferdige og prøver å ta hans liv.
33 Herren overgir ham ikke i den urettferdiges hånd og dømmer ham ikke skyldig i retten. Qof ק
34 Vent på Herren og hold deg til hans vei! Han løfter deg opp så du arver landet. Du får se at de lovløse blirutryddet. Resj ר
35 Jeg så en lovløs voldsmann. Han brisket seg som en frodig seder.
36 Siden kom jeg forbi, da var han borte! Jeg lette, han var ikke å finne. Sjin ש
37 Legg merke til den som er helhjertet. Se på den som er oppriktig! Det er fremtid for den som skaper fred.
38 Men lovbrytere går alle til grunne, de lovløse får sin fremtid huggetav. Taw ת
39 De rettferdige får sin hjelp fra Herren, han er deres vern i trengselens tider.
40 Herren hjelper dem og berger dem. Han berger dem fra deurettferdige og frelser dem, for de søker tilflukt hos ham.
1 En salme av David. Til på minning.
2 Herre, refs meg ikke i din vrede, straff meg ikke i din harme!
3 For dine piler har truffetmeg, din hånd hviler tungt på meg.
4 I kroppen er ingentinguskadd, for du er harm, ikke et bein er helt, for jeg har syndet.
5 Skylden vokser meg over hodet lik en bør som er altfor tung.
6 Jeg har stinkende sår som renner av verk på grunn av min dårskap.
7 Jeg er kroket og nedbøyd, jeg går og sørger hele dagen.
8 Hoftene mine brenner av smerte, ingenting i kroppen er friskt.
9 Jeg er kraftløs og knust, jeg skriker ut mitt hjertes klage.
10 Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikke skjult for deg.
11 Hjertet hamrer, kraften svikter, selv lyset i øynene har forlatt meg.
12 Venner og de som står meg nær, holder seg borte fra min plage, mine nærmeste holder seg på avstand.
13 De som står meg etter livet, setter snarer for meg. De som vil meg vondt, snakker om å skade meg, de grunnerdagen lang på svik.
14 Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke, jeg er lik en stum som ikke åpner munnen.
15 Jeg er lik en mann som ikke hører og ikke har svar i sin munn.
16 Men det er deg, Herre, jeg venter på. Du vil svare meg, Herre, min Gud.
17 Jeg sa: La dem ikke glede seg over meg og ikke briske seg når foten min er ustø.
18 For jeg er nær ved åfalle, min smerte står alltid for meg.
19 Ja, jeg bekjenner min skyld og sørger over min synd.
20 Men fiendene lever og er sterke, de som hater meg uten grunn, er mange.
21 De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot fordi jeg jager etter det gode.
22 Herre, forlat meg ikke! Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!
23 Skynd deg og hjelp meg, Herre, min frelse!
1 Til korlederen. For Jedutun. En salme av David.
2 Jeg sa: «Jeg vil vokte min vei så jeg ikke synder med tungen; jeg vil sette munnkurv på meg selv så lenge lovløse står foran meg.»
3 Jeg ble må lløs og stille, jeg var taus til ingen nytte. Min smerte ble verre.
4 Hjertet brant i mitt indre, ilden flammet opp mens jeg stønnet. Jeg sa med min tunge:
5 «Herre, lær meg at jeg skal dø, hvor få og tilmålte mine dager er, så jeg kan innse at mitt liv tar slutt.»
6 Se, en håndfull levedager har du gitt meg, min levetid er som ingenting for deg, hvert menneske er et pust.Sela
7 Som skyggebilder går de omkring. Deuroerseg forgjeves. De samler i hauger, men vet ikke hvem som skal ha det.
8 Men nå, Herre, hva skal jeg vente på? Bare til deg står mitt håp.
9 Fri meg fra alle mine synder! Gjør meg ikke til spott for dårer!
10 Jeg tier, jeg åpner ikke munnen, for dette er ditt verk.
11 Ta bort den plagen du la på meg! Jeg går til grunne når du slår med din hånd.
12 Du refser og straffer en mann for hans synd, som møll fortærer du det han har kjært. Mennesket er et pust.Sela
13 Herre, hør min bønn og lytt til mitt rop, vær ikke døv når jeg gråter! For jeg er en hjemløs hos deg, en fremmed som alle mine fedre.
14 Vend blikket fra meg. Da lyser jeg opp før jeg går bort og ikke er mer.
1 Til korlederen. En salme av David.
2 Jeg ventet og håpet på Herren. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
3 Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste.
4 Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til Herren.
5 Salig er den som stoler på Herren, som ikke vender seg til de stolte, til dem som faller fra i løgn.
6 Store ting har du gjort for oss, Herre, min Gud, underfulle verk og planer, ingen er din like. Vil jeg fortelle og tale om dem, er de for mange til åtelles.
7 Du har ikke glede i offer og gaver –du har åpnet mine ører – brennoffer og syndoffer krever du ikke.
8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg. I bokrullener det skrevet om meg.
9 Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede, din lov er dypt i mitt indre.»
10 Jeg forkynte rettferd i den store forsamlingen. Leppene holdt jeg ikke lukket, Herre, du vet det.
11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet, jeg talte om din trofasthet og frelse. Jeg skjulte ikke din miskunn og sannhet i den store forsamlingen.
12 Herre, du vil ikke holde din barmhjertighet tilbake. Din miskunn og din sannhet skal alltid beskytte meg.
13 For talløseulykker omgir meg, mine synder har nådd meg igjen, jeg kan ikke se. De er flere enn hårene på hodet, motet har sviktet meg.
14 Vis godvilje, Herre, og fri meg ut! Herre, skynd deg og hjelp meg!
15 La alle som står meg etter livet, bli til skamme og til spott! La dem som vil meg vondt, trekke seg tilbake uten ære!
16 De som ler og håner meg, skal bli slått av skam.
17 La alle som søker deg, fryde og glede seg i deg! La dem som elsker din frelse, alltid si: «Stor er Herren!»
18 Men jeg er hjelpeløs og fattig. Herren skal tenke på meg. Du er min hjelp, du berger meg. Drøy ikke lenger, min Gud!
1 Til korlederen. En salme av David.
2 Salig er den som har omsorg for de svake. På ulykkesdagen frir Herren ham ut.
3 Herren verner ham og holder ham i live, lykkelig er han i landet. Du overgir ham ikke til grådige fiender!
4 Herren styrker ham i sykdommen; du forvandler leiet hans når han er syk.
5 Men jeg sier: «Herre, vær meg nådig; leg meg, for jeg har syndet mot deg!»
6 Fienden taler ondt om meg: «Når skal han døog navnet hans gå til grunne?»
7 Kommer det en og ser til meg, taler han tomme ord. Hjertet hans samler på det som er ondt, så går han ut og snakker om det.
8 Alle som hater meg, hvisker sammen, de legger onde planer mot meg:
9 «Noe ondt har rammet ham, nåligger han der og står ikke opp mer.»
10 Selv min venn som jeg stolte på, han som spiste ved mitt bord, løfter hælen mot meg.
11 Men du, Herre, vær meg nådig og reis meg opp, så jeg kan gjøre gjengjeld.
12 Når fienden ikke får triumfere over meg, vet jeg at du har din glede i meg.
13 Fordi jeg er hel, holder du meg fast, du lar meg alltid ståfor ditt ansikt.
14 Velsignet er Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Amen! Ja, amen!
1 Til korlederen. En læresalme. Av Korah-sangerne.
2 Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud.
3 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg få komme fram for Guds ansikt?
4 Tårer er mitt brød dag og natt. Hele dagen spør de meg: «Hvor er din Gud?»
5 Dette minnes jeg, min lengsel veller fram: Til Guds hus vandret jeg i festskaren med jubelrop og lovsang –en pilegrimsskare i fest.
6 Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er duurolig? Jeg vil vente på Gud! Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud.
7 Jeg er tynget av sorg, derfor går min tanke til deg fra Jordan- og Hermonlandet, fra berget Misár.
8 Dyp roper til dyp i drønnet av dine fossefall. Alle dine bølger og brenninger skyller over meg.
9 Herren sender sin godhet om dagen, sangen hans er hos meg om natten, en bønn til mitt livs Gud.
10 Jeg sier til Gud, min klippe: «Hvorfor har du glemt meg, hvorfor må jeg gå og sørge mens fienden plager meg?»
11 Fiendens hån går gjennom marg og bein. Hele dagen sier de: «Hvor er din Gud?»
12 Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er duurolig? Jeg vil vente på Gud! Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud.
1 Gud, hjelp meg til min rett. Før min sak mot troløse folk! Fri meg fra mennesker som farer med svik og ondskap!
2 For du er mitt vern, Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg gå og sørge mens fienden plager meg?
3 Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg og føre meg til ditt hellige fjell, til dine boliger.
4 Så kan jeg gå til Guds alter, til Gud, min glede og jubel, og synge din pris til lyren, Gud, min Gud.
5 Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er duurolig? Jeg vil vente på Gud! Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud.
1 Til korlederen. Av Korah-sangerne. En læresalme.
2 Gud, vi har hørt det med egne ører, våre fedre har fortalt oss om den gjerning du gjorde i deres tid, i gamle dager.
3 Med din hånd drev du folkeslag bort, men du plantet våre fedre; du fór ille med folkene, men lot våre fedre slippe fri.
4 De tok ikke landet ved sverd. Deres egen arm ga ingen seier, det var din høyre hånd og din arm og lyset fra ditt ansikt, for du hadde dem kjær.
5 Bare du er min konge og Gud, som byr at Jakob skal berges.
6 Ved deg støter vi fienden ned, ved ditt navn tråkker vi på dem som står oss imot.
7 For jeg setter ikke min lit til buen, det er ikke sverdet som redder meg.
8 Nei, du har frelst oss fra fienden, dem som hater oss, gjorde du til skamme.
9 Vi fryder oss alltid i Gud, vi priser ditt navn til evig tid.Sela
10 Likevel har du støtt oss bort og ført skam over oss, du dro ikke ut med våre hærer.
11 Du lot oss vike tilbake for fienden, de som hatet oss, røvet til seg bytte.
12 Du har gjort oss til slaktefe og spredt oss blant folkene.
13 Du har solgt ditt folk til spottpris, du tok ikke stor betaling.
14 Du har gjort oss til spott for våre naboer, til hån for dem som bor omkring oss.
15 Du har gjort oss til et ordtak blant folkene, du lar folkeslag riste på hodet av oss.
16 Dagen lang står min vanære for meg, ansiktet dekkes av skam
17 underropet fra dem som håner og spotter, ved synet av fienden og hevneren.
18 Alt dette har kommet over oss enda vi ikke har glemt deg og ikke sveket din pakt.
19 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre føtter har ikke bøyd av fra din vei.
20 Likevel har du knust oss der sjakaler bor, og latt dødsskyggen dekke oss.
21 Om vi glemte vår Guds navn og strakte våre hender mot en fremmed gud,
22 såville vel Gud ha avslørt det, han som kjenner hjertets skjulte tanker?
23 Men for din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer.
24 Reis deg! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for alltid!
25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel?
26 Vi synker ned i støvet, vi ligger presset mot jorden.
27 Reis deg og hjelp oss, fri oss ut i din miskunn!
1 Til korlederen. Etter «Liljene» . Av Korah-sangerne. En læresalme. En sang om kjærlighet.
2 Mitt hjerte strømmer over av gode ord, jeg dikter mine sanger for kongen. Tungener lik pennen til en dyktig skriver.
3 Du er den fagreste blant mennesker, vakker tale er lagt på dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for alltid.
4 Spenn sverdet fast ved hoften, du kriger, i din høyhet og herlighet!
5 Vinn seier i din herlighet! Ri ut til strid for sannhet, mildhet og rett! Din høyre hånd lar deg se skremmende gjerninger.
6 Pilene dine er spisse, folkeslag stuper for deg. Kongens fiender er rammet i hjertet.
7 Din trone, Gud, står til evig tid, din kongs stav er rettferdighetens septer.
8 Du har elsket rettferd og hateturett. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje framfor dine venner.
9 Du er svøpt i duftenfra myrra, aloe og kassia. Strengespill fra elfenbenshaller gir deg glede.
10 Kongsdøtre er blant dine utvalgte, ved din høyre side står dronningen i Ofir-gull.
11 Hør, datter, se hit og vend øret til! Glem ditt folk og din slekt,
12 for kongen begjærer din skjønnhet. Han er din herre, bøy deg ned for ham!
13 Tyros' datter og de rike i folket skal søke din gunst med gaver.
14 Fullkommen, strålende trer kongs datteren inn, kjolen hennes er gjennomvevd med gull.
15 I fargerik drakt blir hun ført til kongen. Unge jenter er bak henne, venninnene hennes føres fram for deg.
16 De ledes inn med glede og jubel, de går inn i kongens slott.
17 Sønnene dine skal tre i fedrenes sted, sett dem til høvdinger rundt om i landet!
18 Fra slekt til slekt vil jeg minnes ditt navn, derfor skal folkene lovsynge deg til evig tid.
1 Til korlederen. Av Korah-sangerne. Etter «Alamot» . En sang.
2 Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær.
3 Derfor frykter vi ikke når jorden skaker, når fjellene vakler i havets dyp.
4 Vannet buldrer og bruser, fjellene skjelver når havet reiser seg.Sela
5 Det finnes en elv med bekker som gleder Guds by, den helligste bolig for Den høyeste.
6 Gud er midt i byen, den kan ikke vakle, Gud hjelper den når morgenen gryr.
7 Folkeslag buldret, riker vaklet, han lot røsten runge, jorden skalv.
8 Herren Sebaot er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg.Sela
9 Kom og se hva Herren har gjort, han som gjør skremmende ting på jorden!
10 Han gjør slutt på krig over hele jorden, han bryter buer og splintrer spyd, han setter fyr på vogner.
11 Hold opp! Kjenn at jeg er Gud. Jeg er opphøyd over folkeslag, opphøyd på jorden.
12 Herren Sebaot er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg.Sela
1 Til korlederen. Av Korah-sangerne. En salme.
2 Klapp i hendene, alle folk, løft jubelrop til Gud!
3 For Herren, Den høyeste, er verdt å frykte, en stor konge over hele jorden.
4 Han legger folkeslagundeross, folk legger hanundervåre føtter.
5 Han velger ut et land for oss, en stolt arv for Jakob, som han elsker.Sela
6 Gud stiger opp til jubelrop, Herren stiger opp mens hornene gjaller.
7 Syng for Gud, ja, syng og spill, syng og spill for vår konge!
8 For Gud er konge over hele jorden. Syng en sang som gjør vis!
9 Gud er konge over folkene, Gud har satt seg på sin hellige trone.
10 Folkenes fyrster samles, krigsfolket til Abrahams Gud. For skjoldene på jorden hører Gud til, han er opphøyd over alle.
1 En sang. En salme. Av Korah-sangerne.
2 Stor er Herren og verdig lov og pris i vår Guds by, på hans hellige fjell.
3 Fagert og høyt, en glede for hele jorden er Sion-fjellet lengst i nord, den store kongens by.
4 I byens borger gir Gud seg til kjenne, han er vårt vern.
5 For kongene slo seg sammen og dro fram i fylking.
6 De så opp og ble slått av skrekk, de rømte i redsel.
7 Redsel kom over dem så de skalv, rier som hos en fødende kvinne,
8 som når østavind knuser Tarsis-skip.
9 Det vi før hørte, har vi nåsett i byen til Herren Sebaot, i byen til vår Gud. Gud holder den oppe til evig tid.Sela
10 I ditt tempel, Gud, tenker vi på din miskunn.
11 Gud, der ditt navn er kjent, blir du lovsunget, helt til jordens ender. Din høyre hånd er full av rettferd.
12 Sion-fjellet skal glede seg og Judas døtre juble over dine dommer.
13 Gårundt Sion, gåhelt omkring, tell tårnene i byen,
14 legg merke til vollene, gå gjennom borgene. Fortell så til den slekten som kommer:
15 Slik er Gud, vår Gud for evig. Han skal føre oss ut over døden.
1 Til korlederen. Av Korah-sangerne. En salme.
2 Hør dette, alle folk, lytt, alle som bor i verden,
3 høy og lav, rik og fattig!
4 Min munn taler visdom, det hjertet tenker, er forstand.
5 Jeg vil vende mitt øre til visdomsord, tyde min gåte til klangen fra lyren.
6 Hvorfor frykte i onde dager, når jeg omringes av svikeres ondskap?
7 De setter sin lit til sitt gods og skryter av sin store rikdom.
8 Ingen kan kjøpe fri en bror, ingen kan gi Gud løsepenger for ham.
9 Det er kostbart å kjøpe livet hans fri, det må en oppgi for alltid.
10 Kunne han vel leve evig og aldri se graven?
11 Selv vismenn dør, det kan alle se, med dårer oguforstandige går de til grunne. De etterlater sitt gods til andre.
12 Graven blir deres hjem for evig, en bolig fra slekt til slekt, de som samlet seg jord i sitt eget navn.
13 Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø.
14 Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier.Sela
15 Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Skikkelsen tæres bort, i dødsriket skal de ha sin bolig.
16 Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg.Sela
17 Vær ikke redd når noen blir rik, når velstanden øker i hans hus.
18 For når han dør, får han ingenting med, velstanden følger ham ikke i graven.
19 Han priser seg lykkelig her i livet: «Folk roser deg, for du gjør det godt.»
20 Likevel går han til sine fedre, til dem som aldri mer får se lys.
21 Med all sin prakt kan mennesket ikke forstå, det er lik dyrene som må dø.
1 En salme av Asaf. Gud over guder taler, Herren roper til jorden der sol går opp og der sol går ned.
2 Fra Sion, det fullkomment vakre, stråler Gud fram.
3 Vår Gud kommer, han tier ikke. Foran ham går en fortærende ild, omkring ham stormer det sterkt.
4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden, for han vil dømme sitt folk.
5 Samle mine trofaste hos meg, de som med offer har sluttetpakt med meg.
6 Himmelen forkynner hans rettferd. Han er en Gud som dømmer.Sela
7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vitne mot deg. Jeg er Gud, din Gud.
8 Det er ikke for dine slaktoffer jeg viser deg til rette, dine brennoffer er alltid foran meg.
9 Men jeg tar ikke okser fra ditt hus eller bukkerfra dine kveer.
10 For alt viltet i skogen er mitt, dyrene på de tusen fjell.
11 Jeg kjenner alle fugleri fjellet, krypet på marken tilhører meg.
12 Var jeg sulten, sa jeg det ikke til deg, for jorden og det som fyller den, tilhører meg.
13 Skulle jeg spise kjøtt av okser eller drikke blod av bukker?
14 Du skal ofre lovsang til Gud, oppfylle dine løfter til Den høyeste!
15 Kall på meg på nødens dag, så vil jegutfrideg, og du skal gi meg ære.
16 Men til den lovløse sier Gud: Hvorfor står du og ramser opp mine bud og tar min pakt i din munn?
17 Du har jo hatet formaning og kastet mine ord bak deg.
18 Ser du en tyv, slår du følge med ham, med ekteskapsbrytere gjør du felles sak.
19 Du slipper munnenløs i ondskap, med tungenspinner du svik.
20 Du sitter og taler mot din bror, din mors sønn skitner du til.
21 Dette gjorde du, og jeg tidde. Du tenkte at jeg var som du. Men jeg skal vise deg til rette, stille saken fram for deg.
22 Forstådette, dere som glemmer Gud! Ellers river jeg dere i stykker, og ingen kan berge dere.
23 Den som ofrer lovsang, gir meg ære, den som gjør sin vei fast, lar jeg se Guds frelse.
1 Til korlederen. En salme av David,
2 da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba.
3 Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet!
4 Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd!
5 For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg.
6 Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Derfor har du rett når du taler, du er ren når du feller dom.
7 Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv.
8 Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre, du lærer meg visdom i det skjulte.
9 Ta bort min synd med isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø.
10 La meg få oppleve fryd og glede, la lemmene du knuste, få juble.
11 Skjul ditt ansikt for mine synder, utslett all min skyld!
12 Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!
13 Driv meg ikke bort fra ditt ansikt, ta ikke fra meg din hellige Ånd!
14 Gi meg igjen gleden over din frelse, hold meg oppe med en villig ånd!
15 Jeg vil lære lovbrytere dine veier, syndere skal vende om til deg.
16 Fri meg, Gud, fra blodskyld, du Gud som er min frelse! Så skal min tunge juble over din rettferd.
17 Herre, lukk opp mine lepper så min munn kan lovprise deg.
18 For du har ikke glede i slaktoffer, mitt brennoffer bryr du deg ikke om.
19 Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte.
20 Gjør vel mot Sion i din nåde, bygg Jerusalems murer!
21 Da skal du ha glede i rette offer, brennoffer og heloffer. Da skal de ofre okser på ditt alter.
1 Til korlederen. En læresalme. Av David,
2 da edomitten Doeg kom og fortalte Saul at David hadde tatt inn i Ahimeleks hus.
3 Du mektige, hvorfor skryter du av det onde? Guds godhet varer dagen lang.
4 Du legger planer som er til skade. Tungener lik en skarp kniv. Den farer med svik.
5 Du elsker det onde mer enn det gode, løgn mer enn sanne ord.Sela
6 Du elsker hvert ord som gjør skade, du svikefulle tunge.
7 Derfor skal Gud slå deg ned for alltid, ta deg og rive deg ut av ditt telt. Han skal rykke deg opp med rot, bort fra de levendes land.Sela
8 De rettferdige skal se det og frykte, de skal le av ham:
9 «Se på ham. Han gjorde ikke Gud til sitt vern, men satte sin lit til sin store rikdom og brukte sin styrke til å skade.»
10 Men jeg er som et oliventre, grønt og frodig i Guds hus. Jeg setter min lit til Guds godhet, til evig tid.
11 Jeg vil alltid prise deg fordi du grep inn. Med dine trofaste setter jeg mitt håp til ditt navn, for det er godt.
1 Til korlederen. Etter «Mahalat» . En læresalme. Av David.
2 Dårene sier i hjertet: «Det finnes ingen Gud.» Ond og avskyelig er deresurett, det er ingen som gjør det gode.
3 Fra himmelen ser Gud ned til menneskene for å se om det finnes noen som er vis, noen som søker Gud.
4 Alle har trukketseg unna, alle som en er fordervet. Det finnes ingen som gjør det gode, ikke en eneste.
5 Forstår de da ingen ting, de som gjør urett? De eter opp folket mitt som om de spiser brød, og kaller ikke på Gud.
6 Da skal de rammes av redsel, de som aldri var redde. For Gud skal strøut knoklene av dem som slår leir mot deg. De blir til skamme, for Gud har vraket dem.
7 Måtte frelse komme til Israel fra Sion! Når Gud vender skjebnen for sitt folk, skal Jakob juble og Israel glede seg.
1 Til korlederen. Med strengespill. En læresalme. Av David,
2 den gang mennene fra Sif kom og sa til Saul: «David holder seg skjult hos oss.»
3 Gud, frels meg ved ditt navn, skaff meg rett ved din kraft!
4 Gud, hør min bønn, vend øret til mine ord!
5 Fremmede har reist seg mot meg, voldsmenn står meg etter livet. De bryr seg ikke om Gud.Sela
6 Men Gud er den som hjelper meg, Herren holder meg i live.
7 Vend det onde mot mine fiender. Gjør ende på dem i din trofasthet!
8 Villig skal jeg ofre til deg og prise navnet ditt, Herre, for det er godt.
9 Herren har fridd meg ut av all nød, så jeg kan se ned på mine fiender.
1 Til korlederen. Med strengespill. En læresalme. Av David.
2 Vend øret til min bønn, Gud, skjul deg ikke når jeg ber.
3 Lytt til meg og gi meg svar! Jeg er full av uro og sorg. Jeg er ute av meg,
4 for fienden roper, de lovløse trykker meg ned. De velterurettover meg, rasende går de mot meg.
5 Hjertet vrir seg i meg, jeg er grepet av dødsangst.
6 Jeg skjelver av frykt, jeg er overveldet av redsel.
7 Jeg sa: Hadde jeg vinger som duen, da fløy jeg bort og fant meg et bosted.
8 Langt av gårde ville jeg flykte, i ørkenen ville jeg slåmeg ned.Sela
9 Raskt ville jeg søke ly for rasende vind og storm.
10 Herre, forvirr dem og kløv deres tungemål! For jeg ser vold og strid i byen.
11 Dag og natt går de omkring på bymuren. Innenfor erugjerning ogurett.
12 Ødeleggelse rår der inne, vold og svik blir aldri borte fra torget.
13 Var det en fiende som hånte meg, kunne jeg tåle det. Var det enuvennsom så ned på meg, ville jeg gjemme meg for ham.
14 Men det er du, min like, min gode venn og kjenning,
15 vi som snakket fortrolig sammen og gikk i festtog i Guds hus.
16 La døden komme over dem, la dem fare til dødsriket midt i livet! For de har ondskap i hjem og i hjerte.
17 Men jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse meg.
18 Kveld og morgen og midt på dagen klager og sukkerjeg, og han skal høre mitt rop.
19 Han skal fri meg fra strid og gi meg fred, selv om mange går mot meg.
20 Gud skal høre og ydmyke dem, han som troner fra eldgammel tid.Sela For de forandrer seg ikke, de frykter ikke Gud.
21 Fienden legger hånd på sine venner, han bryter sin pakt.
22 Hans tale er glattere enn smør, men han har strid i sinne. Hans ord er bløtere enn olje, men de er dragne sverd.
23 Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg! Han lar aldri den rettferdige vakle.
24 Men du er Gud. Styrt dem ned i den dype graven! Drapsmenn og svikere når ikke halve sin levetid. Men jeg setter min lit til deg.
1 Til korlederen. Etter «Duen i fjerne terebinter» . En miktam. Av David, den gang filisterne grep ham i Gat.
2 Vær meg nådig, Gud! Folk jager meg, stridsmenn trenger seg på meg hele dagen.
3 Fiender jager meg dagen lang, fra sin høyde går de til angrep, de er mange.
4 Når jeg er redd, stoler jeg på deg.
5 Jeg stoler på Gud, jeg priser hans ord. Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd. Hva kan vel mennesker gjøre meg?
6 De vrir på ordene mine dagen lang, de tenker bare på å skade meg.
7 De slår seg sammen og ligger på lur, de vokter mine skritt, venter bare på å ta mitt liv.
8 Skal de slippe unna med sin urett? Styrt folkeslag ned i din vrede, Gud!
9 Du har talt mine hjemløse skritt, mine tårer har du samlet i din lærflaske. Står det ikke i din bok?
10 Derfor må fienden trekke seg tilbake den dagen jeg roper. Det vet jeg, at Gud er med meg.
11 Jeg stoler på Gud, jeg priser ordet, Jeg stoler på Herren, jeg priser ordet.
12 Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd. Hva kan et menneske gjøre meg?
13 Jeg vil holde mine løfter til deg, Gud, derfor kommer jeg med lovsangsoffer til deg.
14 For du har berget mitt liv fra døden og foten fra å snuble, så jeg kan vandre for Guds ansikt i livets lys.
1 Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam. Av David, den gang han rømte for Saul og gjemte seg i en hule.
2 Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig! For jeg søker tilflukt hos deg. I skyggen av dine vinger søker jeg ly til faren er over.
3 Jeg roper til Gud, Den høyeste, til Gud som gjør vel mot meg.
4 Han skal sende meg hjelp fra himmelen, håne dem som jager meg Sela og gi meg sin miskunn og troskap.
5 Selv ligger jeg midt blant løver som vil sluke mennesker. Tennene deres er spyd og piler, tungener et kvast sverd.
6 Vis deg høy over himmelen, Gud, vis din herlighet over all jorden!
7 De la ut et nett for mine føtter, de presset meg ned. De gravde en fallgrav for meg, men selv falt de ned i graven.Sela
8 Mitt hjerte er rolig, Gud, rolig og trygt. Jeg vil synge og spille.
9 Våkn opp, min ære, våkn opp, harpe og lyre! Morgenrøden vil jeg vekke.
10 Jeg vil takke deg blant folkene, Herre, lovsynge deg blant folkeslag.
11 For din miskunn når til himmelen, din troskap til skyene.
12 Vis deg høy over himmelen, Gud, vis din herlighet over all jorden!
1 Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam. Av David.
2 Taler dere virkelig rett, dere mektige? Dømmer dere rettferdig, dere mennesker?
3 Nei, fra hjertet bærer dere framurettpåjorden, med hendene sprer dere vold.
4 Fra fødselen av er deurettferdige på avveier, helt fra mors liv farer løgnerne vill.
5 Deres gift er som ormegift, de ligner en orm som er døv, den lukkerøret
6 og hører ikke på den som hvisker, på den som er kyndig i besvergelser.
7 Gud, knus tennene i deres munn, Herre, bryt løvenes tanngard i stykker!
8 La dem bli borte slik vann renner vekk! La dem bare spenne buen, pilene er uten kraft.
9 La dem bli lik sneglen som løses opp i slim, lik den dødfødte som aldri så solen.
10 Før grytene kjenner varmen fra tornekvistene, blåser han dem bort, de friske som de brennende.
11 Den rettferdige skal glede seg når han ser at han får hevn. Han skal vaske føttene i deurettferdiges blod.
12 Da skal menneskene si: «Ja, den rettferdige får sin lønn. Det finnes en Gud som dømmer på jorden.»
1 Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam. Av David, den gang Saul sendte folk som skulle vokte på huset for ådrepe ham.
2 Gud, fri meg fra fiender, vern meg mot dem som reiser seg mot meg!
3 Fri meg fra dem som gjør urett, frels meg fra drapsmenn!
4 Nåligger de og lurer på meg. De sterke kaster seg over meg, men jeg har ikke forbrutt meg eller syndet, Herre.
5 Jeg er uten skyld, men de løper fram og stiller opp til strid. Våkn opp, kom til meg og se!
6 Gud, Herre Sebaot, du er Israels Gud. Våkn opp og hold regnskap med alle folk, vær ikke nådig mot dem som farer medurettog svik!Sela
7 De kommer tilbake hver kveld, de hyler som h under og går rundt i byen.
8 Hør, de lar munnenrenne over, leppene er som sverd. Er det noen som hører?
9 Men du, Herre, ler av dem, du håner alle folkeslag.
10 Min styrke, jeg ser etter deg, for Gud er mitt vern.
11 Min Gud møter meg med miskunn, han lar meg se ned på mine fiender.
12 Drep dem ikke, for da glemmer folket. Styrt dem med makt så de må flakke omkring, Herre, vårt skjold!
13 Ordene de har på leppene, er synd fra deres munn. La dem fanges i sitt hovmod! De taler forbannelse og løgn.
14 Gjør ende på dem i din harme, gjør ende på dem, så de ikke lenger er til. Da skal de skjønne at det er Gud som rår i Jakob, helt til jordens ender.Sela
15 De kommer tilbake hver kveld, de hyler som h under og går rundt i byen.
16 De flakker omkring etter mat, de knurrerom de ikke blir mette.
17 Men jeg vil synge om din makt og juble hver morgen over din miskunn. For du er blitt mitt vern, en tilflukt den dag jeg er i nød.
18 Min styrke, jeg vil synge for deg, for Gud er mitt vern, min Gud som viser miskunn.
1 Til korlederen. Etter «Vitnesbyrdets lilje» . En miktam, til lærdom. Av David,
2 den gang han lå i strid med arameerriket mellom elvene og arameerriket i Soba, og Joab dro tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen mann.
3 Gud, du har forkastet og knust oss. Harm har du vært. Reis oss opp igjen!
4 Du lot landet skjelve og revne. Leg bruddene, for landet vakler.
5 Du lot ditt folk se harde tider, ga oss vin så vi ravet.
6 Du reiste en fane for dem som frykter deg. Dit kan de flykte for buen.Sela
7 Hjelp oss med din høyre hånd, svar meg, så dine kjære kan bli berget.
8 Gud har talt i sin helligdom: «Med jubel vil jeg dele ut Sikem, Sukkot-dalen vil jeg må le opp.
9 Mitt er Gilead og mitt er Manasse, Efraim er hjelmen på mitt hode, Juda er min herskerstav.
10 Men Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg sandalen. Hyll meg, Filisterland!»
11 Hvem fører meg til festningsbyen, hvem leder meg til Edom?
12 Det er du, Gud, du som forkastet oss og ikke dro ut med våre hærer.
13 Støtt oss mot fienden! Hjelp fra mennesker er ingenting verdt.
14 I Gud skal vi gjøre storverk. Han skal tråkke ned våre fiender.
1 Til korlederen. Med strengespill. Av David.
2 Hør mitt rop, Gud, lytt til min bønn!
3 Fra jordens ende roper jeg til deg når hjertet mister sin kraft. Før meg opp på en klippe som er høyere enn jeg.
4 For du har vært min tilflukt, et tårn til vern mot fienden.
5 La meg alltid få bo i ditt telt, søke tilflukt i ly av dine vinger!Sela
6 For du, Gud, har hørt mine løfter og gitt dem som frykter ditt navn, deres arv.
7 Legg flere dager til kongens dager, så hans år må vare i slekt etter slekt.
8 La ham trone evig for Gud, la miskunn og troskap verne ham!
9 Så skal jeg alltid lovsynge ditt navn og daglig oppfylle mine løfter.
1 Til korlederen. Etter Jedutun. En salme av David.
2 Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse.
3 Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.
4 Hvor lenge kan dere alle gåløs på en mann for å slåham i hjel? Han er jo en lutende vegg, en nedbrutt mur.
5 De legger planer om åstøte ham ned, ned fra hans høyde, de elsker svik. De velsigner med munnen, men forbanner i sitt indre.Sela
6 Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp.
7 Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.
8 Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.
9 Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt.Sela
10 Småfolk er bare et pust, stormenn er en løgn, på vektskålen vipper de opp, lettere enn et vindpust er de alle.
11 Sett ikke lit til vold, ha ikke forgjeves håp til rov! Om rikdommen vokser, la deg ikke merke med det!
12 Én gang har Gud talt, to ting har jeg hørt: at makten tilhører Gud,
13 og at all miskunn, Herre, tilhører deg. Du lønner hver og en etter det han har gjort.
1 En salme av David, den gangen han var i Juda-ørkenen.
2 Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg, min kropp lengter etter deg i et vannløst, tørt ogutarmet land.
3 I helligdommen skuet jeg deg, jeg så din makt og herlighet.
4 For din miskunn er bedre enn livet. Mine lepper skal synge din pris.
5 Slik vil jeg velsigne deg hele livet og løfte hendene i ditt navn.
6 Jeg mettes som med fete retter, med jublende lepper priser jeg deg.
7 Jeg tenker på deg der jeg ligger og hviler, og grunnerpå deg gjennom natten.
8 For du har vært en hjelp for meg, jeg jubleri skyggen av dine vinger.
9 Jeg holder fast ved deg, din høyre hånd har grepet meg.
10 Men det går ille med dem som står meg etter livet, de skal fare ned i jordens dyp.
11 De skal overgis til sverdet og bli til rov for sjakaler.
12 Men kongen skal glede seg i Gud. Alle som sverger ved ham, kan være stolte, for løgneres munn skal lukkes.
1 Til korlederen. En salme av David.
2 Hør meg, Gud, når jeg ber, vern mitt liv når fienden skremmer!
3 Skjul meg for banden av voldsmenn, for hopen av dem som gjør urett.
4 De gjør sin tunge skarp som et sverd og sikter inn pilene, de bitre ordene.
5 Fra bakhold vil de skyte denuskyldige. Brått skyter de ham, de frykter ikke.
6 De styrker hverandre med onde ord. De taler om å sette snarer og sier: «Ingen vil se dem.»
7 De tenker ut ondskap. «Nå er vi klare, tanken er tenkt, det er store dyp i menneskets hjerte!»
8 Men Gud skyter dem med piler, brått blir de truffet.
9 Han fører dem til fall, deres egen tunge rammer dem. Alle som ser dem, blir rystet.
10 Alle mennesker blir grepet av frykt. De kunngjør Guds gjerning og forstår hva han har gjort.
11 Den rettferdige gleder seg i Herren og søker tilflukt hos ham. Den oppriktige av hjertet priser seg lykkelig.
1 Til korlederen. En salme av David. En sang.
2 Lovsangen tilhører deg, Gud, på Sion, for deg skal løftene bli innfridd,
3 du som hører bønner, til deg kommer alle mennesker.
4 Når vår skyld blir for sterk for oss, tilgir du våre lovbrudd.
5 Salig er den som du velger ut og tar inn til deg så han får bo i dine forgårder. Vi vil mette oss med det gode i ditt hus, med det hellige i ditt tempel.
6 Med skremmende gjerninger svarer du oss i rettferdighet, Gud, vår frelser. Alle jordens ender og det ytterste havet stoler på deg.
7 Du reiste fjellene med din kraft, du var kledd med velde.
8 Du dempet det brusende havet, bølgebruset og larmen fra folkene.
9 De som bor lengst borte, blir grepet av frykt ved dine tegn. Ved morgenens og kveldens porter skaper du jubel.
10 Du gjester jorden og lar den drikke dypt, du gjør den overdådig rik. Guds bekk er full av vann, du sørger for kornet, ja, slik sørger du for jorden.
11 Du vanner furene, jevner plogveltene, med regnskurer gjør du jorden myk, du velsigner jordens grøde.
12 Du kroner året med dine gode gaver, dine spor flyter over av rikdom,
13 beitene i ødemarken flyter over, haugenesmykker seg med jubel.
14 Markene kler seg med sauer, dalene svøper seg i korn. De roper av glede, de synger.
1 Til korlederen. En sang. En salme. Rop med jubel for Gud, hele jorden!
2 Spill og syng til ære for hans navn, gi ham pris og ære!
3 Si til Gud: «Hvor skremmende dine gjerninger er!» Fienden kryper for din store makt.
4 Hele jorden skal bøye seg for deg, de skal spille for deg og lovsynge ditt navn.Sela
5 Kom og se alt Gud har gjort, skremmende er hans gjerninger blant mennesker.
6 Han gjorde sjøtil tørt land, gjennom elven gikk de til fots. Derfor gleder vi oss over ham.
7 Han hersker med velde til evig tid, hans øyne gransker folkeslag. Ingen opprører skal reise seg.Sela
8 Dere folk, velsign vår Gud! La lovsangen lyde for ham.
9 Han holder oss i live og lar ikke våre føtter vakle.
10 For du har prøvet oss, Gud, renset oss som de renser sølv.
11 Du lot oss gå i garnet, du la en byrde av motgang på våre hofter.
12 Du lot mennesker ri over våre hoder, vi gikk gjennom ild og vann. Så førte du oss ut til overflod.
13 Jeg kommer med brennoffer til ditt hus, jeg vil oppfylle det jeg lovet deg,
14 det leppene talte, det munnensa da jeg var i nød.
15 Jeg gir deg fete dyr som brennoffer sammen med røyken av værer. Jeg ofrer både okser og bukker.Sela
16 Kom og hør, alle dere som frykter Gud, jeg skal fortelle hva han har gjort mot meg.
17 Min munn ropte til ham, på tungenvar det lovsang.
18 Hadde jeguretti sinne, ville Herren ikke ha hørt meg.
19 Men Gud har hørt! Han vendte øret til min bønn.
20 Velsignet er Gud. Han la ikke min bønn til side og tok ikke sin godhet fra meg.
1 Til korlederen. Til strengespill. En salme. En sang.
2 Gud være oss nådig og velsigne oss, Gud la sitt ansikt lyse for oss!Sela
3 Da skal din vei bli kjent på jorden, din frelse blant alle folkeslag.
4 Folkene skal prise deg, Gud, alle folk skal prise deg!
5 La folkeslag glede seg og juble, for du dømmer folkene med rettferd og leder folkeslagene på jorden.Sela
6 Folkene skal prise deg, Gud, alle folk skal prise deg!
7 Jorden har gitt sin grøde, Gud, vår Gud, velsigner oss.
8 Gud skal velsigne oss! Hele jorden skal frykte ham!
1 Til korlederen. Av David. En salme. En sang.
2 Gud skal reise seg, hans fiender bli spredt, de som hater ham, skal flykte for ham.
3 Slik røyk driver bort, skal du drive dem bort. Slik voks må smelte for ilden, går deurettferdige til grunne for Gud.
4 Men de rettferdige skal glede seg, fryde seg for Guds ansikt og juble av glede.
5 Syng for Gud! Lovsyng hans navn! Rydd vei for ham som rir gjennom ødemark! Herren er hans navn. Juble for ham!
6 Gud i sin hellige bolig er farløses far og enkers forsvarer.
7 Gud lar ensomme finne et hjem, han fører fanger ut til lykke og trivsel, men opprørere må bo i et øde og avsvidd land.
8 Gud, da du dro ut foran folket ditt, da du skred fram gjennom ørkenen, Sela
9 da skalv jorden, og det dryppet fra himmelen for Gud, Sinais Gud, Israels Gud.
10 Du lot regnet strømme, Gud, dittutpinte land ga du styrke.
11 Der fikk flokken din slåseg ned. Gud, du sørget for de hjelpeløse i din godhet.
12 Herren sender ut et ord, stor er skaren av kvinner som kommer med gledesbud:
13 «Hærenes konger flykter, de flykter! Kvinnene hjemme deler bytte.
14 Selv til dere som låblant sauene, er det duevinger dekket med sølv, vingefjær av grønt gull.
15 Da Den veldige spredte kongene, falt det snøpå Salmon-fjellet.»
16 Basan-fjellet er et gudefjell, Basan-fjellet med høye tinder.
17 Høye tinder, hvorfor ser dere skjevt til fjellet som Gud ville ha til bolig, der Herren vil bo for alltid?
18 Guds vogner er ti tusen ganger tusen, Herren er blant dem, hellig som på Sinai.
19 Du steg opp i det høye, bortførte fanger, tok gaver blant mennesker, også opprørere, så du kunne bo der, Herre og Gud.
20 Velsignet er Herren dag etter dag! Gud er vår redning, han bærer oss.Sela
21 Vår Gud er en Gud som frelser, hos Gud Herren er detutgang fra døden.
22 Men Gud knuser hodet på sine fiender, den hårete skallen på dem som stadig lever i skyld.
23 Herren sier: «Jeg fører deg tilbake fra Basan, jeg fører deg tilbake fra havets dyp,
24 såfoten din kan vasse i blod og tungentil hundene dine få sin del av fienden.»
25 Folk har sett ditt festtog, Gud, min Guds og konges festtog i hans helligdom.
26 Sangere går foran, bak går de som spiller harpe, i midten unge jenter som slår på tromme.
27 Lovpris Gud, kor mot kor, lov Herren, dere som er av Israels kilde!
28 Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, Judas høvdinger i flokk og høvdingene i Sebulon og Naftali.
29 Gud, vis din styrke, vis deg sterk, Gud, slik vi før har sett.
30 Fordi ditt tempel rager over Jerusalem, kommer konger til deg med gaver.
31 Du skal true villdyret i sivet, flokken av okser og folkenes kalver! Tråkk ned dem som trakter etter sølv, spre folk som ønsker strid!
32 De skal komme med bronse fra Egypt, i hast strekker Kusj hendene mot Gud.
33 Syng for Gud, dere kongeriker på jorden, syng og spill for Herren, Sela
34 for ham som rir på himmelen, den eldgamle himmelen. Hør, han løfter sin røst, en mektig røst!
35 Gi Gud makt! Han har herrevelde over Israel, hans makt når til skyene.
36 Fra sin helligdom vekker Gud frykt. Israels Gud gir kraft og styrke til folket. Velsignet er Gud!
1 Til korlederen. Etter «Liljene» . Av David.
2 Frels meg, Gud! Vannet når meg til halsen.
3 Jeg har sunketned i myr og dyp, foten finner ikke feste. Jeg er kommet ut på dypt vann, flommen skyller over meg.
4 Jeg er trett av å rope, strupen er hes, øynene slukner, jeg har ventet på min Gud.
5 De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene jeg har på hodet. Mine svikefulle fiender er mange, de som vil gjøre ende på meg. Det jeg ikke har røvet, må jeg likevel gi tilbake.
6 Gud, du kjenner min dumhet, mine synder er ikke skjult for deg.
7 La ikke dem som håper på deg, Herre Gud Sebaot, bli til skamme på grunn av meg! La ikke dem som søker deg, bli til spott på grunn av meg, Israels Gud!
8 For din skyld har jeg båret spott, ansiktet er dekket av skam.
9 Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, enukjent for sønnene til min mor.
10 Brennende iver for ditt hus har fortært meg. På meg falt hånsordene fra dem som håner deg.
11 Jeg gråt og fastet, da ble jeg spottet.
12 Jeg kledde meg i sekkestrie, da laget de spottevers om meg.
13 De snakker om meg når de sitter i porten, synger om meg når de drikker seg fulle.
14 Men jeg ber til deg, Herre, i nådens tid, til deg, Gud, i din store miskunn. Svar meg med din trofaste hjelp.
15 Redd meg fra å synke i gjørmen, redd meg fra dem som hater meg, fra det dype vannet!
16 La ikke flomvannet skylle over meg, la ikke dypet sluke meg eller brønnen lukke munnenover meg!
17 Svar meg, Herre, for din barmhjertighet er god, vend deg til meg i din store kjærlighet!
18 Skjul ikke ansiktet for din tjener, for jeg er i nød. Skynd deg og svar meg!
19 Kom til meg, løs meg ut, fri meg fra mine fiender!
20 Du vet hvordan jeg blir spottet, du kjenner min vanære og min skam. Du ser alle som står imot meg.
21 Spott har knust mitt hjerte, det kan ikke leges. Forgjeves håpet jeg på medynk, jeg fant ingen som kunne trøste.
22 De ga meg gift i maten; da jeg var tørst, fikk jeg eddik å drikke.
23 La bordet deres bli en snare for dem og en felle for deres venner.
24 La øynene deres bli formørket så de ikke kan se! La alltid hoftene deres skjelve!
25 Øs ut din harme over dem, la din brennende vrede nådem!
26 La leiren deres ligge øde, la ingen bo i deres telt.
27 For de forfølger dem du har slått, og øker smerten hos dem du har såret.
28 Legg skyld til den skylden de har, la dem ikke få del i din rettferd!
29 La dem strykes ut av livets bok og ikke skrives inn med de rettferdige.
30 Men jeg er hjelpeløs, jeg lider, Gud, hjelp meg og vern meg!
31 Jeg vil prise Guds navn med sang og hylle ham med lovsang.
32 Det gleder Herren mer enn stuter, mer enn okser med horn og klover.
33 De hjelpeløse ser det og blir glade. Dere som søker Gud, må deres hjerte leve!
34 For Herren hører på de fattige, han forakter ikke sine egne når de er fanger.
35 La himmelen og jorden prise ham, havet og alt som rører seg der.
36 For Gud skal berge Sion og bygge opp byene i Juda. De skal bo der og eie landet.
37 Hans tjeneres ætt skal arve det, de som elsker hans navn, skal bo der.
1 Til korlederen. Av David. Til på minning.
2 Skynd deg, Gud, og hjelp meg, Herre, fri meg ut!
3 La dem som står meg etter livet, bli til skamme og til spott! La dem som vil meg vondt, trekke seg tilbake uten ære!
4 La dem som ler hånlig, snu seg bort i skam.
5 La alle som søker deg, fryde og glede seg i deg! La dem som elsker din frelse, alltid si: «Stor er Gud!»
6 Men jeg er hjelpeløs og fattig. Skynd deg, Gud! Du er min hjelp, du berger meg. Herre, drøy ikke lenger!
1 Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt, la meg aldri bli til skamme!
2 Berg meg og fri meg ut i din rettferd, vend øret til meg og frels meg!
3 Vær meg et vern og en klippe dit jeg alltid kan komme! Du har sagt at du vil frelse meg, du er mitt fjell og min borg.
4 Fri meg, Gud, fra lovløses hånd, fra grepet til dem som farer medurettog vold!
5 Du er mitt håp, min Herre og Gud, min trygghet fra jeg var ung.
6 Fra jeg ble født, har jeg støttet meg til deg, fra mors liv er du min styrke. Jeg vil alltid prise deg.
7 Jeg er blitt til et tegn for mange, du er min tilflukt og mitt vern.
8 Min munn er full av lovsang, jeg synger om din herlighet dagen lang.
9 Kast meg ikke bort i alderdommens år, forlat meg ikke når kreftene tar slutt!
10 Fiendene mine snakker om meg, de som står meg etter livet, holder råd.
11 De sier: «Gud har forlatt ham. Jag ham og grip ham! Det er ingen som berger ham.»
12 Vær ikke langt borte fra meg, Gud. Min Gud, skynd deg og hjelp meg!
13 La dem som anklager meg, bli til skamme og gå til grunne. La dem som søker minulykke, bli dekket av vanære og skam!
14 Men jeg vil alltid vente med håp, jeg vil legge min lovsang til all lovsang du få r.
15 Min munn skal fortelle om din rettferd, dagen lang om din frelse, enda dine gjerninger ikke kan telles.
16 Jeg vil tale om Herren Guds storverk, forkynne din rettferd, bare din.
17 Gud, fra jeg var ung, har du lært meg opp. Jeg forteller fortsatt om dineunder.
18 Gud, forlat meg ikke selv når jeg blir gammel og grå, la meg tale om din kraft til hele den slekten som kommer. Ditt velde
19 og din rettferd, Gud, når til det høye. Du som har gjort så store ting, Gud, hvem er som du?
20 Trengsler ogulykker lot du meg se, men du vekker meg til liv på ny, og du løfter meg opp igjen fra dypeneunder jorden.
21 Gi meg min storhet tilbake, vend deg til meg og trøst meg!
22 så vil jeg prise deg til harpespill, prise din trofasthet, min Gud. Jeg vil synge for deg og spille på lyre, du Israels Hellige.
23 Når jeg spiller for deg, skal mine lepper juble, min sjel som du har fridd ut.
24 Ogsåmin tunge skal tale dagen lang om din rettferd. For de som vil meg vondt, er blitt til skamme og til spott.
1 Av Salomo. Gud, lær kongen å dømme som du, la kongs sønnen få din rettferd!
2 Han skal dømme ditt folk med rettferd, dine hjelpeløse med lov og rett.
3 Fjellene skal gi folket fred og haugenebære rettferdighets frukt.
4 Han skal la de vergeløse i folket få sin rett, han skal berge de fattige. Undertrykkeren skal han knuse.
5 La ham leve fra slekt til slekt, så lenge sol og måne er til!
6 Han skal komme som regn på nyslått eng, lik en regnskur som vanner jorden.
7 Rettferd skal spire i hans dager og freden være stor til månen forgår.
8 Han skal herske fra hav til hav, fra Storelven til jordens ender.
9 De som bor i ørkenen, skal bøye seg for ham, fienden skal sl ikke støvet.
10 Konger fra Tarsis og fjerne kyster skal sende skatt til ham. Kongene i Saba og Seba skal komme med gaver.
11 Alle konger skal kaste seg ned for ham, alle folkeslag skal tjene ham.
12 Han berger en fattig som roper, en stakkar som ingen hjelper.
13 Han bryr seg om fattige og svake, han berger de fattiges liv.
14 Han løser dem fra tvang og vold, deres liv er dyrebart i hans øyne.
15 Kongen skal leve og få av Sabas gull! Folk skal alltid be for ham og velsigne ham dagen lang.
16 La kornhaugenebli høye som fjell, grøden bølge som Libanons skog. La byene blomstre som gresset på marken!
17 La navnet hans beståtil evig tid, skyte friske skudd så lenge solen er til! De skal velsigne seg ved ham, alle folk skal prise ham salig.
18 Velsignet er Herren, Israels Gud, han som gjørunder, bare han,
19 og velsignet er hans herlige navn til evig tid! Hele jorden skal fylles med hans herlighet. Amen! Ja, amen!
20 Bønnene av David, Isais sønn, er til ende.
1 En salme av Asaf. Sannelig, Gud er god mot Israel, mot dem som er rene av hjertet.
2 Men jeg var nær ved å snuble, foten holdt på ågli ut.
3 For jeg var misunnelig på de hovmodige, jeg så at det gikk deurettferdige vel.
4 De er uten plager til sin død, magen er god og mett.
5 De lider ikke som andre mennesker, de blir ikke plaget som andre folk.
6 Derfor har de hovmod som kjede om halsen, de er kledd i en drakt av vold.
7 Synden deres kommer av velstand, hjertets tanker flommer over.
8 De spotter, de taler med ondskap, ovenfra truer de med vold.
9 De løfter munnenmot himmelen, tungenfarer omkring på jorden.
10 Derfor vender folk seg til dem og suger i seg deres ord.
11 De sier: «Hvordan skulle Gud vite om det? Har Den høyeste kjennskap til noe?»
12 Slik er deurettferdige, de er alltid trygge og øker sin rikdom.
13 Forgjeves har jeg holdt hjertet rent og vasket hendene iuskyld.
14 For jeg ble plaget hele dagen og irettesatt hver morgen.
15 Hadde jeg sagt: «Slik vil jeg tale», da hadde jeg sveket dine barn.
16 Jeg tenkte etter, dette ville jeg forstå. Det var pinefullt å se,
17 helt til jeg gikk inn i Guds helligdom; da skjønte jeg hvilken fremtid de få r.
18 Ja, du fører dem ut på glatte veier, du får dem til åfalle og bli knust.
19 Plutselig går de til grunne, det er slutt, de ender i redsel.
20 De er som en drøm når en våkner. Du forakter synet av dem når du reiser deg, Herre.
21 Så lenge jeg var bitter i hjertet og det stakk i nyrene,
22 var jeg dum og visste ingen ting, som et fe var jeg mot deg.
23 Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd.
24 Du leder meg med ditt råd, og siden tar du imot meg i herlighet.
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden.
26 Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.
27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg.
28 Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud. Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.
1 En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor flammer din vrede mot dem du gjeter?
2 Tenk på flokken du vant deg i gammel tid, din egen stamme som du fridde ut, Sion-fjellet hvor du slo deg ned.
3 gå opp til ruinensom ligger knust for alltid! I helligdommen har fienden ødelagt alt.
4 Motstanderne brølte der du samler ditt folk. Sine egne hærmerker satte de opp.
5 Det var som når økser løftes i tykke skogen.
6 Slik slo de i stykker alt det utskårne med øks og med brekkstang.
7 De satte ild på din helligdom, de vanhelliget og rev ned stedet hvor navnet ditt bor.
8 De tenkte: «Vi legger demundeross!» De brente alle Guds samlingssteder i landet.
9 Vi ser ikke våre egne merker. Profeter finnes ikke lenger. Ingen hos oss vet hvor lenge dette skal vare.
10 Hvor lenge, Gud, skal fienden spotte? Skal motstanderen forakte ditt navn for alltid?
11 Hvorfor holder du din høyre hånd tilbake? Løft hånden fra fanget og gjør slutt på dette!
12 Men Gud, min konge fra gammel tid, du som gjør frelsesverk på jorden,
13 du kløvde havet med din makt og knusteuhyrenes hoder i vannet.
14 Du slo i stykker Leviatans hoder og ga ham til føde for folket i ørkenen.
15 Du brøt vei for kilder og bekker, du tørket ut mektige elver.
16 Din er dagen, og din er natten, du satte himmellysene og solen på plass.
17 Du fastsatte alle grenser på jorden, sommer og vinter er det du som har skapt.
18 Husk dette: Fienden spotter Herren, et folk av dårer forakter ditt navn.
19 Gi ikke din turteldue til villdyr, glem aldri dine hjelpeløses liv!
20 Vend blikket mot din pakt! Landet er fullt av mørke steder der volden bor.
21 La ikke denundertrykte gå bort med skam, la de fattige og hjelpeløse prise ditt navn!
22 Reis deg, Gud, og før din sak! Husk at du blir spottet av dårer dagen lang.
23 Glem ikke dine fienders rop, larmen som alltid stiger fra dem som står deg imot.
1 Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En salme av Asaf. En sang.
2 Gud, vi priser og takker deg. Vi på kaller ditt navn og forteller om dineunderfulle verk.
3 «Jeg har fastsatt en tid da jeg skal holde rettferdig dom.
4 Jorden og alle som bor der, kan vakle, men jeg har gjort jordens søyler faste.» Sela
5 Jeg sa til dem som skryter: «Skryt ikke!» og til deurettferdige: «Kneis ikke med hornene!
6 Løft ikke hornene mot det høye, gjør ikke nakken bratt og talen frekk!»
7 For i øst og i vest og i ørkenen er det ingen som kan reise opp.
8 Men det er Gud som dømmer. Én bøyer han ned, og én reiser han opp.
9 Herren har et beger i hånden med skummende, krydret vin. Han skjenker i av vinen, og alleurettferdige på jorden må drikke, selv bunnfallet må de tømme.
10 Jeg vil alltid fortelle om dette, spille og synge for Jakobs Gud.
11 «Jeg huggerav hvert horn på de lovløse, men de rettferdiges horn skal få kneise.»
1 Til korlederen. Med strengespill. En salme av Asaf. En sang.
2 Gud er kjent i Juda, hans navn er stort i Israel.
3 I Salem er hans hytte reist, på Sion står hans bolig.
4 Der brøt han i stykker lynende piler, krigens våpen, skjold og sverd.Sela
5 Du er strålende og herlig, mer enn de evige fjell.
6 Modige menn ble plyndret. Hver kriger var falt i søvn, ingen kunne løfte en hånd.
7 Hest og rytter ble slått i svime da du truet, Jakobs Gud.
8 Du er den som alle må frykte. Hvem kan ståfor ditt ansikt når du blir vred?
9 Fra himmelen kunngjorde du din dom. Jorden ble taus av frykt
10 da Gud sto opp for å dømme, for åfrelse alle hjelpeløse på jord.Sela
11 Selv menneskers harme blir til lovsang for deg, harmen ender med høytid.
12 Gi løfter til Herren deres Gud, la ham få det dere har lovet! Alle omkring ham skal komme med gaver til ham som de frykter.
13 Han tar motet fra fyrster, jordens konger må frykte ham.
1 Til korlederen. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme.
2 Jeg roper til Gud, jeg skriker. Jeg roper til Gud, og han hører meg.
3 På nødens dag søker jeg Herren. Om natten strekker jeg hånden ut, den blir ikke trett. Min sjel lar seg ikke trøste.
4 Jeg tenker på Gud og sukker, jeg grubler, og min ånd blir kraftløs.Sela
5 Du holder øynene mine åpne, jeg erurolig, jeg kan ikke snakke.
6 Jeg tenker på gamle dager og minnes fjerne år.
7 Om natten tenker jeg på dette, hjertet grubler, ånden gransker.
8 Vil Herren støte oss bort for alltid og ikke lenger vise godhet?
9 Er hans miskunn slutt for evig, er ordet hans borte for alle slekter?
10 Har Gud glemt å være nådig, har han lukkethjertet i vrede?Sela
11 Jeg sier: «Dette plager meg: Den høyestes høyre hånd er ikke lenger den samme.»
12 Jeg minnes Herrens verk, minnes dineunderfra gammel tid.
13 Jeg grunnerpåalt du gjorde, og grublerover dine storverk.
14 Gud, i hellighet går du fram. Hvem er en gud så stor som vår Gud?
15 Du er den Gud som gjørunder, blant folkene lar du din makt bli kjent.
16 Med sterk arm løste du folket ditt ut, sønnene til Jakob og Josef.Sela
17 Vannet så deg, Gud, vannet så deg og skalv, det store dypet ristet.
18 Skyene øste ut vann, det tordnet fra tunge skyer, dine piler lynte fram og tilbake.
19 Din tordenrøst rulleti stormen, lynene lyste opp verden. Jorden ristet og skalv.
20 Din vei gikk gjennom sjøen, din sti gjennom veldige vann. Ingen kjente dine fotspor.
21 Ved hånden til Moses og Aron førte du ditt folk som en flokk med sauer.
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lov, vend øret til ordene fra min munn!
2 Jeg vil åpne min munn og tale i bilder, la gåter fra gammel tid strømme fram.
3 Det vi har hørt og kjenner til, det våre fedre har fortalt oss,
4 det skjuler vi ikke for deres barn. For neste slektsledd vil vi lovprise Herren, hans velde og detunderfulle han har gjort.
5 Han satte opp lovbud i Jakob, ga en lov i Israel. Han på la våre fedre å gjøre den kjent for sine barn,
6 såneste slektsledd, de barn som siden ble født, skulle lære loven å kjenne. De skulle stå fram og kunngjøre den for sine barn,
7 så de kunne sette sin lit til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.
8 De skulle ikke bli som sine fedre, en slekt som var trassig og opprørsk, en slekt som ikke gjorde hjertet fast og ikke var trofast mot Gud i sin ånd.
9 Efraim-folket, væpnet med buer, snudde på stridens dag.
10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å følge hans lov.
11 De glemte hans gjerninger, deunderfulle verk han hadde vist dem.
12 Han gjorde under for deres fedre i Egypt, på markene ved Soan.
13 Han kløvde havet og førte dem over mens han lot vannet stå som en voll.
14 Om dagen ledet han dem i en sky, hele natten i en lysende ild.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og lot dem drikke som fra det store dypet.
16 Han lot bekker strømme fram av klippen, lot vannet renne ned som elver.
17 Men de syndet stadig mot ham, de trosset Den høyeste i det tørre landet.
18 De satte Gud på prøve i sitt hjerte da de krevde mat til seg selv.
19 De talte mot Gud. De sa: «Kan Gud dekke bord i ørkenen?
20 Vel slo han på klippen så vannet rant og bekkene flommet fram. Men kan han også skaffe brød eller sørge for kjøtt til sitt folk?»
21 Da Herren hørte det, ble han harm. En ild brøt ut mot Jakob, vrede reiste seg mot Israel
22 fordi de ikke stolte på Gud og satte sin lit til hans frelse.
23 Han befalte skyene i det høye og åpnet himmelens dører,
24 han lot manna regne over dem til føde, han ga dem korn fra himmelen.
25 Englebrød fikk menneskene spise. Gud sendte mat, og de ble mette.
26 Han lot østavinden fare ut fra himmelen, førte sønnavinden fram ved sin makt.
27 Han lot kjøtt regne ned over dem som støv, fuglersåmange som havets sand.
28 Midt i leiren lot han dem falle, rundt omkring teltene.
29 De spiste seg mer enn mette, han ga dem alt de hadde lyst på.
30 Men før de hadde snudd seg bort fra det, mens de fortsatt hadde mat i munnen,
31 da reiste Guds vrede seg mot dem. De kraftigste blant dem drepte han, Israels unge menn tvang han i kne.
32 Likevel fortsatte de å synde og stolte ikke på hans underfulle verk.
33 Så lot han deres dager ende i et pust, deres leveår i redsel.
34 Når han drepte, søkte de ham, de vendte om og lette etter Gud.
35 De husketat Gud er deres klippe, at Gud, Den høyeste, er deres forløser.
36 Likevel bedro de ham med munnen, de løy for ham med tungen.
37 Hjertet holdt ikke fast ved ham, de var ikke tro mot hans pakt.
38 Men han var barmhjertig, han tilga synden og ødela dem ikke. Gang på gang holdt han vreden tilbake og slapp ikke all sin harme løs.
39 Han husketat de var av kjøtt og blod, vind som farer av sted og ikke vender tilbake.
40 Hvor ofte trosset de ham ikke i ørkenen! I ødemarken gjorde de ham sorg.
41 Stadig satte de Gud på prøve og krenket Israels Hellige.
42 De husket ikke at han grep inn den dagen han fridde dem fra fienden,
43 da han viste sine tegn i Egypt, sineunderfulle verk på markene ved Soan.
44 Han gjorde elvene til blod, ingen kunne drikke av bekkene.
45 Han sendte insekter som åt dem, og frosk som ødela.
46 Han lot gresshoppen gnage opp avlingen, gresshoppesvermen fikk grøden.
47 Han ødela vinstokkene med hagl og morbærtrærne med frost.
48 Han sendte hagl over feet og ild over buskapen.
49 Han sendte mot dem sin brennende vrede, harme, sinne og trengsel, engler ble sendt medulykke.
50 Han banet vei for sin vrede og sparte dem ikke for døden, men overga deres liv til pesten.
51 Han slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av kraften i Hams telt.
52 Så lot han sitt folk dra ut som sauer, i ørkenen førte han dem som en flokk.
53 Han ledet dem trygt, de fryktet ikke, havet skylte over fienden.
54 Han førte dem til sitt hellige land, til fjellet hans høyre hånd hadde vunnet.
55 Han drev folkeslag bort for dem. Han målte ut eiendom til dem med må lesnor. Og han lot Israels stammer flytte inn i teltene.
56 Men deutfordret og trosset Gud, Den høyeste, og holdt ikke hans bud.
57 De trakk seg tilbake og var troløse som sine fedre, de sviktet, lik en bue som blir slakk.
58 Med sine offerhauger gjorde de ham rasende, med avgudsbilder gjorde de ham sjalu.
59 Gud hørte det og ble harm, han vraket Israel helt og fullt.
60 Han oppga sin bolig i Sjilo, det teltet han bodde i blant mennesker.
61 Han lot sin makt bli tatt til fange, ga sin glans i fiendens hånd.
62 Han overga sitt folk til sverdet, han ble harm på sin eiendom.
63 Ilden fortærte deres unge stridsmenn, jentene fikk ingen bryllupssang.
64 Prestene deres falt for sverd, enkene fikk ikke gråte.
65 Da våknet Herren lik en som har sovet, lik en stridsmann drukkenav vin.
66 Han slo motstanderne tilbake og ga dem evig skam.
67 Han vraket Josefs telt, han valgte ikke ut Efraims stamme.
68 Men Judas stamme valgte han, og Sion-fjellet, som han elsker.
69 Han bygde sin helligdom lik den høye himmelen, lik jorden, som han grunnlafor alltid.
70 Han valgte ut David, fra sauekveen hentet han sin tjener.
71 Han førte ham bort fra søyene så han skulle gjete Jakob, hans folk, og Israel, hans eiendom.
72 Han gjette dem med et helt hjerte og ledet dem med kyndig hånd.
1 En salme av Asaf. Gud, folkene har trengt seg inn på din eiendom. De har gjort ditt hellige tempelurent og lagt Jerusalem i ruiner.
2 Likene av tjenerne dine har de gitt til føde for himmelens fugler og kjøttet av dine trofaste til villdyrene på jorden.
3 De har øst ut blodet deres som vann omkring Jerusalem, og det er ingen som begraver dem.
4 Vi er blitt til hån for våre naboer, til spott for dem som bor omkring oss.
5 Hvor lenge, Herre? Vil du være harm for alltid? Hvor lenge skal din lidenskap brenne som ild?
6 Øs vreden ut over folkeslag som ikke kjenner deg, over kongeriker som ikke på kaller ditt navn.
7 For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.
8 Tilregn oss ikke gamle synder! Skynd deg, la din barmhjertighet møte oss! For vi er langt nede.
9 Hjelp oss, Gud, vår frelser, så navnet ditt blir æret! Fri oss ut og tilgi våre synder for ditt navns skyld.
10 Hvorfor skal folkene si: «Hvor er deres Gud?» La våre øyne se og folkene kjenne at du tar hevn for dine tjeneres blod.
11 La sukketfra fangene nådeg; din arm er sterk, spar dem som skulle dø!
12 Herre, gi våre naboer tilbake i fanget sju ganger den spotten de rettet mot deg.
13 Vi er ditt folk, den flokken du gjeter. Vi vil love deg til evig tid, lovprise deg fra slekt til slekt.
1 Til korlederen. Etter «Liljene» . Et vitnesbyrd. Av Asaf. En salme.
2 Lytt, du Israels hyrde, du som fører Josef lik en flokk med sauer. Du som troner over kjerubene, strål fram!
3 Vekk din kraft for Efraim, Benjamin og Manasse, kom oss til hjelp!
4 Gud, før oss tilbake, la ditt ansikt lyse så vi blir frelst!
5 Gud Herre Sebaot, hvor lenge skal du svare folkets bønn med rykende vrede?
6 Tårebrød gir du dem å spise, og tårer må de drikke til overmål.
7 Du lar naboene våre slåss om oss, fiendene spotter oss.
8 Gud Sebaot, før oss tilbake, la ditt ansikt lyse så vi blir frelst!
9 En vinstokk tok du fra Egypt, du drev folkeslag ut og plantet den.
10 Du ryddet plass for den så den slo rot og fylte landet.
11 Fjell ble dekket av skyggen, mektige sedrer av greinene.
12 Den strakte rankene ut til havet og skuddene til Storelven.
13 Hvorfor har du revet ned gjerdet rundt den så alle som går forbi, kan plukke,
14 villsvin fra skogen kan gnage og krypet på marken kan ete?
15 Vend tilbake, Gud Sebaot, vend blikket ned fra himmelen og se! Ta deg av denne vinstokken,
16 det du har plantet med din høyre hånd, sønnen som du selv har gitt styrke!
17 Treet er brent opp i ilden, huggetav. De skal gå til grunne når du truer.
18 Hold din hånd over ham som er ved din høyre side, over mennesket som du selv har gitt styrke,
19 så vil vi aldri trekke oss bort fra deg. Vekk oss til liv igjen, så vil vi på kalle ditt navn!
20 Gud Herre Sebaot, før oss tilbake, la ditt ansikt lyse så vi blir frelst!
1 Til korlederen. Etter Gittit. Av Asaf.
2 Bryt ut i jubel for Gud, vår styrke, rop av glede for Jakobs Gud!
3 Stem opp en sang, la håndtrommen lyde, den yndige lyren sammen med harpen.
4 Blås i horn ved nymåne og ved fullmåne, på vår høytidsdag.
5 For det er en forskrift i Israel, en lov fra Jakobs Gud.
6 Han gjorde det til et lovbud i Josef da han dro ut av Egypt. Jeg hører et språk jeg ikke kjente:
7 Jeg fridde hans skulderfra byrden, hendene slapp å bære kurven.
8 I trengsel ropte du, og jeg fridde deg ut; skjult i tordenskyen svarte jeg deg, ved Meriba-kilden prøvet jeg deg.Sela
9 Hør, mitt folk, jeg formaner deg! Israel, om du bare ville høre på meg!
10 Ingen fremmed gud må finnes hos deg, du skal ikke bøye deg for guder fra fremmede land!
11 Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt. Lukk opp munnen, så fyller jeg den!
12 Men folket mitt hørte ikke på meg, Israel ville ikke adlyde meg.
13 Så lot jeg dem fare, forherdet i hjertet; de fulgtesine egne planer.
14 Bare mitt folk ville høre på meg, bare Israel ville gåpåmine veier!
15 Da skulle jeg kue motstanderne deres med det samme og rette hånden mot fienden.
16 De som hater Herren, må krype for ham, deresulykkestid skal alltid vare.
17 Men han har latt Israel spise den beste hveten. Jeg metter deg med honning fra klippen.
1 En salme av Asaf. Gud står fram i gudersforsamling, midt mellom guder holder han dom:
2 Hvor lenge vil dere dømme medurett og holde med de skyldige?Sela
3 Hjelp svake og farløse til deres rett, frikjenn hjelpeløse og fattigfolk,
4 berg fattige og svake, fri dem fra de lovløses hånd!
5 De vet ingenting, skjønner ingenting, de går omkring i mørke, alle jordens grunnvoller rokkes.
6 Jeg har sagt: «Dere er guder, sønner av Den høyeste er dere alle.
7 Men dere skal døslik et menneske dør, og falle slik en av fyrstene faller.»
8 Reis deg, Gud, hold dom over jorden, for alle folkeslag er din eiendom.
1 En sang. En salme av Asaf.
2 Gud, hold deg ikke i ro, vær ikke stille og taus, Gud!
3 Dine fiender buldrer! De som hater deg, løfter hodet.
4 De legger listige planer mot ditt folk, de rådslår med hverandre mot dem du verner.
5 De sier: «Kom, la ossutslette dem som folk, så Israels navn ikke lenger blir husket!»
6 De holder råd og blir enige, de inngår en pakt mot deg,
7 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagrittene,
8 Gebal, Ammon og Amalek, Filisterland og de som bor i Tyros,
9 selv Assur slutterseg til dem og er en sterk arm for Lots sønner.Sela
10 Gjør med dem som med Midjan, som med Sisera og Jabin ved Kisjon-bekken.
11 De bleutryddet ved En-Dor, ble til gjødsel på marken.
12 La fyrstene deres bli som Oreb og Seeb, alle høvdingene som Sebah og Salmunna!
13 For de sa: «Vi vil ta Guds beitemarker i eie.»
14 Min Gud, la dem bli som tisteldun, som halmstråfor vinden!
15 Som ilden brenner opp en skog og flammene setter fjell i brann,
16 slik må du jage dem med din storm og skremme dem med dine stormkast.
17 Fyll ansiktet deres med skam så de spør etter ditt navn, Herre.
18 La dem bli slått av skam og skrekk for alltid, la dem bli vanæret og gå til grunne!
19 Måtte de skjønne at ditt navn er Herren, du alene er Den høyeste over hele jorden.
1 Til korlederen. Etter Gittit. Av Korah-sangerne. En salme.
2 Hvor elskelige dine boliger er, Herre Sebaot!
3 Jeg lengtet, ja, fortærtes av lengsel etter Herrens forgårder. Nåjublerhjerte og kropp mot den levende Gud.
4 Spurvenhar funnet et hjem, svalen har fått seg et rede hvor den kan legge sineunger, ved dine altere, Herre Sebaot, min konge og min Gud.
5 Salige er de som bor i ditt hus, de skal alltid love deg.Sela
6 Salige er de som har sin styrke i deg, de som lengter etter å dra opp til tempelet.
7 Når de drar gjennom baka-trærnes dal, gjør de den til et kildevell, og høstregnet legger sin velsignelse over den.
8 De går fra kraft til kraft, de trer fram for Gud på Sion.
9 Herre, hærskarenes Gud, hør min bønn, vend øret til, du Jakobs Gud!Sela
10 Gud, vårt skjold, vend blikket hit, se på din salvedes ansikt!
11 Ja, én dag i dine forgårder er bedre enn tusen andre. Åligge ved terskelen til min Guds hus er bedre enn å bo i lovløses telt.
12 For Herren Gud er sol og skjold, Herren gir nåde og ære. Han holder ikke tilbake det gode for den som er hel i sin ferd.
13 Herre Sebaot, salig er den som setter sin lit til deg.
1 Til korlederen. Av Korah-sangerne. En salme.
2 Herre, du har vist godvilje mot landet ditt, du vendte skjebnen for Jakob.
3 Du tok bort ditt folks skyld, dekket over all deres synd.Sela
4 All din harme tok du tilbake, du vendte deg bort fra din brennende vrede.
5 Før oss tilbake, Gud, vår frelser, la dinuvilje mot oss ta slutt!
6 Vil du være harm på oss for alltid og la vreden vare fra slekt til slekt?
7 Er det ikke du som vekker oss til liv på ny så folket ditt kan glede seg i deg?
8 La oss få se din miskunn, Herre, gi oss din frelse!
9 Jeg vil høre hva Gud Herren sier. For han forkynner fred til sitt folk, til sine trofaste, –bare de ikke vender tilbake til dårskap!
10 Ja, hans frelse er nær for dem som frykter ham, for at herlighet skal bo i landet vårt.
11 Miskunn og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred skal kysse hverandre.
12 Sannhet skal spire opp av jorden og rettferd se ned fra himmelen.
13 Herren skal gi det som godt er, og landet vårt skal bære sin grøde.
14 Rettferd går foran når han drar fram.
1 En bønn av David. Vend øret til, Herre, svar meg, for jeg er hjelpeløs og fattig!
2 Vokt meg, for jeg er trofast. Frels din tjener, du min Gud, jeg setter min lit til deg.
3 Vær meg nådig, Herre, jeg roper til deg hele dagen.
4 Gjør din tjener glad! Jeg løfter min sjel til deg, Herre.
5 For du, Herre, er god, du tilgir, du er rik på miskunn mot alle som kaller på deg.
6 Herre, vend ditt øre til min bønn, lytt når jeg ber om nåde!
7 Den dagen jeg er i nød, roper jeg til deg, for du vil svare meg.
8 Herre, blant guder er ingen som du, og ingen gjerninger er som dine.
9 Alle folk som du har skapt, skal komme og bøye seg for deg, Herre, og ære ditt navn.
10 For du er stor, og du gjørunder. Du alene er Gud.
11 Herre, lær meg din vei så jeg kan vandre i din sannhet! Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter ditt navn!
12 Jeg vil prise deg, Herre, min Gud, av hele mitt hjerte og evig ære ditt navn.
13 For din miskunn mot meg er stor, du har berget meg fra dødsrikets dyp.
14 Frekke menn har reist seg mot meg, Gud, en flokk av voldsmenn står meg etter livet. De har ikke deg for øye.
15 Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede, rik på miskunn og sannhet.
16 Vend deg til meg og vær meg nådig. Gi din tjener kraft fra deg, frels din tjenestekvinnes sønn!
17 Gi meg et tegn som varsler godt. La dem som hater meg, se det og bli til skamme! For du, Herre, hjelper og trøster meg.
1 Av Korah-sangerne. En salme. En sang. Han har grunnlagt byen på hellige fjell.
2 Av alle Jakobs boliger elsker Herren Sions porter høyest.
3 Herlige ting er sagt om deg, du Guds by.Sela
4 Jeg nevner Rahab og Babel for dem som kjenner meg, Filisterland, Tyros og Kusj: «De er alle født her.»
5 For om Sion heter det: «Hver og en er født her.» Den høyeste selv har grunnfestet byen.
6 Herren skriver opp folkene og teller dem: «Alle er de født her.» Sela
7 De danser og synger: «Alle mine kilder er i deg.»
1 En sang. En salme av Korah-sangerne. Til korlederen. Etter «Mahalat leannot» . En læresalme av esrahitten Heman.
2 Herre, du Gud som frelser meg, jeg roper til deg dag og natt.
3 La min bønn nå fram til deg, vend øret til mitt rop!
4 Mitt liv er fylt avulykker, jeg står ved dødsrikets rand.
5 Jeg regnes blant dem som har gått i graven, jeg er som en mann uten kraft.
6 Jeg er forlatt blant de døde, lik falne som ligger i graven. Du huskerdem ikke lenger, de er støtt bort fra din hånd.
7 Du har lagt meg i hulen der nede, i det mørke dypet.
8 Din harme hviler tungt på meg, du lar dine brenninger slåover meg.Sela
9 Du har drevet vennene mine bort og fylt dem med avsky for meg. Jeg er stengt inne, jeg kommer ikke ut,
10 øyet svekkes i min nød. Herre, jeg roper til deg hver dag, jeg rekker hendene ut mot deg.
11 Gjør du under for de døde, står dødninger opp og priser deg?Sela
12 Forteller de om din miskunn i graven, om din trofasthet i avgrunnen?
13 Blir dineunderkjent i mørket, din rettferd i glemselens land?
14 Jeg roper til deg, Herre, hver morgen kommer min bønn fram for deg.
15 Hvorfor støter du meg bort, Herre, hvorfor skjuler du ansiktet for meg?
16 Fraungdommen av har jeg vært hjelpeløs, ja, døden nær. Du fyller meg med redsel, jeg er rådvill.
17 Din harme slår over meg, dine redsler gjør ende på meg.
18 De er omkring meg som vann hele dagen, alle sammen omringer meg.
19 Du har drevet venner og frender bort fra meg, mine kjenninger er borte i mørket.
1 En læresalme av esrahitten Etan.
2 Jeg vil alltid synge om Herrens miskunn, fra slekt til slekt skal min munn gjøre din trofasthet kjent.
3 Jeg sier: Miskunn blir bygd for evig, din trofasthet er grunnfestet i himmelen.
4 «Jeg slutteten pakt med minutvalgte, sverget en ed til David, min tjener:
5 Jeg grunnfester din ætt til evig tid; jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt.» Sela
6 Himmelen priser dineunder, Herre, de helliges forsamling priser din trofasthet.
7 For hvem i skyene er Herrens like, hvem blant gudesønner er som Herren,
8 en stor og skremmende Gud i de helliges råd, mer verdt å frykte enn alle som omgir ham?
9 Hvem er som du, Gud Herre Sebaot? Mektig er du, Herre, omgitt av din troskap.
10 Du hersker over det hovmodige havet, når bølgene reiser seg, stiller du dem.
11 Det var du som slo Rahab i hjel, du spredte dine fiender med din mektige arm.
12 Din er himmelen, og din er jorden, du har grunnlagt verden og alt som fyller den.
13 Du skapte nord og sør, Tabor og Hermon jublerover ditt navn.
14 Din arm er mektig, din hånd er sterk, høyre arm er løftet.
15 Rettferd og rett er din trones grunnvoll, miskunn og sannhet kommer fram for deg.
16 Salig er det folket som kan rope av jubel. De vandrer i lyset fra ditt ansikt, Herre.
17 Hele dagen jublerde over ditt navn, de triumferer ved din rettferd.
18 Du er deres styrke og prakt, ved din godvilje får vi kraft.
19 Vårt skjold tilhører Herren, vår konge tilhører Israels Hellige.
20 Den gang talte du i et syn til dine trofaste: «Jeg setter en helt til å hjelpe, reiser opp enutvalgt fra folket.
21 Jeg fant David, min tjener, jeg salvet ham med min hellige olje.
22 Min hånd skal alltid være hos ham, min arm skal gi ham styrke.
23 Fiender skal ikke plage ham, onde mennesker skal ikke kue ham.
24 Jeg knuser motstandere foran ham, dem som hater ham, slår jeg ned.
25 Min trofasthet og miskunn skal være hos ham, i mitt navn skal han få kraft.
26 Jeg legger havetunderhans hånd, elveneunderhans høyre arm.
27 Han skal rope til meg: ‘Du er min far, min Gud og min frelses klippe!’
28 Ja, min førstefødte skal han være, den høyeste blant kongene på jorden.
29 Jeg skal alltid vise miskunn mot ham, min pakt med ham står fast.
30 Hans ætt holder jeg oppe til evig tid, hans trone så lenge himmelen er til.
31 Dersom sønnene hans forlater min lov og ikke følger mine bud,
32 hvis de vanhelliger mine forskrifter og ikke holder mine på bud,
33 da straffer jeg deres lovbrudd med stokk, deres synd med slag.
34 Men jeg skal ikke trekke min miskunn tilbake og ikke svikte min trofasthet mot ham.
35 Jeg vil ikke vanhellige min pakt, ikke endre ordene fra min munn.
36 Én gang for alle har jeg sverget: så sant jeg er hellig, jeg vil aldri lyve for David.
37 Hans ætt skal vare til evig tid, hans trone skal stå som solen foran meg.
38 Den skal ståfast for evig som må nen, det trofaste vitnet i skyen.» Sela
39 Men du har støtt bort den du har salvet, du forkastet ham og ble harm på ham.
40 Du har tilintetgjort pakten med din tjener, vanhelliget hans krone i støvet.
41 Du har revet ned alle hans murer, lagt borgene hans i grus.
42 Alle som går forbi, plyndrer ham, han er blitt til spott for sine naboer.
43 Du gir motstanderne seier og gleder alle hans fiender.
44 Hans kvasse sverd har du trukkettilbake, du holdt ham ikke oppe i striden.
45 Du har gjort ende på hans glans og slengt hans trone til jorden.
46 Du har forkortet hansungdoms dager og dekket ham med skam.Sela
47 Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
48 Husk at livet mitt er kort! Var det forgjeves at du skapte alle mennesker?
49 Hvem lever uten å se døden, hvem berger livet fra dødsrikets vold?Sela
50 Herre, hvor er din miskunn som du viste oss før, den du sverget David i din trofasthet?
51 Herre, husk spotten mot dine tjenere, den jeg har fått i fanget fra mange folk.
52 For dine fiender spotter, Herre, de spotter din salvede, hvor han går.
53 Velsignet er Herren til evig tid! Amen! Ja, amen!
1 En bønn av gudsmannen Moses. Herre, du har vært en bolig for oss i slekt etter slekt.
2 Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, fra evighet til evighet er du, Gud.
3 Du lar mennesket bli til støv igjen og sier: «Menneskebarn, vend tilbake!»
4 For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den fór forbi, eller som en nattevakt.
5 Du skyller dem vekk som en søvn om morgenen. De er lik gress som svinner bort.
6 Det blomstrer om morgenen, så svinner det bort. Om kvelden visner det og tørker inn.
7 Vi går til grunne ved din vrede, redsel griper oss ved din harme.
8 Du setter våre synder foran deg, det vi skjuler, stiller du i lyset fra ditt ansikt.
9 Alle våre dager farer forbi, ved din harme går vi til grunne, våre år er som et sukk.
10 Vår levetid er sytti år, åtti når det er styrke til det. De beste årene er fulle av strev ogurett. De går fort, og vi flyr av sted.
11 Hvem kjenner styrken i din vrede? Din harme gir grunn til å frykte deg.
12 Lær oss åtelle våre dager så vi kan få visdom i hjertet!
13 Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
14 Mett oss med din godhet om morgenen så vi kan juble og glede oss alle våre dager.
15 Gled oss like lenge som du har kuet oss, like mange år som vi har lidd vondt.
16 La din gjerning bli synlig for dine tjenere, din herlighet for deres barn!
17 Måtte Herren vår Gud være vennlig mot oss! La våre henders verk lykkes for oss, ja, våre henders verk, la det lykkes!
1 Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige,
2 han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»
3 Han berger deg fra fuglefangerens snare, fra pest som legger øde.
4 Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for redsler i natten, for piler som flyr om dagen,
6 for pest som farer fram i mørket, for plage som herjer ved middagstid.
7 Om tusen faller ved din side, ti tusen ved din høyre hånd, blir du ikke rammet.
8 Du skal bare følge det med øynene og se at de skyldige får sin lønn.
9 «Du, Herre, er min tilflukt.» Den høyeste har du gjort til din bolig.
10 Det skal ikke hende deg noe vondt, ingen plage skal komme nær ditt telt.
11 For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier.
12 De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.
13 Du skal tråkke på løve og slange og trampe på ungløve og orm.
14 «Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.
15 Når han kaller på meg, svarer jeg, jeg er med ham i nøden, jeg frir ham ut og gir ham ære.
16 Jeg metter ham med et langt liv og lar ham se min frelse.»
1 En salme. En sang for sabbatsdagen.
2 Det er godt å takke Herren og lovsynge ditt navn, du Høyeste,
3 åforkynne din godhet om morgenen, din trofasthet om nettene,
4 til den tistrengede harpen, til dempet klang fra lyren.
5 Herre, du har gledet meg med ditt verk, jeg jublerover det dine hender har gjort.
6 Hvor store dine gjerninger er, hvor dype dine tanker, Herre!
7 Denuforstandige forstår ikke dette, dåren skjønner det ikke:
8 Deurettferdige skyter opp som gress, alle som gjør urett, blomstrer, bare for åbliutryddet for alltid.
9 Men du, Herre, er opphøyd til evig tid.
10 Dine fiender, Herre, dine fiender skal gå til grunne, alle som gjør urett, skal bli spredt.
11 Du gir meg kraft som en villokse og salver meg med den friskeste olje.
12 Jeg kan følge fienden med øynene, jeg kan høre om voldsmenn som reiste seg mot meg.
13 De rettferdige skyter opp som palmer, de vokser seg høye som sedrer på Libanon.
14 De er plantet i Herrens hus og blomstrer i forgårdene hos vår Gud.
15 Ennåi alderdommen bærer de frukt, de er friske og frodige.
16 Slik forkynner de at Herren er rettskaffen. Han er min klippe, det er ingenuretthos ham.
1 Herren er konge! Han har kledd seg i høyhet, Herren har kledd seg i kraft og spent beltet om livet. Verden står fast, den skal ikke rokkes.
2 Din trone står fast fra gammel tid, du er til fra evighet.
3 Elvene roper, Herre, elvene roper med høy røst. Elvene roper med drønnende røst.
4 Herren er mektig i det høye, mer mektig enn bruset fra veldige vann, enn havets mektige brenninger.
5 På litelige er dine lovbud. Ditt hus skal være hellig gjennom alle tider, Herre.
1 Herre, du er en Gud som tar hevn. Tre fram i stråleglans, hevnens Gud!
2 Reis deg, du jordens dommer, la de hovmodige få det de fortjener!
3 Hvor lenge, Herre? Hvor lenge skal deurettferdige juble?
4 De taler en strøm av frekke ord, alle som gjør urett, skryter.
5 Folket ditt knuser de, Herre, de kuer din eiendom.
6 Enker og innflyttere dreper de, og farløse myrder de.
7 De sier: «Herren ser det ikke, Jakobs Gud merker det ikke.»
8 Dereuforstandige i folket, merk dere dette! Dårer, når skal dere forstå?
9 Hører ikke han som plantet øret, ser ikke han som formet øyet?
10 Refser ikke han som tukterfolkene, han som gir menneskene kunnskap?
11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomme.
12 Salig er den du tukter, Herre, den duunderviser i din lov.
13 Du vil gi ham ro uten onde dager til graven er gravd for den lovløse.
14 Herren forkaster ikke sitt folk og forlater ikke sin eiendom.
15 Retten skal igjen bli rettferdig, og alle oppriktige av hjertet skal leve etter den.
16 Hvem står opp for meg mot voldsmenn, hvem stiger fram for meg mot dem som gjør urett?
17 Hvis ikke Herren var min hjelper, bodde jeg snart i stillhetens land.
18 Om jeg må si: «Foten min er ustø», så holder din godhet meg oppe, Herre.
19 Når mitt indre er fullt avurolige tanker, har min sjel glede av din trøst.
20 Kan ondskaps trone være din venn, den som gjør uretttil lov?
21 De slår seg sammen mot den rettferdige og dømmer denuskyldige.
22 Men Herren ble mitt vern, min Gud ble klippen der jeg søker tilflukt.
23 Han lot deresurettramme dem selv og gjorde ende på dem i deres ondskap. Herren vår Gud gjorde ende på dem.
1 Kom, la oss juble for Herren, hylle vår frelses klippe!
2 La oss gå fram for ham med lovsang, hylle ham med sang og spill!
3 For Herren er en stor Gud, en stor konge over alle guder.
4 Han har jordens dyp i sin hånd, fjelltoppene tilhører ham.
5 Havet er hans, han har skapt det, hendene hans har formet det faste landet.
6 Kom, la oss knele og kaste oss ned, bøye kne for Herren, vår skaper!
7 For han er vår Gud, vi er folket han gjeter, flokken i hans hånd. Ville dere bare høre hans røst i dag!
8 Gjør ikke hjertet hardt som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
9 da fedrene deresutfordret meg og satte meg på prøve, enda de så hva jeg gjorde!
10 I førti år hadde jeg avsky for denne slekten. Jeg sa: De er et folk som farer vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier.
11 Så sverget jeg i min vrede: Aldri skal de komme inn til min hvile!
1 Syng for Herren, syng en ny sang. Syng for Herren, all jorden!
2 Syng for Herren, velsign hans navn. Forkynn hans frelse fra dag til dag!
3 Fortell blant folkeslag om hans herlighet, blant alle folk om hans under!
4 For Herren er stor og verdig lov og pris, verdt å frykte mer enn alle guder.
5 Alle folkenes guder er av guder. Det var Herren som skapte himmelen.
6 Høyhet og herlighet er foran ham, makt og glans i hans helligdom.
7 Gi Herren ære, dere folk og slekter, gi Herren ære og makt!
8 Gi Herren den ære hans navn skal ha. Kom til hans forgårder med gaver!
9 Bøy dere for Herren i hellig prakt. Skjelv for ham, hele jorden!
10 Forkynn blant folkene: Herren er konge, verden står fast, den kan ikke rokkes! Han dømmer folkene med rettferd.
11 Himmelen skal glede seg, jorden skal juble, havet og alt som fyller det, skal bruse,
12 marken skal juble med alt den bærer; da roper hvert tre i skogen av fryd
13 for Herrens ansikt. For han kommer, han kommer for å dømme jorden. Han skal dømme verden med rettferd og folkene med troskap.
1 Herren er konge! Jorden skal juble, fjerne kyster skal glede seg!
2 Sky og mørke omgir ham, rettferd og rett er grunnvoll for hans trone.
3 Ild går foran ham og brenner opp hans motstandere på alle kanter.
4 Hans lynglimt lyser opp verden, jorden ser det og skjelver.
5 Fjellene smelter som voks for Herren, for ham som er herre over hele jorden.
6 Himmelen forkynner hans rettferd, alle folkene ser hans herlighet.
7 Alle som dyrker gudebilder og skryter av av guder, skal bli til skamme. Tilbe ham, alle guder!
8 Sion hører det og gleder seg, Judas døtre jubler, Herre, over dine dommer.
9 For du er Herren, Den høyeste over hele jorden, høyt er du opphøyd over alle guder.
10 Hat det onde, dere som elsker Herren! Han vokter sine trofaste og frir dem fraurettferdiges hånd.
11 Lys bryter fram for den rettferdige og glede for de oppriktige av hjertet.
12 Gled dere i Herren, dere rettferdige, lovsyng hans hellige navn!
1 En salme. Syng en ny sang for Herren, for han har gjortunder! Hans høyre hånd og hellige arm har gitt ham seier.
2 Herren har gjort sin frelse kjent, åpenbart sin rettferd for folkenes øyne.
3 Han huskersin miskunn, sin trofasthet mot Israels hus. Hele jorden har sett frelsen fra vår Gud.
4 Rop av glede for Herren, all jorden! Bryt ut i jubel, syng og spill!
5 Syng for Herren og spill på lyre, spill på lyre, la sangen tone,
6 spill på trompeter, la hornet klinge, rop av glede for kongens ansikt, for Herren!
7 Havet og alt som fyller det, skal bruse, jorden og de som bor der.
8 Elvene skal klappe i hender og fjellene juble i kor
9 for Herrens ansikt. For han kommer og skaper rett på jorden. Han skal dømme verden med rettferd og folkene med rett.
1 Herren er konge, folkene skjelver, han troner over kjerubene, jorden bever.
2 Stor er Herren på Sion, han er opphøyd over alle folk.
3 De skal prise ditt navn, det er stort og vekker frykt. Hellig er han.
4 Mektig er kongen, han elsker det rette. Det er du som grunnfester retten, du gjør rett og rettferd i Jakob.
5 Opphøy Herren vår Gud, bøy dere ned for hans fotskammel! Hellig er han.
6 Moses og Aron var blant hans prester, Samuel blant dem som på kalte hans navn. De ropte til Herren, og han svarte dem,
7 i sky søylen talte han til dem. De holdt hans bud og loven han ga.
8 Herre, vår Gud, du svarte dem. Du var en Gud som tilga dem, men som også hevnet deres gjerninger.
9 Opphøy Herren vår Gud, bøy dere mot hans hellige fjell. Hellig er Herren vår Gud.
1 En takkesalme. Rop med jubel for Herren, all jorden!
2 Tjen Herren med glede, kom fram for ham med jubel!
3 Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, vi er hans, vi er hans folk og den flokken han gjeter.
4 Kom gjennom portene hans med takkesang, inn i forgårdene med lovsang! Lov ham, velsign hans navn!
5 Herren er god, evig er hans miskunn, hans trofasthet varer fra slekt til slekt.
1 Av David. En salme. Jeg vil synge om miskunn og rett, Herre, for deg vil jeg synge og spille.
2 Jeg vil lære meg den fullkomne veien. Når vil du komme til meg? Med helt hjerte vil jeg vandre i mitt hus.
3 Ondskap vil jeg ikke ha for øye, uretthater jeg, slikt holder jeg meg borte fra.
4 Svikefullt hjerte skal vike fra meg. Jeg vil ikke vite av det onde.
5 Den som baktaler sin neste, vil jeg gjøre ende på. Stolte øyne og et hovmodig hjerte kan jeg ikke tåle.
6 Mine øyne ser til de trofaste i landet, de får bo hos meg. Den som går den fullkomne veien, skal tjene meg.
7 Den som farer med svik, får ikke bo i mitt hus. Den som taler løgn, kan ikke bli stående for mine øyne.
8 Hver morgen gjør jeg ende på deurettferdige i landet. Alle som gjør urett, utrydder jeg fra Herrens by.
1 En bønn for den hjelpeløse når han blir kraftløs og vil øse ut sin klage for Herren.
2 Herre, hør min bønn, la mitt rop nå fram til deg!
3 Skjul ikke ansiktet når jeg er i nød. Vend øret til meg, skynd deg, svar når jeg roper!
4 For dagene mine svinner som røyk, knoklene brenner som ild.
5 Hjertet er som gress, solsvidd og visnet, jeg har glemt å spise mitt brød.
6 Jeg sukkerog stønner, jeg er bare skinn og bein.
7 Jeg ligner en pelikan i ørkenen, jeg er som en ugle blant ruiner.
8 Jeg ligger våken, jeg er som en enslig fugl på taket.
9 Fienden spotter meg hele dagen. De som gjør narr av meg, bruker navnet mitt til forbannelse.
10 Jeg spiser aske som brød og blander drikken min med tårer,
11 for du er harm og vred på meg. Du tok meg og kastet meg bort.
12 Dagene mine er på hell, skyggene blir lange, jeg visner bort som gress.
13 Men du, Herre, troner til evig tid, navnet ditt varer fra slekt til slekt.
14 Du vil reise deg og være barmhjertig mot Sion, det er tid for å vise henne nåde, timen er kommet.
15 Tjenerne dine elsker steinene i Sion, de lider med henne som ligger i grus.
16 Folkeslag skal frykte Herrens navn, alle jordens konger din herlighet.
17 For Herren vil bygge Sion opp igjen og vise seg i sin herlighet.
18 Han lytter når den nakne ber, han forakter ikke deres bønn.
19 Dette skal skrives ned for den kommende slekt, et nyskapt folk skal prise Herren.
20 Han ser ned fra sin hellige høyde. Fra himmelen ser Herren mot jorden
21 for å høre sukketfra fangene, løse dem som var dømt til døden.
22 Herrens navn skal forkynnes i Sion, hans lov og pris i Jerusalem
23 når folk og riker samler seg for å tjene Herren.
24 Han har brutt ned min styrke på veien og forkortet livet mitt.
25 Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i livet! Dine år varer i slekt etter slekt.
26 Du grunnlajorden i gammel tid, himmelen er et verk av dine hender.
27 De skal gå til grunne, men du består. De skal slites ut som klær, du skifter dem ut, og de er borte.
28 Men du er den samme, dine år tar aldri slutt.
29 Dine tjeneres barn skal slåseg til ro, deres ætt skal være grunnfestet for ditt ansikt.
1 Av David. Velsign Herren, min sjel! Alt som i meg er, velsign hans hellige navn.
2 Velsign Herren, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør.
3 Han tilgir all din skyld og leger alle dine sykdommer.
4 Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet.
5 Han metter ditt liv med det gode, du blir ung igjen som ørnen.
6 Herren skaper rettferd, han lar alleundertrykte få sin rett.
7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels folk.
8 Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn.
9 Han anklager ikke for alltid og er ikke for evig harm.
10 Han gjør ikke gjengjeld for våre synder, han lønner oss ikke etter vår skyld.
11 Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham.
12 Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss.
13 Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham.
14 For han vet hvordan vi er skapt, han huskerat vi er støv.
15 Dagene mennesket få r, er som gress, det blomstrer som blomsten på marken.
16 Når vinden farer over den, er den borte, stedet den sto på, vet ikke lenger av den.
17 Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn,
18 til dem som holder hans pakt og huskerhans bud, så de følger dem.
19 Herren har reist sin trone i himmelen, han rår som konge over alt.
20 Velsign Herren, dere hans engler, dere sterke helter som lydige setter hans ord i verk.
21 Velsign Herren, alle hans hærskarer, dere tjenere som setter hans vilje i verk.
22 Velsign Herren, alle hans skapninger, overalt hvor han rår. Velsign Herren, min sjel!
1 Velsign Herren, min sjel! Stor er du, Herre, min Gud! Du har kledd deg i høyhet og herlighet.
2 Du svøper lyset om deg som en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk.
3 Han tømrer sine høye saler i vannet. Han gjør skyer til sin vogn og farer fram på vindens vinger.
4 Han gjør vindene til sine engler og flammende ild til sine tjenere.
5 Han grunnlajorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes.
6 Dypet dekket den som en kappe, vannet sto over fjellene.
7 Da du truet, rømte det, det flyktet for lyden av din torden,
8 over fjell og ned i daler, til stedet du hadde fastsatt.
9 Du satte en grense det ikke går over, det skal aldri mer dekke jorden.
10 Du lar kilder velle fram i dalene så bekker renner mellom fjellene.
11 De gir drikke til alle dyr på marken, ville esler får slukke tørsten.
12 Der finner fuglene under himmelen bolig, de synger mellom greinene.
13 Han vanner fjellene fra sin høye sal. Jorden mettes med fruktenav din gjerning.
14 Du lar gresset spire fram for feet og vekster til nytte for mennesket. Du lar brødet komme fra jorden,
15 vinen gir mennesket glede. Du lar ansiktet skinne av olje, brødet gir mennesket styrke.
16 Herrens trær får slukke tørsten, sedrene på Libanon, som han har plantet.
17 Der bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus.
18 De høye fjellene har steinbukkenfått, klippene gir grevlingen ly.
19 Han skapte månen til å vise tidene, og solen, som vet når den skal gåned.
20 Du sender mørke, og natten kommer. Da myldrer de fram, alle dyr i skogen.
21 Unge løver brøler etter bytte, de krever sin føde fra Gud.
22 Solen står opp, de vender tilbake og legger seg i sine huler.
23 Da går mennesket ut til sin gjerning og arbeider til kvelden kommer.
24 Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du bærer fram.
25 Her er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store.
26 Der stevner skipene fram, der er Leviatan, som du har skapt til åleke med.
27 Alle venter på deg, at du skal gi dem mat i rett tid.
28 Du gir, og de sanker, du åpner hånden, og de blir mettet med det gode.
29 Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel, du tar livsånden fra dem, de dør og blir til støv igjen.
30 Du sender ut din Ånd, og de blir skapt, du gjør jorden ny.
31 Måtte Herrens ære vare evig og Herren glede seg over sine gjerninger!
32 Han ser på jorden, og den skjelver, han rører ved fjellene, og de står i røyk.
33 Jeg vil synge for Herren hele mitt liv, spille for min Gud så lenge jeg er til.
34 Måtte ordene mine gjøre ham glad! Jeg vil glede meg i Herren.
35 La synderne forsvinne fra jorden og ingenurettferdige finnes mer! Velsign Herren, min sjel! Halleluja!
1 Pris Herren, på kall hans navn, gjør gjerningene hans kjent blant folkene!
2 Syng for ham og spill for ham, syng om alle hans under!
3 Vær stolte over hans hellige navn! Gled dere i hjertet, dere som søker Herren.
4 Spør etter Herren og hans makt, søk alltid hans ansikt!
5 Husk detunderfulle han har gjort, hans tegn og lovene fra hans munn,
6 du ætt av Abraham, hans tjener, Jakobs sønner, som han har valgt ut.
7 Han er Herren vår Gud, lovene hans gjelder over hele jorden.
8 Han huskersin pakt til evig tid, ordet han ga, i tusen slektsledd,
9 pakten han sluttetmed Abraham, og eden han sverget til Isak.
10 Dette satte han opp som en forskrift for Jakob, som en evig pakt for Israel.
11 Han sa: «Jeg gir deg landet Kanaan til arv og eiendom.»
12 Der var de en liten flokk, få og fremmede.
13 De vandret fra folk til folk, fra det ene riket til det andre.
14 Men han lot ingen få undertrykke dem, han refset konger for deres skyld:
15 «Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!»
16 Han kalte hungersnød over landet og brøt hver brødstav i stykker.
17 Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave.
18 De tvang føttene hans i lenker, jern ble lagt om halsen,
19 helt til det han sa, ble oppfylt og Herrens ord ga ham rett.
20 Kongen sendte bud og satte ham fri, han som hersket over folkene, slapp ham løs.
21 Han satte ham til herre over sitt hus, til hersker over all sin eiendom.
22 Han skulle rettlede kongens stormenn etter sin vilje og gi hans eldste sin visdom.
23 Så kom Israel til Egypt, Jakob ble innflytter i Hams land.
24 Han gjorde folket sitt fruktbart, mer tallrikt enn fienden.
25 Han forandret deres sinn så de hatet hans folk og fór med svik mot hans tjenere.
26 Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde valgt ut.
27 De gjorde hans underblant dem og tegn i Hams land.
28 Han sendte mørke, og det ble mørkt. Hadde de ikke trosset hans ord?
29 Han gjorde vannet til blod og drepte fisken.
30 Det krydde av frosk i landet, også i kongens egne rom.
31 Da han ga bud, kom det lus og insekter i hele landet.
32 Han gjorde regnet til hagl og sendte flammende ild i landet.
33 Han slo vinstokkene og fikentrærne deres ned, han knuste hvert tre i landet.
34 Da han ga bud, kom det gresshopper og sirisser uten tall.
35 De åt opp alt som vokste i landet, de åt opp grøden på marken.
36 Gud slo alle førstefødte i landet, førstegrøden av deres kraft.
37 Så førte han dem ut med sølv og gull, ingen i stammene hans snublet.
38 Det var glede i Egypt da de dro ut, landet var slått av redsel for dem.
39 Han bredte ut en sky til å dekke dem og en ild til å lyse om natten.
40 Da de ba, sendte han vaktler og mettet dem med himmelbrød.
41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet fram, det rant som en elv i det tørre landet.
42 For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener.
43 Han lot folket sitt dra ut med glede, sine utvalgte med jubelrop.
44 Han ga dem land som andre folk eide, de overtok det andre hadde strevd for,
45 så de skulle holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
1 Halleluja! Takk Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
2 Hvem kan nevne alle Herrens storverk, fortelle om det herlige han har gjort?
3 Salige er de som tar vare på retten og alltid fremmer rettferd.
4 Herre, husk meg i din nåde mot ditt folk, kom til meg med din frelse!
5 Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte, få del i ditt folks glede og prise meg lykkelig sammen med dine.
6 Vi har syndet slik våre fedre gjorde, vi har handlet ille og gjorturett.
7 Våre fedre i Egypt tenkte ikke på dine under, de husket ikke din store miskunn. Ved sjøen var de trassige, ved Sivsjøen.
8 Men han frelste dem for sitt navns skyld for at de skulle kjenne hans kraft.
9 Han truet Sivsjøen, og den tørket inn, han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.
10 Han frelste dem fra hatets hånd, fra fiendehånd fridde han dem.
11 Motstanderne ble dekket av vannet, ingen kom fra det med livet.
12 Da stolte de på hans ord og sang lovsang for ham.
13 Snart glemte de det han hadde gjort, og ventet ikke mer på råd fra ham.
14 De ble griske og grådige i ørkenen, i ødemarken satte de Gud på prøve.
15 Da ga han dem det de krevde, men sendte sykdom som tæret dem bort.
16 De ble misunnelige på Moses der i leiren og på Aron, Herrens hellige.
17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, den lukket seg over Abirams følge.
18 Da brøt det ut ild blant dem, og flammen brente opp de skyldige.
19 Ved Horeb laget de en kalv og bøyde seg for det støpte bildet.
20 De byttet bort sin ære mot et bilde av en okse som eter gress.
21 De glemte Gud som frelste dem, som gjorde storverk i Egypt.
22 Han gjorde underi Hams land og skremmende gjerninger ved Sivsjøen.
23 Han sa at han ville utrydde dem, men Moses, hans utvalgte, la seg imellom og stagget hans ødeleggende harme.
24 De vraket det herlige landet og stolte ikke på hans ord.
25 De murreti teltene og hørte ikke på Herrens røst.
26 Da løftet han hånden mot dem og sverget å slå dem ned der i ørkenen,
27 å spre deres ætt blant folkene og strødem ut i landene.
28 De sluttetseg til Baal-Peor og holdt offermåltid for døde.
29 De gjorde ham rasende med sine gjerninger, og pest brøt ut blant dem.
30 Da sto Pinhas fram og felte dom, og pesten stanset.
31 Han ble regnet som rettferdig fra slekt til slekt i alle tider.
32 De gjorde ham harm ved Meriba-kilden, og Moses måtte lide for deres skyld.
33 De gjorde ham bitter så han talte uten å tenke.
34 De utryddet ikke folkene slik Herren hadde sagt,
35 men blandet seg med andre folkeslag og lærte å gjøre som de.
36 De dyrket gudebilder, det ble en snare for dem.
37 De ofret sine sønner og døtre til de onde åndene.
38 De øste utuskyldig blod, blodet av sønner og døtre som de ofret til gudebildene i Kanaan. Og landet ble vanhelliget av blodet.
39 De bleurene gjennom sine handlinger, med alt de gjorde, drev de hor.
40 Da flammet Herrens vrede opp mot folket, han hadde avsky for dem som hørte ham til.
41 Han ga dem i hendene på andre folkeslag, de som hatet dem, ble deres herrer.
42 De ble undertrykt av fiender og måtte bøye seg underderes hånd.
43 Mange ganger fridde han dem ut, likevel trosset de ham med sine planer og gikkunderi synd.
44 Men han så til dem i nøden da han hørte dem rope.
45 Han husket pakten med dem og viste medynk i sin store kjærlighet.
46 Så lot han dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem som fanger.
47 Frels oss, Herre, vår Gud, sank oss inn fra folkene så vi kan prise ditt hellige navn oguredde lovsynge deg.
48 Velsignet er Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen! Halleluja!
1 Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
2 Dette skal Herrens forløste si, de som han løste ut av nøden,
3 de som han samlet fra landene, fra øst og vest, fra nord og fra havet.
4 Noen fór vill i ørken og ødemark, de fant ikke veien til en by der de kunne bo.
5 De sultet og tørstet, kreftene tok slutt.
6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han fridde dem ut av trengslene.
7 Han førte dem på rett vei så de kom til en by der de kunne bo.
8 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket.
9 Han lot den tørste drikke, han mettet den sultnemed gode gaver.
10 Noen satt i mørke og dødsskygge, bundeti nød og jern,
11 for de hadde trosset Guds ord og foraktet Den høyestes råd.
12 Hjertet ble kuet av slit, de snublet, det var ingen som hjalp.
13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han berget dem ut av trengslene.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet lenkene deres i stykker.
15 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket.
16 Han knuste dører av bronse, bommer av jern hogg han i stykker.
17 Noen ble dumme av sine feiltrinn, de ble plaget for sine synder.
18 De fikk avsky for all slags mat og kom like til dødens porter.
19 Da ropte de til Herren i sin nød, og han berget dem ut av trengslene.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og fridde dem fra graven.
21 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket.
22 De skal slakte takkoffer og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23 Noen fór ut på havet med skip, drev handel på de veldige vann.
24 De så hva Herren gjorde, hans undergjerninger ute på dypet.
25 Han talte, og det blåste opp til uvær, bølgene gikk høye.
26 De steg mot himmelen, de sank i dypet. De mistet motet i nøden,
27 de tumletog ravet som drukne, det de kunne, var til ingen nytte.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene.
29 Han fikk stormen til å stilne, og bølgene la seg.
30 Da det stilnet, ble de glade. Han førte dem i havn der de ville.
31 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket.
32 De skal opphøye ham når folket samles, prise ham i kretsen av de eldste.
33 Han gjorde elver til ørken, vannrike kilder til tørstende land
34 og fruktbar jord til salt, for de som bodde der, var onde.
35 Han gjorde ørken til innsjø, tørt land til vannrike kilder.
36 Der lot han de sultneslåseg ned, de grunnlaen by der de kunne bo.
37 De sådde åkrene til og plantet vinmarker som bar fram grøde de kunne høste.
38 Han velsignet dem, og de ble tallrike, han lot dem ikke mangle fe.
39 Siden ble de få, de ble tynget ned av undertrykkelse, ulykke og sorg.
40 Han øste forakt over stormenn og førte dem vill iuveisomt øde,
41 men løftet de fattige opp av nøden og gjorde deres slekter tallrike som en saueflokk.
42 De rettskafne ser det og gleder seg, allurettmålukke sin munn.
43 Den som er vis, skal ta vare på dette og merke seg Herrens miskunn.
1 En sang. En salme av David.
2 Mitt hjerte er rolig, Gud, jeg vil synge og spille av hele min sjel.
3 Våkn opp, harpe og lyre! Jeg vil vekke morgenrøden.
4 Herre, jeg vil prise deg blant folkene, lovsynge deg blant folkeslag.
5 For høyere enn himmelen er din miskunn, din troskap når til skyene.
6 Vis deg høy over himmelen, Gud, vis din herlighet over hele jorden!
7 Hjelp oss med din høyre hånd, svar meg så dine kjære kan bli berget.
8 Gud har talt i sin helligdom: Med jubel vil jeg dele ut Sikem, Sukkot-dalen vil jeg må le opp.
9 Mitt er Gilead, mitt er Manasse, Efraim er hjelmen på mitt hode, Juda er min herskerstav.
10 Men Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg sandalen. Jeg triumferer over Filisterland.
11 Hvem fører meg til festningsbyen, hvem leder meg til Edom?
12 Du har jo forkastet oss, Gud, du dro ikke ut med våre hærer.
13 Støtt oss mot fienden! Menneskers hjelp er ingenting verdt.
14 I Gud skal vi gjøre storverk. Han skal tråkke ned våre fiender.
1 Til korlederen. Av David. En salme. Jeg lovsynger deg, Gud, vær ikke taus!
2 For lovløse og svikefulle åpner sin munn mot meg. De taler til meg med løgn på tungen,
3 omringer meg med hatefulle ord og strider mot meg uten grunn.
4 Elsker jeg, svarer de med anklager. Likevel ber jeg.
5 De gir meg ondt for godt, hat for kjærlighet.
6 Send en lovløs mot ham, la en anklager stå fram ved hans høyre side!
7 La ham gå domfelt fra retten, la hans bønn bli regnet som synd!
8 La hans dager bli få og en annen overta hans oppdrag!
9 La hans barn bli farløse, hans kone bli enke!
10 La barna flakke omkring og tigge, gå tiggergang fra ødelagt hjem.
11 La en långiver ta alt han eier, fremmede plyndre fruktenav hans strev.
12 La ingen vise ham miskunn eller vise nåde mot hans farløse barn.
13 La etterkommerne hans bliutryddet og navnene strøket i neste slektsledd.
14 Måtte Herren minnes hans fedres skyld, hans mors synd må ikke strykes ut.
15 Måtte Herren alltid ha dem for øye ogutrydde minnet om dem på jorden.
16 For han tenkte aldri på å vise miskunn, men jaget de hjelpeløse, fattige og motløse for ådrepe dem.
17 Han elsket å forbanne, la ham selv bli forbannet! Han ville ikke velsigne, la velsignelse flykte fra ham!
18 Han kledde seg i forbannelse som kappe. La den trenge inn i ham som vann, inn i knoklene som olje.
19 La den bli som klærne han tar på, som et belte han alltid bærer!
20 La dette være Herrens lønn til dem som anklager meg og taler ondt om meg.
21 Du, Gud Herre, gjør slik med meg for ditt navns skyld. Din miskunn er god, berg meg!
22 For jeg er hjelpeløs og fattig, mitt hjerte er såret.
23 Jeg går bort som skyggene når de blir lange mot kveld; jeg ristes av som en gresshoppe.
24 Knærne svikter fordi jeg faster, jeg blir mager, det er ikke fett på kroppen.
25 Jeg er blitt til spott, de rister på hodet når de ser meg.
26 Hjelp meg, Herre, min Gud, frels meg i din miskunn
27 så de forstår at det kommer fra din hånd, at du har gjort dette, Herre.
28 De forbanner, men du velsigner. De reiser seg, men blir til skamme. Din tjener skal glede seg.
29 La dem som anklager meg, kle seg i vanære og hylle seg i skam som i en kappe!
30 Jeg vil prise Herren med høy røst, midt i skaren vil jeg lovsynge ham.
31 For han står ved den fattiges høyre side og hjelper ham mot dem som dømmer.
1 Av David. En salme. Herren sier til min herre: «Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!»
2 Fra Sion rekker Herren ut ditt mektige septer. Du skal herske blant dine fiender!
3 Folket ditt møter villig fram den dagen du viser din kraft. Dinungdoms dugg kommer til deg i hellig prakt, fra morgenrødens fang.
4 Herren har sverget og angrer det ikke: «Du er prest til evig tid på Melkisedeks vis.»
5 Herren er ved din høyre hånd, han knuser konger på sin vredes dag.
6 Han holder dom over folkeslag, det er fullt av lik, han knuser hoder vidt over jord.
7 Han drikker av bekken ved veien, derfor løfter han hodet høyt.
1 Halleluja! Alef א Jeg vil takke Herren av hele mitt hjerte Bet ב i de rettskafnes råd og forsamling. Gimel ג
2 Herrens gjerninger er store, Dalet ד alle som elsker dem, grunnerpådem. He ה
3 Høyt og herlig er hans verk, Waw ו hans rettferd varer til evig tid. Zajin ז
4 Han har skapt seg et navn ved sineunder, Het ח Herren er nådig og barmhjertig. Tet ט
5 Han gir mat til dem som frykter ham, Jod י han minnes sin pakt til evig tid. Kaf כ
6 Han viste sitt folk hvor mektig han var Lamed ל da han ga dem det andre folk eide. Mem מ
7 Sannhet og rett er hans henders verk, Nun נ på litelige er alle hans bud, Samek ס
8 de er grunnfestet for evige tider, Ajin ע de skal holdes i sannhet og rettferd. Pe פ
9 Han ga folket frihet Tsade צ og fastsatte sin pakt for evig. Qof ק Navnet hans er hellig, det vekker frykt. Resj ר
10 Åfrykte Herren er opphav til visdom, Sin alle som gjør det, har god forstand. Taw ת Hans lovsang varer til evig tid.
1 Halleluja! Alef א Salig er den som frykter Herren Bet ב og har glede i hans bud. Gimel ג
2 Hans ætt blir mektig i landet, Dalet ד den rettskafne slekt blir velsignet. He ה
3 Det er velstand og rikdom i hans hus, Waw ו hans rettferd skal alltid bestå. Zajin ז
4 Lys bryter fram i mørket for de rettskafne, Het ח for den som er nådig, mild og rettferdig. Tet ט
5 Det går godt med den som villig gir lån, Jod י den som skjøtter sine saker rett. Kaf כ
6 Han skal aldri i evighet vakle, Lamed ל den rettferdige blir alltid husket. Mem מ
7 Han er ikke redd for onde rykter, Nun נ hans hjerte er rolig og trygt i Herren. Samek ס
8 Hans hjerte er grunnfestet, uten frykt. Ajin ע Til slutt får han se at fienden faller. Pe פ
9 Han strør ut, han gir til de fattige, Tsade צ hans rettferd skal alltid vare, Qof ק stor og herlig blir hans makt. Resj ר
10 Denurettferdige ser det og blir sint, Sjin ש skjærer tenner og tæres bort. Taw ת Deurettferdiges lengsler blir til intet.
1 Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, pris Herrens navn!
2 Velsignet være Herrens navn, fra nå og til evig tid!
3 Der sol går opp og sol går ned, skal Herrens navn være lovet.
4 Herren er opphøyd over alle folkeslag, hans herlighet er høyere enn himmelen.
5 Hvem er som Herren vår Gud, han som troner i det høye
6 og ser i det dype –hvem i himmelen, hvem på jorden?
7 Han reiser den svake opp av støvet og løfter den fattige fra dyngen.
8 Han gir dem plass blant stormenn, de store i sitt folk.
9 Den barnløse lar han bo i huset som lykkelig mor til en barneflokk. Halleluja!
1 Da Israel dro ut av Egypt, Jakobs hus fra et fremmed folk,
2 da ble Juda hans helligdom og Israel hans rike.
3 Havet så det og flyktet, Jordan snudde og rant tilbake.
4 Fjellene hoppet som værer og haugenesom lam.
5 Hva har hendt deg, hav, siden du flykter, siden du snur og renner tilbake, Jordan,
6 siden dere hopper som værer, dere fjell, og som lam, dere hauger?
7 Jord, skjelv for Herrens ansikt! Skjelv for Jakobs Gud,
8 han som gjør klippen til en innsjø og harde fjellet til en vannrik kilde.
1 Ikke oss, Herre, ikke oss, gi heller ditt navn ære, du som er kjærlig og trofast.
2 Hvorfor skal folkene si: «Hvor er deres Gud?»
3 Vår Gud er i himmelen, alt han vil, det gjør han.
4 Gudebildene deres er av sølv og gull, menneskehender har laget dem.
5 De har munn, men kan ikke tale, de har øyne, men kan ikke se.
6 De har ører, men kan ikke høre, de har nese, men kan ikke lukte.
7 De har hender, men kan ikke føle, de har føtter, men kan ikke gå, de har ikke lyd i strupen.
8 Slik blir også de som lager dem, og alle som setter sin lit til dem.
9 Stol på Herren, Israel! Han er deres hjelp og skjold.
10 Stol på Herren, Arons hus! Han er deres hjelp og skjold.
11 Stol på Herren, dere som frykter ham! Han er deres hjelp og skjold.
12 Herren huskerpåoss, han velsigner. Han velsigner Israels hus, han velsigner Arons hus.
13 Han velsigner dem som frykter Herren, de små og de store.
14 Måtte Herren la dere øke i tall, både dere og deres barn!
15 Dere er velsignet av Herren, han som skapte himmel og jord.
16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden ga han til mennesket.
17 De døde priser ikke Herren, alle de som går ned til stillhetens land.
18 Men vi velsigner Herren fra nå og til evig tid. Halleluja!
1 Jeg elsker Herren, for han hørte mitt rop om nåde.
2 Han vendte øret til meg, jeg vil kalle på ham alle mine dager.
3 Dødens bånd snørte seg om meg, dødsrikets redsler nådde meg, jeg fant bare nød og sorg.
4 Da på kalte jeg Herrens navn: «Å, Herre, redd livet mitt!»
5 Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig.
6 Herren vokter deuvitende, han kom meg til hjelp da jeg var langt nede.
7 Kom til ro igjen, min sjel, Herren har svart deg!
8 Ja, du har fridd mitt liv fra døden, øyet fra tårer og foten fra å snuble.
9 Jeg skal vandre for Herrens ansikt i de levendes land.
10 Jeg trodde, også da jeg sa: «Jeg er hardt plaget.»
11 Jeg sa i min angst: «Alle mennesker lyver.»
12 Hva kan jeg gi Herren igjen for alt det gode han gjør?
13 Jeg løfter frelsens beger og på kaller Herrens navn.
14 Jeg oppfyller mine løfter til Herren foran hele hans folk.
15 Det koster Herren mye at hans trofaste dør.
16 Å, Herre, jeg er din tjener, en tjener og sønn av din tjenestekvinne. Du har løst mine lenker.
17 Jeg slakter takkoffer til deg og på kaller Herrens navn.
18 Jeg oppfyller mine løfter til Herren foran hele hans folk,
19 i forgårdene til Herrens hus, midt inne i deg, Jerusalem. Halleluja!
1 Lovsyng Herren, alle folk, pris ham, alle folkeslag!
2 For hans miskunn er mektig over oss. Herrens troskap varer evig. Halleluja!
1 Takk Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
2 Israel skal si: Evig varer hans miskunn.
3 Arons hus skal si: Evig varer hans miskunn.
4 De som frykter Herren, skal si: Evig varer hans miskunn.
5 Jeg var i trengsel og ropte til Herren, han svarte og førte meg ut i åpent land.
6 Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?
7 Herren er med meg, han hjelper meg, jeg kan se på dem som hater meg.
8 Det er bedre åsøke tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker.
9 Det er bedre åsøke tilflukt hos Herren enn å stole på fyrster.
10 Alle folkeslag omringet meg, i Herrens navn slo jeg dem tilbake.
11 De var omkring meg på alle kanter, i Herrens navn slo jeg dem tilbake.
12 De var omkring meg som bier. De sluknetsom ild i tornekratt, i Herrens navn slo jeg dem tilbake.
13 De presset meg hardt, jeg holdt på åfalle, men Herren hjalp meg.
14 Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse.
15 Hør, det er jubel og seiersrop i de rettferdiges telt! Herrens høyre hånd gjør storverk,
16 Herrens høyre hånd løfter opp. Herrens høyre hånd gjør storverk.
17 Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger.
18 Hardt har Herren tuktetmeg, men han overga meg ikke til døden.
19 Lukk rettferds porter opp for meg, jeg vil gå inn og prise Herren!
20 Dette er Herrens port, her går de rettferdige inn.
21 Jeg priser deg fordi du svarte meg, du ble min frelse.
22 Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein.
23 Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.
24 Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den!
25 Herre, frels! Herre, la det lykkes!
26 Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus.
27 Herren er Gud, han lyser for oss. Bind festofferet til alterhornene med tau!
28 Du er min Gud, jeg takker deg, min Gud, jeg opphøyer deg.
29 Takk Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
1 Salige er de som er hele i sin ferd, de som følger Herrens lov.
2 Salige er de som tar vare på hans lovbud, som søker ham av hele sitt hjerte.
3 De gjør ikke urett, men går på hans veier.
4 Du har gitt dine på bud for at de skal holdes nøye.
5 La meg vandre med faste skritt så jeg holder dine forskrifter!
6 Da blir jeg ikke til skamme når jeg har alle dine bud for øye.
7 Jeg priser deg av et oppriktig hjerte når jeg lærer dine rettferdige lover.
8 Jeg vil holde dine forskrifter, du må ikke svikte meg! Bet ב
9 Hvordan holder den unge stien sin ren? Ved å ta vare på dine ord.
10 Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke gå meg vill, bort fra dine bud!
11 Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg.
12 Velsignet er du, Herre! Lær meg dine forskrifter!
13 Leppene mine regner opp alle lovene fra din munn.
14 Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom.
15 Jeg vil grunne på dine på bud, feste blikket på dine stier.
16 Jeg fryder meg over dine forskrifter, jeg glemmer ikke dine ord. Gimel ג
17 Gjør godt mot din tjener, jeg vil leve og ta vare på dine ord.
18 Åpne øynene mine så jeg kan se detunderfulle i din lov!
19 Jeg er en fremmed på jorden, skjul ikke budenedine for meg!
20 Lengsel etter dine lover fortærer meg dag og natt.
21 Du refser de frekke og forbannede, som forviller seg bort fra dine bud.
22 Ta spott og forakt bort fra meg, for jeg tar vare på dine lovbud.
23 Selv når stormenn sitter og snakker om meg, grunnerdin tjener på dine forskrifter.
24 Ja, jeg fryder meg over dine lovbud, det er de som gir meg råd. Dalet ד
25 Jeg ligger presset mot støvet. Gi meg liv slik du har sagt!
26 Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg. Lær meg dine forskrifter!
27 La meg forståden veien dine på bud viser! Jeg vil grunne på dineunder.
28 Min sjel gråter av sorg. Reis meg opp slik du har sagt!
29 Hold løgnens vei borte fra meg, gi meg i nåde din lov!
30 Jeg har valgt troskaps vei, dine lover har jeg for øye.
31 Jeg holder fast på dine lovbud. Herre, la meg ikke bli til skamme!
32 Jeg vil løpe den veien dine bud viser, for du gjør mitt hjerte stort. He ה
33 Herre, lær meg den veien dine forskrifter viser, så vil jeg alltid ta vare på den!
34 Gi meg forstand til å ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte!
35 Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede.
36 Bøy mitt hjerte mot dine lovbud og ikke mot egen vinning!
37 Vend blikket mitt bort fra tomhet, gi meg liv på din vei!
38 La ditt ord til din tjener ståfast så jeg kan frykte deg.
39 Ta bort spotten jeg frykter, for dine lover er gode!
40 Se, jeg lengter etter dine på bud, gi meg liv ved din rettferd! Waw ו
41 Herre, la din miskunn komme til meg, og din frelse, slik du har sagt!
42 Da kan jeg gi spotteren svar, for jeg stoler på ditt ord.
43 Riv ikke sannhetens ord ut av min munn, for jeg venter på dine lover.
44 Da vil jeg stadig holde din lov, for evig og alltid.
45 La meg ferdes i åpent land, for jeg spør etter dine på bud!
46 Jeg vil tale for konger om dine lovbud, og jeg skal ikke bli til skamme.
47 Jeg fryder meg over dine bud, som jeg elsker.
48 Jeg løfter hendene mot dine bud, som jeg elsker, og grunnerpådine forskrifter. Zajin ז
49 Husk ditt ord til din tjener. Gjennom det har du gitt meg håp.
50 Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv.
51 De frekke håner meg grovt, men jeg har ikke bøyd av fra din lov.
52 Jeg minnes dine lover fra gammel tid, Herre, da finner jeg trøst.
53 Jeg blir grepet av harme over de lovløse, de som går bort fra din lov.
54 Dine forskrifter er mine sanger hvor jeg enn holder til.
55 Herre, jeg minnes navnet ditt om natten, og jeg holder din lov.
56 Slik er det med meg, for jeg tar vare på dine på bud. Het ח
57 Herren er min arvedel, jeg lover å holde dine ord.
58 Av hele mitt hjerte ber jeg om velvilje for ditt ansikt. Vær meg nådig slik du har sagt!
59 Jeg har tenkt over mine veier, jeg vil vende tilbake til dine lovbud.
60 Jeg skynder meg, jeg drøyer ikke med å holde dine bud.
61 Lovløses bånd slynger seg om meg, men jeg glemmer ikke din lov.
62 Midt på natten står jeg opp og priser deg for dine rettferdige lover.
63 Jeg er venn med alle som frykter deg, med dem som holder dine på bud.
64 Herre, jorden er full av din godhet. Lær meg dine forskrifter! Tet ט
65 Herre, du gjør vel mot din tjener slik som du har sagt.
66 Gi meg kunnskap og god forstand, jeg stoler på dine bud!
67 Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor, nåholder jeg det du har sagt.
68 Du er god, og det du gjør, er godt. Lær meg dine forskrifter!
69 De frekke sverter meg med løgn, jeg tar vare på dine på bud av hele mitt hjerte.
70 Deres hjerte er sløvt av fett, men jeg fryder meg over din lov.
71 Det var godt for meg å bli ydmyket så jeg kunne lære dine forskrifter.
72 Loven fra din munn er bedre for meg enn mengder av gull og sølv. Jod י
73 Dine hender har skapt meg og holdt meg oppe. Gi meg innsikt så jeg lærer dine bud!
74 De som frykter deg, skal se meg og bli glade, for jeg venter på ditt ord.
75 Herre, jeg vet at lovene dine er rettferdige, at du var trofast da du ydmyket meg.
76 La din godhet være min trøst slik du har sagt til din tjener!
77 La din barmhjertighet komme til meg, så jeg kan leve, for jeg fryder meg over din lov.
78 La de frekke bli til skamme, de som krenker meg med løgn. Jeg grunnerpådine på bud.
79 La dem som frykter deg, komme tilbake, la dem som kjenner dine lovbud, komme til meg.
80 La meg følge dine forskrifter med helt hjerte så jeg ikke blir til skamme. Kaf כ
81 Jeg tæres bort av lengsel etter din frelse, jeg venter på ditt ord.
82 Øynene slukner, jeg venter på dine ord, jeg spør: «Når vil du trøste meg?»
83 Jeg er blitt som en skinnsekk i røyk, likevel glemmer jeg ikke dine forskrifter.
84 Hvor mange dager har din tjener igjen? Når vil du felle dom over dem som jager meg?
85 De frekke graver fallgraver for meg i strid med din lov.
86 På litelige er alle dine bud. Hjelp meg! De jager meg med løgn.
87 De har nesten gjort ende på meg her på jorden, men jeg forlater ikke dine på bud.
88 Gi meg liv i din godhet, så vil jeg holde lovbudet fra din munn. Lamed ל
89 I evighet, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
90 Din trofasthet varer fra slekt til slekt, du har grunnfestet jorden, og den består.
91 Etter dine lover består de til denne dag, for alle ting må tjene deg.
92 Hvis jeg ikke fryder meg over din lov, går jeg til grunne i min nød.
93 Jeg glemmer aldri dine på bud, ved dem gir du meg liv.
94 Frels meg, for jeg er din! Jeg spør etter dine på bud.
95 De lovløse venter på åødelegge meg, jeg tenker på dine lovbud.
96 Jeg ser at alt som er fullkomment, har en grense, men ditt bud nåruendelig vidt. Mem מ
97 Hvor høyt jeg elsker din lov! Jeg grunnerpåden hele dagen.
98 Ditt bud gjør meg mer vis enn mine fiender. Det er alltid hos meg.
99 Jeg skjønner mer enn alle mine lærere, for jeg grunnerpådine lovbud.
100 Jeg har mer innsikt enn de gamle, for jeg tar vare på dine på bud.
101 Jeg holder føttene borte fra onde veier så jeg kan ta vare på ditt ord.
102 Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg.
103 Hvor søte dine ord er for ganen, bedre enn honning i munnen.
104 Jeg får innsikt av dine på bud, derfor hater jeg falske veier. Nun נ
105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
106 Jeg har sverget, og det står jeg ved, at jeg vil holde dine rettferdige lover.
107 Jeg er dypt nedbøyd. Herre, gi meg liv slik du har sagt!
108 Herre, ta imot gaven fra min munn og lær meg dine lover!
109 Jeg går alltid med livet i hendene, men glemmer ikke din lov.
110 De lovløse satte en snare for meg, men jeg går meg ikke vill, bort fra dine på bud.
111 Dine lovbud er min eiendom for alltid, de gleder mitt hjerte.
112 Jeg bøyer hjertet mot dine forskrifter for alltid, til evig tid. Samek ס
113 Jeg hater dem som har et delt hjerte, men jeg elsker din lov.
114 Du er mitt vern og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
115 Vik fra meg, voldsmenn! Jeg vil ta vare på budenefra min Gud.
116 Hold meg oppe slik du har sagt, så jeg kan leve. La ikke mitt håp bli til skamme!
117 Støtt meg så jeg blir berget og alltid har dine forskrifter for øye.
118 Alle som forviller seg bort fra dine forskrifter, vraker du, for de farer med svik og løgn.
119 Alle de lovløse i landet fjerner du som slagg, derfor elsker jeg dine lovbud.
120 Kroppen skjelver av redsel for deg, jeg frykter dine lover. Ajin ע
121 Jeg har gjort det som er rett og rettferdig. Overlat meg ikke til dem som vilundertrykke meg!
122 Gågod for din tjener så det går ham vel. La ikke de frekkeundertrykke meg!
123 Øynene slukner, jeg venter på din frelse og på ditt rettferdige ord.
124 Vis godhet mot din tjener, lær meg dine forskrifter!
125 Jeg er din tjener, gi meg innsikt så jeg kan kjenne dine lovbud!
126 Det er tid for ågripe inn, Herre, for de har brutt din lov.
127 Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, skinnende gull.
128 Derfor retter jeg meg etter alle dine på bud, jeg hater alle falske veier. Pe פ
129 Underfulle er dine lovbud, derfor tar jeg vare på dem.
130 Dine ord gir lys når de åpner seg, de giruvitende innsikt.
131 Med lengsel åpner jeg munnen, for jeg tørster etter dine bud.
132 Vend deg til meg og vær meg nådig! Det er rett mot dem som elsker ditt navn.
133 Gjør mine fottrinn faste slik du har sagt, la ingenurettfåmakt over meg!
134 Fri meg fra dem som bruker vold, så vil jeg holde dine på bud!
135 La ditt ansikt lyse over din tjener, lær meg dine forskrifter!
136 Tårene strømmer fra mine øyne på grunn av dem som ikke holder din lov. Tsade צ
137 Du er rettferdig, Herre, dine lover er rette.
138 Du gir dine lovbud i rettferd og i din store troskap.
139 Min lidenskap gjør ende på meg, for motstanderne mine har glemt dine ord.
140 Ditt ord er prøvet med ild, din tjener elsker det.
141 Jeg er ung og foraktet, men jeg glemmer ikke dine på bud.
142 Din rettferd er alltid rett, din lov er sannhet.
143 Nød og trengsel er kommet over meg, men jeg fryder meg over dine bud.
144 Dine lovbud er alltid rette. Gi meg innsikt så jeg kan leve! Qof ק
145 Jeg roper av hele mitt hjerte, svar meg, Herre! Dine forskrifter vil jeg ta vare på.
146 Jeg roper til deg, frels meg så jeg kan holde dine lovbud!
147 Før morgengry roper jeg. Jeg venter på ditt ord.
148 Med øynene åpne går jeg inn i hver nattevakt for ågrunne på ditt ord.
149 Hør meg i din miskunn, Herre, gi meg liv etter dine lover!
150 De som skamløst jager meg, er nær, de er langt borte fra din lov.
151 Herre, du er nær, alle dine bud er sannhet.
152 Av dine lovbud har jeg lenge skjønt at du har grunnlagt dem for evig. Resj ר
153 Se min nød og fri meg ut! For jeg har ikke glemt din lov.
154 Før min sak og kjøp meg fri, gi meg liv etter ditt ord!
155 For de lovløse er hjelpen langt borte, de spør ikke etter dine forskrifter.
156 Herre, din barmhjertighet er stor, gi meg liv etter dine lover!
157 Det er mange som jager meg og står meg imot, men jeg bøyer ikke av fra dine lovbud.
158 Jeg ser de troløse og kjenner avsky, de tar ikke vare på ditt ord.
159 Se, jeg elsker dine på bud! Herre, gi meg liv i din miskunn!
160 Summenav ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig. Sjin ש
161 Stormenn jager meg uten grunn, men i hjertet frykter jeg ditt ord.
162 Jeg gleder meg over ditt ord lik en som vinner stort krigsbytte.
163 Jeg hater og avskyr løgn, men jeg elsker din lov.
164 Sju ganger om dagen lovsynger jeg deg for dine rettferdige lover.
165 Stor fred har de som elsker din lov, ingen ting får dem til å snuble.
166 Herre, jeg venter på din frelse, jeg følger dine bud.
167 Jeg tar vare på dine lovbud, og jeg elsker dem høyt.
168 Jeg har holdt dine bud og på bud, du kjenner alle mine veier. Taw ת
169 Herre, la ropet mitt nå fram til deg, gi meg innsikt etter ditt ord!
170 La min bønn komme fram for deg, berg meg, som du har sagt!
171 La leppene strømme over av lovsang, for du lærer meg dine forskrifter.
172 La tungensynge ut ditt ord, for alle dine bud er rettferdige.
173 La din hånd komme meg til hjelp, for jeg har valgt dine på bud.
174 Herre, jeg lengter etter din frelse, jeg fryder meg over din lov.
175 La meg leve og lovsynge deg, la dine lover være min hjelp!
176 Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener, jeg har ikke glemt dine bud.
1 En sang ved festreisene. Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg.
2 Herre, berg meg fra lepper som lyver, fra tungerfulle av svik!
3 Hva skal han gi deg, du svikefulle tunge, hva mer skal han la deg få?
4 Stridsmannens kvasse piler og gyvelbuskens brennende kull!
5 Ve meg! Jeg er innflytter i Mesjek, jeg bor blant Kedars telt!
6 Altfor lenge har jeg bodd blant folk som hater fred.
7 Jeg er fred, men om jeg taler, går de til krig.
1 En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?
2 Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
3 Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde!
4 Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.
5 Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd.
6 Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten.
7 Herren skal bevare deg fra alt ondt. Han skal bevare ditt liv.
8 Herren skal bevare dinutgang og din inngang fra nå og til evig tid.
1 En sang ved festreisene. Av David. Jeg ble glad da de sa til meg: «Vi vil gå til Herrens hus.»
2 Våre føtter står i dine porter, Jerusalem.
3 Jerusalem, du er bygd som en hel og samlet by!
4 Dit drar stammene opp, Herrens stammer! Det er en lov for Israel åprise Herrens navn.
5 Ja, der står troner for dommere, troner for Davids hus.
6 Be om fred for Jerusalem! må de som elsker deg, leve trygt!
7 Måfred råde innenfor dine voller, trygghet i dine borger!
8 For mine brødres og venners skyld vil jeg si: «Fred over deg!»
9 For tempelets skyld, Herren vår Guds hus, vil jeg ønske deg det gode.
1 En sang ved festreisene. Til deg løfter jeg mine øyne, du som troner i himmelen.
2 Som tjeneres øyne følger herrenes hånd, som tjenestekvinnens øyne følger husfruens hånd, slik følger våre øyne Herren vår Gud helt til han viser oss nåde.
3 Vær nådig mot oss, Herre, vær nådig! For vi er mer enn mette av forakt,
4 mer enn mette av hån fra de selvsikre og forakt fra de hovmodige.
1 En sang ved festreisene. Av David. Hadde ikke Herren vært med oss, skal Israel si,
2 hadde ikke Herren vært med da mennesker reiste seg mot oss,
3 såhadde de slukt oss levende da vreden deres flammet opp,
4 såhadde vannet skylt over oss, flommen strømmet over oss,
5 såhadde det veldige vannet strømmet over oss.
6 Velsignet er Herren som ikke ga oss til rov for deres tenner!
7 Vi slapp fri som fuglenfra jegerens snare. Snaren røk, og vi slapp fri.
8 Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord.
1 En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sion-fjellet; det skal aldri rokkes, men ståtil evig tid.
2 Fjell omgir Jerusalem, Herren omgir sitt folk fra nå og til evig tid.
3 Urettferdig kongs stav skal ikke hvile over landet de rettferdige arvet, for da kunne den rettferdige løfte hånden tilurett.
4 Herre, gjør godt mot de gode, mot dem som har et oppriktig hjerte.
5 Men Herren sender fra seg dem som går krokveier, og dem som gjør urett. Fred over Israel!
1 En sang ved festreisene. Da Herren vendte skjebnen for Sion, var det som en drøm for oss.
2 Da fyltes vår munn med latter, vår tunge med jubel. Da sa de blant folkene: «Stort er det som Herren har gjort mot dem.»
3 Ja, stort er det som Herren gjorde mot oss, og vi ble glade.
4 Herre, vend vår skjebne som bekkene i Negev!
5 De som sår med tårer, skal høste med jubel.
6 Gråtende går de ut og bærer sitt så korn, med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd.
1 En sang ved festreisene. Av Salomo. Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis Herren ikke vokter byen, våker vaktmannen forgjeves.
2 Forgjeves står dere tidlig opp og setter dere sent ned og spiser brødet dere har slitt for. Det samme gir han sine venner mens de sover.
3 Barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn.
4 Som piler i stridsmannens hånd er sønner en får i sinungdom.
5 Salig er den mann som fyller sitt kogger med dem. Han blir ikke til skamme når han taler mot fiender i porten.
1 En sang ved festreisene. Salig er den som frykter Herren og går på hans veier.
2 Du får nyte fruktenav ditt strev. Salig er du, det skal gådeg vel.
3 Din kone er som en fruktbar vinstokk inne i ditt hus, barna er som unge oliventrær rundt bordet.
4 Ja, slik blir en mann velsignet når han frykter Herren.
5 Herren velsigne deg fra Sion så du får nyte Jerusalems lykke alle dine dager!
6 Måtte du se barn av dine barn! Fred over Israel!
1 En sang ved festreisene. Hardt har de plaget meg helt fra minungdom, skal Israel si,
2 hardt har de plaget meg helt fra minungdom, men de har ikke vunnetover meg.
3 På ryggen min har plogmenn pløyd og trukketlange furer.
4 Men Herren er rettferdig, han har huggetav deurettferdiges reip.
5 Måtte alle som hater Sion, trekke seg tilbake med skam!
6 Måtte de bli lik gress på taket, som visner før en får slått det.
7 Den som høster det, får ikke hånden full, den som samler, får ikke fanget fullt,
8 de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over dere! Vi velsigner dere i Herrens navn!
1 En sang ved festreisene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
2 Herre, hør min røst! Vend øret til mitt rop om nåde.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på synder, Herre, hvem kan da bli stående?
4 Men hos deg er tilgivelse, så vi skal frykte deg.
5 Jeg setter mitt håp til Herren, jeg lengter, jeg venter på hans ord.
6 Min sjel venter på Herren, mer enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunn og kraft til åløse ut.
8 Han skal løse Israel ut fra alle deres synder.
1 En sang ved festreisene. Av David. Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte. Jeg går ikke med tanker som er for store og underfulle for meg.
2 Nei, jeg har fått min sjel til å bli stille og rolig, som et lite barn hos sin mor. Som det lille barnet, slik er min sjel i meg.
3 Israel, vent på Herren fra nå og til evig tid!
1 En sang ved festreisene. Herre, husk David og alt han holdt ut!
2 Han sverget til Herren, ga Jakobs Mektige et løfte:
3 «Jeg vil ikke gå inn i mitt hus, ikke legge meg i sengen,
4 ikke unne meg blund på øynene og ikke la øyelokkene hvile
5 før jeg har funnet et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.»
6 Vi hørte om paktkisten i Efrata, vi fant den på markene ved Jaar.
7 La oss gå inn i hans bolig, kaste oss ned for hans fotskammel!
8 Reis deg, Herre, og kom til ditt hvilested, du og paktkisten, som er din styrke.
9 Dine prester skal kle seg i rettferd, dine trofaste skal rope av fryd.
10 For David, din tjeners skyld, vis ikke fra deg den du har salvet!
11 Herren har sverget til David et på litelig ord han ikke går fra: «Din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
12 Hvis dine sønner holder min pakt og loven jeg vil lære dem, så skal også sønnene deres alltid sitte på din trone.»
13 For Herren harutvalgt Sion, henne vil han ha til bolig:
14 «Dette skal alltid være mitt hvilested, her vil jeg bo, for henne vil jeg ha.
15 Maten hennes vil jeg velsigne, de fattige metter jeg med brød,
16 prestene hennes kler jeg i frelse, de trofaste skal rope av fryd.
17 Der lar jeg et horn vokse fram for David, jeg gjør i stand en lampe for den jeg har salvet.
18 Fienden vil jeg kle i skam, men på ham skal kronen stråle.»
1 En sang ved festreisene. Av David. Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen!
2 Det er som den fine oljen på hodet når den renner ned i skjegget, Arons skjegg, ned over linningen på kjortelen.
3 Det er som dugg fra Hermon når den faller på Sions fjell. For der gir Herren velsignelse, liv til evig tid.
1 En sang ved festreisene. Velsign Herren, alle Herrens tjenere, dere som står i Herrens hus om nettene!
2 Løft hendene mot det hellige og velsign Herren!
3 Herren velsigne deg fra Sion, han som skapte himmel og jord!
1 Halleluja! Lovsyng Herrens navn, syng lovsang, Herrens tjenere,
2 dere som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus!
3 Pris Herren, for Herren er god, lovsyng hans navn, for det er herlig!
4 Herren harutvalgt Jakob, gjort Israel til sin eiendom.
5 Jeg vet at Herren er stor, vår Herre er større enn alle guder.
6 Alt Herren vil, det gjør han, i himmelen og på jorden, i havet og i alle dyp.
7 Han lar skyer gå opp fra jordens ende, han lager lyn og regn og lar vinden slippe ut fra sine forrådskamre.
8 Han slo de førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr.
9 Han sendte tegn og under mot deg, Egypt, mot farao og alle hans tjenere.
10 Han slo mange folkeslag og drepte mektige konger:
11 amorittenes konge Sihon, kong Og i Basan, og alle kongeriker i Kanaan.
12 Han ga deres land til eiendom, til eiendom for Israel, sitt folk.
13 Herren er ditt navn til evig tid, Herren skal du kalles fra slekt til slekt.
14 For Herren vil skaffe sitt folk rett og ha medfølelse med sine tjenere.
15 Folkenes gudebilder er sølv og gull, menneskehender har laget dem.
16 De har munn, men kan ikke tale, de har øyne, men kan ikke se.
17 De har ører, men kan ikke høre, det er ikke pust i deres munn.
18 Slik blir også de som lager dem, og alle som setter sin lit til dem.
19 Velsign Herren, Israels hus! Velsign Herren, Arons hus!
20 Velsign Herren, Levis hus! Velsign Herren, dere som frykter ham!
21 Velsignet er Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem. Halleluja!
1 Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
2 Pris ham som er Gud over alle guder, evig varer hans miskunn.
3 Pris ham som er Herre over alle herrer, evig varer hans miskunn.
4 Han alene gjør storeunder, evig varer hans miskunn.
5 Han skapte himmelen med forstand, evig varer hans miskunn.
6 Han bredte jorden ut over vannet, evig varer hans miskunn.
7 Han skapte de store lysene, evig varer hans miskunn,
8 solen til åherske over dagen, evig varer hans miskunn,
9 månen og stjernene til åherske over natten, evig varer hans miskunn.
10 Han slo de førstefødte i Egypt, evig varer hans miskunn,
11 og førte Israel ut derfra, evig varer hans miskunn,
12 med sterk hånd ogutstrakt arm, evig varer hans miskunn.
13 Han kløvde Sivsjøen i to, evig varer hans miskunn,
14 førte Israel tvers igjennom, evig varer hans miskunn,
15 og styrtet farao og hans hær ut i Sivsjøen, evig varer hans miskunn.
16 Han førte sitt folk i ørkenen, evig varer hans miskunn.
17 Han slo store konger, evig varer hans miskunn,
18 drepte veldige konger, evig varer hans miskunn,
19 amorittenes konge Sihon, evig varer hans miskunn,
20 kong Og i Basan, evig varer hans miskunn,
21 og ga deres land til eiendom, evig varer hans miskunn,
22 til eiendom for Israel, sin tjener, evig varer hans miskunn.
23 Han tenkte på oss da vi var fornedret, evig varer hans miskunn,
24 og rev oss ut av våre fienders vold, evig varer hans miskunn.
25 Han gir mat til alt som lever, evig varer hans miskunn.
26 Pris Gud i himmelen, evig varer hans miskunn.
1 Ved elvene i Babel satt vi og gråt når vi tenkte på Sion.
2 Vi hengte lyrene opp i piletrærne.
3 De som tok oss til fange, ba oss om sang, de som bortførte oss, ba om glede: «Syng en av Sions sanger for oss!»
4 Hvordan kan vi synge Herrens sanger på fremmed jord?
5 Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd bli glemt!
6 La tungenklistre seg til ganen om jeg ikke tenker på deg, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede!
7 Herre, husk Jerusalems dag da Edoms sønner sa: «Riv ned! Riv ned til grunnen!»
8 Du datter Babel som er herjet, salig er den som gjengjelder det du gjorde mot oss.
9 Salig er den som griper dine barn og knuser dem mot berget!
1 Av David. Jeg vil takke deg av hele mitt hjerte, synge og spille foran guder.
2 Jeg bøyer meg mot ditt hellige tempel, jeg priser ditt navn for din miskunn og troskap. Du har gjort ditt navn og ditt ord større enn alt.
3 Du svarte meg den dagen jeg ropte, du fylte meg med styrke.
4 Alle konger på jorden skal takke deg, Herre, når de hører ordene fra din munn.
5 De skal synge om Herrens veier, for Herrens herlighet er stor.
6 Høy er Herren, men han ser den lave og kjenner den stolte på lang avstand.
7 Går jeg i trengsel, holder du meg i live, du retter hånden ut mot mine arge fiender, din høyre hånd berger meg.
8 Herren skal gjøre vel mot meg. Herre, din miskunn varer evig. Svikt ikke ditt verk!
1 Til korlederen. Av David. En salme. Herre, du ransaker meg og du vet –
2 du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker.
3 Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.
4 Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut.
5 Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.
6 Det er etunderjeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7 Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
8 Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der.
9 Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender,
10 da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast.
11 Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.»
12 Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
13 For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.
14 Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
15 Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
16 Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.
17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summenav dem erufattelig!
18 Teller jeg dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.
19 Gud, om du ville drepe den lovløse, om drapsmennene vek fra meg!
20 De taler svikefullt om deg, dine fiender sverger falskt.
21 Herre, jeg hater dem som hater deg, og avskyr dem som står deg imot!
22 Jeg hater dem med et grenseløst hat, de er blitt mine fiender.
23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker!
24 Se om jeg følger av gudersvei, og led meg på evighetens vei!
1 Til korlederen. En salme av David.
2 Fri meg, Herre, fra onde mennesker, vern meg mot voldsmenn,
3 de som tenker ut onde planer i hjertet og daglig egger til strid.
4 De gjør tungenkvass som slangen, underleppene har de ormegift.Sela
5 Bevar meg, Herre, fra lovløses hånd, vern meg mot voldsmenn som vil spenne bein på meg.
6 De stolte setter snarer, ved stien spenner de snorer og nett, de setter feller for meg.Sela
7 Jeg sier til Herren: Du er min Gud, Herre, vend øret til mitt rop om nåde!
8 Gud Herre, min sterke frelser, du verner hodet mitt i kamp.
9 Herre, gi ikke deurettferdige det de ønsker, la ikke planene deres lykkes!Sela
10 De som samler seg rundt meg, løfter hodet. Lauretten de har på leppene, dynge dem ned!
11 La glødende kull regne over dem, la dem falle i dype groper så de ikke reiser seg mer.
12 La ikke onde tungerfåbli i landet. Laulykke jage voldsmannen og slå ham ned.
13 Jeg vet at Herren fører sak for hjelpeløse og skaper rett for fattige.
14 De rettferdige priser ditt navn, de rettskafne får bo hos deg.
1 En salme av David. Herre, jeg roper til deg. Skynd deg til meg! Lytt når jeg roper!
2 La min bønn være røkelse for deg, mine løftede hender et kveldsoffer.
3 Herre, sett vakt for min munn, vern leppenes dør!
4 Bøy ikke mitt hjerte mot det onde, mot lovløs gjerning sammen med dem som gjør urett! Den utsøkte maten deres vil jeg ikke smake.
5 La en rettferdig slåmeg, det er kjærlighet. La ham refse meg, det er olje på mitt hode, jeg avviser den ikke. Men min bønn står stadig mot deres ondskap.
6 Dommerne deres skal styrtes nedover berget, de skal høre at ordene mine var gode.
7 Knoklene våre ligger strødd ved dødsrikets gap som når en pløyer og velter opp jord.
8 Gud Herre, mine øyne er vendt mot deg, jeg søker tilflukt hos deg. Riv meg ikke bort!
9 Bevar meg fra snaren de setter for meg, for fellene til dem som gjør urett!
10 La deurettferdige falle i eget garn mens jeg går rett forbi.
1 En læresalme av David, den gang han var i hulen. En bønn.
2 Jeg roper høyt til Herren. Jeg ber til Herren om nåde.
3 Jeg øser ut min klage og forteller ham om min nød.
4 Når min ånd blir svak, kjenner du min sti. På veien der jeg går, setter de snarer.
5 Vend blikket mot høyre og se: Ingen kjennes ved meg, jeg har ikke noe sted åflykte, ingen bryr seg om meg.
6 Herre, jeg roper til deg. Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.
7 Hør når jeg roper, for jeg er fattig og hjelpeløs! Fri meg fra dem som jager meg, de er for sterke.
8 Før meg ut av fengselet så jeg kan prise ditt navn! De rettferdige skal samle seg om meg, for du gjør godt mot meg.
1 En salme av David. Herre, hør min bønn, vend øret til mitt rop om nåde! Svar meg, du som er trofast og rettferdig.
2 Gå ikke i rette med din tjener. For ingen som lever, er rettferdig for deg.
3 Fienden har jaget meg, slått meg til jorden. Han har satt meg i stummende mørke, lik dem som er døde for lenge siden.
4 Livsånden slukneti meg, hjertet ble lammet av skrekk.
5 Jeg minnes gamle dager, jeg tenker på hele ditt verk, grunnerpådet dine hender har gjort.
6 Jeg rekker hendene ut mot deg, lengter etter deg som tørstende jord.Sela
7 Skynd deg åsvare meg, Herre, min ånd går til grunne. Skjul ikke ansiktet for meg, ellers blir jeg lik dem som går i graven.
8 La meg høre om din miskunn om morgenen, jeg setter min lit til deg! Lær meg den veien jeg skal gå, for jeg løfter min sjel til deg.
9 Fri meg fra mine fiender, Herre! Hos deg søker jeg ly.
10 Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! La din gode Ånd lede meg på jevn grunn.
11 For ditt navns skyld, Herre, hold meg i live! Du som er rettferdig, før meg ut av trengsel!
12 Du som viser miskunn, utrydd mine fiender og gjør ende på alle som står imot meg! For jeg er din tjener.
1 Av David. Velsignet er Herren, min klippe, han som lærer opp hendene mine til strid og fingrene til krig.
2 Han er min miskunn, min borg og mitt vern, han er min befrier og mitt skjold. Jeg søker tilflukt hos ham, han legger folket mittundermeg!
3 Herre, hva er vel et menneske, siden du vil kjenne det, et menneskebarn, siden du tenker på det?
4 Mennesket ligner et pust, våre dager er som en flyktende skygge.
5 Herre, bøy din himmel og stig ned, rør ved fjellene så det ryker av dem!
6 La lynet blinke og spre dem! Skyt pilene dine og skrem dem!
7 Rekk hånden ut fra det høye, fri meg og berg meg fra veldige vann, fra fremmedes hånd.
8 Med munnentaler de tomme ord, med hevet høyre hånd sverger de falskt.
9 Gud, jeg vil synge en ny sang og spille for deg på tistrenget harpe.
10 Du gir konger seier og frir din tjener David fra det onde sverdet.
11 Fri meg og berg meg fra fremmedes hånd. Med munnentaler de tomme ord, med hevet høyre hånd sverger de falskt.
12 Alt som unge ligner sønnene våre høyvokste planter. Døtrene er som bæresøyler skåret ut for et palass.
13 Da blir forrådskamrene fulle, de bugnerav all slags mat. Sauene våre ute i marken øker til tusen, ja, mange tusen.
14 Da blir kyrne våre fete. Ingen bryter ut, og ingen blir borte. Ingen klage høres på torgene.
15 Salig er det folket som har det slik, salig er det folket som har Herren til Gud!
1 En lovsang av David. Alef א Jeg vil opphøye deg, min Gud og konge, og velsigne navnet ditt til evig tid. Bet ב
2 Jeg vil velsigne deg hver dag og lovsynge navnet ditt til evig tid. Gimel ג
3 Stor er Herren og verdig lov og pris, hans storhet kan ingen granske. Dalet ד
4 Slekt etter slekt priser dine gjerninger og forteller om dine storverk. He ה
5 Jeg grunnerpådin høye herlighet og ære og på dineunderfulle ord. Waw ו
6 De taler om dine sterke og skremmende gjerninger, jeg forteller om dine storverk. Zajin ז
7 De lar det gågjetord om din store godhet og jublerover din rettferd. Het ח
8 Herren er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn. Tet ט
9 Herren er god mot alle, barmhjertig mot alt han har skapt. Jod י
10 Alle dine skapninger priser deg, Herre, de trofaste velsigner deg. Kaf כ
11 De forteller om din herlige kongs makt og taler om ditt velde. Lamed ל
12 De lar mennesker lære å kjenne ditt velde, din strålende kongs makt. Mem מ
13 Du er konge gjennom alle tider, du hersker fra slekt til slekt. Nun נ {{Herren er på litelig i alt han sier, trofast i alt han gjør.}} Samek ס
14 Herren støtter alle som faller, og reiser alle nedbøyde opp. Ajin ע
15 Alles øyne venter på deg, og du gir dem mat i rett tid. Pe פ
16 Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det gode. Tsade צ
17 Herren er rettferdig på alle sine veier, trofast i alt han gjør. Qof ק
18 Herren er nær alle som kaller på ham, alle som kaller på ham i sannhet. Resj ר
19 Til dem som frykter ham, gir han det de ønsker, han hører deres rop og frelser dem. Sjin ש
20 Herren vokter alle som elsker ham, menutrydder alle lovløse. Taw ת
21 Min munn skal lovprise Herren, alt som lever, skal velsigne hans hellige navn til evig tid.
1 Halleluja! Lovsyng Herren, min sjel!
2 Jeg vil lovsynge Herren hele mitt liv, synge og spille for min Gud så lenge jeg er til.
3 Stol ikke på fyrster, mennesker som ikke kan hjelpe.
4 De utånder og blir til jord igjen, den dagen faller planene i grus.
5 Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til Herren sin Gud.
6 Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, han er trofast til evig tid.
7 Han hjelper deundertrykte til deres rett, han gir mat til dem som sulter. Herren setter fri dem som er bundet.
8 Herren gir de blinde syn. Herren reiser de nedbøyde opp. Herren elsker de rettferdige.
9 Herren verner innflyttere. Han holder enker og farløse oppe, men gjør veien kroket for dem som gjør urett.
10 Herren er konge til evig tid, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!
1 Halleluja! Det er godt åspille for vår Gud, det er herlig, det er rett åsynge lovsang.
2 Herren bygger Jerusalem og samler Israels spredte folk.
3 Han leger dem som har et knust hjerte, og forbinder så rene deres.
4 Han vet hvor mange stjernene er, og gir alle navn.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft, hans forstand er uten grenser.
6 Herren holder de hjelpeløse oppe, men bøyer deurettferdige til jorden.
7 Syng lovsang for Herren, spill på lyre for vår Gud.
8 Han dekker himmelen med skyer, sørger for regn til jorden og lar gresset spire på fjellene.
9 Han gir føde til dyrene, til ravnungene som roper.
10 Han bryr seg ikke om hestens kraft og gleder seg ikke over mannens muskler.
11 Herren gleder seg over dem som frykter ham og venter på hans miskunn.
12 Syng Herrens pris, Jerusalem, Sion, lovsyng din Gud!
13 Han gjør portbommene dine sterke og velsigner barna i byen.
14 Han gir fred i landet, han metter deg med den beste hvete.
15 Han sender sitt budskap til jorden, hurtigløper hans ord.
16 Han lar snøen falle som ull, han strør ut rim som aske.
17 Han kaster hagl som smuler, hvem kan ståseg mot hans kulde?
18 Så sender han sitt ord, og alt smelter, han puster, og vannet strømmer.
19 Han kunngjorde sitt ord for Jakob, sine forskrifter og lover for Israel.
20 Slik gjorde han ikke for noe annet folk, de kjenner ikke hans lover. Halleluja!
1 Halleluja! Lovsyng Herren fra himmelen, lov ham i det høye!
2 Lov ham, alle hans engler, lov ham, hele hans hær!
3 Lov ham, sol og må ne, lov ham, alle lysende stjerner!
4 Lov ham, du høyeste himmel, og vannet over himmelen!
5 De skal lovsynge Herrens navn, for han befalte, og de ble skapt.
6 Han ga dem sin plass for alltid, bestemte en ordning som ikke forgår.
7 Lovsyng Herren fra jorden, store sjødyr og alle havdyp,
8 ild og hagl, snøog skodde, stormvind som setter hans ord i verk,
9 fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer,
10 ville dyr og alt fe, krypdyr og fuglermed vinger,
11 konger på jorden og alle folk, stormenn og alle styresmenn på jord,
12 unge menn og jenter, gamle folk og gutter!
13 De skal love Herrens navn, bare hans navn er opphøyd. Hans herlighet er over himmel og jord.
14 Han har reist opp et horn av kraft for sitt folk til ære for alle sine trofaste, for Israel, folket som er ham nær. Halleluja!
1 Halleluja! Syng en ny sang for Herren, en lovsang der de trofaste samles!
2 Israel skal glede seg over sin skaper, Sions barn juble for sin konge!
3 De skal prise hans navn med dans, spille for ham på trommer og lyre.
4 For Herren gleder seg over sitt folk, han smykker de hjelpeløse med frelse.
5 De trofaste skal juble i herlighet og rope av fryd på sitt leie.
6 De har lovsang til Gud i munnen og tveegget sverd i hånden.
7 De vil ta hevn over folkene og refse folkeslag,
8 legge kongene i lenker og de fornemme i jern.
9 De skal holde dom over dem slik det står skrevet, til ære for alle hans trofaste. Halleluja!
1 Halleluja! Lovsyng Gud i hans helligdom! Lov ham i hans mektige hvelving.
2 Lov ham for hans storverk. Lov ham for hans store velde.
3 Lov ham med gjallende horn. Lov ham med harpe og lyre.
4 Lov ham med trommer og dans. Lov ham med strengespill og fløyte.
5 Lov ham til tonende symbaler. Lov ham med rungende symbaler!
6 Alt som har ånde, skal love Herren. Halleluja!