1

1 Herren ropte på Moses og talte til ham fra telthelligdommen:

2 Tal til israelittene og si til dem: Når noen hos dere bærer fram et offer for Herren, skal dere ta det fra buskapen, enten av storfeet eller av småfeet.

3 Hvis det er et brennoffer av storfeet, skal han bære fram et hanndyr uten feil. Han skal ofre det foran inngangen til telthelligdommen, så han kan vinne velvilje for Herrens ansikt.

4 Han skal legge hånden på brennofferets hode, så det kan bli tatt imot med velvilje og gjøre soning for ham.

5 Så skal han slakte oksen for Herrens ansikt, og Arons sønner, prestene, skal ofre blodet og stenke det rundt om på alteret ved inngangen til telthelligdommen.

6 Deretter skal han flåbrennofferet og dele det opp i stykker.

7 Arons sønner, prestene, skal gjøre opp ild på alteret og legge ved på ilden.

8 De skal legge kjøttstykkene, hodet og fettet på veden som er lagt på alterilden.

9 Innvollene og skankene skal vaskes i vann. Så skal presten la alt gå opp i røyk på alteret som et brennoffer, et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren.

10 Hvis det er et brennoffer av småfeet, av sauene eller geitene, skal han ofre et hanndyr uten feil.

11 Det skal han slakte på nordsiden av alteret, for Herrens ansikt, og Arons sønner, prestene, skal stenke blodet rundt om på alteret.

12 Deretter skal han dele det opp i stykker, også hodet og fettet, og presten skal legge alt på veden som er lagt på alterilden.

13 Innvollene og skankene skal vaskes i vann. Så skal presten bære det hele fram og la det gå opp i røyk på alteret som et brennoffer, et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren.

14 Hvis brennofferet for Herren er en fugl, skal han bære fram et offer av turtelduene eller dueungene.

15 Presten skal bringe fuglenfram til alteret, vri av hodet og la det gå opp i røyk på alteret. Blodet skal presses ut mot alterveggen.

16 Han skal fjerne kråsen med det som er i den, og kaste den på østsiden av alteret, der den fete offerasken ligger.

17 Så skal han kløyve fuglenved vingene uten ådele den helt. Presten skal la den gå opp i røyk på alteret, på veden over ilden, som et brennoffer, et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren.

2

1 Når noen vil bære fram et grødeoffer for Herren, skal offergaven være fint mel. Han skal helle olje over, legge røkelse på

2 og gå med det til Arons sønner, prestene. Presten skal ta en håndfull av melet og oljen sammen med all røkelsen og la det gå opp i røyk som et på minningsoffer på alteret, et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren.

3 Det som blir igjen av grødeofferet, skal Aron og sønnene hans ha, en høyhellig del av Herrens gaveoffer.

4 Når du bærer fram et grødeoffer som er stekt i ovn, skal det være av fint mel, enten runde, usyrede kaker blandet med olje, ellerusyret, flatt brød smurt med olje.

5 Er offergaven din et grødeoffer stekt på helle, skal det være av fint mel blandet med olje, ogusyret.

6 Du skal bryte det i biter og helle olje over det. Det er et grødeoffer.

7 Er offergaven din et grødeoffer tilberedt i gryte, skal det lages av fint mel og olje.

8 Du skal komme fram for Herren med grødeofferet som er laget av dette, og bringe det til presten, og han skal bære det fram til alteret.

9 Presten skal ta på minningsofferet ut av grødeofferet og la det gå opp i røyk på alteret som et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren.

10 Det som blir igjen av grødeofferet, skal Aron og sønnene hans ha, en høyhellig del av Herrens gaveoffer.

11 Alle grødeoffer som dere vil ofre til Herren, skal væreusyret. Surdeig eller honning skal dere ikke la gå opp i røyk som gaveoffer for Herren.

12 Som offergave av førstegrøden kan dere bære fram slike ofre for Herren, men de skal ikke ofres på alteret til en behagelig duft.

13 Alle grødeoffer skal du salte. La aldri saltet som hører til pakten med din Gud, mangle i grødeofferet. Til alle offergavene dine skal du ofre salt.

14 Hvis du bærer fram for Herren et offer av førstegrøden, skal du ofre kornaks som er ristet over ilden. Knust korn av nymodne aks skal du bære fram som offer av førstegrøden.

15 Du skal helle olje over det og legge røkelse på. Det er et grødeoffer.

16 Presten skal la på minningsofferet av det knuste kornet og oljen gå opp i røyk sammen med all røkelsen. Det er et gaveoffer for Herren.

3

1 Hvis offergaven hans er et fredsoffer, og hvis han tar det av storfeet, skal han ofre for Herrens ansikt et dyr uten feil, enten hann eller hunn.

2 Han skal legge hånden på offerets hode og slakte det ved inngangen til telthelligdommen, og Arons sønner, prestene, skal stenke blodet rundt om på alteret.

3 Av fredsofferet skal han bære fram som gaveoffer for Herren fettet som dekker innvollene, alt fettet på selve innvollene,

4 begge nyrene med fettet ved hoftemusklene, og leverlappen, som han skal ta ut sammen med nyrene.

5 Arons sønner skal la det gå opp i røyk på alteret sammen med brennofferet som ligger på veden over ilden, et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren.

6 Hvis det er av småfeet han ofrer et fredsoffer til Herren, skal det være et dyr uten feil, enten hann eller hunn.

7 Hvis det er en sau han ofrer, skal han føre den fram for Herrens ansikt,

8 legge hånden på offerets hode og slakte det foran telthelligdommen, og Arons sønner skal stenke blodet rundt om på alteret.

9 Av fredsofferet skal han bære fram fettet som gaveoffer for Herren, hele fetthalen, som han skal skjære av like ved ryggbenet, fettet som dekker innvollene, alt fettet på selve innvollene,

10 begge nyrene med fettet ved hoftemusklene, og leverlappen, som han skal ta ut sammen med nyrene.

11 Presten skal la det gå opp i røyk på alteret. Det er gaveoffer for Herren.

12 Hvis offergaven hans er en geit, skal han føre den fram for Herrens ansikt,

13 legge hånden på geitehodet og slakte den foran telthelligdommen. Og Arons sønner skal stenke blodet rundt om på alteret.

14 Av offergaven skal han bære fram som gaveoffer for Herren fettet som dekker innvollene, alt fettet på selve innvollene,

15 begge nyrene med fettet som er på dem ved hoftemusklene, og leverlappen, som han skal ta ut sammen med nyrene.

16 Presten skal la det gå opp i røyk på alteret. Det er et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren. Alt fett hører Herren til.

17 Dette er en evig forskrift for dere gjennom alle slekter, hvor dere enn bor. Fett og blod må dere aldri spise.

4

1 Herren sa til Moses:

2 Si til israelittene: Det kan hende at en person synder av vanvare ved å gjøre noe som Herrens bud forbyr.

3 Dersom det er den salvede presten som synder og fører skyld over folket, skal han ofre en ung, feilfri okse som syndoffer til Herren for den synden han har gjort.

4 Han skal komme med oksen til inngangen til telthelligdommen, for Herrens ansikt, legge hånden på hodet til oksen og slakte den for Herrens ansikt.

5 Den salvede presten skal ta noe av okseblodet og bære det inn i telthelligdommen.

6 Han skal dyppe fingeren i blodet og skvette noe av det sju ganger for Herrens ansikt, foran forhenget i helligdommen.

7 Noe av blodet skal presten stryke på hornene på alteret med den velluktende røkelsen, det som står for Herrens ansikt i telthelligdommen. Resten av okseblodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, det som står ved inngangen til telthelligdommen.

8 Alt fettet skal han ta ut av syndofferoksen, fettet som dekker innvollene, alt fettet på selve innvollene,

9 begge nyrene med fettet ved hoftemusklene, og leverlappen, som han skal ta ut sammen med nyrene,

10 På samme må te som det ble gjort med oksen til fredsofferet. Så skal presten la alt gå opp i røyk på brennofferalteret.

11 Men skinnet av oksen og alt kjøttet, med hode og bein, innvoller og mageinnhold,

12 hele oksen, skal han ta ut av leiren til et rent sted, der de tømmer den fete offerasken, og brenne den opp med ved. På stedet der de tømmer den fete asken, skal den brennes.

13 Det kan hende at hele Israels menighet synder av vanvare og gjør noe som et av Herrens bud forbyr, og slik fører skyld over seg uten at forsamlingen er klar over saken.

14 Da skal forsamlingen, når synden blir kjent, ofre en ung okse som syndoffer. De skal komme til telthelligdommen med den,

15 menighetens eldste skal legge hendene på hodet til oksen for Herrens ansikt, og så skal oksen slaktes for Herrens ansikt.

16 Den salvede presten skal bære noe av okseblodet inn i telthelligdommen.

17 Presten skal dyppe fingeren i blodet og skvette noe av det sju ganger foran forhenget, for Herrens ansikt.

18 Noe av blodet skal han stryke på hornene på det alteret som står for Herrens ansikt i telthelligdommen. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, det som står ved inngangen til telthelligdommen.

19 Alt fettet skal han ta ut av oksen og la gå opp i røyk på alteret.

20 Som han gjorde med den første syndofferoksen, slik skal han også gjøre med denne. På denne må ten skal presten gjøre soning for dem så de får tilgivelse.

21 Han skal føre oksen ut av leiren og brenne den opp, slik han brente opp den første oksen. Dette er syndofferet for forsamlingen.

22 Det kan hende at en leder synder av vanvare og gjør noe et av budenetil Herren hans Gud forbyr, og slik fører skyld over seg,

23 eller at han blir gjort kjent med en synd han har gjort. Da skal han komme med en feilfri geitebukk som offergave.

24 Han skal legge hånden på hodet til bukkenog slakte den på samme sted som brennofferdyret slaktes, for Herrens ansikt. Dette er et syndoffer.

25 Presten skal ta noe av syndofferblodet på fingeren og stryke det på hornene på brennofferalteret. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret.

26 Alt fettet skal han la gå opp i røyk på alteret, slik han gjorde med fettet av fredsofferet. Slik skal presten gjøre soning for ham og for hans synd, så han får tilgivelse.

27 Det kan hende at en av folket synder av vanvare ved å gjøre noe et av Herrens bud forbyr, og slik fører skyld over seg,

28 eller han blir gjort kjent med en synd han har gjort. Da skal han komme med en geit som offergave for synden han har gjort, et feilfritt hunndyr.

29 Han skal legge hånden på hodet til syndofferdyret og slakte det på samme sted som brennofferdyret slaktes.

30 Presten skal ta noe av blodet på fingeren og stryke det på hornene på brennofferalteret. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av alteret.

31 Alt fettet skal han ta til side, slik en gjør med fettet fra fredsofferet. Presten skal la det gå opp i røyk på alteret til en duft som er behagelig for Herren. Slik skal presten gjøre soning for ham, så han får tilgivelse.

32 Dersom han kommer med en sau som offergave for synd, skal det være et feilfritt hunndyr.

33 Han skal legge hånden på hodet til syndofferdyret og slakte det som syndoffer på samme sted som brennofferdyret slaktes.

34 Presten skal ta noe av syndofferblodet på fingeren og stryke det på hornene på brennofferalteret. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av alteret.

35 Alt fettet skal han ta ut, slik en gjør med fettet på en sau når den ofres som fredsoffer. Presten skal la det gå opp i røyk på alteret sammen med Herrens gaveoffer. Slik skal presten gjøre soning for ham og for den synd han har gjort, så han får tilgivelse.

5

1 Det kan hende en person gjør en synd: Han vitner ikke om noe han har sett eller har kjennskap til, selv om han har fått rettslig innkalling til å vitne. Da må han ta sin straff.

2 Eller personen rører ved noe som erurent, den døde kroppen av eturentvilldyr eller av eturenthusdyreller av eturentkryp. Han var ikke klar over det, men blir likevel uren. Han har ført skyld over seg.

3 Eller han rører ved noeurenthos mennesker, enhverurenhet som en blir uren av. Han var ikke klar over det, men blir oppmerksom på det. Han har ført skyld over seg.

4 Eller personen sverger tankeløst at han vil gjøre et eller annet, ondt eller godt, hva det så kan være et menneske sverger på i tankeløshet. Han var ikke klar over det, men blir oppmerksom på det. Han har ført skyld over seg på en av disse må tene.

5 Den som slik har ført skyld over seg, skal bekjenne den synden han har gjort,

6 og komme til Herren med et skyldoffer for den synden han har gjort. Skyldofferet skal være et hunndyr av småfeet, en sau eller en geit. Så skal presten gjøre soning for synden for ham.

7 Dersom han ikke har råd til en sau, skal han som skyldoffer for sin synd komme fram for Herren med to turtelduer eller to dueunger, den ene som syndoffer og den andre som brennoffer.

8 Han skal komme til presten med dem, og presten skal først bære fram den duen som er til syndoffer. Han skal vri hodet om på den like ved nakken, men ikke rive det av.

9 Så skal han skvette noe av syndofferblodet på alterveggen, og det som er igjen av blodet, skal presses ut ved foten av alteret. Det er et syndoffer.

10 Av den andre duen skal han lage til et brennoffer, slik det er bestemt. Slik skal presten gjøre soning for ham for den synden han har gjort, så han får tilgivelse.

11 Dersom han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, skal han komme med en tiendedels efa fint mel som offergave for synden; det er syndofferet hans. Han skal ikke helle olje over det og ikke legge røkelse på det. For det er et syndoffer.

12 Han skal komme til presten med det, og presten skal ta en håndfull av melet til på minningsoffer og la det gå opp i røyk på alteret sammen med Herrens gaveoffer. Det er et syndoffer.

13 Slik skal presten gjøre soning for ham for den av disse syndene han har gjort, så han får tilgivelse. Resten av offeret skal tilhøre presten, på samme må te som med grødeofferet.

14 Herren sa til Moses:

15 Når en person synder av vanvare og forgriper seg på det som er hellig for Herren, og slik handler troløst, da skal han komme med skyldofferet sitt til Herren: en feilfri vær av småfeet til skyldoffer, verdsatt i sølvsjekel etter helligdommens vekt.

16 Han skal gi vederlag for sin synd mot det hellige, og i tillegg skal han gi en femtedel til presten. Presten skal gjøre soning for ham med skyldofferværen, så han får tilgivelse.

17 Dersom noen synder og gjør noe Herrens bud forbyr, uten å vite det og slik fører skyld over seg, da må han ta sin straff.

18 Han skal komme til presten med et skyldoffer, en feilfri vær av småfeet, verdsatt som et fullgodt offer. Og presten skal gjøre soning for ham for den synden han har gjort av vanvare, uten å vite om det, så han får tilgivelse.

19 Det er et skyldoffer. Han har ført skyld over seg for Herren.

20 Herren sa til Moses:

21 Det kan hende at en person synder og farer troløst fram mot Herren. Han lyver for sin landsmann om noe som er overlatt eller betrodd til ham, eller om noe han har røvet eller tatt fra sin landsmann med vold,

22 eller han har funnet noe som en annen har mistet. Han lyver om det og sverger falskt om en eller annen synd som et menneske kan gjøre.

23 Da skal den som har syndet og ført skyld over seg, gi tilbake det han har røvet eller tatt med vold, fått i forvaring eller funnet etter at det var kommet bort,

24 eller sverget falskt om. Han skal gi fullt vederlag og legge til en femtedel. Samme dag som hans skyld blir kjent, skal han gi det til eieren.

25 Dessuten skal han komme til Herren med et skyldoffer, en feilfri vær av småfeet, verdsatt som et fullgodt offer, og gi den til presten.

26 Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens ansikt, så han får tilgivelse for alt det han måtte ha gjort seg skyldig i.

6

1 Herren sa til Moses:

2 Gi dette på budet til Aron og sønnene hans: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på ildstedet på alteret hele natten til det blir morgen, og der skal alterilden brenne.

3 Presten skal kle seg i linkjortel og bære bukserav lin nærmest kroppen. Han skal ta bort asken etter brennofferet som ilden har fortært på alteret, og legge den ved siden av alteret.

4 Så skal han ta av seg klærne, ta på seg andre klær og bære asken ut av leiren, til et rent sted.

5 Ilden på alteret skal brenne, den må ikke slukkes. Hver morgen skal presten brenne ved på det, legge brennofferet til rette på veden og la fettstykkene av fredsofferet gå opp i røyk.

6 Ilden skal alltid brenne på alteret, den må ikke slukkes.

7 Dette er loven om grødeofferet: Arons sønner skal bære det fram for Herrens ansikt, fram til alteret.

8 Presten skal ta en håndfull av det fine melet og oljen til grødeofferet og all røkelsen som er lagt på grødeofferet, og la det gå opp i røyk på alteret. Det er et på minningsoffer til en duft som er behagelig for Herren.

9 Det som blir igjen av offeret, kan bare Aron og sønnene hans spise. Det skal spisesusyret på et hellig sted. I forgården til telthelligdommen skal de spise det.

10 Det må ikke bakes med surdeig. Dette er den delen jeg har gitt dem av mine gaveoffer. Høyhellig er det, på samme må te som syndofferet og skyldofferet.

11 Bare de mennene som stammer fra Aron, kan spise det. Dette er en evig forskrift for dere gjennom alle slekter om Herrens gaveoffer. Enhver som rører ved dem, blir hellig.

12 Herren sa til Moses:

13 Dette er det offeret som Aron og sønnene hans skal bære fram for Herren den dagen en av dem blir salvet: en tiendedels efa fint mel. Det er det daglige grødeofferet som de bærer fram, halvdelen om morgenen og halvdelen om kvelden.

14 Med olje skal det lages til på en helle, og godt knadd skal det være når du kommer med det. Du skal dele det opp i småstykker og ofre det som grødeoffer, til en duft som er behagelig for Herren.

15 Den av Arons sønner som blir salvet til prest i hans sted, skal lage det til. Dette er en evig forskrift fra Herren. Hele offeret skal gå opp i røyk.

16 Alle prestens grødeoffer skal være heloffer; de må ikke spises.

17 Herren sa til Moses:

18 Si til Aron og sønnene hans: Dette er loven om syndofferet: på samme sted som brennofferdyret slaktes, skal også syndofferdyret slaktes for Herrens ansikt. Høyhellig er det.

19 Presten som bærer fram syndofferet, skal spise det. På et hellig sted skal det spises, i forgården til telthelligdommen.

20 Enhver som rører ved offerkjøttet, blir hellig. Hvis noen får blod skvettet på klærne, skal de vaskes rene på et hellig sted.

21 Leirkar som det kokes i, skal knuses. Dersom det er kokt i en kobberkjele, skal den skures og skylles med vann.

22 Alle menn som er prester, kan spise av dette offeret. Høyhellig er det.

23 Men syndofferet må ikke spises dersom en har båret blod av det inn i telthelligdommen for å gjøre soning. Da skal det brennes opp.

7

1 Dette er loven om skyldofferet, høyhellig er det:

2 På samme sted som brennofferdyret slaktes, skal skyldofferdyret slaktes. Blodet skal presten stenke rundt om på alteret,

3 og alt fettet skal han ofre: fetthalen, fettet som dekker innvollene,

4 begge nyrene med fettet ved hoftemusklene, og leverlappen, som han skal ta ut sammen med nyrene.

5 Presten skal la det gå opp i røyk på alteret som gaveoffer for Herren. Dette er skyldofferet.

6 Alle menn som er prester, kan spise av det. På et hellig sted skal det spises. Høyhellig er det.

7 Med skyldofferet skal det være som med syndofferet; samme lov gjelder for dem begge. Det skal tilhøre den presten som gjør soning med det.

8 Og den presten som bærer fram et brennoffer for noen, skal få skinnet av det offerdyret som han har båret fram.

9 Ethvert grødeoffer som bakes i ovn, kokes i gryte eller stekes på helle, skal tilhøre den presten som bærer dem fram.

10 Men alle andre grødeoffer, enten de er blandet med olje eller er tørre, skal tilhøre alle Arons sønner, den ene like mye som den andre.

11 Dette er loven om fredsofferet som blir ofret til Herren:

12 Dersom noen bærer det fram som takkoffer, skal han sammen med takkofferet bære fram rundeusyrede kaker med olje i, usyrede flate brød, smurt med olje, og fint mel som er blandet med olje og knadd til kaker.

13 I tillegg til kakene skal han bære fram syret brød som sitt offer sammen med takkofferet og fredsofferet.

14 Av ofrene skal han gi ett av hvert slag i gave til Herren. Det skal tilhøre presten som stenker blodet av fredsofferet på alteret.

15 Kjøttet av et fredsoffer som er takkoffer, skal spises samme dag som det bæres fram. Ikke noe av det må bli liggende til neste morgen.

16 Dersom slaktofferet hans er et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det spises samme dag som det bæres fram. Men det som blir igjen, kan spises dagen etter.

17 Dersom det ennå er noe igjen av offerkjøttet den tredje dagen, skal det brennes opp.

18 Men hvis noen likevel spiser kjøttet av fredsofferet den tredje dagen, vil Gud ikke ha glede i den som har ofret det, og det blir ikke regnet ham til gode. Det erurent, og den som spiser av det, fører skyld over seg.

19 Offerkjøtt som berører noeurent, må ikke spises. Det skal brennes opp. Når det gjelder annet kjøtt, kan alle som er rene, spise slikt kjøtt.

20 Men en person som spiser kjøtt av Herrens fredsoffer medurenhet på seg, skal støtes ut fra sitt folk.

21 Når en person berører noeurent, enten det erurenhet på et menneske eller det er eturentdyr eller noe anneturentog motbydelig, og han så spiser kjøtt av Herrens fredsoffer, da skal han støtes ut fra folket sitt.

22 Herren sa til Moses:

23 Si til israelittene: Dere skal ikke spise fett, verken av okse, sau eller geit.

24 Fettet av selvdøde dyr og av dyr som er revet i hjel, kan brukes til hva som helst, men dere må aldri spise det.

25 For hver den som spiser fettet av dyr som det ofres gaveoffer av til Herren, skal støtes ut fra folket sitt.

26 Dere må ikke spise blod verken av fugl eller fe, hvor dere enn bor.

27 Hver den som spiser noe slags blod, skal støtes ut fra folket sitt.

28 Herren sa til Moses:

29 Si til israelittene: Den som vil bære fram et fredsoffer til Herren, skal komme med det offeret han vil gi Herren av fredsofferet sitt.

30 Med egne hender skal han komme med det som et Herrens gaveoffer. Han skal komme med både fettet og bryststykket, og bryststykket skal svinges som et svingeoffer for Herrens ansikt.

31 Presten skal la fettet på alteret gå opp i røyk. Men bryststykket skal Aron og sønnene hans ha.

32 Det høyre låret skal dere gi presten som gave av fredsofferet deres.

33 Den av Arons sønner som bærer fram blodet og fettet av fredsofferet, skal ha det høyre låret som sin del.

34 For brystet som svinges, og låret som gis i gave, tar jeg imot fra israelittene når de bærer fram sine fredsoffer. Jeg gir dem til presten Aron og sønnene hans. Dette er en evig forskrift for israelittene.

35 Dette er den delen Aron og sønnene hans skal ha av Herrens gaveoffer den dagen de føres fram for å gjøre prestetjeneste for Herren.

36 Dette på la Herren israelittene å gi dem den dagen de blir salvet. Dette er en evig forskrift for dem gjennom alle slekter.

37 Dette er loven om brennofferet, grødeofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofferet og fredsofferet,

38 som Herren ga Moses på Sinai-fjellet den dagen han på la israelittene å bære fram sine offer for Herren i Sinai-ørkenen.

8

1 Herren sa til Moses:

2 «Hent Aron og sønnene hans, ta presteklærne, salvingsoljen, syndofferoksen, de to værene og kurvenmedusyret brød.

3 Kall sammen hele menigheten ved inngangen til telthelligdommen!»

4 Moses gjorde som Herren hadde på lagt ham, og menigheten samlet seg ved inngangen til telthelligdommen.

5 Moses sa til menigheten: «Dette har Herren på lagt meg å gjøre.»

6 Så førte Moses Aron og sønnene hans fram og vasket dem med vann.

7 Han tok på Aron kjortelen, spente beltet om ham, kledde ham i kappen, hengte efod-drakten på ham med beltet som hørte til, og festet drakten på ham med det.

8 Han satte bryststykket på ham, og i bryststykket la han urim og tummim.

9 Han satte turbanen på hodet hans, og foran på turbanen festet han gullplaten, det hellige diademet, slik Herren hadde på lagt ham.

10 Så tok Moses salvingsoljen og salvet Guds bolig og alt som var i den, og helliget det.

11 Sju ganger skvettet han olje over alteret og salvet alteret og alt som hørte til det, og vaskekaret medunderstell. Slik helliget han det.

12 Noe av salvingsoljen helte han over Arons hode og salvet og helliget ham.

13 Moses førte Arons sønner fram, kledde dem i kjortler, spente beltet om dem og bandt turbanene på dem, slik Herren hadde på lagt ham.

14 Så førte han fram syndofferoksen, og Aron og sønnene hans la hendene på hodet til oksen.

15 Den ble slaktet, og Moses tok blodet og strøk det på alterhornene med fingeren og renset alteret for synd. Resten av blodet helte han ut ved foten av alteret. Slik gjorde han soning for alteret og helliget det.

16 Så tok han alt fettet på innvollene og leverlappen og begge nyrene med fettet som var på dem. Moses lot det gå opp i røyk på alteret.

17 Men oksen med skinn, kjøtt og mageinnhold brente han i ildenutenfor leiren, slik Herren hadde på lagt ham.

18 Så førte han fram brennofferværen, og Aron og sønnene hans la hendene på hodet til væren.

19 Den ble slaktet, og Moses stenket blodet rundt om på alteret.

20 Væren ble delt opp, og Moses lot både hodet og stykkene og fettet gå opp i røyk.

21 Innvollene og beina ble vasket med vann. Så lot Moses hele væren gå opp i røyk på alteret. Det var et brennoffer til en duft som er behagelig for Herren, et gaveoffer for Herren slik han hadde på lagt Moses.

22 Så førte han fram den andre væren, vigslingsværen, og Aron og sønnene hans la hendene på hodet til væren.

23 Den ble slaktet, og Moses tok noe av blodet og strøk på Arons høyre øreflipp, på høyre tommelfinger og høyre stortå.

24 Så ble Arons sønner ført fram, og Moses strøk noe av blodet på deres høyre øreflipp, høyre tommelfinger og høyre stortå. Resten av blodet stenket han rundt om på alteret.

25 Han tok fettet, både fetthalen, alt fettet på innvollene, leverlappen, begge nyrene med fettet som var på dem, og dessuten det høyre låret.

26 Fra kurvenmedusyret brød som sto for Herrens ansikt, tok han en rund, usyret kake, en oljekake og et flatt brød og la det på fettstykkene og det høyre låret.

27 Alt dette la han i hendene på Aron og sønnene hans og lot dem svinge det som et svingeoffer for Herrens ansikt.

28 Moses tok det av hendene deres og lot det gå opp i røyk på alteret sammen med brennofferet. Det var et innvielsesoffer til en duft som er behagelig for Herren. Et gaveoffer for Herren var det.

29 Så tok Moses bryststykket og svingte det som et svingeoffer for Herrens ansikt. Det var den delen Moses fikk av vigslingsværen, slik Herren hadde på lagt ham.

30 Så tok Moses noe av salvingsoljen og av blodet som sto på alteret, og skvettet det på Aron og klærne hans og på sønnene hans og klærne deres. Slik helliget han Aron og klærne hans og sønnene og klærne deres.

31 Og Moses sa til Aron og sønnene hans: «Dere skal koke kjøttet ved inngangen til telthelligdommen og spise det der sammen med brødet i vigslingskurven, slik jeg har gitt på bud om: Aron og sønnene hans skal spise det.

32 Men det som blir igjen av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp.

33 Og i sju dager skal dere ikke forlate inngangen til telthelligdommen, helt til den dagen innvielsestiden er til ende. I sju dager skal innvielsen vare.

34 Som dere har gjort det i dag, slik har Herren på budt at det skal gjøre s siden, til soning for dere.

35 Dere skal holde dere ved inngangen til telthelligdommen i sju dager, både dag og natt, og akte på det som Herren har bestemt, så dere ikke skal miste livet. For det har jeg fått på bud om.»

36 Og Aron og sønnene hans gjorde alt det som Herren hadde på lagt dem gjennom Moses.

9

1 På den åttende dagen kalte Moses til seg Aron og sønnene hans og de eldste i Israel.

2 Han sa til Aron: «Ta en oksekalv til syndoffer og en vær til brennoffer, begge uten feil. Før dem fram for Herrens ansikt.

3 Si så til israelittene: Ta en geitebukk til syndoffer, en kalv og et lam til brennoffer, årsgamle og uten feil,

4 en okse og en vær til fredsoffer som skal ofres for Herrens ansikt, og så et grødeoffer med olje i. For i dag vil Herren vise seg for dere.»

5 De tok med seg det som Moses hadde gitt på bud om, fram til telthelligdommen. Så trådte hele menigheten fram og sto for Herrens ansikt.

6 Da sa Moses: «Dette er det Herren har på budt dere å gjøre, slik at Herrens herlighet skal vise seg for dere.»

7 Og Moses sa til Aron: «Du skal gå fram til alteret og ofre syndofferet og brennofferet ditt og gjøre soning for deg selv og for folket! Bær så fram folkets offer og gjør soning for dem, slik som Herren har gitt på bud om!»

8 Så gikk Aron fram til alteret og slaktet kalven som var syndoffer for ham selv.

9 Arons sønner bar fram blodet til ham, og han dyppet fingeren i blodet og strøk det på alterhornene. Resten av blodet helte han ut ved foten av alteret.

10 Fettet, nyrene og leverlappen av syndofferdyret lot han gå opp i røyk på alteret, slik som Herren hadde på lagt Moses.

11 Men kjøttet og skinnet brente han opputenfor leiren.

12 Så slaktet han brennofferet. Arons sønner rakte ham blodet, og han stenket det rundt om på alteret.

13 De rakte ham selve brennofferet, stykke for stykke og med hodet, og han lot det gå opp i røyk på alteret.

14 Innvollene og beina vasket han og brente dem på alteret sammen med brennofferet.

15 Så bar han fram folkets offer. Han tok bukkensom var syndoffer for folket, slaktet den og ofret den som syndoffer på samme må te som den første.

16 Han bar fram brennofferet og gjorde slik det var bestemt.

17 Grødeofferet bar han også fram. Han tok en håndfull av det og lot det gå opp i røyk på alteret, i tillegg til morgenbrennofferet.

18 Han slaktet oksen og væren som var folkets fredsoffer. Sønnene hans rakte ham blodet, og han stenket det rundt om på alteret.

19 Fettet på oksen og væren, både fetthalen, fettet som dekket innvollene, begge nyrene og leverlappen,

20 alt dette la de på bryststykkene. Aron lot fettet gå opp i røyk på alteret.

21 Men bryststykkene og det høyre låret svingte han som et svingeoffer for Herrens ansikt, slik som Moses hadde gitt på bud om.

22 Aron løftet hendene over folket og velsignet dem. Så gikk han ned, etter at han hadde båret fram syndofferet, brennofferet og fredsofferet.

23 Deretter gikk Moses og Aron inn i telthelligdommen. Da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.

24 Det fór ut ild fra Herren og fortærte det som var på alteret, både brennofferet og fettet. Da folket så det, ropte de høyt av glede og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

10

1 Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sin glopanne, tente ild i dem, la røkelse på ilden og baruinnviet ild fram for Herrens ansikt. Det hadde han ikke befalt dem.

2 Da fór det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde foran Herrens ansikt.

3 Og Moses sa til Aron: «Det var dette Herren talte om da han sa: på dem som er meg nær, viser jeg meg hellig; foran hele folket viser jeg min herlighet.» Da tidde Aron.

4 Men Moses kalte på Misjael og Elsafan, sønner av Arons onkel Ussiel, og sa til dem: «Kom hit og bær brødrene deres bort fra helligdommen ogutenfor leiren!»

5 De kom og bar demutenfor leiren med kjortlene på, som Moses hadde sagt.

6 Da sa Moses til Aron og til Elasar og Itamar, sønnene hans: «Dere skal ikke la håret henge fritt eller flerre klærne, for da skal dere dø, og Herrens vrede vil ramme hele menigheten. Men brødrene deres, hele Israels hus, skal gråte over den ilden som Herren har tent.

7 Gå ikke bort fra inngangen til telthelligdommen, for da kommer dere til å dø! For Herrens salvingsolje er på dere.» De gjorde som Moses sa.

8 Herren sa til Aron:

9 «Vin eller sterk drikk må du og sønnene dine ikke drikke når dere går inn i telthelligdommen, for da skal dere dø. Dette er en evig forskrift gjennom alle slekter

10 sådere kan skille mellom hellig og ikke hellig, mellomurentog rent,

11 og lære israelittene alle de forskriftene Herren har kunngjort for dem gjennom Moses.»

12 Moses sa til Aron og til Elasar og Itamar, de sønnene som var igjen: «Ta det grødeofferet som er igjen av Herrens gaveoffer, og spis detusyret ved alteret! For høyhellig er det.

13 Dere skal spise det på et hellig sted. For det er din og dine sønners rettmessige del av Herrens gaveoffer. Det har jeg fått på bud om.

14 Brystet som svinges og låret som gis i offergave, skal dere spise på et rent sted, du og dine sønner og døtre med deg. For det er din og dine barns rettmessige del av israelittenes fredsoffer.

15 Låret som gis i offergave, og brystet som svinges, skal de bære fram sammen med fettet av gaveofferet og svinge det som et svingeoffer for Herrens ansikt. Det skal være din og dine barns rettmessige del for alltid, slik Herren har befalt.»

16 Men Moses spurte etter syndofferbukken, og se, den var oppbrent! Da ble han sint på Elasar og Itamar, de av Arons sønner som var igjen, og sa:

17 «Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på det hellige stedet? Det er jo et høyhellig offer! Det har Herren gitt dere for å ta bort menighetens skyld og gjøre soning for dem for Herrens ansikt.

18 Blodet ble ikke brakt til det indre av helligdommen. Dere skulle jo ha spist offerkjøttet i helligdommen, slik jeg har befalt!»

19 Da sa Aron til Moses: «I dag har de båret fram syndofferet og brennofferet sitt foran Herrens ansikt, og se hva som har rammet meg! Om jeg hadde spist syndoffer i dag, ville det ha vært rett i Herrens øyne?»

20 Moses hørte det, og det var rett i hans øyne.

11

1 Herren sa til Moses og Aron:

2 Si til israelittene: Dette er de dyrene dere kan spise av alle dyreslag på jorden:

3 Alle som har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv, kan dere spise.

4 Av drøvtyggere eller klovdyr er det bare disse dere ikke må spise: kamelen, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere;

5 og fjellgrevlingen, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere;

6 og haren, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere;

7 og grisen, for den har klover, klover som er kløvd helt igjennom, men tygger ikke drøv, den er uren for dere.

8 Kjøttet av disse dyrene må dere ikke spise, og de døde kroppene må dere ikke røre. De erurenefor dere.

9 Dette kan dere spise av alt det som lever i vannet: Alt som har finner og skjell, enten det lever i havet eller i elver, kan dere spise.

10 Men alt som ikke har finner og skjell, enten det finnes i havet eller i elvene, alt som myldrer i vannet, alt som lever der, det skal være motbydelig for dere.

11 De skal være motbydelige for dere. Kjøttet av dem skal dere ikke spise, og de døde kroppene skal være motbydelige for dere.

12 Alt i vannet som ikke har finner og skjell, skal være motbydelig for dere.

13 Disse fuglene skal være motbydelige for dere. De må ikke spises, for de er motbydelige: ørnen, lammegribben og svartgribben,

14 glenten og alle slags falker,

15 alle slags ravner,

16 strutsen, uglen, må ken og alle slags hauker,

17 kattuglen, skarven og hubroen,

18 sløruglen, pelikanen og åtselgribben,

19 storken og alle slags hegrer, hærfuglenog flaggermusen.

20 Alt kryp som har vinger og går på fire, skal være motbydelig for dere.

21 Men disse kan dere spise av alt kryp som har vinger og går på fire: det som ovenfor føttene har leggben til åhoppe på marken med.

22 Av dem kan dere spise disse: arbe-gresshopper, solam-gresshopper, hargol- og hagab-gresshopper av alle slag.

23 Men alt annet kryp som har vinger og fire bein, skal være motbydelig for dere.

24 Dette er de dyrene som dere blirureneav. Den som rører ved de døde kroppene deres, er uren helt til kvelden.

25 Den som bærer en slik kropp, skal vaske klærne sine. Han er uren helt til kvelden:

26 Hvert dyr som har hover og ikke klover, og som ikke tygger drøv, erurentfor dere. Enhver som rører ved dem, blir uren.

27 Og alle firbente dyr som går på poter, erurenefor dere. Enhver som rører ved de døde kroppene, blir uren helt til kvelden.

28 Og den som bærer en slik kropp, skal vaske klærne sine, og han er uren helt til kvelden. De erurenefor dere.

29 Blant smådyrene som myldrer på jorden, er disseurenefor dere: moldvarpen, musen og alle slags firfisler,

30 anaka-firfislen, koah-firfislen og letaa-firfislen, salamanderen og kameleonen.

31 Disse smådyrene erurenefor dere. Enhver som rører ved dem når de er døde, er uren helt til kvelden.

32 Alt det som et slikt dødt dyr faller på, blirurent, enten det er trekar eller klær, skinn eller sekker eller noen annen bruksgjenstand. Det skal legges i vann, og det erurenthelt til kvelden. Da er det rent igjen.

33 Faller et slikt dyr ned i et leirkar, blir alt det som er i karet, urent, og karet skal dere knuse.

34 Kommer det vann derfra på noe som kan spises, blir deturent. Alt som kan drikkes, blirurenti slike kar.

35 Alt det som et av disse døde dyrene faller på, blirurent. Enten det er en bakerovn eller en kokeovn, skal de slås i stykker. De erurene, ogurene skal de være for dere.

36 Bare kilder og brønner som det samler seg vann i, er fortsatt rene. Men den som rører ved det døde dyret, blir uren.

37 Faller dyret ned i korn som skal så s, er kornet like rent.

38 Men har de slått vann på kornet, og det så faller et dødt dyr nedi, er korneturentfor dere.

39 Når et dyr som dere kan spise, dør, da er den som rører ved det døde dyret, uren helt til kvelden.

40 Den som spiser av dyret, skal vaske klærne sine, og han er uren helt til kvelden. Og den som bærer et slikt dyr, skal også vaske klærne, og han er uren helt til kvelden.

41 Alle smådyr som myldrer på jorden, er motbydelige. De må ikke spises.

42 Enten de kryper på buken, eller de går på fire eller flere føtter, må dere ikke spise dem. De er motbydelige.

43 Gjør ikke dere selv motbydelige ved smådyr av noe slag! Gjør dere ikke ureneved dem, så dere ikke selv blirurene.

44 For jeg er Herren deres Gud. Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er hellig. Dere skal ikke gjøre dere selvureneved smådyrene som det kryr av på jorden.

45 For jeg er Herren som førte dere opp fra Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig.

46 Dette er loven om dyrene og fuglene, om alle levende skapninger som det kryr av i vannet, og om alt levende som myldrer på jorden.

47 Den skiller mellomurentog rent, mellom dyr som kan spises, og dyr som ikke kan spises.

12

1 Herren sa til Moses:

2 Si til israelittene: Når en kvinne er med barn og føder en gutt, er hun uren i sju dager. Hun er uren like lenge som menstruasjonsdagene sine.

3 Den åttende dagen skal forhuden til gutten skjæres bort.

4 Kvinnen skal vente i trettitre dager mens blodet hennes blir renset. Hun må ikke røre ved noe hellig og ikke komme til helligdommen før renselsesdagene er over.

5 Hvis hun føder en jente, er hun uren i to uker, som ved menstruasjon. Og hun skal vente i sekstiseks dager mens blodet hennes blir renset.

6 Når renselsesdagene for en sønn eller datter er over, skal hun komme til inngangen til telthelligdommen, til presten, med et årsgammelt lam som brennoffer og en dueunge eller en turteldue som syndoffer.

7 Han skal ofre det for Herrens ansikt og gjøre soning for henne, så hun blir ren etter blødningen. Dette er loven for den som føder en gutt eller jente.

8 Men hvis hun ikke har nok til et lam, kan hun ta to turtelduer eller to dueunger, én til brennoffer og én til syndoffer. Presten skal gjøre soning for henne så hun blir ren.

13

1 Herren sa til Moses og Aron:

2 Når noen får en blemme, etutslett eller en lys flekk på huden, kan det være et angrep av hudsykdom. Da skal han føres til presten Aron eller til en av sønnene hans, prestene.

3 Presten skalundersøke det området på huden som er angrepet. Hvis hårene der er blitt hvite og området ser ut til åligge dypere enn huden, da er det et angrep av hudsykdom. Når han ser det, skal presten erklære ham for uren.

4 Men hvis flekken er hvit og den ikke ser ut til åligge dypere enn huden og hårene på den ikke er blitt hvite, da skal presten holde den som er angrepet, innestengt i sju dager.

5 Den sjuendedagen skal prestenundersøke ham igjen. Hvis området som er angrepet, eruforandret og ikke har bredt seg på huden, skal presten holde ham innestengt i sju dager til.

6 Den sjuendedagen skal prestenundersøke ham enda en gang. Har området bleknet og ikke bredt seg på huden, skal presten erklære ham for ren. Det er bare etutslett. Han skal vaske klærne sine, og så er han ren.

7 Men hvisutslettet likevel brer seg etter at han har vist seg for presten for å bli erklært for ren, skal han vise seg for presten enda en gang.

8 Presten skalundersøke ham. Harutslettet bredt seg på huden, skal presten erklære ham for uren. Da er det hudsykdom.

9 Når noen er angrepet av hudsykdom, skal han føres til presten.

10 Presten skalundersøke ham. Hvis det er en hvit blemme på huden og hårene på den er blitt hvite og det gror villkjøtt i den,

11 da er hudsykdommen varig, og presten skal erklære ham for uren. Han skal ikke stenge ham inne, for han er alt uren.

12 Men hvis sykdommen bryter ut på huden og dekker den syke fra hode til fot, så vidt presten kan se,

13 da skal prestenundersøke ham. Dekker sykdommen hele kroppen, skal presten erklære den syke for ren. Når han er blitt hvit over det hele, er han ren.

14 Men så snart det viser seg villkjøtt på ham, er han uren.

15 Når presten ser villkjøttet, skal han erklære ham for uren. For villkjøttet erurent. Da er det hudsykdom.

16 Men hvis villkjøttet forsvinner og huden blir hvit, skal han gå til presten.

17 Presten skalundersøke ham. Hvis området som er angrepet, er blitt hvitt, skal presten erklære den syke for ren. Da er han ren.

18 Får noen en byll på huden og den blir helbredet,

19 men det så kommer en hvit blemme eller en lyserød flekk der byllen var, da skal han vise seg for presten.

20 Presten skalundersøke ham. Hvis flekken ligger dypere enn huden og hårene på den er blitt hvite, skal presten erklære ham for uren. Det er et angrep av hudsykdom, den har brutt ut i byllen.

21 Men hvis prestenundersøker flekken og det ikke er hvite hår der og den ikke ligger dypere enn huden og den er blek, da skal presten holde ham innestengt i sju dager.

22 Hvis den da brer seg på huden, skal presten erklære ham for uren. Da er det hudsykdom.

23 Men hvis den lyse flekken holder seg på samme sted uten åbre seg, da er det bare arr etter byllen, og presten skal erklære ham for ren.

24 Har noen fått et brannsår på huden, og kjøttet som gror i såret, viser seg som en lyserød eller hvit flekk,

25 skal prestenundersøke den. Hvis hårene på flekken er blitt hvite og den ligger dypere enn huden, da er det hudsykdom som har brutt ut i brannsåret, og presten skal erklære ham for uren. Det er et angrep av hudsykdom.

26 Men hvis prestenundersøker den lyse flekken og det ikke er hvite hår på den og den ikke ligger dypere enn huden og den er blek, da skal han holde mannen innestengt i sju dager.

27 Den sjuendedagen skal prestenundersøke ham. Hvis flekken da har bredt seg på huden, skal presten erklære ham for uren. Det er et angrep av hudsykdom.

28 Men hvis flekken er blek og har holdt seg på samme sted uten åbre seg, da er det en blemme etter brannsåret, og presten skal erklære ham for ren. For dette er bare arr etter brannsåret.

29 Når en mann eller kvinne blir angrepet av sykdom på hodet eller i skjegget,

30 skal prestenundersøke området som er angrepet. Hvis det ser ut til åligge dypere enn huden og det er gule, tynne hår på det, skal presten erklære den syke for uren. Det er skurv, hudsykdom på hodet eller i skjegget.

31 Når prestenundersøker området som er angrepet av skurv, og det ser ut til at det ikke ligger dypere enn huden, og at det ikke er svarte hår på det, da skal han holde den som er angrepet, innestengt i sju dager.

32 Den sjuendedagen skal prestenundersøke det. Hvis skurven ikke har bredt seg, hvis det ikke er gule hår på den, og hvis den ikke ser ut til åligge dypere enn huden ellers,

33 da skal den som har skurv, barbere seg, men ikke selve skurven, og presten skal holde ham innestengt i sju dager til.

34 Den sjuendedagen skal prestenundersøke skurven. Hvis skurven ikke har bredt seg på huden og ikke ser ut til åligge dypere enn huden ellers, skal presten erklære den syke for ren. Han skal vaske klærne sine, og så er han ren.

35 Hvis skurvenlikevel brer seg på huden etter at han er erklært for ren,

36 skal prestenundersøke ham. Har skurvenbredt seg på huden, skal presten ikke lete etter gule hår. Da er han uren.

37 Men hvis skurvenholder seg på samme sted, så vidt presten kan se, og det har vokst svarte hår på den, da er skurvenhelbredet. Da er han ren, og presten skal erklære ham for ren.

38 Når en mann eller kvinne får lyse flekker på kroppen, hvite flekker,

39 da skal prestenundersøke dem. Er det bleke, hvite flekker på huden, er det bare etufarligutslett som har brutt ut. Da er han ren.

40 Når en mann mister håret på hodet, blir han flintskallet, men han er ren.

41 Hvis han mister håret i pannen, blir han skallet, men han er ren.

42 Men er det en lyserød flekk der han er skallet, enten det er i bakhodet eller i pannen, da er det hudsykdom som bryter ut.

43 Presten skalundersøke ham. Hvis det er en lyserød blemme i bakhodet eller pannen og det ser ut til å være hudsykdom,

44 da har han fått denne sykdommen. Da er han uren. Presten skal erklære ham for uren. Han har hudsykdom i hodet.

45 Den som er angrepet av en slik sykdom, skal flerre klærne sine og la håret henge fritt. Han skal skjule skjegget og rope: «Uren, uren!»

46 Så lenge han er angrepet, er han uren. Han skal bo for seg selv. Utenfor leiren skal han holde til.

47 Det kan hende at det kommer et angrep av muggsykdom på et klesplagg av ull eller lin

48 eller på noe som er vevd eller knyttet av lin eller ull, eller på skinn eller noe som er laget av skinn.

49 Det er grønnlige eller rødlige områder på klesplagget eller skinnet eller det som er vevd eller knyttet eller laget av skinn. Da er det et angrep av muggsykdom. Det skal vises fram for presten.

50 Presten skalundersøke plagget som er angrepet, og holde det innelåst i sju dager.

51 Den sjuendedagen skal hanundersøke det igjen. Har angrepet da bredt seg på klesplagget eller på det som er vevd eller knyttet, eller på skinnet eller på det som er laget av skinn, da er det tærende sykdom. Da er deturent.

52 Han skal brenne opp det som er angrepet, enten det er et klesplagg eller noe som er vevd eller knyttet av ull eller lin, eller noe som er laget av skinn. For det er tærende sykdom. Det skal brennes opp.

53 Men hvis prestenundersøker det, og angrepet ikke har bredt seg på klesplagget eller på det som er vevd eller knyttet eller laget av skinn,

54 da skal han sette noen til åvaske det som er angrepet, og holde det innelåst i sju dager til.

55 Så skal prestenundersøke det etter at det er vasket. Hvis plagget som er angrepet, ikke ser annerledes ut enn før, da er deturent, selv om angrepet ikke har bredt seg. Du skal brenne det opp. Det er slikt som eter seg inn, på retten eller vrangen.

56 Men hvis prestenundersøker det og området som er angrepet, er blitt blekt etter vasken, da skal han rive det av klesplagget eller skinnet eller av det som er vevd eller knyttet.

57 Viser sykdommen seg igjen på klesplagget eller på det som er vevd eller knyttet eller laget av skinn, da bryter den ut. Du skal brenne opp det som er angrepet.

58 Men går det av i vask på klesplagget eller det som er vevd eller knyttet eller laget av skinn, da skal det vaskes en gang til. Da er det rent.

59 Dette er loven om angrep av muggsykdom på klær av ull eller lin og på det som er vevd eller knyttet, og på alle slags ting av skinn. Etter den skal de erklæres for rene ellerurene.

14

1 Herren sa til Moses:

2 Dette er loven om renselsesdagen for den som er angrepet av hudsykdom: Han skal føres til presten,

3 og presten skal gåutenfor leiren og undersøke ham. Hvis den som er angrepet av sykdommen, er blitt frisk av den,

4 skal presten få noen til å hen to levende, rene fugler, litt sedertre, karmosinrød ull og isop til renselsen av ham.

5 Presten skal la den ene fuglenslakte over et leirkar som er fylt med friskt vann.

6 Så skal han ta den levende fuglen, sedertreet, den karmosinrødeullenog isopen og dyppe alt sammen, også den levende fuglen, i blodet av den fuglensom er slaktet over det friske vannet,

7 og skvette det sju ganger på den som skal renses for hudsykdom. Slik skal han rense ham. Så skal han slippe den levende fuglenfri på åpen mark.

8 Den som skal renses, skal vaske klærne sine, barbere av seg alt håret og bade. Da er han ren. Siden kan han få komme inn i leiren. Men han skal holde segutenfor teltet sitt i sju dager.

9 På den sjuendedagen skal han barbere alt håret sitt, hodet, skjegget og øyenbrynene, alt håret skal han barbere av seg. Og han skal vaske klærne sine og seg selv i vann. Da er han ren.

10 Den åttende dagen skal han ta to feilfrie værlam og et årsgammelt, feilfritt hunnlam og til grødeoffer tre tiendedels mål fint mel blandet med olje, og så en log olje.

11 Presten som foretar renselsen, skal føre den som skal renses og offergavene hans fram for Herrens ansikt, foran inngangen til telthelligdommen.

12 Så skal presten ta det ene værlammet og bære det fram som skyldoffer sammen med den log olje som hører til, og han skal svinge det for Herrens ansikt.

13 Han skal slakte lammet på det stedet hvor man slakter syndofferet og brennofferet, på det hellige stedet. For det er med skyldofferet som med syndofferet: Det hører presten til. Det er høyhellig.

14 Presten skal ta noe av blodet fra skyldofferet og stryke på den som skal renses, på høyre øreflipp, høyre tommelfinger og høyre stortå.

15 Presten skal ta noe av den oljen som hører til, og helle i sin venstre hånd,

16 dyppe høyre pekefinger i oljen som han har i venstre hånd, og skvette litt av oljen med fingeren sju ganger for Herrens ansikt.

17 Noe av den oljen som er igjen i hånden, skal han stryke på den som skal renses, på høyre øreflipp, høyre tommelfinger og høyre stortå, over blodet av skyldofferet.

18 Resten av oljen som presten har i hånden, skal han smøre på hodet til den som skal renses. Slik skal presten gjøre soning for ham for Herrens ansikt.

19 Så skal presten bære fram syndofferet og gjøre soning for den som skal renses for sinurenhet. Siden skal han slakte brennofferet.

20 Og presten skal bære fram brennofferet og grødeofferet på alteret og gjøre soning for ham. Da er han ren.

21 Men er det en fattig mann som ikke har råd til så mye, skal han ta et værlam til skyldoffer. Det skal svinges til soning for ham. Sammen med det skal han ta en tiendedels mål fint mel blandet med olje til grødeoffer, og en log olje,

22 dessuten to turtelduer eller to dueunger, så mye han har råd til. Den ene skal være til syndoffer og den andre til brennoffer.

23 Den åttende dagen etter at han er blitt ren, skal han komme med disse offergavene til presten, til inngangen til telthelligdommen, for Herrens ansikt.

24 Presten skal ta skyldofferlammet og den oljen som hører til, og presten skal svinge det som et svingeoffer for Herrens ansikt.

25 Når skyldofferlammet er slaktet, skal presten ta noe av blodet fra skyldofferet og stryke på den som skal renses, på høyre øreflipp, høyre tommelfinger og høyre stortå.

26 Presten skal helle noe av oljen i sin venstre hånd,

27 og med høyre pekefinger skal presten skvette litt av oljen som han har i venstre hånd, sju ganger for Herrens ansikt.

28 Noe av den oljen som presten har i hånden, skal han stryke på den som skal renses, på høyre øreflipp, høyre tommelfinger og høyre stortå, på de stedene hvor blodet av skyldofferet er.

29 Resten av oljen som presten har i hånden, skal han smøre på hodet til den som skal renses. Slik skal han gjøre soning for ham for Herrens ansikt.

30 Så skal han gjøre i stand den ene av turtelduene eller dueungene, etter som han har råd til,

31 den ene som syndoffer og den andre som brennoffer, etter som han har råd til, og sammen med dem grødeofferet. Slik skal presten gjøre soning for den som skal renses, for Herrens ansikt.

32 Dette er den loven dere skal følge når en som har dårlig råd, er angrepet av hudsykdom og skal renses.

33 Herren sa til Moses og Aron:

34 Når dere kommer inn i Kanaans land, som jeg gir dere til eiendom, og jeg lar det komme et angrep av soppsykdom på et hus i deres eiendomsland,

35 da skal husetseier gå og melde fra til presten og si: «Det ser ut til å være soppangrep på huset.»

36 Da skal presten la huset rydde før han selv kommer for å undersøke soppangrepet, så ikke alt det som er i huset, blirurent. Etterpåkan presten komme og undersøke huset.

37 Han skalundersøke angrepet. Hvis husveggene som er angrepet, har grønnlige eller rødlige fordypninger og overflaten på dem ligger dypere enn veggen,

38 da skal presten gå ut av huset, til inngangen til huset, og stenge huset for sju dager.

39 Den sjuendedagen skal presten komme tilbake og undersøke det. Har soppangrepet da bredt seg på husveggene,

40 skal presten sette folk til åbryte ut de steinene som er angrepet, og kaste demutenfor byen, på eturentsted.

41 De skal skrape huset ned innvendig, helt rundt, og murpussensom er skrapt av, skal kastesutenfor byen, på eturentsted.

42 Så skal en ta andre steiner og sette inn i stedet for de gamle og ta ny mørtel og pusse huset med.

43 Blir huset på nytt angrepet etter at steinene er tatt ut og huset er skrapt og pusset,

44 skal presten komme og undersøke det. Har angrepet da bredt seg på huset, er det tærende sykdom på det. Da er deturent.

45 Huset skal rives ned, både steinene, treverket og all murpussen, og føresutenfor byen til eturentsted.

46 Den som går inn i huset så lenge det holdes stengt, blir uren helt til kvelden.

47 Den som legger seg ned i huset, skal vaske klærne sine, og den som spiser i huset, skal vaske klærne sine.

48 Men hvis presten kommer og undersøker huset og soppangrepet ikke har bredt seg i huset etter at det ble pusset, da skal presten erklære huset for rent. For soppangrepet er leget.

49 For årense huset skal han ta to fugler, sedertre, karmosinrød ull og isop.

50 Den ene fuglen skal han slakte over et leirkar som er fylt med friskt vann.

51 Så skal han ta sedertreet, isopen, den karmosinrødeullenog den levende fuglenog dyppe det i blodet av den fuglensom er slaktet, og i det friske vannet og skvette på huset sju ganger.

52 Når han på denne må ten har renset huset for synd med fugleblodet, det friske vannet, den levende fuglen, sedertreet, isopen og den karmosinrødeullen,

53 skal han la den levende fuglenfly ut over markenutenfor byen. Slik skal han gjøre soning for huset. Da er det rent.

54 Dette er loven om alle slags angrep av hudsykdom og om skurv,

55 om sykdom på klær og på hus,

56 om blemmer, utslett og lyse flekker,

57 sådere kan avgjøre når noe erurent, og når det er rent. Dette er loven om hudsykdom.

15

1 Herren sa til Moses og Aron:

2 Tal til israelittene og si til dem: Når en mann harutflod fra kroppen, erutfloden uren.

3 På grunn av hans utflod skal dette regnes somurenhet: Entenutfloden flyter fra hans kjønnslem eller lemmet er tilstoppet avutfloden, så er detteurenhet.

4 Alt han ligger på og alt han sitter på, blirurent.

5 Den som rører ved sengen hans, skal vaske klærne sine og bade; han er uren helt til kvelden.

6 Og den som setter seg på noe han har sittet på, skal vaske klærne sine og bade; han er uren helt til kvelden.

7 Den som rører ved kroppen til den som harutflod, skal vaske klærne sine og bade; han er uren helt til kvelden.

8 Hvis den som harutflod, spytter på en som er ren, skal den han spyttet på, vaske klærne sine og bade; han er uren helt til kvelden.

9 Hver ridesal som den som harutflod, sitter på, blir uren.

10 Den som rører ved noe av det han harunderseg, er uren helt til kvelden. Og den som bærer det bort, skal vaske klærne sine og bade; han er uren helt til kvelden.

11 Rører den som harutflod, ved noen uten at han først har skylt hendene i vann, skal den han har tatt på, vaske klærne sine og bade; han er uren helt til kvelden.

12 Rører den som harutflod, ved et leirkar, skal det knuses. Er det et trekar, skal det skylles i vann.

13 Når den som harutflod, er blitt ren etterutfloden, skal han telle sju dager fram fra den tid han ble ren. Da skal han vaske klærne sine og kroppen i friskt vann. Så er han ren.

14 Den åttende dagen skal han ta to turtelduer eller to dueungerog gå fram for Herrens ansikt, foran inngangen til telthelligdommen, og gi dem til presten.

15 Og presten skal ofre dem, den ene som syndoffer og den andre som brennoffer. Slik skal presten gjøre soning for ham for Herrens ansikt etterutfloden.

16 Når en mann får sædavgang, skal han vaske hele kroppen i vann; han er uren helt til kvelden.

17 Hvert klesplagg eller skinnplagg som det kommer sæd på, skal vaskes, det erurenttil kvelden.

18 Og når en mann ligger med en kvinne og det går sæd fra ham, skal begge vaske seg i vann; de erurenetil kvelden.

19 Når en kvinne harutflod ogutfloden er blod fra kroppen hennes, er hun uren i sju dager. Den som rører ved henne, er uren helt til kvelden.

20 Alt det hun ligger på mens hun har menstruasjon, blirurent, og alt det hun sitter på, blirurent.

21 Den som rører ved sengen hennes, skal vaske klærne sine og bade; han er uren helt til kvelden.

22 Og den som rører ved noe hun har sittet på, skal vaske klærne og bade; han er uren helt til kvelden.

23 Ligger det et eller annet der hun har ligget eller sittet, og noen rører ved det, er han uren helt til kvelden.

24 Dersom en mann ligger med henne, blir han uren av menstruasjonen hennes i sju dager. Alt han ligger på, blirurent.

25 Når en kvinne harutflod slik at hun blør i mange dager uten at det er tiden for menstruasjonen hennes, eller menstruasjonen varer i lengre tid enn normalt, da er hun uren så lenge hun harutflod. Hun skal være uren som ved menstruasjon.

26 Alt hun ligger på mensutfloden varer, blir som det hun ligger på undermenstruasjonen. Og alt hun sitter på, blirurent, somurenheten ved menstruasjon.

27 Den som rører ved det, blir uren. Han skal vaske klærne sine og bade; han er uren helt til kvelden.

28 Når hun blir ren etterutfloden, skal hun telle sju dager fram. Da er hun ren.

29 Den åttende dagen skal hun ta to turtelduer eller to dueungerog bringe dem til presten, foran inngangen til telthelligdommen.

30 Og presten skal ofre dem, den ene som syndoffer og den andre som brennoffer. Slik skal presten gjøre soning for henne for Herrens ansikt etter denureneutfloden.

31 Dere skal befri israelittene forurenheten deres, så de ikke skal gjøre min bolig uren, den som står midt iblant dem, og døi sinurenhet.

32 Dette er loven om menn som harutflod og om dem som har sædavgang så de blirurene,

33 om kvinner som har menstruasjon, om den som harutflod, enten det er mann eller kvinne, og om menn som ligger medurenekvinner.

16

1 Herren talte til Moses etter at de to sønnene til Aron var døde, de som døde da de trådte fram for Herrens ansikt.

2 Herren sa til Moses: Si til din bror Aron at han ikke til hvilken som helst tid skal gå innenfor forhenget i helligdommen, fram til soningsstedet som er lokket på paktkisten, for da må han dø. For jeg viser meg i skyen over soningsstedet.

3 Dette skal Aron ha med seg når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer.

4 Han skal kle seg i en hellig kjortel av lin, dekke kroppen med bukserav lin, spenne et linbelte om livet og ta på seg en turbanav lin. Dette er de hellige klærne. Han skal vaske kroppen med vann før han tar dem på seg.

5 Fra Israels menighet skal han ta to geitebukkertil syndoffer og en vær til brennoffer.

6 Aron skal føre fram den oksen som er syndoffer for ham selv, og gjøre soning for seg og sitt hus.

7 Så skal han ta de to bukkene og stille dem fram for Herrens ansikt, i inngangen til telthelligdommen.

8 Aron skal kaste lodd om bukkene, ett lodd for Herren og ett for Asasel.

9 Den bukkensom loddet for Herren faller på, skal Aron føre fram og lage til som syndoffer.

10 Men den bukkensom loddet for Asasel faller på, skal stilles levende fram for Herrens ansikt. Ved den skal det gjøre s soning når den sendes ut i ørkenen til Asasel.

11 Aron skal føre fram sin egen syndofferokse og gjøre soning for seg og sitt hus. Han skal slakte syndofferoksen sin.

12 Så skal han fylle glopannen med glør fra alteret foran Herrens ansikt, og ta to fulle hender med finstøtt, velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget.

13 Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens ansikt så skyen av røkelsen skjuler soningsstedet som er over vitnesbyrdet; ellers må han dø.

14 Så skal han ta litt av okseblodet og skvette det med fingeren mot soningsstedet, på østsiden. Foran soningsstedet skal han sju ganger skvette litt blod med fingeren.

15 Deretter skal han slakte den syndofferbukkensom er for folket, og bære blodet innenfor forhenget. Han skal gjøre med blodet som han gjorde med blodet av oksen: skvette det på soningsstedet og foran soningsstedet.

16 Han skal gjøre soning for helligdommen på grunn av israelittenesurenhet, lovbruddene og alle syndene deres. Slik skal han gjøre med telthelligdommen, som står hos dem midt i deresurenhet.

17 Det må ikke være noe menneske i telthelligdommen fra Aron går inn for å gjøre soning i helligdommen, og til han kommer ut igjen. Han skal gjøre soning for seg selv og sitt hus og for hele Israels forsamling.

18 Så skal han gå ut til alteret som står for Herrens ansikt, og gjøre soning for det. Han skal ta litt av okseblodet og litt av bukkeblodet og stryke det rundt om på alterhornene.

19 Sju ganger skal han skvette noe av blodet på alteret med fingeren, rense det for israelittenesurenhet og gjøre det hellig.

20 Når Aron har fullført soningen for det hellige stedet, telthelligdommen og alteret, skal han føre fram den levende bukken,

21 legge begge hendene på hodet til bukkenog bekjenne over den hele israelittenes skyld, alle lovbruddene og syndene deres. Han skal legge dem på hodet til bukken. Så skal han la en mann som står ferdig, sende den ut i ørkenen.

22 Bukken skal bære alle deres synder ut i villmarken. Bukken skal sendes ut i ørkenen.

23 Deretter skal Aron gå inn i telthelligdommen og ta av seg linklærne som han hadde på da han gikk inn i helligdommen, og han skal legge dem der.

24 Han skal vaske kroppen med vann på et hellig sted, ta på seg sine egne klær og så gå ut og lage i stand sitt eget brennoffer og brennofferet for folket. Han skal gjøre soning for seg og for folket.

25 Han skal la fettet av syndofferet gå opp i røyk på alteret.

26 Den mannen som sendte bukkenut til Asasel, skal vaske klærne sine og kroppen med vann. Så kan han få komme inn i leiren.

27 Når blodet er båret inn i helligdommen til soning, skal syndofferoksen og syndofferbukkenføresutenfor leiren, og skinnet og kjøttet og mageinnholdet skal brennes opp.

28 Den som brenner det, skal vaske klærne sine og kroppen med vann. Så kan han få komme inn i leiren.

29 Dette skal være en evig forskrift for dere: I den sjuendemåneden, på den tiende dagen, skal dere ydmyke dere. Dere skal ikke gjøre noe slags arbeid, verken den som er født i landet, eller innflytteren som bor hos dere.

30 For den dagen skal det gjøre s soning for dere så dere blir rene. Dere skal renses fra alle syndene deres for Herrens ansikt.

31 En sabbat, en hviledag skal den være for dere, og dere skal ydmyke dere. Det er en evig forskrift.

32 Den presten som blir salvet og innsatt til å gjøre prestetjeneste etter sin far, skal utføre soningen. Han skal ta på seg linklærne, de hellige klærne,

33 og gjøre soning for Det aller helligste. Han skal gjøre soning for telthelligdommen og alteret, for prestene og for hele folket som er samlet.

34 Dette skal være en evig forskrift for dere: Én gang om året skal det gjøre s soning for israelittenes synder. Det som Herren hadde befalt Moses, ble utført.

17

1 Herren sa til Moses:

2 Tal til Aron og sønnene hans og til alle israelittene og si til dem: Dette er det som Herren har befalt:

3 Det kan hende at en eller annen fra Israels hus slakter en okse, en sau eller en geit, i leiren ellerutenfor leiren,

4 men ikke kommer til inngangen til telthelligdommen med dyret for å bære fram et offer til Herren foran Herrens bolig. Da skal det regnes som blodskyld for den mannen. Han har øst ut blod. Mannen skal støtes ut fra folket sitt.

5 Derfor skal israelittene komme til Herren med de slaktofrene som de før har ofret ute på marken, ta dem med til inngangen til telthelligdommen, til presten, og ofre dem som fredsoffer til Herren.

6 Presten skal stenke blodet på Herrens alter, det som står ved inngangen til telthelligdommen, og brenne fettet til en duft som er behagelig for Herren.

7 De skal ikke lenger ofre slaktofrene sine til bukkene som de har drevet hor med. Dette skal være en evig forskrift for dem gjennom alle slekter.

8 Og du skal si til dem: Det kan hende at en eller annen, fra Israels hus eller blant innflytterne som bor hos dem, ofrer et brennoffer eller slaktoffer,

9 men ikke kommer med det til inngangen til telthelligdommen for åofre det til Herren. Den mannen skal støtes ut fra folket sitt.

10 Enhver fra Israels hus eller blant innflytterne som bor hos dem, som spiser blod, skal jeg vende meg mot og støte ut fra folket hans.

11 For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for livet deres. Blodet soner fordi livet er i det.

12 Derfor har jeg sagt til israelittene: Ingen av dere må spise blod; heller ikke innflytterne som bor hos dere, må spise blod.

13 Enhver av israelittene eller blant innflytterne som bor hos dem, som fanger et vilt dyr eller en fugl som kan spises, han skal la blodet renne ut og dekke det med jord.

14 For blodet er livet i hver skapning. Derfor sa jeg til israelittene: Dere må ikke spise blodet av noen skapning, for blodet er livet i hver skapning. Den som spiser det, skal støtes ut.

15 Hver person, enten han er født i landet eller er innflytter, som har spist av et dyr som er selvdødt eller ihjelrevet, skal vaske klærne sine og bade. Han er uren helt til kvelden. Da er han ren igjen.

16 Dersom han ikke vasker klærne og bader, fører han skyld over seg.

18

1 Herren sa til Moses:

2 Tal til israelittene og si til dem: Jeg er Herren deres Gud.

3 Dere skal ikke gjøre som de gjør i Egypt, det landet dere har bodd i, eller som de gjør i Kanaan, det landet jeg fører dere til. Dere skal ikke følge deres forskrifter.

4 Mine lover skal dere holde, og mine forskrifter skal dere akte på, så dere følger dem. Jeg er Herren deres Gud.

5 Dere skal holde mine forskrifter og lover. Det mennesket som lever etter dem, skal ha liv ved dem. Jeg er Herren.

6 Ingen må komme nær noen av sitt eget kjøtt og blod for åkle dem nakne. Jeg er Herren.

7 Du skal ikke kle din far eller din mor naken. Hun er din mor; du skal ikke kle henne naken.

8 Du skal ikke kle din fars kone naken; hennes nakenhet tilhører din far.

9 Du skal ikke kle din søster naken, enten hun er datter av din far eller din mor, enten hun er født hjemme eller ute.

10 Du skal ikke kle din sønnedatter eller datterdatter naken, for det ville føre skam over deg selv.

11 Du skal ikke kle datteren til din fars kone naken, hun som også er din fars datter. Hun er din søster.

12 Du skal ikke kle din fars søster naken. Hun er i nær slekt med ham.

13 Du skal ikke kle din mors søster naken. Hun er i nær slekt med henne.

14 Du skal ikke kle din fars bror naken. Hans kone må du ikke komme nær, hun er din tante.

15 Du skal ikke kle din svigerdatter naken. Hun er din sønns kone. Du skal ikke kle henne naken.

16 Du skal ikke kle din brors kone naken; hennes nakenhet tilhører din bror.

17 Du skal ikke kle både en kvinne og hennes datter nakne. Du skal ikke ta hennes sønnedatter eller datterdatter og kle dem nakne, de er av samme kjøtt og blod som henne. Det er skamløs gjerning.

18 Du skal ikke ta en kvinne som medhustrufor søsteren sin og kle henne naken, ikke så lenge den andre er i live.

19 Når en kvinne er uren med menstruasjon, skal du ikke komme nær henne for åkle henne naken.

20 Du skal ikke ha samleie med din landsmanns kone og gjøre deg uren ved henne.

21 Du skal ikke overlate noen av barna dine til Molok; du skal ikke vanhellige din Guds navn. Jeg er Herren.

22 Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er avskyelig.

23 Du skal ikke ha samleie med et dyr av noe slag og gjøre deg uren ved det. Heller ikke skal en kvinne by seg fram til et dyr og pare seg med det. Det er motbydelig.

24 Gjør dere ikke urenemed noe slikt! For de folkeslagene som jeg vil drive ut for dere, har gjort segurenemed alt dette.

25 Landet er blitturent. Jeg straffet det for synden så landet spydde ut dem som bodde der.

26 Men dere skal holde mine forskrifter og lover og ikke gjøre noen av disse avskyelige gjerninger, enten dere er født i landet eller er innflyttere der.

27 For de som bodde i landet før dere, gjorde alle disse avskyelige gjerningene, og landet bleurent.

28 Da må ikke landet spy dere ut fordi dere gjør deturent, slik det har spydd ut det folkeslaget som var der før dere.

29 For alle som gjør noe av dette som er avskyelig, skal støtes ut fra folket sitt.

30 Så hold dere da til det jeg har bestemt, og følg ikke noen av de avskyelige forskriftene som de har fulgt før dere! Gjør dere ikke ureneved dem! Jeg er Herren deres Gud.

19

1 Herren sa til Moses:

2 Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.

3 Enhver skal ha ærefrykt for sin mor og sin far, og dere skal holde mine sabbater. Jeg er Herren deres Gud.

4 Dere skal ikke vende dere til av gudeneog ikke lage dere støpte gudebilder. Jeg er Herren deres Gud.

5 Når dere vil ofre et fredsoffer for Herren, skal dere ofre slik at dere kan vinne velvilje.

6 Kjøttet skal spises samme dagen som dere ofrer, eller dagen etter. Det som er igjen til tredje dagen, skal brennes opp.

7 Det må ikke spises av offeret den tredje dagen. Da er deturentog kan ikke gi velvilje.

8 Den som spiser det, fører skyld over seg, for han har vanhelliget det som var hellig for Herren. Han skal støtes ut fra folket sitt.

9 Når dere høster inn korn i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til åkerkanten, og de aksene som ligger igjen når du har høstet, skal du ikke sanke sammen.

10 På vinmarken skal du ikke sanke de druene som blir igjen, eller plukke dem som er falt ned. Du skal la dem være igjen til de fattige og innflytterne. Jeg er Herren deres Gud.

11 Dere skal ikke stjele, og dere skal ikke lyve, og dere skal ikke fare med svik mot landsmenn.

12 Dere skal ikke sverge falskt ved mitt navn; for da vanhelliger du din Guds navn. Jeg er Herren.

13 Du skal ikke undertrykke din neste eller røve noe fra ham. Du skal ikke la lønnen til en dagarbeider ligge natten over hos deg.

14 Du skal ikke forbanne en som er døv, og ikke legge en snublestein i veien for den som er blind. Du skal frykte din Gud. Jeg er Herren.

15 Dere skal ikke gjøre urettnår dere dømmer. Du skal ikke holde med den svake parten og ikke ta parti for den mektige. Du skal dømme landsmannen din rettferdig.

16 Du skal ikke gårundt og baktale ditt eget folk. Du skal ikke stådin neste etter livet. Jeg er Herren.

17 Du skal ikke bære hat til din bror i hjertet, men du skal tale landsmannen din til rette, så du ikke fører synd over deg for hans skyld.

18 Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til landsmennene dine, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.

19 Dere skal holde mine forskrifter: Du skal ikke la to husdyravulikeslag pare seg. Du skal ikke så toulikeslag i åkeren din. Klær som er vevd av toulikeslag tråd, skal du ikke ha på deg.

20 Det kan hende at en mann har samleie med en kvinne. Hun er en slavekvinne som er lovet bort til en annen mann, men er ennå ikke frikjøpt eller frigitt. Da skal det straffes. De skal ikke dø, for hun er ikke fri,

21 men han skal komme med et skyldoffer til Herren, en vær, til inngangen til telthelligdommen.

22 Med skyldofferværen skal presten for Herrens ansikt gjøre soning for ham og for den synden han har gjort. Så får han tilgivelse for synden han har gjort.

23 Når dere kommer inn i landet og planter alle slags trær til å spise av, skal dere holde den første fruktende bærer, for uren. I tre år skal fruktenvære uren for dere og ikke spises.

24 Det fjerde året skal all fruktenhelliges til Herren ved en gledeshøytid.

25 Først i det femte året kan dere spise frukten. Slik får dere større avling. Jeg er Herren deres Gud.

26 Dere skal ikke spise noe med blodet i. Dere skal ikke drive med spådomskunster og tegntyding.

27 Dere skal ikke runde av håret på sidene og rake skjegget i kantene.

28 Dere skal ikke rispe dere opp på kroppen i sorg over en som er død, og ikke brenne inn skrifttegn på dere. Jeg er Herren.

29 Du skal ikke vanhellige din datter ved å la henne prostituere seg, slik at landet driver hor og blir fullt av skamløshet.

30 Dere skal holde mine sabbater og ha ærefrykt for min helligdom. Jeg er Herren.

31 Dere skal ikke vende dere til gjenferd og ikke søke til spådomsånder så dere blirureneved dem. Jeg er Herren deres Gud.

32 Du skal reise deg for de gråhår og vise de gamle ære. Du skal frykte din Gud. Jeg er Herren.

33 Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urettmot ham.

34 Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

35 Dere skal ikke gjøre urettmot noen når dere dømmer, når dere bruker lengdemål, vekt eller hulmål.

36 Rett vekt og rette lodd, rett efa og rett hin skal dere bruke. Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av Egypt.

37 Dere skal holde alle mine forskrifter og lover og leve etter dem! Jeg er Herren.

20

1 Herren sa til Moses:

2 Si til israelittene: Er det noen av israelittene eller av innflytterne i Israel som gir et av barna sine til Molok, skal han dø. Folket i landet skal steine ham.

3 Jeg vil vende meg mot mannen og støte ham ut fra folket. For han har gitt barnet sitt til Molok. Slik har han gjort min helligdom uren og vanhelliget mitt hellige navn.

4 Men hvis folket i landet skulle lukke øynene for at mannen gir barnet sitt til Molok, og de ikke dreper ham,

5 da vil jeg vende meg mot ham og hans slekt. Jeg vil støte ham ut av folket, både ham og alle dem som på samme må te driver hor og løper etter Molok.

6 Den som vender seg til gjenferd og spådomsånder, driver hor og holder seg til dem, vil jeg vende meg mot og støte ut av folket.

7 Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er Herren deres Gud.

8 Dere skal holde mine forskrifter og leve etter dem! Jeg er Herren, som helliger dere.

9 Når noen forbanner sin far eller sin mor, skal han dø. Han har forbannet sin far eller sin mor. Hans blod kommer over ham selv.

10 En mann som bryter ekteskapet med en kvinne, en som bryter ekteskapet med sin nestes kone, skal dø. Det gjelder både mannen og kvinnen som har brutt ekteskapet.

11 En som ligger med sin fars kone, avdekker sin fars nakenhet. De skal begge dø. Deres eget blod kommer over dem.

12 Når en mann ligger med sin svigerdatter, skal begge dø. De har gjort en motbydelig gjerning. Deres eget blod kommer over dem.

13 Når en mann ligger med en annen mann slik en ligger med en kvinne, har begge gjort noe avskyelig. De skal dø. Deres eget blod kommer over dem.

14 En mann som tar en kvinne og hennes mor til kone, handler skamløst. Både han og de skal brennes. Slik skamløshet må ikke finnes blant dere.

15 En mann som har samleie med et dyr, skal dø, og dyret skal dere drepe.

16 En kvinne som kommer nær et dyr og parer seg med det, skal du drepe, dyret også. De skal dø. Deres eget blod kommer over dem.

17 Når en mann gifter seg med sin søster, sin fars eller mors datter, og de ser hverandre nakne, da er det en skam. De skal støtes ut for øynene på sine landsmenn. Han har kledd sin søster naken. Han har ført skyld over seg.

18 Når en mann ligger hos en kvinne som har menstruasjon, kler han henne naken og blotter hennes kilde, og hun har selv blottet sin blodkilde. De skal begge støtes ut fra folket sitt.

19 Du skal ikke kle din mors eller fars søster naken. For det er åblotte en nær slektning. De har ført skyld over seg.

20 En mann som ligger med sin tante, avdekker sin onkels nakenhet. De må bære sin synd. De skal døbarnløse.

21 Når en mann gifter seg med sin brors kone, er deturenhet. Han har avdekket sin brors nakenhet. De skal bli barnløse.

22 Dere skal holde alle mine forskrifter og lover og leve etter dem! Da skal det ikke spy dere ut, det landet som jeg vil føre dere til og la dere bo i.

23 Følg ikke forskriftene til de folkeslagene som jeg driver ut for dere! De gjør alt dette, og jeg avskyr dem.

24 Men til dere har jeg sagt: Dere skal innta landet deres, og jeg vil gi det til dere for at dere skal ta det i eie, et land som flyter av melk og honning. Jeg er Herren deres Gud, som har skilt dere ut fra folkene.

25 Dere skal skille mellom rene ogurenedyr og mellomureneog rene fugler, og ikke gjøre dere selv motbydelige med å spise de dyrene og fuglene og krypdyrene som jeg har skilt ut somurenefor dere.

26 Dere skal være hellige for meg, for jeg, Herren, er hellig, og jeg har skilt dere ut fra folkene for at dere skal høre meg til.

27 Når en mann eller kvinne har et gjenferd eller en spådomsånd i seg, skal de dø. De skal steines. Deres eget blod kommer over dem.

21

1 Herren sa til Moses: Tal til prestene, Arons sønner, og si til dem: En prest skal ikke gjøre seg uren blant sine landsmenn ved årøre ved et lik,

2 hvis det da ikke gjelder en nær slektning: mor, far, sønn, datter eller bror.

3 En søster som er jomfru og ikke har fått noen mann, kan han også gjøre seg uren ved når han er den nærmeste slektningen.

4 En gift mann må ikke gjøre seg uren blant sine landsmenn så han vanhelliger seg selv.

5 Prestene skal ikke klippe seg snaue på hodet, de skal ikke rake skjegget i kantene og ikke rispe seg opp på kroppen.

6 De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn, for de bærer fram Herrens gaveoffer til mat for sin Gud. Derfor skal de være hellige.

7 Ingen av dem må gifte seg med en kvinne som er prostituert eller vanæret, og heller ikke med en kvinne som er skilt fra mannen sin. For presten er hellig for sin Gud.

8 Og du skal holde ham hellig; han bærer fram mat for din Gud. Han skal være hellig for deg; for jeg, Herren, som helliger dere, er hellig.

9 Når en prestedatter vanhelliger seg ved prostitusjon, vanhelliger hun sin far. Hun skal brennes.

10 Den som er øversteprest blant brødrene sine, han som har fått helt salvingsoljen over hodet, er innsatt i tjenesten og kledd i de hellige klærne, han skal ikke la håret henge fritt og ikke flerre klærne sine.

11 Han må ikke gå inn til noen som er død; ikke engang for sin egen far eller mor skal han gjøre seg uren.

12 Han må ikke gå ut av helligdommen og ikke vanhellige sin Guds helligdom. For han er innviet ved sin Guds salvingsolje. Jeg er Herren.

13 Den kvinnen han gifter seg med, må være jomfru;

14 han må ikke ta en kvinne som er enke, fraskilt, vanæret eller prostituert. Bare en jomfru av sitt eget folk skal han ta til kone,

15 såhan ikke skal vanhellige sine etterkommere i folket. For jeg er Herren, som helliger ham.

16 Herren sa til Moses:

17 Tal til Aron og si: Gjennom alle slekter skal ingen av dine etterkommere som har en feil på kroppen, komme og bære fram mat for sin Gud.

18 Ingen som har en feil, kan ofre: ingen som er blind eller halt, ingen med en kroppsdel som er for kort eller for lang,

19 ingen som har en brukketfot eller hånd,

20 ingen som er pukkelrygget eller dverg, ingen som har en hvit flekk på øyet eller skabb ellerutslett, og ingen som er skadet i pungen.

21 Ingen av presten Arons etterkommere som har en feil, skal komme og bære fram Herrens gaveoffer. Har han en feil, skal han ikke komme og ofre mat for sin Gud.

22 Han kan få spise sin Guds mat, både av det høyhellige og av det hellige.

23 Men han må ikke komme fram til forhenget og ikke tre fram for alteret, siden han har en feil; han må ikke vanhellige mine helligdommer. For jeg er Herren, som helliger dem.

24 Dette sa Moses til Aron og sønnene hans og til alle israelittene.

22

1 Herren sa til Moses:

2 Si til Aron og sønnene hans at de skal være varsomme med de hellige gavene som israelittene vier til meg, så de ikke vanhelliger mitt hellige navn. Jeg er Herren.

3 Du skal si til dem: Dersom noen av etterkommerne deres, i slekt etter slekt, kommer nær de hellige gavene som israelittene vier til Herren, mens han er uren, skal han støtes bort fra mitt ansikt. Jeg er Herren.

4 Ingen av Arons etterkommere som har hudsykdom ellerutflod, skal spise av de hellige gavene før han er blitt ren. Det skal heller ikke den som rører ved noen som er blitt uren ved lik, eller den det går sæd fra,

5 eller den som rører ved noe krypdyr som en blir uren ved, eller ved et menneske som en på en eller annen må te blir uren ved.

6 Den som rører ved noe slikt, er uren helt til kvelden, og han skal ikke spise av de hellige gavene før han har vasket hele kroppen i vann.

7 Når solen går ned, er han ren. Deretter kan han spise av de hellige gavene, for det er maten hans.

8 Dyr som er selvdøde eller ihjelrevet, skal han ikke spise, for da blir han uren. Jeg er Herren.

9 De skal holde seg til det jeg har bestemt, så de ikke på drar seg skyld og dør fordi de vanhelliger det som er hellig. Jeg er Herren, som helliger dem.

10 Ingenuinnviet skal spise det som er hellig. Den som har tilhold hos presten eller er leiekar hos ham, skal ikke spise det som er hellig.

11 Men når en prest kjøper en slave som sin eiendom for penger, da kan slaven spise av det hellige; de som er født i hans hus, kan spise av maten hans.

12 Når en prestedatter gifter seg med enuinnviet, må hun ikke spise av de hellige offergavene.

13 Men blir hun enke eller fraskilt og ikke har barn, og hun så vender tilbake til sin fars hus, da kan hun spise av maten hans som da hun var ung. Men ingenuinnviet skal spise av den.

14 Når en mann av vanvare spiser noe hellig, skal han betale presten for det hellige og legge til en femtedel.

15 Prestene skal ikke vanhellige de hellige gavene som israelittene gir til Herren,

16 og føre synd og skyld over folket ved å la dem spise de hellige gavene. For jeg er Herren, som helliger dem.

17 Herren sa til Moses:

18 Tal til Aron og sønnene hans og til alle israelittene og si: Når en israelitt eller en av innflytterne i Israel bærer fram et offer, enten det er et løfteoffer eller et frivillig offer de bærer fram for Herren som brennoffer,

19 mådet være slik at dere kan vinne velvilje: Det skal være et feilfritt hanndyr av storfeet, sauene eller geitene.

20 Noe som har en feil, må dere ikke ofre, for det vil ikke gi dere velvilje.

21 Når noen bærer fram for Herren et fredsoffer av storfeet eller småfeet, enten for åinnfri et løfte eller for å bringe et frivillig offer, da må det være et feilfritt dyr hvis det skal vinne velvilje. Det må ikke finnes feil på dyret.

22 Dere skal ikke bære fram for Herren et dyr som er blindt eller har brukketet bein eller har sår eller lider av byller, skabb eller annetutslett. Dere skal ikke legge gaveoffer av slike dyr på alteret for Herren.

23 En okse eller sau som har for lange eller for korte lemmer, kan du ofre som frivillig offer, men som et løfteoffer blir det ikke tatt imot med velvilje.

24 Dyr som har fått testiklene klemt eller knust, revet eller skåret, skal dere ikke ofre til Herren. Slikt må dere ikke gjøre i landet deres.

25 Heller ikke skal dere kjøpe slike dyr avutlendinger og bære dem fram som mat for deres Gud. Dyrene er skadet, det er en feil på dem. Dere kan ikke vinne velvilje ved dem.

26 Herren sa til Moses:

27 Når en kalv eller et lam eller et kje blir født, skal de følge moren i sju dager. Men fra den åttende dagen av blir de mottatt med velvilje som gaveoffer for Herren.

28 Dere skal ikke slakte storfeet og småfeet på samme dag som avkommet.

29 Når dere slakter et takkoffer til Herren, skal dere ofre slik at dere kan vinne velvilje.

30 Dere skal spise det samme dagen og ikke la noe av det bli liggende til neste morgen. Jeg er Herren.

31 Så hold da budenemine og lev etter dem. Jeg er Herren.

32 Dere må ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg skal holdes hellig blant israelittene. Jeg er Herren, som helliger dere.

33 Det var jeg som førte dere ut av Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren.

23

1 Herren sa til Moses:

2 Tal til israelittene og si til dem: Dette er Herrens høytider, mine fastsatte tider da dere skal kalle inn til hellige samlinger.

3 I seks dager kan det arbeides, men den sjuendedagen skal være sabbat, en hviledag med hellig samling. Da må dere ikke gjøre noe arbeid. Det skal være sabbat for Herren alle steder hvor dere bor.

4 Dette er Herrens høytider, de fastsatte tidene da dere skal kalle inn til hellige samlinger.

5 Den fjortende dagen i den første måneden, i skumringen, er det påske for Herren.

6 Og den femtende dagen i samme måneden er det deusyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere spise usyret brød.

7 Den første dagen skal dere holde en hellig samling. Da må dere ikke gjøre noe arbeid.

8 Alle sju dagene skal dere bære fram gaveoffer for Herren. Den sjuendedagen skal dere også holde en hellig samling. Da må dere ikke gjøre noe arbeid.

9 Herren sa til Moses:

10 Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, og skjærer kornet der, da skal dere gå til presten med det første kornbåndet dere har skåret.

11 Han skal svinge det for Herrens ansikt så dere kan vinne velvilje. Dagen etter sabbaten skal presten svinge kornbåndet.

12 Den dagen dere svinger kornbåndet, skal dere bære fram et årsgammelt lam uten feil som brennoffer for Herren

13 og grødeofferet som hører til. Det skal være to tiendedels mål fint mel blandet med olje. Det er et gaveoffer for Herren med en duft som er behagelig. Drikkofferet skal være en fjerdedels hin vin.

14 Dere skal ikke spise brød og ikke ristet eller friskt korn før den dagen dere bærer fram offergaven for deres Gud. Dette skal være en evig forskrift for dere gjennom alle slekter, hvor dere enn bor.

15 Fra dagen etter sabbaten, fra den dagen dere kommer med kornbåndet som skal svinges, skal dere telle sju fulle uker.

16 Dere skal telle femti dager, til dagen etter den sjuendesabbaten. Da skal dere bære fram for Herren et grødeoffer av den nye grøden.

17 Fra stedene der dere bor, skal dere ta med to brød som skal svinges. De skal være laget av to tiendedels mål fint mel og bakt med surdeig. Det er førstegrøden for Herren.

18 Sammen med brødet skal dere bære fram sju årsgamle lam uten feil, en ung okse og to værer som skal være brennoffer for Herren, og grødeofferet og drikkofrene som hører til. Det er et gaveoffer med en duft som er behagelig for Herren.

19 Så skal dere ofre en geitebukk som syndoffer og to årsgamle lam som fredsoffer.

20 Presten skal svinge de to lammene for Herrens ansikt sammen med brødene av førstegrøden. Det er et svingeoffer for Herrens ansikt. Det skal være viet til Herren og tilhøre presten.

21 Samme dag skal dere kalle inn til samling, en hellig samling skal det være for dere. Da må dere ikke gjøre noe arbeid. Dette skal være en evig forskrift for dere gjennom alle slekter, hvor dere enn bor.

22 Når dere høster inn kornet i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til åkerkanten, og de aksene som ligger igjen når du har høstet, skal du ikke sanke inn. Du skal la dem ligge til de fattige og innflytterne. Jeg er Herren deres Gud.

23 Herren sa til Moses:

24 Tal til israelittene og si: Den første dagen i den sjuendemåneden skal dere holde hviledag. Da skal dere blåse i horn for åminne om den hellige samlingen.

25 Den dagen må dere ikke gjøre noe arbeid, og dere skal bære fram gaveoffer for Herren.

26 Herren sa til Moses:

27 Merk dere den tiende dagen i denne sjuendemåneden, soningsdagen. Det skal være en hellig samling for dere, og dere skal ydmyke dere og bære fram gaveoffer for Herren.

28 Den dagen må dere ikke gjøre noe arbeid, for det er soningsdag. Da skal det gjøre s soning for dere for Herren deres Guds ansikt.

29 Hver den som ikke ydmyker seg den dagen, skal støtes ut fra folket sitt.

30 Og hver den som gjør noe arbeid den dagen, vil jegutrydde av folket.

31 Dere skal ikke gjøre noe arbeid. Dette skal være en evig forskrift for dere gjennom alle slekter, hvor dere enn bor.

32 En sabbat, en hviledag, skal det være for dere, og dere skal ydmyke dere. Fra kvelden den niende dagen i måneden, fra den kvelden til den neste, skal dere holde hviledag.

33 Herren sa til Moses:

34 Tal til israelittene og si: Fra den femtende dagen i denne sjuendemåneden skal dere holde løvhyttefest for Herren i sju dager.

35 Den første dagen skal det være en hellig samling. Da må dere ikke gjøre noe arbeid.

36 I sju dager skal dere bære fram gaveoffer for Herren. Den åttende dagen skal dere holde en hellig samling og bære fram gaveoffer for Herren. Da er det høytidssamling, og dere må ikke gjøre noe arbeid.

37 Dette er Herrens høytider da dere skal kalle inn til hellige samlinger. Dere skal bære fram gaveoffer for Herren, brennoffer og grødeoffer, slaktoffer og drikkoffer, hver dag det som hører den dagen til.

38 I tillegg kommer Herrens sabbater, gavene og løfteofrene deres og de frivillige offer som dere gir Herren.

39 Merk dere den femtende dagen i den sjuendemåneden, når dere samler inn grøden i landet. Da skal dere feire Herrens høytid i sju dager. Den første dagen skal være hviledag, og den åttende dagen skal være hviledag.

40 Den første dagen skal dere ta frukt av edle trær, palmeblad, greiner av løvtrær og av piletrær ved bekkene, og dere skal glede dere i sju dager for Herren deres Guds ansikt.

41 Hvert år skal dere feire høytid for Herren i sju dager. Dette skal være en evig forskrift for dere gjennom alle slekter. I den sjuendemåneden skal dere feire denne høytiden.

42 Da skal dere bo i løvhytter i sju dager. Alle som er født i Israel, skal bo i løvhytter.

43 Slik skal etterkommerne deres vite at jeg lot israelittene bo i hytter da jeg førte dem ut av Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

44 Moses kunngjorde Herrens høytider for israelittene.

24

1 Herren sa til Moses:

2 Gi israelittene befaling om å skaffe deg ren olje av knust oliven til lampene, så det alltid kan tennes lys.

3 I telthelligdommen, utenfor forhenget som er foran kisten med vitnesbyrdet, skal Aron sørge for at lampene alltid brenner for Herrens ansikt fra kveld til morgen. Dette skal være en evig forskrift for dere gjennom alle slekter.

4 Han skal sette opp lampene på lysestaken av rent gull, så de alltid står for Herrens ansikt.

5 Så skal du ta fint mel og bake tolv runde kaker. I hver kake skal det være to tiendedeler av et mål.

6 Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens ansikt.

7 På hver rad skal du legge ren røkelse. Den skal være et på minningsoffer for brødene, et gaveoffer for Herren.

8 I all fremtid skal brødene legges fram for Herrens ansikt, sabbat etter sabbat. Det er en evig pakt hos israelittene.

9 Brødene tilhører Aron og sønnene hans, som skal spise dem på et hellig sted. De er høyhellige og er hans del av Herrens gaveoffer. Det er en evig forskrift.

10 Blant israelittene var det en mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men som hadde en egyptisk far. I leiren kom sønnen av den israelittiske kvinnen i krangel med en israelitt.

11 Denne sønnen spottet Navnet og forbannet det. Da førte de ham til Moses. Moren hans het Sjelomit og var datter til Dibri fra Dans stamme.

12 De holdt ham i forvaring til saken kunne avgjøres ved et ord fra Herren.

13 Og Herren sa til Moses:

14 Før spotterenutenfor leiren! Alle som hørte ham, skal legge hendene på hodet hans, og hele menigheten skal steine ham.

15 Så skal du si til israelittene: Når noen forbanner sin Gud, fører han synd over seg.

16 Og den som spotter Herrens navn, skal dø; hele menigheten skal steine ham. Enten han er innflytter eller født i landet, skal han drepes når han spotter Navnet.

17 Når noen slår et menneske i hjel, skal han dø.

18 Den som slår i hjel et husdyr, skal erstatte det, liv for liv.

19 Når noen skader sin landsmann på kroppen, skal det samme gjøre s med ham som han selv har gjort:

20 brudd for brudd, øye for øye, tann for tann. Den samme skaden som han volder en annen, skal han selv få.

21 Den som slår i hjel et husdyr, skal erstatte det. Men den som slår i hjel et menneske, skal dø.

22 En og samme lov skal gjelde for dere, enten dere er innflyttere eller født i landet. For jeg er Herren deres Gud.

23 Dette sa Moses til israelittene, og de førte spotterenutenfor leiren og steinet ham. Israelittene gjorde som Herren hadde befalt Moses.

25

1 Herren sa til Moses på Sinai-fjellet:

2 Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, skal landet holde sabbat for Herren.

3 I seks år skal du så til åkeren din, og i seks år skal du beskjære vinstokkene og samle inn grøden i landet.

4 Men i det sjuendeåret skal det være sabbat, et hvileår for landet, en sabbat for Herren. Da skal du verken så åkeren din eller beskjære vinstokkene.

5 Du skal ikke høste det som har vokst av seg selv etter forrige høst, og du skal ikke plukke druer på enustelt vinstokk. Det skal være sabbatsår for landet.

6 Det som landet selv bringer fram i sabbatsåret, skal være til føde for dere, for deg og slaven og slavekvinnen din, for de fremmede som arbeider eller bor hos deg,

7 for buskapen din og for de ville dyrene i landet. All denne grøden skal dere ha å spise.

8 Så skal du telle sju sabbatsår fram, sju ganger sju år, så tiden for de sju sabbatsårene blir førtini år.

9 På den tiende dagen i den sjuendemåneden skal du blåse høyt i horn; på soningsdagen skal dere la hornet lyde i hele landet.

10 Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt.

11 Det femtiende året skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere ikke så, ikke høste det som har vokst av seg selv, og ikke plukke druene avustelte vinstokker.

12 For det er et frigivelsesår; det skal være hellig for dere. Dere kan spise det som marken selv bærer fram.

13 I dette frigivelsesåret skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom.

14 Når du selger noe til en landsmann eller kjøper noe av ham, skal dere ikke gjøre urettmot hverandre.

15 Du skal betale ham etter antall år siden frigivelsesåret, og han skal sette prisen etter antall år du kan høste grøden.

16 Jo flere år det er igjen, jo større skal kjøpesummenvære, og jo færre år, jo mindre kjøpesum. For det er bare et visst antall avlinger han selger deg.

17 Dere skal ikke gjøre urettmot hverandre, men du skal frykte din Gud. For jeg er Herren deres Gud.

18 Dere skal følge mine forskrifter og holde mine lover så dere lever etter dem. Da skal dere bo trygt i landet.

19 Landet skal gi sin grøde så dere kan spise dere mette og bo trygt der.

20 Det kan hende at dere spør: «Hva skal vi spise det sjuendeåret når vi ikke sår og ikke samler inn grøde?»

21 Men jeg vil sende min velsignelse over dere det sjette året, så landet gir grøde for tre år.

22 Når dere sår det åttende året, skal dere ennå spise av den gamle grøden. Helt til det niende året, helt til grøden kommer, skal dere ha gammelt korn å spise.

23 Jord må ikke selges for all fremtid. For landet er mitt, og dere er fremmede og innflyttere hos meg.

24 I hele det landet dere eier, skal dere gi mulighet til innløsning av jord.

25 Når din bror blir så fattig at han må selge noe av eiendommen sin, skal den løsningsmannen som er nærmest, komme og innløse det som broren har solgt.

26 Er det noen som ikke har en løsningsmann, men selv får så god råd at han kan løse inn,

27 skal han trekke fra de årene som er gått siden han solgte. Han skal gi kjøperen betaling for den tiden som er igjen, og så kan han vende tilbake til eiendommen sin.

28 Men får han ikke råd til å kjøpe den tilbake, skal jorden tilhøre kjøperen helt til frigivelsesåret. Men i frigivelsesåret blir den fri, og da kan han vende tilbake til eiendommen sin.

29 Når noen selger et bolighus i en by med murer omkring, gjelder løsningsretten bare en tid. Han har rett til åinnløse huset innen ett år etter salget.

30 Men blir det ikke innløst innenutgangen av året, skal huset som ligger i en by med murer omkring, tilhøre kjøperen og hans etterkommere for all fremtid. Det blir ikke fritt i frigivelsesåret.

31 Men husene i landsbyer uten murer omkring skal regnes likt med jordene på landet. De kan løses inn, og i frigivelsesåret blir de fri.

32 Når det gjelder levittbyene, har levittene alltid løsningsrett til hus i byene som ligger på deres eiendom.

33 Hvis en av levittene løser inn det huset han har solgt i byen der han har eiendom, blir det fritt i frigivelsesåret. For husene i de byene som hører levittene til, er deres eiendom blant israelittene.

34 Beitemarkene omkring byene deres må ikke selges; de er deres eiendom for alle tider.

35 Når din bror blir så fattig at han ikke kan greie seg lenger, skal du ta deg av ham som du gjør med en innflytter og en fremmed, så han kan livberge seg hos deg.

36 Du må ikke kreve rente eller fortjeneste av ham; du skal frykte din Gud, så din bror kan livberge seg hos deg.

37 Du skal ikke låne ham penger mot rente eller låne ham matvarer og kreve mer igjen.

38 Jeg er Herren deres Gud, som har ført dere ut av Egypt for å gi dere Kanaan og være deres Gud.

39 Når din bror blir så fattig at han må selge seg til deg, skal du ikke la ham gjøre slavearbeid.

40 Han skal ha det som en leiekar eller fremmed hos deg og være din tjener til frigivelsesåret.

41 Da kan han flytte fra deg, både han og barna hans, dra hjem til sin slekt og vende tilbake til sine fedres eiendom.

42 For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egypt; de må ikke selges som en selger slaver.

43 Du skal ikke være som en hard hersker mot ham; du skal frykte din Gud.

44 Vil du få deg en slave eller en slavekvinne, skal dere kjøpe dem av folkeslagene som bor rundt omkring dere.

45 Dere kan også kjøpe slaver av de fremmede som holder til hos dere, og av etterkommerne deres som bor hos dere og er født i landet. Dere kan eie dem,

46 og dere kan la dem gå i arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem for alltid. Dere kan bruke dem som slaver. Men blant dine brødre israelittene må ingen være som en hard hersker mot andre.

47 Det kan hende at en innflytter eller en fremmed hos deg får god råd, mens din bror som bor nær ham, blir så fattig at han må selge seg til denne innflytteren eller denne fremmede, eller til en som er av innflytterslekt.

48 Da skal han kunne løses ut etter at han har solgt seg. En av brødrene hans kan løse ham ut,

49 eller en onkel, en fetter eller en annen av hans eget kjøtt og blod. får han råd, kan han gjøre det selv.

50 Da skal han og den som har kjøpt ham, sammen regne ut tiden fra det året han solgte seg og til frigivelsesåret, og kjøpesummen skal deles på antallet år. Det skal være som om han hadde vært leiekar hos ham.

51 Er det ennå mange år igjen, skal han betale tilbake en tilsvarende del av summenog slik kjøpe seg fri.

52 Men er det få år igjen til frigivelsesåret, skal han regne etter og betale en løsesum som svarer til disse årene.

53 Han skal være som en leiekar hos ham år for år. Du må ikke tåle at den fremmede er som en hard hersker mot ham.

54 Men blir han ikke løskjøpt på denne må ten, blir han fri i frigivelsesåret, både han og barna hans.

55 For det er meg israelittene tjener. De er mine tjenere som jeg har ført ut av Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

26

1 Dere skal ikke lage dere av guder, ikke reise gudebilder eller steinstøtter og ikke sette opp billedsteiner i landet deres og tilbe dem. For jeg er Herren deres Gud.

2 Mine sabbater skal dere holde, og min helligdom skal dere ha ærefrykt for. Jeg er Herren.

3 Hvis dere følger forskriftene mine og gir akt på budenemine og holder dem,

4 vil jeg gi dere regn i rett tid. Jorden skal gi grøde og trærne på marken frukt.

5 Hos dere skal tresketiden vare helt til vinhøsten, og vinhøsten skal vare til kornet blir sådd. Dere skal spise dere mette av eget brød og bo trygt i landet deres.

6 Jeg vil gi fred i landet, og dere skal legge dere uten at noen skremmer dere. Villdyrene vil jeg rydde ut av landet, og sverd skal ikke herje i landet deres.

7 Dere skal forfølge fiendene, og de skal falle for sverd foran dere.

8 Fem av dere skal jage hundre, og hundre skal jage ti tusen. Fiendene skal falle for sverd foran dere.

9 Jeg vil vende meg til dere og gjøre dere fruktbare og tallrike; jeg vil ståved min pakt med dere.

10 Dere skal spise det gamle kornet helt til dere må fjerne det for å få plass til det nye.

11 Jeg vil reise min bolig midt iblant dere og ikke ha avsky for dere.

12 Jeg vil vandre midt iblant dere. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk.

13 Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av Egypt for at dere ikke skulle være slaver for dem. Jeg brøt i stykker stengene på åket deres, og jeg lot dere gåoppreist.

14 Men hvis dere ikke hører på meg og ikke holder alle disse budene,

15 hvis dere forakter forskriftene mine og har avsky for mine lover, så dere ikke holder alle budenemine, men bryter min pakt,

16 da skal jeg for min del gjøre dette mot dere: Jeg straffer dere med redsler, med tæring og feber, så øynene sluknerog livskraften svinner. Til ingen nytte skal dere så kornet deres; fiendene deres skal spise det.

17 Jeg vil vende meg mot dere, og dere skal bli slått av fienden. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv om ingen forfølger dere.

18 Hvis dere likevel ikke hører på meg, vil jeg tukte dere sju ganger så hardt for syndene deres.

19 Jeg knuser den stolte makten deres. Himmelen over dere lar jeg bli som jern og jordenunderdere som bronse.

20 Dere skal bruke opp kreftene til ingen nytte, for landet deres skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke bære frukt.

21 Hvis dere setter dere opp mot meg og ikke vil høre på meg, slår jeg dere sju ganger så hardt for syndene deres.

22 Jeg sender ville dyr mot dere. De skal røve barna deres, drepe feet og gjøre dere få i antall, så veiene deres blir øde.

23 Hvis dere ikke lar dere tukte av dette, men setter dere opp mot meg,

24 da vil jeg for min del sette meg opp mot dere og slådere sju ganger så hardt for syndene deres.

25 Jeg sender mot dere et sverd som hevner paktsbruddet. Om dere samler dere i byene, sender jeg pest inn blant dere, og dere skal bli overgitt i fiendehånd.

26 Når jeg bryter i stykker brødstaven for dere, skal ti kvinner steke brød i en og samme ovn. De skal gi dere brødet etter vekt, og dere skal spise, men ikke bli mette.

27 Hvis dere likevel ikke hører på meg, men setter dere opp mot meg,

28 da vil jeg for min del sette meg opp mot dere i vrede og tukte dere sju ganger så hardt for syndene deres.

29 Da skal dere spise kjøttet av deres egne sønner og døtre.

30 Jeg ødelegger offerhaugenederes, gjør ende på røkelsesaltrene og kaster likene av dere oppåde livløse av gudene deres; for jeg har avsky for dere.

31 Jeg gjør byene deres til ruinerog legger helligdommene øde. Jeg vil ikke kjenne den behagelige duftenfra deres offer.

32 Jeg gjør landet øde så fiendene som bor der, blir forferdet.

33 Men dere vil jeg spre blant folkeslagene, og med sverd i hånd vil jeg forfølge dere. Landet deres skal bli til ødemark og byene til ruiner.

34 Da skal landet ta igjen sabbatsårene sine, hele den tiden det ligger øde, mens dere er i fiendeland. Ja, da skal landet hvile og ta igjen sabbatsårene.

35 Så lenge det ligger øde, skal det hvile. Da skal det få den hvile det ikke fikk i sabbatsårene, mens dere bodde der.

36 Og dem av dere som er igjen, vil jeg gjøre redde der ute i fiendenes land, selv lyden av fykende løv skal jage dem. De skal flykte som en flykter for sverdet og falle enda ingen forfølger dem.

37 Den ene skal snuble over den andre, som om sverd var etter dem, enda ingen forfølger dem. Dere skal ikke holde stand mot fienden,

38 men gå til grunne blant folkeslagene; fiendenes land skal fortære dere.

39 Og de av dere som ennå er igjen, skal tæres bort i fiendenes land fordi de har syndet. Ja, også fordi fedrene deres har syndet, skal de tæres bort.

40 Da skal de bekjenne sin egen og fedrenes skyld. De handlet troløst mot meg og satte seg opp mot meg.

41 Derfor vil også jeg sette meg opp mot dem og føre dem til fiendeland. Da skal deresuomskårne hjerte ydmyke seg, og de skal få bøte for sin synd.

42 så vil jeg huske min pakt med Jakob. Pakten med Isak og pakten med Abraham vil jeg også huske. Jeg vil huske landet.

43 Men landet skal bli forlatt av dem og ta igjen sabbatsårene sine mens det ligger øde etter dem. Og de må bøte for sin skyld fordi, ja, fordi de foraktet mine lover og sjelen hadde avsky for mine forskrifter.

44 Men likevel vil jeg ikke forakte dem og ha avsky for dem når de er i fiendeland. Jeg vil ikke gjøre ende på dem og ikke bryte min pakt med dem. For jeg er Herren deres Gud.

45 Til beste for dem vil jeg huske pakten med forfedrene, som jeg førte ut av Egypt rett for øynene på folkeslagene fordi jeg ville være deres Gud. Jeg er Herren.

46 Dette er de forskriftene, budeneog lovene som Herren fastsatte mellom seg og israelittene på Sinai-fjellet gjennom Moses.

27

1 Herren sa til Moses:

2 Tal til israelittene og si til dem: Når noen vil innfri et løfte som gjelder mennesker viet til Herren, skal løsesummenfastsettes slik:

3 En mann som er mellom tjue og seksti år, skal ha en verdi på femti sjekel sølv etter helligdommens vekt.

4 Er det en kvinne, skal hun ha en verdi på tretti sjekel.

5 Er det et menneske som er mellom fem og tjue år, skal verdien av en gutt være tjue sjekel og av en jente ti sjekel.

6 Er det et barn mellom en må ned og fem år, skal verdien av en gutt være fem sjekel sølv og av en jente tre sjekel sølv.

7 Er det et menneske på seksti år eller mer, skal verdien av en mann være femten sjekel og av en kvinne ti sjekel.

8 Er noen så fattig at han ikke kan betale disse pengene, skal han stilles fram for presten, og presten skal fastsette verdien på ham. Presten skal sette verdien etter det han som ga løftet, har råd til.

9 Gjelder løftet slike dyr som kan ofres til Herren, skal alt en gir av dem, være hellig.

10 En må ikke erstatte det eller bytte det ut med et annet dyr, verken et godt dyr med et dårlig eller et dårlig med et godt. Skulle en likevel bytte et dyr med et annet, skal både dyret som byttes ut, og det andre regnes for hellige.

11 Gjelder løftet eturentdyr, et av dem som ikke kan ofres til Herren, skal det føres fram for presten.

12 Og presten skal verdsette det etter som det er, godt eller dårlig. Den verdi som presten fastsetter, skal det ha.

13 Men skulle eieren ønske åinnløse det, skal han legge en femtedel til verdien.

14 Når noen vier huset sitt som en helligdom til Herren, skal presten fastsette verdien på det, enten det er godt eller dårlig. Den verdien som presten fastsetter, skal gjelde.

15 Vil den som har helliget huset sitt, innløse det, skal han betale en femtedel mer enn det er verdsatt til. Da blir det hans.

16 Når noen helliger et stykke av sin odelsjord til Herren, skal verdien fatstsettes etter mengden av så korn: Til en homer bygg svarer femti sjekel sølv.

17 Helliger han jorden fra frigivelsesåret av, skal den fastsatte verdien gjelde fullt ut.

18 Men er det etter frigivelsesåret han helliger jorden, skal presten regne ut verdien etter de år som er igjen til neste frigivelsesår, og prisen skal settes ned tilsvarende.

19 Men skulle den som har helliget et stykke jord, ønske åinnløse det, skal han legge en femtedel til verdien. Da er det hans for godt.

20 Men innløser han ikke jordstykket, eller selger han det til en annen, kan det ikke innløses mer.

21 Når det gis fri i frigivelsesåret, skal det være viet til Herren, på samme må te som bannlyst jord. Presten skal få det i eie.

22 Når noen helliger til Herren et kjøpt jordstykke som ikke har hørt til hans odelsjord,

23 skal presten regne ut verdien etter den tid som er igjen til neste frigivelsesår, og mannen skal betale pengene samme dag. De skal være viet til Herren.

24 I frigivelsesåret faller jorden tilbake til selgeren, han som har odelsretten.

25 All fastsettelse av verdi skal være i den vekten som brukes ved helligdommen, der en sjekel er tjue gera.

26 Førstefødte dyr i buskapen må ingen hellige. Som førstefødte hører de Herren til. Enten det er storfe eller småfe, hører de Herren til.

27 Er deturenedyr, skal en løse dem inn etter verdien og legge til en femtedel. Blir de ikke innløst, skal de selges for verdien.

28 Når en mann vier noe av alt det han eier, til Herren som bannlyst gods, enten det er folk eller fe eller odelsjord, da må det ikke selges eller innløses. Alt som er bannlyst, er høyhellig og hører Herren til.

29 Et menneske som er bannlyst, kan ikke innløses. Det skal dø.

30 All tiende i landet, både av grøden på marken og av fruktenpåtrærne, hører Herren til. Den er viet til Herren.

31 Men skulle noen ønske åløse inn noe av tienden, skal han legge til en femtedel.

32 All tiende av storfe og småfe, av alt som gårundergjeterens stav, hvert tiende dyr, skal være viet til Herren.

33 En skal ikke se etter om det er godt eller dårlig, og ikke bytte det. Men skulle det likevel bli byttet i et annet, skal både dyret som byttes ut, og det andre være hellige. De kan ikke løses inn.

34 Dette er de bud til israelittene som Herren ga Moses på Sinai-fjellet.