1

1 Paulus, Kristi Jesu apostel, utsendt ved Guds vilje for å forkynne løftet om liv i Kristus Jesus,

2 hilser Timoteus, mitt kjære barn: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre!

3 Jeg takker stadig for deg og huskerpå deg natt og dag i mine bønner til Gud, som jeg tjener med en ren samvittighet slik som mine forfedre.

4 Jeg glemmer ikke tårene dine, og jeg lengter etter å se deg igjen –det ville gjøre meg inderlig glad.

5 Jeg huskerdin oppriktige tro, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Evnike, og jeg er overbevist om at den også bor i deg.

6 Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg!

7 For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.

8 Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir.

9 Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av,

10 og som Nå er blitt åpenbart ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord. Han har gjort ende på døden og ført liv og udødelighet fram i lyset ved evangeliet.

11 For dette er jeg satt til herold, apostel og lærer.

12 Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.

13 Ha de sunne ord du har hørt av meg, som forbilde i tro og kjærlighet i Kristus Jesus.

14 Ta vare på den vakre skatten som er betrodd deg, ved Den hellige ånd som bor i oss!

15 Du kjenner til at alle i Asia har vendt seg fra meg, også Fygelos og Hermogenes.

16 Må Herren forbarme seg over familien til Onesiforos! For han har mange ganger gitt meg nytt mot og skammet seg ikke over mine lenker.

17 Nei, da han kom til Roma, lette han iherdig etter meg til han fant meg.

18 Må Herren la ham finne barmhjertighet hos Herren på den store dagen! Hvor mye han har gjort i sin tjeneste i Efesos, vet du best selv.

2

1 Vær da sterk, mitt barn, ved nåden i Kristus Jesus.

2 Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til på litelige mennesker som er i stand til å undervise andre.

3 Bær også du lidelsene som en god stridsmann for Kristus Jesus!

4 Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøre mål, for han vil gjøre som hærføreren vil.

5 Og en idrettsmann må følge reglene om han skal vinne seierskransen.

6 Bonden som arbeider hardt, skal få først av avlingen.

7 Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg innsikt i alt.

8 Husk på Jesus Kristus, han som ble reist opp fra de døde og er av Davids ætt. Dette er mitt evangelium,

9 og for dette lider jeg. Ja, jeg er bundeti lenker som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet.

10 Derforutholder jeg alt for deutvalgtes skyld, for at også de skal nå fram til frelsen i Kristus Jesus og få evig herlighet.

11 Dette er et troverdig ord: Døde vi med ham, skal vi også leve med ham.

12 Holder vi ut, skal vi også herske med ham. Fornekter vi, skal han fornekte oss.

13 Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.

14 Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du på legge dem å unngåordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på.

15 Sett alt inn på åstådin prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett må te.

16 Vend ryggen til detugudelige og tomme snakket. For de som taler slik, går bare lenger og lenger iugudelighet,

17 og deres ord vil spre seg som koldbrann. Blant dem er Hymeneos og Filetos,

18 som har forvillet seg bort fra sannheten. For de sier at oppstandelsen allerede har skjedd, og de bryter ned troen hos folk.

19 Men Guds grunnvoll står fast, og den har et segl med denne innskriften: «Herren kjenner sine», og: «Hver den som bekjenner Herrens navn, må vende seg bort fraurett» .

20 I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire, de første til fint bruk og de andre til simplere bruk.

21 Den som renser seg og holder seg borte fra slikt, blir et kar til fint bruk, innviet og nyttig for husetsherre, gjort i stand til all god gjerning.

22 Leggungdommens begjær bak deg og jag etter rettferd, troskap, kjærlighet og fred, sammen med andre som kaller på Herren av et rent hjerte.

23 Men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du avvise, for du vet at de skaper strid.

24 En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, dyktig til å undervise, villig til åtåle ondt,

25 såhan ydmykt viser til rette dem som sier imot. For kanskje vil Gud en gang gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne.

26 Da kan de våkne av rusen og komme seg ut av djevelens snare, hvor de holdes fanget så de gjør hans vilje.

3

1 Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.

2 For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige,

3 ukjærlige oguforsonlige, baktalende, ubeherskede, råog ondsinnede,

4 svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud.

5 I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft. Vend deg bort fra slike folk!

6 Blant dem er også de som sniker seg inn i hjemmene og får makt over svake kvinner som er nedlesset i synder, slike kvinner som lar seg drive av all slags begjær,

7 og som stadig få rundervisning, men aldri kan lære sannheten å kjenne.

8 Som Jannes og Jambres satte seg opp mot Moses, setter disse mennene seg opp mot sannheten. Deres dømmekraft er ødelagt, og deres tro holder ikke mål.

9 Men nå skal de ikke ha mer fremgang. For det skal bli klart for alle hvor vettløse disse er, slik det skjedde med de to andre.

10 Men du har fulgt meg i lære og livsførsel, i holdning, tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet,

11 og i forfølgelser og lidelser, slikt som jeg bleutsatt for i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hvor mange forfølgelser jeg enn har må ttet tåle, har Herren reddet meg ut av dem alle.

12 Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.

13 Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og blir selv ført vill.

14 Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av.

15 Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus.

16 Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,

17 sådet mennesket som tilhører Gud, kan være fulltutrustettil all god gjerning.

4

1 Så sant som han kommer og oppretter sitt rike, på legger jeg deg for Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde:

2 Forkynn Ordet, ståklar i tide ogutide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdigundervisning!

3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret.

4 De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter.

5 Men du må være edrueligi alt du gjør. Bær lidelsene, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.

6 For nåblir jeg ofret, og tiden er inne da jeg skal bryte opp.

7 Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.

8 Nåligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme.

9 Kom til meg så fort du kan.

10 For Demas forlot meg fordi han fikk den nåværende verden kjær. Han har dratt til Tessalonika, Kreskens til Galatia og Titus til Dalmatia.

11 Bare Lukas er hos meg. Ta Markus med deg når du kommer, han er til stor hjelp for meg i tjenesten.

12 Tykikos har jeg sendt til Efesos.

13 Når du kommer, må du ta med deg kappen som jeg lot bli igjen i Troas hos Karpos, og bøkene, framfor alt pergamentrullene.

14 Kobbersmeden Aleksander har gjort meg mye vondt. Herren skal gjengjelde ham etter hans gjerninger.

15 Pass deg for ham, du også, for han har gått hardt imot læren vår.

16 Første gang jeg forsvarte meg i retten, var det ingen som kom meg til hjelp. Alle forlot meg. må det ikke bli tilregnet dem!

17 Men Herren var med meg og ga meg styrke til å fullføre forkynnelsen, så alle folkeslag kunne få høre. Og jeg ble reddet ut av løvens gap.

18 Herren skal også redde meg fra alt ondt og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være ære i all evighet! Amen.

19 Hils Priska og Akvilas og alle i Onesiforos' hus.

20 Erastos ble igjen i Korint, og Trofimos lot jeg bli igjen i Miletos fordi han ble syk.

21 Skynd deg å komme før vinteren! Evbolos, Pudens, Linus, Klaudia og alle våre søsken hilser deg.

22 Herren være med din ånd! Nåden være med dere!