1 Sangenes sang, av Salomo.
2 Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! Din kjærlighet er bedre enn vin.
3 Duftenav oljene dine er deilig, navnet ditt øses ut som olje. Derfor liker jentene deg.
4 Ta meg med! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine rom. La oss juble og glede oss over deg, la oss prise din kjærlighet høyere enn vin. Med rette liker de deg.
5 Svart er jeg, men søt, dere Jerusalems døtre, svart som Kedars telt, som Salomos teltduker.
6 Se ikke på at jeg er så svart, at solen har brent meg. Sønnene til min mor var harde mot meg, de satte meg til åvokte vinmarkene. Min egen vinmark har jeg ikke voktet.
7 Si meg, du som jeg elsker, hvor gjeter du? Hvor hviler du ved middagstid? Hvorfor skulle jeg gåsom en kvinne med slør der vennene dine gjeter sauene?
8 Om du ikke vet det, du vakreste av kvinner, følg sporene etter flokken og gjet kjeene dine nær gjeterhyttene!
9 Jeg vil ligne deg med en hoppe mellom faraos vogner, min elskede.
10 Fine er dine kinn mellom perlesnorene, halsen din med kjede rundt.
11 Snorer av gull skal vi lage til deg, med sølvperler på.
12 Når kongen er hos meg, dufternardussalven min.
13 Kjæresten min er en myrrakvist, han overnatter mellom brystene mine.
14 Kjæresten min er en klase hennablomster på En-Gedis vinmarker.
15 Så vakker du er, min elskede!så vakker du er! Øynene dine er duer!
16 Så vakker du er, kjæresten min, så god, så grønt vårt leie!
17 Sedrer er bjelker i vårt hus. Sypresser er tak og himling.
1 Jeg er blomsten fra Saron, liljen i dalen.
2 Som en lilje blant tistler, slik er min elskede blant døtrene.
3 Som et epletre blant trærne i skogen, slik er kjæresten min blant sønnene. Jeg nyter å sitte i hans skygge, hans frukt er søt for ganen.
4 Inn i vinhuset har han ført meg, hans merke over meg er kjærlighet.
5 Styrk meg med rosinkaker, forfrisk meg med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
6 Hans venstre arm erundermitt hode, med den høyre favner han meg.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved hindene på marken: Uro ikke kjærligheten! Vekk den ikke før den selv vil!
8 Hør, det er min kjæreste, der kommer han, løpende over fjellene, hoppende over høydene.
9 Min kjæreste ligner en gasell, en ung hjort. Der står han bak muren vår. Han kikker inn gjennom vinduene, gløtter inn gjennom gitteret.
10 Min kjæreste tar til orde og sier: stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom!
11 Nå er vinteren omme, regnet er forbi, det er borte.
12 Landet dekkes av blomster. Sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet.
13 Fruktenpåfikentreet modner, blomsten på vinstokken dufter. stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom!
14 Min due i fjellkløften, i lyunderbratte klipper, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen er myk og skikkelsen skjønn.
15 Fang revene for oss, de smårevene som ødelegger vinmarkene. For våre vinmarker står i blomst.
16 Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter mellom liljene.
17 Helt til dagen blåser skyggene bort, spring som gasellen, min kjæreste, som en ung hjort over kløfter og fjell!
1 Om natten lette jeg på leiet etter ham som jeg elsker. Jeg lette, men fant ham ikke.
2 «Jeg vil opp og gå omkring i byen på gater og torg. Jeg vil lete etter ham som jeg elsker.» Jeg lette, men fant ham ikke.
3 Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg. «Har dere sett ham som jeg elsker?»
4 Ikke før var jeg gått fra dem, så fant jeg ham som jeg elsker. Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke før jeg fikk ham inn i huset til min mor, i rommet til henne som fødte meg.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved hindene på marken: Uro ikke kjærligheten! Vekk den ikke før den selv vil!
6 Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, ombølget av duftende myrra og røkelse, av alt krydder en kan få kjøpt?
7 Der er Salomos seng! Seksti helter omgir den, seksti av Israels helter,
8 alle væpnet med sverd, øvet i strid. Ved hoften bærer hver mann sverd mot nattens redsler.
9 Kong Salomo laget seg en bæreseng av trær fra Libanon.
10 Stolpene gjorde han av sølv, baldakinen av gull, og madrassen kledde han med purpur. Innsiden er sydd sammen av kjærlighet fra Jerusalems døtre.
11 Kom ut, Sions døtre! Se på kong Salomo, på kronen som hans mor kronet ham med på bryllupsdagen, dagen som gledet hans hjerte.
1 Så vakker du er, min elskede!så vakker du er! Øynene dine er duer bak sløret! Håret ditt er som en geiteflokk, strømmende nedover Gileads fjell.
2 Tennene dine er som nyklipte sauer som kommer fra vask. Tvillinger har de alle, og ingen har mistet et lam.
3 Leppene dine er som skarlagensbånd, og munnendin er deilig. Som en skive av et granateple er tinningen bak sløret.
4 Halsen din er som Davidstårnet, bygd av tilhuggetstein. Tusen skjold henger på det, alle heltenes rundskjold.
5 Brystene dine er som to gasellkalver, tvillinger som beiter mellom liljene.
6 Helt til dagen blåser skyggene bort, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
7 Alt hos deg er vakkert, min elskede, du er uten feil.
8 Kom med meg fra Libanon, kom med meg, min brud! Stig ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehuler, fra leopardfjell.
9 Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med et eneste øyekast, med en eneste lenke fra din hals.
10 Så vakker din kjærlighet er, min søster, min brud! Din kjærlighet er bedre enn vin, duftenav oljene dine er bedre enn alleurter!
11 Fra leppene dine drypper den fineste honning, min brud. Honning og melk erunderdin tunge. Duftenav klærne dine er som duftenfra Libanon.
12 En stengt hage er min søster, min brud, en stengt hage, en forseglet kilde.
13 Dine vekster er en paradishage av granateple og herlig frukt, hennabuskerog nardusplanter,
14 nardus, safran, kalmus, kanel og alle slags røkelsestrær, myrra, aloe, alle de finesteurter.
15 Du er kilden i hagen, et oppkomme med levende vann strømmende fra Libanon.
16 Våkn opp, nordavind! Kom, sønnavind! Blås gjennom min hage så urteduftenfritt får strømme. Å, om min kjæreste ville komme til hagen og spise deilig frukt!
1 Jeg kommer til min hage, min søster, min brud, og plukkermyrra ogurter. Jeg spiser av min bikake og min honning og drikker min vin og min melk. Spis, venner! Drikk dere fulle på kjærlighet!
2 Jeg sover, men hjertet våker. Hør, min kjæreste banker på. Lukk opp for meg, min søster, min elskede, min due, min fullkomne. Mitt hode er dekket av dugg, hårlokkene av nattens dråper.
3 Jeg har tatt av meg kjolen, skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene mine, skal jeg skitne dem til igjen?
4 Min kjæreste stakk hånden inn gjennom luken, fikk magen min til åsitre.
5 Jeg sto opp, ville åpne for min kjæreste. Hendene dryppet av myrra, det rant fra fingrene over håndtaket på dørslåen.
6 Jeg åpnet for min kjæreste, men han hadde dratt sin vei. Jeg var helt ute av meg fordi han var borte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte ikke.
7 Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg. De skamslo meg, rev sjalet av meg, vekterne på murene.
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, om dere finner min kjæreste, fortell ham at jeg er syk av kjærlighet.
9 Hva skiller din kjæreste fra andre, du vakreste blant kvinner? Hva skiller din kjæreste fra andre, siden du ber oss så inderlig?
10 Min kjæreste er rødkinnet og skinnende, han skiller seg ut blant ti tusen menn.
11 Hodet hans er det fineste gull, håret er krøllete, svart som ravnen.
12 Øynene er som duer ved strømmende vann. De bader seg i melk, de hviler i sin ramme.
13 Kinnene hans er som kryddersenger der duftendeurtervokser. Leppene er liljer, de drypper av rennende myrra.
14 Armene er staver av gull, innlagt med krysolitt. Magen er en plate av elfenben, overstrødd med safirer.
15 Beina er marmorsøyler, reist på sokler av gull. Skikkelsen er som Libanon, herlig som sedrene der.
16 Ganen smaker søtt, alt ved ham gir glede. Slik er min kjæreste, slik er min elskede, dere Jerusalems døtre.
1 Hvor har din kjæreste dratt, du vakreste blant kvinner? Si, hvor har din kjæreste tatt veien, vi vil hjelpe deg ålete.
2 Min kjæreste gikk ned til sin hage, til duftendeurtesenger. Han ville gjete i hagene og plukke liljer.
3 Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter blant liljene.
4 Du er vakker som Tirsa, min elskede, praktfull som Jerusalem, farlig som en hærunderbanner.
5 Vend øynene dine bort, de inntar meg. Håret ditt er som en geiteflokk, strømmende nedover Gilead.
6 Tennene dine er som nyklipte sauer som kommer fra vask. Tvillinger har de alle, og ingen har mistet et lam.
7 Som skiven av et granateple er tinningen bak sløret.
8 Det er seksti dronninger og åtti medhustruer, og unge jenter uten tall.
9 Men min due er den eneste, fullkommen, den eneste for sin mor, elsket av kvinnen som fødte henne. Døtrene ser henne og priser henne salig, dronninger og medhustruer hyller henne.
10 Hvem er hun som stråler lik morgenrøden, vakker som må nen, klar som solen, farlig som en hærunderbanner?
11 Jeg gikk ned til nøttehagen, ville se om dalen var grønn, om vinstokken hadde nye skudd, om granatepletrærne blomstret.
12 Jeg kjente ikke meg selv igjen. Det var som jeg sto på mitt folks vogner som høvding.
13 Snu deg, snu deg, du jente fra Sjulam! Snu deg, snu deg, så vi får se deg! Hvorfor vil dere se på jenta fra Sjulam der hun danser mellom rekkene?
1 Så vakre føttene dine er i sandalene, du høvdingdatter! Hoftene dine buer seg som en sølje, smidd av kunstnerhånd.
2 Navlen din er en rund skål, måtte den aldri mangle vin! Magen er en hveteåker omkranset av liljer.
3 Brystene dine er to kalver, tvillinger til en gasell.
4 Halsen din er som et elfenbenstårn, øynene som dammene i Hesjbon ved Bat-Rabbim-porten. Nesen er som Libanon-tårnet som ser mot Damaskus.
5 Hodet løfter seg som Karmel, og håret er som purpur. Kongen er fanget i lokkene.
6 Så vakker, så søt du er, du som jeg elsker, full av vellyst!
7 Du er høy som palmen, og brystene dine er som drueklaser.
8 Jeg sier: Jeg skal opp i den palmen, gripe tak i greinene. La brystene dine være som klasene på vinstokken, din ånde som duftenav epler
9 og ganen som den fineste vin, som lett går ned hos min kjæreste, som glir over leppene mine og tennene!
10 Jeg hører min kjæreste til, og til meg står hans begjær.
11 Kom, min kjæreste! La oss gå ut på marken! La oss overnatte mellom hennabuskene.
12 Ved daggry går vi til vinmarkene, ser om vinstokken har fått nye skudd, om blomsterknoppene har åpnet seg, om granatepletrærne blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
13 Kjærlighetseplene dufter, over vår dør henger alle de herligste frukter, både nyplukketog tørket. Min kjæreste, jeg har gjemt dem til deg.
1 Var du som en bror for meg, en som min mor hadde ammet, da ville jeg ha kysset deg, når vi møttes ute, og ingen hadde foraktet meg.
2 Så leide jeg deg til min mors hus, hun som oppdro meg. Jeg skulle skjenket deg krydret vin og saft av granateplene mine.
3 Hans venstre arm erundermitt hode, med den høyre favner han meg.
4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre! Hvorforuroerdere kjærligheten, hvorfor vekker dere den før den selv vil?
5 Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen, støttet til sin kjæreste? Under epletreet vekket jeg deg, der din mor hadde rier, der hun fødte deg.
6 Sett meg som et segl på ditt hjerte, et stempel på din arm! For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen er ubøyelig som dødsriket. Den brenner som flammende ild, en Herrens brann.
7 Veldige vann slukker ikke kjærligheten, elver skyller den ikke bort. Om noen gir alt han eier for å kjøpe kjærlighet, møter han bare forakt.
8 Vi har en liten søster som ennå ikke har fått bryster. Hva skal vi gjøre med vår søster den dagen hun blir lovet bort?
9 Er hun en mur, vil vi bygge tinder av sølv på den. Er hun en dør, vil vi sperre den med en sederplanke.
10 Jeg var en mur, og brystene mine som tårn; men framfor hans øyne har jeg blitt lik en som finner fred.
11 Salomo hadde en vinmark i Baal-Hamon. Han ga vinmarken bort til forpakterne, hver skulle gi ham tusen sølvpenger for frukten.
12 Min vinmark er bare min, den rår jeg over selv. De tusen er dine, Salomo, to hundreer til dem som vokter frukten.
13 Du jente som holder til i hagene, vennene lytter til din stemme. La meg få høre den!
14 Fly, min kjæreste, vær som en gasell, som en ung hjort over fjell med duftendeurter!