1 Herrens ord som kom til Hosea, sønn av Beeri, i de dager da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda, og i de dager da Jeroboam, sønn av Joasj, var konge i Israel.
2 Herrens første ord gjennom Hosea.Herren sa til Hosea: «Gåog få deg en horkvinne og horebarn! For landet horer seg bort fra Herren.»
3 Og han gikk og tok Gomer, Diblajims datter, til kone. Hun ble med barn og fødte ham en sønn.
4 Herren sa til ham: «Kall ham Jisreel! For om ikke lenge vil jeg straffe Jehus hus for blodbadet i Jisreel og gjøre ende på kongedømmet i Israel.
5 Og den dagen skal jeg bryte i stykker Israels bue på Jisreel-sletten.»
6 Siden ble hun med barn igjen og fikk en datter.Herren sa til ham: «Kall henne Lo Ruhamá, ‘ikke barmhjertighet’! For jeg vil ikke lenger være barmhjertig mot Israels hus og ikke tilgi dem.
7 Men Judas hus vil jeg være barmhjertig mot. Jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud, men jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd og krig, ved hester og ryttere.»
8 Da hun hadde avvent Lo Ruhamá, ble hun med barn igjen og fikk en sønn.
9 Herren sa: «Kall ham Lo Ammí, ‘ikke mitt folk’! For dere er ikke mitt folk, og jeg er ikke her for dere.»
10 Israels barn skal bli tallrike som havets sand, som ikke kan må les og ikke telles. Der det før ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», skal det sies: «Den levende Guds barn» .
11 Judas og Israels barn skal samle seg og ta seg en felles høvding. De skal dra opp fra landet. Ja, stor er Jisreels dag.
1 Dere skal si til brødrene deres: «mitt folk» og til søstrene deres: «du som har fått barmhjertighet» .
2 Før sak mot deres mor, før sak! For hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. Hun skal fjerne hvert horetegn fra ansiktet, ta bort hvertutroskapstegn mellom brystene!
3 Ellers skal jeg kle av henne så hun står der like naken som den dagen hun ble født. Jeg vil la henne bli som en ørken, gjøre henne lik et tørt land og la henne dø av tørst.
4 Barna hennes vil jeg ikke være barmhjertig mot, for de er horebarn.
5 For deres mor drev hor, hun som fødte dem, førte skam over seg selv. Hun sa: «Jeg vil gåetter elskerne mine, de som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og vin.»
6 Derfor vil jeg stenge veien for henne med torner. Jeg murer en mur rundt henne så hun ikke finner stiene sine.
7 Når hun løper etter elskerne sine, skal hun ikke nådem igjen, når hun leter etter dem, skal hun ikke finne dem. Da skal hun si: «Jeg vil gå tilbake til min første mann, for jeg hadde det bedre da enn nå.»
8 Hun skjønte ikke at det var jeg som ga henne korn, ny vin og fin olje og mengder av sølv og gull, som de brukte til Baal.
9 Derfor vil jeg ta tilbake mitt korn når tiden er inne, min nye vin når tiden kommer. Jeg vil ta bort min ull og mitt lin, som skulle skjule hennes nakenhet.
10 nå vil jeg avdekke kjønnet hennes for øynene på elskerne hennes, og ingen skal berge henne ut av min hånd.
11 Jeg gjør ende på all hennes glede, festene, nymånedagene og sabbatsdagene, alle høytidene hennes.
12 Jeg ødelegger vinstokkene og fikentrærne hennes. Om dem har hun sagt: «De er betaling jeg fikk av mine elskere.» Jeg gjør dem til krattskog, og villdyr skal ete dem.
13 Jeg vil straffe henne for de dagene da hun tente offerild for Baal-gudene, pyntet seg med ringer og smykker og gikk etter sine elskere, men glemte meg, sier Herren.
14 Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte.
15 Der vil jeg gi henne vingårdene tilbake, og Akor-dalen skal bli en håpets port. Der skal hun svare som iungdomsdagene, som da hun dro opp fra Egypt.
16 Og den dagen, sier Herren, skal hun kalle meg «Min mann» . Hun skal ikke lenger kalle meg «Min Baal» .
17 Jeg vil fjerne Baal-navnene fra hennes munn, de skal ikke nevnes ved navn mer.
18 Den dagen vil jeg slutte en pakt for dem med villdyrene på marken, fuglene under himmelen og krypet på jorden. Bue, sverd og krigsvåpen vil jeg bryte i stykker ogutrydde av landet, og jeg vil la dem bo trygt.
19 Jeg vil binde meg til deg for alltid. Jeg vil binde meg til deg i rettferd og rett, i kjærlighet og barmhjertighet.
20 Jeg vil binde meg til deg i troskap, og du skal kjenne Herren.
21 Den dagen vil jeg svare, sier Herren, jeg vil svare himmelen, og den skal svare jorden.
22 Jorden skal svare kornet, den nye vinen og den fine oljen, og de skal svare Jisreel.
23 Jeg vil så henne ut i landet mitt og vise barmhjertighet mot Lo Ruhamá. Til Lo Ammívil jeg si: «Du er mitt folk.» Og han skal svare: «Min Gud!»
1 Og Herren sa til meg: «Gåenda en gang bort og elsk en kvinne som er en annens elskerinne og bryter ekteskapet, slik Herren elsker israelittene, enda de vender seg til andre guder og elsker rosinkaker!»
2 Så kjøpte jeg henne for femten sjekel sølv og en homer bygg og en letek bygg.
3 Og jeg sa til henne: «I mange dager skal du bo hos meg, uten å drive hor og uten å ha omgang med noen mann, og heller ikke jeg med deg.»
4 For i mange dager skal israelittene bo uten konge og høvding, uten offer og uten steinstøtte, uten efod og terafer.
5 Siden skal israelittene vende om og søke Herren, sin Gud, og David, sin konge. Skjelvende skal de komme til Herren og hans gode gaver i dager som kommer.
1 Hør Herrens ord, dere Israels barn! Herren fører sak mot dem som bor i landet. For det er ingen troskap og ingen kjærlighet og ingen kjennskap til Gud i landet.
2 Forbannelse og løgn og drap og tyveri og ekteskapsbrudd brer om seg, med blod følger mer blod.
3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der, skal tørke bort sammen med dyrene på marken og fuglene under himmelen, selv fiskene i havet skal utryddes.
4 Men ingen må føre sak eller gå i rette med noen. Ditt folk ligner slike som fører sak mot en prest.
5 Du skal snuble om dagen, og selv profeten skal snuble sammen med deg om natten, og din mor gjør jeg ende på.
6 Mitt folk skal gå til grunne av mangel på kunnskap. Siden du har vraket kunnskapen, vraker jeg deg som min prest. Du glemte din Guds lov, derfor glemmer også jeg dine barn.
7 Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg, deres ære skal jeg bytte ut med skam.
8 De lever av mitt folks synd og lengter etter deres skyld.
9 Derfor skal det gå med presten som med folket, jeg vil straffe ham for hans ferd og gjengjelde det han har gjort.
10 De skal spise og ikke bli mette, hore og ikke bli mange. Herren har de forlatt for å gi seg over til
11 hor, gammel og ny vin overtar hjertet.
12 Mitt folk spør sitt tre til råds og får svar av sin stokk. For en horeånd har ført dem vill, de har horet seg bort fra sin Gud.
13 På fjelltoppene ofrer de, på haugenetenner de offerild undereiker, popler og terebinter, for skyggen av dem er god. Derfor driver døtrene deres hor, og svigerdøtrene bryter ekteskapet.
14 Jeg vil ikke straffe døtrene deres fordi de driver hor, eller svigerdøtrene fordi de bryter ekteskapet. For mennene går avsides med horer og ofrer sammen med tempelprostituertekvinner. Et folk uten innsikt vil falle.
15 Selv om du driver hor, Israel, må ikke Juda føre skyld over seg! Gå ikke til Gilgal, dra ikke opp til Bet-Aven og sverg ikke: «Så sant Herren lever!»
16 For Israel er trassig som en trassig ku. Nå skal Herren gjete dem som lam i åpent lende.
17 Efraim er bundettil gudebilder, la ham være!
18 Når drikkingen deres er over, horer de videre. De elsker vilt. Skam er skjoldene hennes.
19 En vind skal gripe henne med sine vinger, de skal bli til skamme med sine offer.
1 Hør dette, dere prester, og lytt, du Israels hus, du kongehus, vend øret til! Dommen gjelder dere! For dere er blitt en snare for Mispa, etutspent nett på Tabor
2 og en dyp fallgrav i Sjittim. Men jeg vil tukte dem alle.
3 Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå har du drevet hor, Efraim, Israel har gjort seg uren.
4 Gjerningene deres hindrer dem fra å vende om til sin Gud. For de har en horeånd i seg, og Herren kjenner de ikke.
5 Israels hovmod vitner mot ham. Israel og Efraim skal snuble i sin skyld. også Juda skal snuble med dem.
6 Når de kommer med sitt småfe og storfe for åsøke Herren, finner de ham ikke. Han har vendt seg bort fra dem.
7 De har vært troløse mot Herren, for de har fått barn som ikke er hans. Nå skal nymånen fortære både dem og det de eier.
8 La hornet gjalle i Gibea, blås i trompet i Rama, løft hærrop i Bet-Aven! De er etter deg, Benjamin!
9 Efraim skal legges øde den dagen straffen kommer, blant Israels stammer har jeg kunngjort det som står fast.
10 Judas stormenn ligner slike som flytter grensesteiner, over dem vil jeg øse ut min harme som vann.
11 Efraim erundertrykt, retten er knust, for han ga seg til å følge det som ingenting er.
12 Jeg er som møll for Efraim, som råte for Judas hus.
13 Og Efraim så sin sykdom og Juda sitt så r. Da gikk Efraim til Assur og sendte bud til storkongen. Men han kan ikke gjøre dere friske og ikke lege deres så r.
14 Sannelig, jeg er som en løve mot Efraim, som en ungløve mot Judas hus. Jeg, jeg river i stykker og går min vei, jeg sleper bort, og ingen berger.
15 Jeg vil vende tilbake til mitt sted inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød skal de lete etter meg.
1 Kom, la oss vende om til Herren! For han rev i stykker, men vil helbrede oss, han slo, men vil forbinde oss.
2 Han gjør oss levende etter to dager, den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt.
3 La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Sikkert som soloppgangen kommer han, han kommer til oss lik regnet, lik vårregnet som væter jorden.
4 Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som en morgensky, lik dugg som blir tidlig borte.
5 Derfor har jeg huggetdem ned ved profetene, drept dem med ord fra min munn. Min dom skal gå opp som lyset.
6 For jeg vil ha kjærlighet, ikke slaktoffer, gudskjennskap framfor brennoffer.
7 De brøt pakten i Adam, der var de troløse mot meg.
8 Gilead er en forbryterby, full av blodspor.
9 Presteflokken ligner røvere som venter på folk, de myrder på veien til Sikem. Ja, skamløs gjerning har de gjort.
10 I Israels hus har jeg sett grufulle ting. Der driver Efraim hor, der gjør Israel seg uren.
11 Ogsåfor deg, Juda, er det fastsatt en høst. Når jeg vender skjebnen for mitt folk,
1 når jeg helbreder Israel, da avsløres Efraims skyld og Samarias ondskap. De farer med svik, tyven bryter seg inn, røverne herjer på gaten.
2 De sier ikke til sitt hjerte at jeg huskerall deres ondskap. Men Nå er de omringet av sine gjerninger, jeg har dem for øye.
3 De gleder kongen med sin ondskap og stormennene med sine løgner.
4 Alle er de ekteskapsbrytere, lik en ovn som er så het at bakeren ikke trenger åfyre fra deigen er knadd og til den har hevet seg.
5 På vår konges dag gjør de stormenn syke av heten fra vinen. Han rekker hånden til spottere.
6 Hjertet deres ligner en ovn der de ligger på lur. Hele natten sover deres vrede, om morgenen brenner den som flammende ild.
7 Alle er de hete som en ovn, de fortærer dommerne sine. Alle kongene deres er falt, ingen av dem kaller på meg.
8 Efraim blander seg med folkene. Efraim er blitt en brødleiv som ikke er snudd.
9 Fremmede har fortært hans kraft, men han vet det ikke. Han er alt overstrødd med grått hår, men han vet det ikke.
10 Israels hovmod vitner mot ham, men de vender ikke om til Herren sin Gud, de søker ham likevel ikke.
11 Efraim er blitt som en due, godtroende og uten forstand. De kaller på Egypt, de drar til Assur.
12 Når de drar, kaster jeg nettet mitt over dem, jeg drar dem ned som himmelens fugler, jeg fanger dem når jeg hører flokken deres.
13 Ve dem, for de rømte fra meg! Død over dem, for de brøt med meg! Jeg ville løse dem ut, men de talte løgn mot meg.
14 De roper ikke til meg av hjertet, men jamrer seg der de ligger, for korn og ny vin risper de seg opp. De vender seg bort fra meg.
15 Jeg lærte dem opp, og jeg ga armene deres styrke, men de tenkte ut ondt mot meg.
16 De vender om, men ikke til meg, de er blitt som en slakk bue. Stormennene deres skal falle for sverd på grunn av sin hatefulle tunge. Dette fører spott over dem i Egypt.
1 Hornet til munnen! Som en ørn over Herrens hus! For de har brutt min pakt og syndet mot min lov.
2 De roper til meg: «Min Gud! Vi, Israel, kjenner deg!»
3 Men Israel har forkastet det gode, fienden skal forfølge dem.
4 De valgte seg konger som ikke er fra meg, valgte seg høvdinger jeg ikke kjennes ved. Av sølvet og gulletsitt laget de seg gudebilder. Derfor skal deutryddes.
5 Kast ut kalven din, Samaria! Min vrede flammer mot dem. Hvor lenge skal det vare før de kan bli rene?
6 De er da fra Israel! Men den er laget av en håndverker, og noen gud er den ikke, sannelig, til splinter skal den bli, Samaria-kalven!
7 For vind sår de, og storm skal de høste. Kornet skyter ikke aks og gir dem ikke mel, og gir det mel, spiser fremmede det opp.
8 Israel er oppspist, Nå er de lik et kar som ingen bryr seg om blant folkene.
9 For de dro bort til Assur lik et enslig villesel. Efraim kjøper seg kjærlighet.
10 Selv om de kjøpslår med folkene, vil jeg nådrive dem sammen. De skal vri seg en liten stund understor kongens byrde.
11 Efraim har laget seg mange altere til syndoffer, altere som er blitt til synd for ham.
12 Skriver jeg mine mange lover, regnes de som noe fremmed.
13 Som offergaver til meg ofrer de kjøtt og spiser det. Herren bryr seg ikke om dem. Nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder. De må tilbake til Egypt.
14 Israel glemte sin skaper og bygde seg slott, Juda bygde mange festningsbyer. Men jeg vil sende ild mot byene hans, den skal fortære borgene deres.
1 Gled deg ikke, Israel! Juble ikke som folkeslagene! For du har horet deg bort fra din Gud. Du tok gjerne imot betaling på alle treskeplasser for korn.
2 Treskeplass og vinpresse skal ikke fødem, den nye vinen skal svikte dem.
3 De skal ikke få bo i Herrens land. Efraim skal tilbake til Egypt, og i Assur skal de spise uren mat.
4 De skal ikke ofre vin til Herren, deres slaktoffer kan ikke glede ham. Det skal være som sørgebrød for dem, alle som spiser det, blirurene. For brødet sitt har de for seg selv, det kommer ikke til Herrens hus.
5 Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag?
6 Se, drar de bort fra ødeleggelsen, skal Egypt samle dem sammen, Memfis gravlegge dem. Nesler skal skjule deres skatter av sølv, tornekratt skal vokse i teltene deres.
7 Straffens dager er kommet, gjengjeldelsens dager er kommet, det skal Israel få merke. «Profeten er en dåre, åndsmannen er uten forstand!» Ja, fordi din skyld er så stor og ditt fiendskap så sterkt!
8 Profeten er Efraims vokter, sammen med min Gud, men snarer er det på alle hans veier, fiendskap i hans Guds hus.
9 De er blitt like dypt fordervet som i Gibeas dager. Han skal huske deres skyld og straffe deres synder.
10 Jeg fant Israel som druer i ørkenen, jeg så fedrene deres som tidlig frukt på fikentreet. Men da de kom til Baal-Peor, viet de seg til skammen og ble like motbydelige som han de elsket.
11 Efraims herlighet flyr bort som en fugl. Ingen føder, ingen er gravide, og ingen blir med barn.
12 Selv om de fostrer barn, skal jeg ta fra dem hvert eneste ett. Ja, ve dem når jeg går bort fra dem!
13 Efraim er plantet i en eng, det er som om jeg så bort til Tyros. Men Efraim må føre sine barn ut til den som dreper.
14 Gi dem, Herre! Hva skal du gi? Gi dem morsliv som mister barnet, og bryst som tørker inn.
15 All deres ondskap viste seg i Gilgal, der la jeg dem for hat. Fordi de har gjort så mye ondt, vil jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg kan ikke elske dem lenger, alle deres førere er opprørere.
16 Efraim er slått, deres rot er blitt tørr, de skal ikke lenger bære frukt. Og selv om de føder, vil jeg drepe deres dyrebare livsfrukt.
17 Min Gud skal forkaste dem fordi de ikke har hørt på ham. De skal flakke omkring blant folkene.
1 Israel var en frodig vinstokk som bar mye frukt. Jo mer frukt, desto flere altere. Jo bedre land, desto bedre steinstøtter.
2 Sleipt er hjertet deres, nåmåde ta på seg skylden. Han skal bryte ned deres altere og ødelegge steinstøttene.
3 Nåmåde si: «Vi har ingen konge, for vi har ikke fryktet Herren. Og kongen, hva kan han gjøre for oss?»
4 De har talt tomme ord, sverget falskt og inngått pakter. Retten blomstrer som giftplanter i plogfurene.
5 De som bor i Samaria, er redde for kalven i Bet-Aven. Folket sørger over den, og avgudsprestene klager, for kalvens herlighet er bortført.
6 Ogsåden skal føres til Assur som gave til storkongen. Skam skal Efraim få, Israel skal bli til skamme på grunn av planene sine.
7 Samaria skal gå til grunne, kongen skal bli som en kvist på vannet.
8 Avens offerhauger skal utslettes, Israels synd. Torn og tistel skal vokse opp over altrene deres. De skal si til fjellene: Skjul oss! og til haugene: Fall over oss!
9 Fra Gibeas dager har du syndet, Israel. Der er de blitt stående. Skulle ikke krigen nådem i Gibea? Overugjerningsmennene
10 vil jeg komme for åtukte dem. Folkeslag skal samle seg mot dem når de blir tuktetfor sin dobbelte skyld.
11 Efraim var en temmet kvige som gjerne ville treske, og jeg sparte den vakre nakken hennes. Nå vil jeg spenne Efraim for, Juda skal pløye og Jakob harve.
12 Så med rettferd, høst med kjærlighet, bryt dere nybrott! For Nå er det tid for åsøke Herren, inntil han kommer og lar rettferd regne over dere.
13 Dere har pløyd nedurett og høstet ondskap og spist fruktenav løgn. For du stolte på din egen vei og på alle dine krigere.
14 Derfor skal krigslarm reise seg i folket ditt, og alle borgene dine skal ødelegges, slik Sjalman ødela Bet-Arbel på stridens dag, da mor og barn ble knust.
15 Slik vil jeg gjøre med dere i Betel fordi ondskapen deres er stor. Når dagen gryr, er det ute med Israels konge.
1 Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær, fra Egypt kalte jeg min sønn.
2 Men jo mer jeg ropte på dem, desto mer gikk de bort fra meg. De ofret til Baal-gudene, tente offerild for gudebilder.
3 Det var jeg som lærte Efraim å gå og tok dem på armen. Men de skjønte ikke at jeg helbredet dem.
4 Jeg dro dem med menneskebånd, med kjærlighets tau. Jeg var lik en som løfter et spedbarn opp til kinnet, jeg bøyde meg ned og ga dem mat.
5 De skal ikke vende tilbake til Egypt, men Assur skal være deres konge, for de nektet å vende om.
6 Sverdet skal rase i byene deres, bryte bommene i stykker og ete om seg på grunn av planene deres.
7 Folket mitt henger fast ved sitt frafall fra meg. De roper sammen til ham som er i det høye, men han reiser dem ikke opp.
8 Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim, overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg oppgi deg som Adma, gjøre med deg som med Sebojim? Hjertet vender seg i meg, all min medlidenhet våkner.
9 Jeg vil ikke følge min brennende vrede, ikke ødelegge Efraim en gang til. For jeg er Gud og ikke et menneske, hellig midt iblant dere. Jeg vil ikke komme med redsel.
10 Herren skal de følge, som en løve skal han brøle. Når han brøler, skal hans barn komme skjelvende fra vest.
11 Skjelvende skal de komme som en fugl fra Egypt, som en due fra Assur. Jeg vil la dem bo i husene sine, sier Herren.
1 Efraim har omringet meg med løgn, Israels hus med svik. Men Juda holder seg ennå til Gud og er trofast mot Den hellige.
2 Efraim gjeter vind, jager hele dagen etter østavind. Han hoper opp løgn og vold. De slutterpakt med Assur og sender olje til Egypt.
3 Herren fører sak mot Juda, han vil straffe Jakob for hans ferd, gjengjelde det han har gjort.
4 I mors liv holdt han sin bror i hælen, som voksen kjempet han med Gud,
5 han kjempet med engelen og vant, han gråt og ba om nåde. I Betel møter Gud ham, og der taler han med oss,
6 Herren, hærskarenes Gud, Herren er hans navn.
7 Og du skal vende tilbake ved din Guds hjelp. Hold fast på kjærlighet og rett, ha alltid håp til din Gud!
8 Kanaan har falske vekter i hånden, han elsker å utnytte andre,
9 og Efraim sier: «Jeg er da blitt rik og har fått meg eiendom, men i all min rikdom er jeg ikke funnet skyldig i noe som er synd.»
10 Men jeg er Herren din Gud, helt fra Egypt. ennå vil jeg la deg bo i telt som den gangen jeg møtte deg.
11 Jeg vil tale til profetene. Jeg lot dem få syner i mengde, og nå vil jeg tale i lignelser gjennom dem.
12 Er Gileadugudelig, skal de bli til intet. Ofrer de okser i Gilgal, skal altrene deres bli som steinrøyser langs åkeren.
13 Jakob rømte til Aram-landet, Israel tjente for å få seg en kone, for en kone voktet han småfe.
14 Ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet voktet han dem.
15 Efraim har vakt bitter harme. Herren skal la hans blodskyld komme over ham selv og gi ham igjen for hans spott.
1 Når Efraim talte, ble det redsel, han var en fyrste i Israel. Men han førte skyld over seg ved Baal og døde.
2 Og nåfortsetter de med å synde; av sølvet sitt har de støpt seg bilder, gudebilder etter sitt eget hode, alt sammen laget av håndverkere. Folk sier om dem: «De som ofrer mennesker, kysser kalver.»
3 Derfor skal de bli som morgendisen, lik dugg som tidlig blir borte, lik agner som blåser bort fra treskeplassen, lik røyk fra ljoren.
4 Jeg er Herren din Gud, helt fra Egypt. Noen annen gud enn meg kjenner du ikke, det finnes ingen annen frelser enn jeg.
5 Jeg tok meg av deg i ørkenen, i det tørre landet.
6 De beitet og ble mette. Da de var mette, ble de hovmodige, derfor glemte de meg.
7 Jeg er blitt mot dem som en løve, lik en leopard lurer jeg ved veien.
8 Jeg vil komme over dem som en binne de har tattungene fra, og rive opp brystet på dem. Jeg vil ete dem opp som en løve; de ville dyrene skal slite dem i stykker.
9 Når ødeleggelsen kommer, Israel, hvem skal hjelpe deg da?
10 Hvor er da kongen din som kan berge deg i alle byene dine, og hvor er dommerne dine? Du har jo sagt: «Gi meg konge og høvdinger!»
11 Jeg gir deg en konge i min vrede, og i min harme tar jeg ham bort.
12 Efraims skyld er samlet opp, synden hans er gjemt.
13 Når fødselsriene kommer, er han et barn uten forstand. Når tiden er der, kommer han ikke fram til livmormunnen.
14 Skal jeg fri dem fra dødsrikets makt, løse dem ut fra døden? Død, hvor er din pest? Dødsrike, hvor er din sott? Medlidenhet er skjult for mine øyne.
15 Ja, han skiller brødre fra hverandre. Det kommer en østavind, et Herrens vær som blåser opp fra ørkenen. Da blir brønnen hans tom og kilden tørr. Han plyndrer skattkammeret for alle dyre ting.
1 Samaria skal bøte fordi hun var trassig mot sin Gud. De skal falle for sverd, småbarna deres skal knuses, og kvinnene som venter barn, skal skjæres opp.
2 Vend om, Israel, til Herren din Gud, for du har snubleti din skyld.
3 Ta ord med dere og vend om til Herren, si til ham: «Tilgi all skyld og ta imot det gode, så vil vi betale med fruktenav leppene våre.
4 Assur vil ikke hjelpe oss, vi skal ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si: Vår gud! til det våre hender har gjort. Hos deg finner den farløse barmhjertighet.»
5 Jeg vil helbrede deres frafall, og jeg vil elske dem av hjertet, for min vrede har vendt seg fra dem.
6 Jeg vil være som dugg for Israel. Han skal blomstre som en lilje og slårøtter som trærne på Libanon
7 og bre sine greinerutover. Han skal være fager som oliventreet og dufte som skogen på Libanon.
8 Igjen skal de bo i hans skygge, de skal dyrke korn og blomstre som vinstokken. Hans navn skal bli som vinen fra Libanon.
9 Hva har vel Efraim med gudebilder å gjøre? Det er jeg som svarer ham og ser til ham. Jeg er som en grønn sypress, fra meg skal din frukt komme.
10 Hvem er så vis at han forstår dette, forstandig nok til åskjønne det? Ja, Herrens veier er rette, de rettferdige vandrer på dem, men synderne snubler.