1 Herren talte til Moses i telthelligdommen i Sinai-ørkenen. Det var på den første dagen i den andre måneden i det andre året etter at de dro ut av Egypt. Han sa:
2 Tell opp hele Israels menighet, slekt for slekt og familie for familie, og skriv ned navnet på alle menn, hode for hode.
3 Du og Aron skal mønstre alle stridsdyktige i Israel som er tjue år eller mer, hæravdeling for hæravdeling.
4 Ta med dere én mann for hver stamme, den som er overhode for familiene.
5 Dette er navnene på de mennene som skal ståsammen med dere: Fra Ruben: Elisur, sønn av Sjede'ur;
6 fra Simon: Sjelumiel, sønn av Surisjaddai;
7 fra Juda: Nahsjon, sønn av Amminadab;
8 fra Jissakar: Netanel, sønn av Suar;
9 fra Sebulon: Eliab, sønn av Helon;
10 fra Josefs sønner, fra Efraim: Elisjama, sønn av Ammihud, og fra Manasse: Gamliel, sønn av Pedasur;
11 fra Benjamin: Abidan, sønn av Gidoni;
12 fra Dan: Ahieser, sønn av Ammisjaddai;
13 fra Asjer: Pagiel, sønn av Okran;
14 fra Gad: Eljasaf, sønn av De'uel;
15 fra Naftali: Ahira, sønn av Enan.
16 Dette er deutvalgte fra menigheten, lederne for sine fedres stammer, overhodene for Israels tusener.
17 Moses og Aron tok med seg disse mennene som var nevnt med navn.
18 De kalte sammen hele menigheten på den første dagen i den andre måneden. Alle som var tjue år eller mer, ble ført inn i navnelister etter slekter og familier, hode for hode.
19 Moses mønstret folket i Sinai-ørkenen, slik Herren hadde på lagt ham.
20 Etterkommerne av Ruben, Israels førstefødte, ble ført inn i listene, slekt for slekt og familie for familie. Alle stridsdyktige som var tjue år eller mer, ble ført inn, hode for hode.
21 46 500 ble mønstret i Rubensstamme.
22 Simons etterkommere ble ført inn i listene, slekt for slekt og familie for familie. Alle stridsdyktige som var tjue år eller mer, ble mønstret, hode for hode.
23 59 300 ble mønstret i Simons stamme.
24 Gads etterkommere ble ført inn i listene, slekt for slekt og familie for familie. Alle stridsdyktige som var tjue år eller mer, ble innskrevet.
25 45 650 ble mønstret i Gads stamme.
26 Judas etterkommere ble ført inn i listene, slekt for slekt og familie for familie. Alle stridsdyktige som var tjue år eller mer, ble innskrevet.
27 74 600 ble mønstret i Judas stamme.
28 Jissakars etterkommere ble ført inn i listene, slekt for slekt og familie for familie. Alle stridsdyktige som var tjue år eller mer, ble innskrevet.
29 54 400 ble mønstret i Jissakars stamme.
30 Sebulonsetterkommere ble ført inn i listene, slekt for slekt og familie for familie. Alle stridsdyktige som var tjue år eller mer, ble innskrevet.
31 57 400 ble mønstret i Sebulonsstamme.
32 Etterkommerne av Josefs sønn Efraim ble ført inn i listene, slekt for slekt og familie for familie. Alle stridsdyktige som var tjue år eller mer, ble innskrevet.
33 40 500 ble mønstret i Efraims stamme.
34 Manasses etterkommere ble ført inn i listene, slekt for slekt og familie for familie. Alle stridsdyktige som var tjue år eller mer, ble innskrevet.
35 32 200 ble mønstret i Manasses stamme.
36 Benjamins etterkommere ble ført inn i listene, slekt for slekt og familie for familie. Alle stridsdyktige som var tjue år eller mer, ble innskrevet.
37 35 400 ble mønstret i Benjamins stamme.
38 Dans etterkommere ble ført inn i listene, slekt for slekt og familie for familie. Alle stridsdyktige som var tjue år eller mer, ble innskrevet.
39 62 700 ble mønstret i Dans stamme.
40 Asjers etterkommere ble ført inn i listene, slekt for slekt og familie for familie. Alle stridsdyktige som var tjue år eller mer, ble innskrevet.
41 41 500 ble mønstret i Asjers stamme.
42 Naftalis etterkommere ble ført inn i listene, slekt for slekt og familie for familie. Alle stridsdyktige som var tjue år eller mer, ble innskrevet.
43 53 400 ble mønstret i Naftalis stamme.
44 Dette er de som ble mønstret av Moses og Aron og lederne for Israel. Lederne var tolv mann, én for hver slekt.
45 Israelittene ble mønstret, familie for familie, alle stridsdyktige i Israel som var tjue år eller mer.
46 I alt var det 603 550 som ble mønstret.
47 Men levittene ble ikke mønstret etter sine fedres stamme sammen med de andre.
48 For Herren hadde sagt til Moses:
49 Bare Levis stamme skal du ikke mønstre. Du skal ikke telle dem sammen med de andre israelittene!
50 Men du skal sette levittene til å ha ansvar for vitnesbyrdets bolig, medutstyret der og alt som hører til. De skal bære boligen og altutstyret og gjøre tjeneste der, og de skal slåleir rundt den.
51 Når boligen skal flyttes, skal levittene ta den ned. Og når den skal reises igjen, skal levittene sette den opp. Om en fremmed kommer nær den, skal han dø.
52 Israelittene skal slåleir, hæravdeling for hæravdeling, hver mann i sin leir og undersitt banner.
53 Men levittene skal slåleir rundt vitnesbyrdets bolig, for at ikke vrede skal ramme Israels menighet. Levittene skal ha ansvar for vitnesbyrdets bolig.
54 Dette gjorde israelittene. Alt Herren hadde gitt Moses på bud om, gjorde de.
1 Herren sa til Moses og Aron:
2 Israelittene skal slåleir, hverundersitt banner og sin families merke. Leiren skal ligge omkring telthelligdommen og være vendt mot den.
3 Juda med sitt banner skal slåleir på østsiden, mot soloppgangen, hæravdeling for hæravdeling. Nahsjon, sønn av Amminadab, er leder for Juda-sønnene,
4 og 74 600 er mønstret i hans hæravdeling.
5 Jissakars stamme skal slåleir ved siden av. Netanel, sønn av Suar, er leder for Jissakar-sønnene,
6 og 54 400 er mønstret i hans hær.
7 Så kommer Sebulonsstamme. Eliab, sønn av Helon, er leder for Sebulon-sønnene,
8 og 57 400 er mønstret i hans hær.
9 De som er mønstret i Judas leir, er i alt 186 400, hæravdeling for hæravdeling. Disse skal bryte opp først.
10 Ruben med sitt banner skal slåleir mot sør, hæravdeling for hæravdeling. Elisur, sønn av Sjede'ur, er leder for Ruben-sønnene,
11 og 46 500 er mønstret i hans hær.
12 Simons stamme skal slåleir ved siden av. Sjelumiel, sønn av Surisjaddai, er leder for Simon-sønnene,
13 og 59 300 er mønstret i hans hær.
14 Så kommer Gads stamme. Eljasaf, sønn av De'uel, er leder for Gad-sønnene,
15 og 45 650 er mønstret i hans hær.
16 De som er mønstret i Rubensleir, er i alt 151 450, hæravdeling for hæravdeling. Disse skal bryte opp som nummerto.
17 Telthelligdommen skal føres ut når levittenes leir bryter opp; den er midt mellom de andre leirene. Slik de slår leir, skal de bryte opp, hver på sin plass og undersitt banner.
18 Efraim med sitt banner skal slåleir mot vest, hæravdeling for hæravdeling. Elisjama, sønn av Ammihud, er leder for Efraim-sønnene,
19 og 40 500 er mønstret i hans hær.
20 Manasses stamme skal slåleir ved siden av Efraim. Gamliel, sønn av Pedasur, er leder for Manasse-sønnene,
21 og 32 200 er mønstret i hans hær.
22 Så kommer Benjamins stamme. Abidan, sønn av Gidoni, er leder for Benjamin-sønnene,
23 og 35 400 er mønstret i hans hær.
24 De som er mønstret i Efraims leir, er i alt 108 100, hæravdeling for hæravdeling. Disse skal bryte opp som nummertre.
25 Dans stamme med sitt banner skal slåleir mot nord, hæravdeling for hæravdeling. Ahieser, sønn av Ammisjaddai, er leder for Dan-sønnene,
26 og 62 700 er mønstret i hans hær.
27 Asjers stamme skal slåleir ved siden av. Pagiel, sønn av Okran, er leder for Asjer-sønnene,
28 og 41 500 er mønstret i hans hær.
29 Så kommer Naftalis stamme. Ahira, sønn av Enan, er leder for Naftali-sønnene,
30 og 53 400 er mønstret i hans hær.
31 De som er mønstret i Dans hær, er i alt 157 600. Disse skal bryte opp til sluttundersine bannere.
32 Dette er de israelittene som ble mønstret, familie for familie. Tallet på dem som ble mønstret i leirene, hæravdeling for hæravdeling, var i alt 603 550.
33 Men levittene ble ikke mønstret sammen med de andre israelittene, for dette hadde Herren på lagt Moses.
34 Israelittene gjorde alt Herren hadde på lagt ham. Slik slo de leirundersine bannere, og slik brøt de opp, hver enkelt med sin slekt og sin familie.
1 Dette er slektshistorien til Aron og Moses, på den tiden da Herren talte til Moses på Sinai-fjellet.
2 Dette er navnene på Arons sønner: Nadab, den førstefødte, og Abihu, Elasar og Itamar.
3 Det er navnene på sønnene Aron hadde, de som var salvet til prester og innviet til å gjøre prestetjeneste.
4 Nadab og Abihu døde for Herrens ansikt da de bar framuinnviet ild for ham i Sinai-ørkenen. De hadde ingen sønner. Siden gjorde Elasar og Itamar prestetjenesteundersin far Aron.
5 Herren sa til Moses:
6 La Levis stamme komme hit! La den tre fram for presten Aron og tjene ham!
7 De skal gjøre tjeneste for ham og hele menigheten foran telthelligdommen og utføre tjenesten ved boligen.
8 De skal ta hånd om altutstyret i telthelligdommen og pliktene som israelittene har når de gjør tjeneste ved boligen.
9 Du skal overgi levittene til Aron og sønnene hans. Blant israelittene skal disse være fullt og helt overgitt til ham.
10 Aron og hans sønner skal du sette til å gjøre prestetjeneste. Kommer en fremmed nær det hellige, skal han dø.
11 Så sa Herren til Moses:
12 Se, jeg har tatt ut levittene fra de andre israelittene i stedet for alle førstefødte i Israel, de som åpner morslivet. Levittene skal tilhøre meg.
13 For alle førstefødte tilhører meg. Den dagen jeg slo i hjel alle førstefødte i Egypt, helliget jeg alle de førstefødte i Israel, både mennesker og dyr. De er mine. Jeg er Herren.
14 Herren sa til Moses i Sinai-ørkenen:
15 «Du skal mønstre levittene, familie for familie og slekt for slekt! Alle av hankjønn som er en må ned eller mer, skal du mønstre.»
16 Og Moses mønstret dem på Herrens ord, slik han var på lagt.
17 Dette er navnene på Levis sønner: Gersjon, Kehat og Merari.
18 Dette er navnene på Gersjons sønner og slektene deres: Libni og Sjimi,
19 og Kehats sønner og slektene deres: Amram, Jishar, Hebron og Ussiel,
20 og Meraris sønner og slektene deres: Mahli og Musji. Dette er Levis slekter og deres familier.
21 Til Gersjon hørte Libnis og Sjimis slekter. Det er Gersjon-sønnenes slekter.
22 De som ble mønstret fra disse slektene, var 7500 i tallet. Alle av hankjønn som var en må ned eller mer, ble mønstret.
23 Gersjon-sønnenes slekter slo leir bak boligen, mot vest.
24 Lederen for deres familie var Eljasaf, sønn av Lael.
25 Gersjon-sønnene hadde ansvar for telthelligdommen, for selve boligen og teltet, for taket på det og forhenget foran åpningen til telthelligdommen,
26 omhenget rundt forgården som låomkring boligen og alteret, forhenget foran åpningen inn til forgården, snorene og alt arbeidet med dette.
27 Til Kehat hørte Amram-sønnenes slekt, Jishar-sønnenes slekt, Hebron-sønnenes slekt og Ussiel-sønnenes slekt. Det er Kehat-sønnenes slekter.
28 Da alle av hankjønn som var en må ned eller mer, var talt opp, var det 8600 som skulle utføre oppgavene ved helligdommen.
29 Kehat-sønnenes slekter slo leir på sørsiden av boligen.
30 Lederen for deres familie var Elisafan, sønn av Ussiel.
31 De hadde ansvar for paktkisten, bordet, lysestaken, altrene, utstyret som de brukte ved tjenesten i helligdommen, og forhenget og alt arbeidet med dette.
32 Den øverste lederen for levittene var Elasar, sønn av Aron, presten. Han hadde tilsyn med dem som gjorde tjeneste ved helligdommen.
33 Til Merari hørte Mahli-slekten og Musji-slekten. Det er Merari-slektene.
34 Tallet på dem som ble mønstret, alle av hankjønn som var en må ned eller mer, var 6200.
35 Lederen for fars huset til Merari-slektene var Suriel, sønn av Abihajil. De slo leir på nordsiden av boligen.
36 Merari-sønnene hadde ansvar for å ta seg av plankene i boligen, tverrstengene, stolpene og soklene, altutstyret der og alt arbeidet med dette,
37 dessuten stolpene rundt forgården med soklene, pluggene og snorene som hørte til.
38 Moses og Aron og sønnene hans slo leir foran boligen, foran telthelligdommen, mot soloppgangen i øst. Det var de som utførte oppgaver i helligdommen på israelittenes vegne. Om enuinnviet kommer nær, skal han dø.
39 Tallet på levittene som Moses og Aron mønstret på Herrens ord, slekt for slekt, alle av hankjønn som var en må ned eller mer, var 22 000.
40 Herren sa til Moses: Du skal mønstre de førstefødte i Israel, alle av hankjønn som er en må ned eller mer, og skrive dem inn i manntallet.
41 Du skal ta ut levittene. De er mine. Jeg er Herren. Du skal ta ut dem i stedet for alle de førstefødte blant israelittene, og levittenes husdyri stedet for alt førstefødt blant israelittenes husdyr.
42 Da mønstret Moses alle førstefødte blant israelittene, slik Herren hadde på lagt ham.
43 Tallet på alle førstefødte som ble mønstret og skrevet inn i manntallet, alt hankjønn som var en må ned eller mer, var 22 273.
44 Så sa Herren til Moses:
45 Ta levittene i stedet for alle de førstefødte blant israelittene, og levittenes dyr i stedet for deres dyr. Levittene er mine. Jeg er Herren.
46 Men som løsepenger for de 273 førstefødte blant israelittene som overstiger tallet på levitter,
47 skal du ta fem sjekel for hver. En sjekel tilsvarer tjue gera etter den vekten som brukes i helligdommen.
48 Gi pengene til Aron og sønnene hans som løsepenger for dem som er overtallige blant dem.
49 Og Moses tok imot løsepengene for dem som var flere enn det antallet som var løst ut ved levittene.
50 Fra de førstefødte blant israelittene fikk han pengene, 1365 sjekel etter den vekten som brukes i helligdommen.
51 Og Moses ga løsepengene til Aron og sønnene hans på Herrens ord, slik Herren hadde på lagt Moses.
1 Herren sa til Moses og Aron:
2 Tell opp Kehat-sønnene, som hører til levittene, slekt for slekt og familie for familie,
3 alle menn som er mellom tretti og femti år, alle som skal gjøre plikttjeneste og utføre arbeid ved telthelligdommen.
4 Dette er Kehat-sønnenes tjeneste ved telthelligdommen: De skal ta seg av det høyhellige.
5 Når leiren skal bryte opp, skal Aron og sønnene hans komme og ta ned det forhenget som skjermer, og bre det ut over kisten med vitnesbyrdet.
6 De skal legge en duk av fint skinn på kisten og deretter strekke over den et klede som er av fiolett purpurhelt igjennom. Så skal de sette i bærestengene.
7 Over bordet med skuebrød skal de strekke et klede i fiolett purpur. På det skal de sette fatene, skålene, krukken e og kannene til drikkofferet. også brødet som alltid ligger framme, skal være der.
8 Og over alt dette skal de bre et karmosinrødt klede. Så skal de dekke det med et teppe av fint skinn og sette bærestengene i.
9 De skal ta et klede av fiolett purpurog dekke lysestaken og lampene som er på den, tengene, pannene og alle oljekrukkene som de bruker når de steller staken.
10 De skal legge staken og altutstyret som hører til, i et teppe av fint skinn og sette det på en båre.
11 Over det gullkledde alteret skal de bre et klede av fiolett purpur. Så skal de dekke det med et teppe av fint skinn og sette bærestengene i.
12 De skal ta altutstyret som de bruker når de gjør tjeneste i helligdommen, og legge det i et klede av fiolett purpur. Så skal de dekke det med et teppe av fint skinn og sette det på en båre.
13 De skal fjerne den fete asken fra alteret og bre et purpurrødt klede over det.
14 Oppådet skal de legge altutstyret som de bruker i altertjenesten: glopannene, kjøttgaflene, ildskuffene og offerskålene, altutstyret som hører til alteret. Så skal de bre en duk av fint skinn over det og sette bærestengene i.
15 Når Aron og sønnene hans er ferdige med å dekke helligdommen og altutstyret der, skal leiren brytes. Da skal Kehat-sønnene komme og bære. Men de må ikke røre ved det hellige. Gjør de det, skal de dø. Dette er det Kehat-sønnene skal bære av det som hører til telthelligdommen.
16 Elasar, sønn av presten Aron, har ansvaret for lampeoljen, den velluktende røkelsen, det daglige grødeofferet og salvingsoljen. Han skal ha ansvar for hele boligen og alt som er i den, både helligdommen ogutstyret der.
17 Herren sa til Moses og Aron:
18 Dere må ikke la Kehats slektsgrein bli skåret bort fra levittenes stamme!
19 For at de skal berge livet og ikke dø når de kommer nær det høyhellige, skal dere gjøre slik med dem: Aron og sønnene hans skal gå og si til hver enkelt av dem hva de skal gjøre, og hva de skal bære.
20 Men Kehat-sønnene må ikke så mye som et øyeblikk gå inn og se det hellige. For da skal de dø.
21 Herren sa til Moses:
22 Tell også opp Gersjon-sønnene, familie for familie og slekt for slekt.
23 Du skal mønstre alle menn som er mellom tretti og femti år, alle som kan gjøre plikttjeneste. De skal utføre arbeid ved telthelligdommen.
24 Dette er hva Gersjon-slektene har i oppgave å gjøre og bære:
25 De skal bære teltdukenesom hører til boligen, de som dekker telthelligdommen: teppet av fint skinn som ligger over det, og forhenget foran åpningen til telthelligdommen,
26 dessuten omhenget rundt forgården og forhenget foran åpningen til forgården som er omkring boligen og alteret, og tauene og altutstyret som de trenger til arbeidet. De skal gjøre alt arbeidet med dette.
27 Alt arbeidet Gersjon-sønnene utfører, alt de skal bære og alt de skal gjøre, skal skje etter ordre fra Aron og sønnene hans. Dere skal se til at de tar ansvar for alt de har å bære.
28 Dette er arbeidet Gersjon-slektene har å gjøre ved telthelligdommen. Itamar, presten Arons sønn, skal ha tilsyn med tjenesten deres.
29 Også Merari-sønnene skal du mønstre, slekt for slekt og familie for familie.
30 Du skal mønstre alle menn som er mellom tretti og femti år, alle som kan gjøre plikttjeneste. De skal utføre arbeidet ved telthelligdommen.
31 Dette er det de har ansvar for å bære når de arbeider med telthelligdommen: boligens planker, tverrstenger, stolper og sokler,
32 dessuten stolpene rundt forgården med sokler, pluggerog snorer, altutstyret og alt de trenger til arbeidet. Dere skal sette opp en liste og navngi altutstyret de har ansvar for å bære.
33 Dette er Merari-slektenes arbeid ved telthelligdommen. Og Itamar, sønn av presten Aron, skal ha tilsyn med det.
34 Moses og Aron og lederne for menigheten mønstret så Kehat-sønnene, slekt for slekt og familie for familie,
35 alle menn mellom tretti og femti år som kunne gjøre plikttjeneste ved telthelligdommen.
36 Tallet på dem som ble mønstret, slekt for slekt, var 2750.
37 Dette er de av Kehats slekter som ble mønstret, alle som skulle arbeide ved telthelligdommen, og som Moses og Aron mønstret på Herrens ord gjennom Moses.
38 Også Gersjon-sønnene ble mønstret, slekt for slekt og familie for familie.
39 Alle menn mellom tretti og femti år som kunne gjøre plikttjeneste, skulle utføre arbeid ved telthelligdommen.
40 Tallet på dem som ble mønstret, slekt for slekt og familie for familie, var 2630.
41 Dette er de av Gersjons slekter som ble mønstret, alle som arbeidet ved telthelligdommen, og som Moses og Aron mønstret på Herrens ord.
42 Også Merari-sønnenes slekter ble mønstret, slekt for slekt og familie for familie.
43 Alle menn mellom tretti og femti år som kunne gjøre plikttjeneste, skulle utføre arbeid ved telthelligdommen.
44 Tallet på dem som ble mønstret, slekt for slekt, var 3200.
45 Dette er de av Meraris slekter som ble mønstret, de som Moses og Aron mønstret på Herrens ord gjennom Moses.
46 Nåhadde Moses og Aron og Israels ledere mønstret levittene, slekt for slekt og familie for familie,
47 alle menn mellom tretti og femti år, alle som skulle gjøre tjeneste, og alle som skulle arbeide ved telthelligdommen og bære det som hører til.
48 Tallet på dem som ble mønstret, var 8580.
49 De ble mønstret av Moses på Herrens ord, hver enkelt til det han skulle gjøre og bære. De ble mønstret slik Herren hadde på lagt Moses.
1 Herren sa til Moses:
2 «Du skal på legge israelittene å sende bort fra leiren alle med hudsykdom, alle medutflod og alle som erureneetter å ha rørt ved lik.
3 Både menn og kvinner skal dere sende bort. La dem gåutenfor leiren så de ikke gjør leiren uren, der jeg bor midt iblant israelittene.»
4 Folket gjorde som Herren sa, og sendte de ureneutenfor leiren. Som Herren sa til Moses, slik gjorde israelittene.
5 Herren sa til Moses:
6 Si til israelittene: Når en mann eller en kvinne gjør en synd mot et annet menneske og dermed er troløs mot Herren og fører skyld over seg,
7 da skal de bekjenne synden de har gjort. Så skal de gi full erstatning forugjerningen og en femtedel i tillegg til den de har gjorturettmot.
8 Men hvis den andre ikke har noen løsningsmann som kan ta imot erstatningen, skal den gis til Herren og tilfalle presten, sammen med soningsværen som han ofrer til soning for synderen.
9 Enhver avgift og alle hellige gaver som israelittene kommer til presten med, skal tilhøre ham.
10 Alle hellige gaver skal tilhøre ham. Alt noen gir til presten, skal tilhøre ham.
11 Herren sa til Moses:
12 Tal til israelittene og si til dem: Sett at en kvinne kommer på avveier og er utro mot mannen sin,
13 og en annen mann har samleie med henne. Men mannen hennes vet ikke om det, for hun har gjort seg uren i det skjulte. Det er ingen vitner, og hun blir ikke grepet på fersk gjerning.
14 Men så kommer det sjalusi over mannen, og han mistenker at hans kone har gjort seg uren. Det kan også hende at sjalusi kommer over mannen så han mistenker sin kone selv om hun ikke har gjort seg uren.
15 Da skal mannen ta sin kone med seg til presten og bære fram offer for henne, en tiendedels efa byggmel. Han skal ikke helle ut olje over det og ikke legge røkelse på. For det er et matoffer for sjalusi og et på minningsoffer om synd.
16 Presten skal føre kvinnen fram og stille henne for Herrens ansikt.
17 Så skal han hente hellig vann i et leirkar og ta noe av støvet som er på gulveti boligen, og ha det i vannet.
18 Når presten har stilt kvinnen fram for Herrens ansikt, skal han løse håret hennes og legge på minningsofferet i hendene hennes; det er et grødeoffer for sjalusi. I sin egen hånd skal presten ha det bitre forbannelsesvannet.
19 Så skal presten ta kvinnen i ed og si til henne: «Så sant ingen mann har ligget med deg, så sant du ikke har kommet på avveier og gjort deg uren for mannen din, skal du være fri fra dette bitre forbannelsesvannet.
20 Men har du kommet på avveier fra mannen din og gjort deg uren, og har en annen enn mannen din ligget med deg»
21 –og nå skal presten ta kvinnen i ed med forbannelseseden og si til henne: «måtte Herren la deg bli et tegn på forbannelse midt blant folket ditt, måtte Herren launderlivet ditt falle ned og morslivet hovne opp.
22 Måtte forbannelsesvannet komme ned i innvollene dine så morslivet hovner opp og underlivet faller ned.» Og kvinnen skal si: «Amen, amen.»
23 Presten skal skrive ned disse forbannelsesedene på et blad og vaske dem av i det bitre vannet.
24 Og han skal la kvinnen drikke av det bitre forbannelsesvannet så det kan komme inn i henne og gi bitter smerte.
25 Så skal presten ta grødeofferet for sjalusi ut av hånden på kvinnen, svinge det for Herrens ansikt og bære det fram til alteret.
26 Han skal ta en håndfull av på minningsofferet og brenne det på alteret. Etterpå skal han la kvinnen drikke av vannet.
27 Når hun drikker av vannet, og dersom hun er uren og har vært utro mot mannen sin, da skal forbannelsesvannet volde bitter smerte når det kommer ned i henne. Morslivet hennes skal svulme opp og underlivet falle ned, og hun skal være en forbannelse blant folket sitt.
28 Men hvis kvinnen ikke har gjort seg uren, men er ren, da skal hun væreuskadd og fremdeles kunne få barn.
29 Dette er loven om sjalusi: Når en kvinne kommer på avveier og gjør seg uren,
30 eller når sjalusi kommer over en mann og han blir sjalu på sin kone, da skal han stille kvinnen fram for Herrens ansikt, og presten skal gjøre med henne alt det som står i denne loven.
31 Mannen skal være fri for skyld, men kvinnen skal bære den skylden hun selv har ført over seg.
1 Herren sa til Moses:
2 Tal til israelittene og si til dem: Om noen, mann eller kvinne, høytidelig avlegger et nasireerløfte og vier seg til Herren,
3 skal han holde seg borte fra vin og sterk drikk. Han skal ikke drikke eddik som er laget av vin eller av sterk drikk. Han skal heller ikke drikke noen saft laget av druer og ikke spise druer, verken friske eller tørkede.
4 Så lenge han er nasireer, skal han ikke spise noe som kommer fra vinstokken, ikke engang druekjerner eller skall.
5 Så lenge nasireerløftet gjelder, må det ikke komme barberkniv på hodet hans. Helt til dagene da han er viet til Herren, er over, skal han være hellig. Han skal la håret på hodet vokse og henge fritt.
6 Så lenge han er viet til Herren, må han ikke komme nær noe lik.
7 Om faren eller moren, broren eller søsteren dør, må han ikke gjøre seg uren på grunn av dem. For hodet hans bærer tegnet på at han er viet til sin Gud.
8 Så lenge han er nasireer, er han hellig for Herren.
9 Men om noen dør brått oguventet helt inntil ham, så hodet hans blirurentmens det er innviet, skal han barbere hodet den dagen han blir ren. Den sjuendedagen skal han barbere det.
10 Den åttende dagen skal han bringe to turtelduer eller to dueungertil presten ved åpningen til telthelligdommen.
11 Presten skal ofre den ene som et syndoffer og den andre som brennoffer og slik gjøre soning for ham, for lovbruddetsom skjedde da han kom nær liket. Samme dag skal han hellige hodet sitt på ny.
12 Han skal vie seg til Herren for like lang tid som han først hadde lovet, og bære fram et årsgammelt lam som skyldoffer. Den første tiden faller bort fordi hodet hans bleurentmens det var innviet.
13 Dette er loven for nasireeren: Den dagen nasireertiden hans er over, skal han føres fram foran åpningen til telthelligdommen.
14 Han skal bære fram offeret sitt for Herren: et årsgammelt værlam uten feil som brennoffer, et årsgammelt, feilfritt hunnlam som syndoffer og en feilfri vær som fredsoffer,
15 en kurv medusyrede brød av fint mel, formet som kaker med olje i ogusyrede kjekskaker smurt med olje, dessuten grødeofferet og drikkofrene som hører til.
16 Dette skal presten bære fram for Herren. Han skal ofre det som syndoffer og brennoffer for mannen.
17 Væren skal han lage til som fredsoffer for Herren sammen med kurvenmed deusyrede brødene. Presten skal bære fram grødeofferet og drikkofferet hans.
18 Så skal nasireeren barbere sitt innviede hode ved åpningen til telthelligdommen. Han skal ta håret som var innviet, og legge det på ilden som erunderfredsofferet.
19 Presten skal ta den kokte bogen av væren, enusyret kake fra kurvenog enusyret kjekskake og legge det i hendene på nasireeren etter at han har barbert av seg det innviede håret.
20 Dette skal presten svinge for Herrens ansikt som et svingeoffer. Det er helliget til presten i tillegg til brystet som svinges og låret som gis i avgift. Siden kan nasireeren drikke vin.
21 Dette er loven om nasireeren. Den som avlegger løfte om et offer til Herren av det han har råd til, i tillegg til det innvielsen hans krever, må gjøre som han har lovet. Dette kommer i tillegg til loven om innvielsen hans.
22 Herren sa til Moses:
23 Tal til Aron og sønnene hans og si: Slik skal dere velsigne israelittene. Dere skal si til dem:
24 Herren velsigne deg og bevare deg!
25 Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
26 Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!
27 De skal sette mitt navn på israelittene, og jeg vil velsigne dem.
1 Da Moses var ferdig med åreise boligen, salvet og helliget han den og altutstyret som hørte til. Alteret ogutstyret som hørte til det, salvet og helliget han.
2 Da kom Israels ledere fram, de som var overhoder for familiene og ledere for stammene, de som sto over alle som var mønstret.
3 De brakte sine offer fram for Herren: seks vogner med tak og tolv okser, en vogn for to ledere og en okse for hver av dem. De førte dem fram foran boligen.
4 Herren sa til Moses:
5 «Ta imot disse! De skal brukes til arbeidet ved telthelligdommen. Gi dem til levittene, til hver enkelt etter det arbeidet han har.»
6 Moses tok vognene og oksene og ga dem til levittene.
7 Han ga to vogner og fire okser til Gersjon-sønnene, etter det arbeidet de hadde.
8 Han ga fire vogner og åtte okser til Merari-sønnene, etter det arbeidet de hadde hos Itamar, sønn av presten Aron.
9 Han ga ikke noe til Kehat-sønnene, for de skulle ta vare på det hellige og bære det på skuldrene.
10 Lederne kom med offer til innvielsen av alteret da det ble salvet, og bar ofrene sine fram til alteret.
11 Da sa Herren til Moses: «Lederne skal komme hver sin dag og ofre sine offer til innvielsen av alteret.»
12 Den som bar fram offeret sitt første dagen, var Nahsjon, sønn av Amminadab, fra Judas stamme.
13 Hans offer var et sølvfat som veide 130 sjekel, og en sølvskål på 70 sjekel etter vekten i helligdommen, begge fulle av hvetemel blandet med olje til grødeoffer,
14 en gullskål på 10 sjekel, full av røkelse,
15 en ung okse fra flokken, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,
16 en geitebukk til syndoffer
17 og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukkerog fem årsgamle værlam. Dette var offeret fra Nahsjon, sønn av Amminadab.
18 Andre dagen kom Netanel, sønn av Suar, lederen for Jissakar.
19 Han bar fram offeret sitt: et sølvfat som veide 130 sjekel, en sølvskål på 70 sjekel etter vekten i helligdommen, begge fulle av hvetemel blandet med olje til grødeoffer,
20 en gullskål på 10 sjekel, full av røkelse,
21 en ung okse fra flokken, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,
22 en geitebukk til syndoffer
23 og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukkerog fem årsgamle værlam. Dette var offeret fra Netanel, sønn av Suar.
24 Tredje dagen kom lederen for Sebulon-sønnene, Eliab, sønn av Helon.
25 Hans offer var et sølvfat som veide 130 sjekel, en sølvskål på 70 sjekel etter vekten i helligdommen, begge fulle av hvetemel blandet med olje til grødeoffer,
26 en gullskål på 10 sjekel, full av røkelse,
27 en ung okse fra flokken, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,
28 en geitebukk til syndoffer
29 og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukkerog fem årsgamle værlam. Dette var offeret fra Eliab, sønn av Helon.
30 Fjerde dagen kom lederen for Ruben-sønnene, Elisur, sønn av Sjede'ur.
31 Hans offer var et sølvfat som veide 130 sjekel, en sølvskål på 70 sjekel etter vekten i helligdommen, begge fulle av hvetemel blandet med olje til grødeoffer,
32 en gullskål på 10 sjekel, full av røkelse,
33 en ung okse fra flokken, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,
34 en geitebukk til syndoffer
35 og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukkerog fem årsgamle værlam. Dette var offeret fra Elisur, sønn av Sjede'ur.
36 Femte dagen kom lederen for Simon-sønnene, Sjelumiel, sønn av Surisjaddai.
37 Hans offer var et sølvfat som veide 130 sjekel, en sølvskål på 70 sjekel etter vekten i helligdommen, begge fulle av hvetemel blandet med olje til grødeoffer,
38 en gullskål på 10 sjekel, full av røkelse,
39 en ung okse fra flokken, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,
40 en geitebukk til syndoffer
41 og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukkerog fem årsgamle værlam. Dette var offeret fra Sjelumiel, sønn av Surisjaddai.
42 Sjette dagen kom lederen for Gad-sønnene, Eljasaf, sønn av De'uel.
43 Hans offer var et sølvfat som veide 130 sjekel, en sølvskål på 70 sjekel etter vekten i helligdommen, begge fulle av hvetemel blandet med olje til grødeoffer,
44 en gullskål på 10 sjekel, full av røkelse,
45 en ung okse fra flokken, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,
46 en geitebukk til syndoffer
47 og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukkerog fem årsgamle værlam. Dette var offeret fra Eljasaf, sønn av De'uel.
48 Sjuendedagen kom lederen for Efraim-sønnene, Elisjama, sønn av Ammihud.
49 Hans offer var et sølvfat som veide 130 sjekel, en sølvskål på 70 sjekel etter vekten i helligdommen, begge fulle av hvetemel blandet med olje til grødeoffer,
50 en gullskål på 10 sjekel, full av røkelse,
51 en ung okse fra flokken, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,
52 en geitebukk til syndoffer
53 og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukkerog fem årsgamle værlam. Dette var offeret fra Elisjama, sønn av Ammihud.
54 Åttende dagen kom lederen for Manasse-sønnene, Gamliel, sønn av Pedasur.
55 Hans offer var et sølvfat som veide 130 sjekel, en sølvskål på 70 sjekel etter vekten i helligdommen, begge fulle av hvetemel blandet med olje til grødeoffer,
56 en gullskål på 10 sjekel, full av røkelse,
57 en ung okse fra flokken, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,
58 en geitebukk til syndoffer
59 og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukkerog fem årsgamle værlam. Dette var offeret fra Gamliel, sønn av Pedasur.
60 Niende dagen kom lederen for Benjamin-sønnene, Abidan, sønn av Gidoni.
61 Hans offer var et sølvfat som veide 130 sjekel, en sølvskål på 70 sjekel etter vekten i helligdommen, begge fulle av hvetemel blandet med olje til grødeoffer,
62 en gullskål på 10 sjekel, full av røkelse,
63 en ung okse fra flokken, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,
64 en geitebukk til syndoffer
65 og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukkerog fem årsgamle værlam. Dette var offeret fra Abidan, sønn av Gidoni.
66 Tiende dagen kom lederen for Dan-sønnene, Ahieser, sønn av Ammisjaddai.
67 Hans offer var et sølvfat som veide 130 sjekel, en sølvskål på 70 sjekel etter vekten i helligdommen, begge fulle av hvetemel blandet med olje til grødeoffer,
68 en gullskål på 10 sjekel, full av røkelse,
69 en ung okse fra flokken, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,
70 en geitebukk til syndoffer
71 og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukkerog fem årsgamle værlam. Dette var offeret fra Ahieser, sønn av Ammisjaddai.
72 Ellevte dagen kom lederen for Asjer-sønnene, Pagiel, sønn av Okran.
73 Hans offer var et sølvfat som veide 130 sjekel, en sølvskål på 70 sjekel etter vekten i helligdommen, begge fulle av hvetemel blandet med olje til grødeoffer,
74 en gullskål på 10 sjekel, full av røkelse,
75 en ung okse fra flokken, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,
76 en geitebukk til syndoffer
77 og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukkerog fem årsgamle værlam. Dette var offeret fra Pagiel, sønn av Okran.
78 Tolvte dagen kom lederen for Naftali-sønnene, Ahira, sønn av Enan.
79 Hans offer var et sølvfat som veide 130 sjekel, en sølvskål på 70 sjekel etter vekten i helligdommen, begge fulle av hvetemel blandet med olje til grødeoffer,
80 en gullskål på 10 sjekel, full av røkelse,
81 en ung okse fra flokken, en vær og et årsgammelt værlam til brennoffer,
82 en geitebukk til syndoffer
83 og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukkerog fem årsgamle værlam. Dette var offeret fra Ahira, sønn av Enan.
84 Dette var gavene fra Israels ledere ved innvielsen av alteret, den dagen det ble salvet: tolv sølvfat, tolv sølvskåler og tolv gullskåler.
85 Hvert sølvfat var på 130 sjekel og hver sølvskål på 70 sjekel. Alt sølvet i karene veide til sammen 2400 sjekel etter vekten i helligdommen.
86 De tolv gullskålene som var fulle av røkelse, veide 10 sjekel hver etter vekten i helligdommen. Til sammen veide gulleti skålene 120 sjekel.
87 All buskapen som gikk med til brennoffer, var 12 okser, 12 værer, 12 årsgamle værlam med de grødeofrene som hørte til, og 12 geitebukkertil syndoffer.
88 All buskapen som gikk med til fredsoffer, var 24 okser, 60 værer, 60 bukkerog 60 årsgamle værlam. Dette var gavene som ble gitt da alteret ble salvet og vigslet.
89 Når Moses gikk inn i telthelligdommen for å snakke med ham, hørte han røsten tale til seg fra soningsstedet over kisten med vitnesbyrdet, mellom de to kjerubene. Der talte han til ham.
1 Herren sa til Moses:
2 «Tal til Aron og si: Når du setter opp lampene, skal de sju lampene lyse opp rett foran lysestaken.»
3 Aron gjorde det slik. Han satte opp lampene slik at de kastet lys rett foran lysestaken, slik Herren hadde på lagt Moses.
4 Slik var lysestaken laget: Den var av hamret gull. Fra foten til kronen var den hamret gull. Moses laget lysestaken etter forbildet som Herren hadde vist ham.
5 Herren sa til Moses:
6 Ta ut levittene fra de andre israelittene og rens dem!
7 Dette skal du gjøre for årense dem: Skvett renselsesvann på dem. Så skal de barbere seg over hele kroppen og vaske klærne sine. Slik skal de rense seg.
8 De skal ta en ung okse og grødeofferet som hører til, hvetemel blandet med olje. Til syndoffer skal du ta en annen ung okse.
9 Du skal la levittene komme fram til telthelligdommen og kalle sammen hele Israels menighet.
10 Levittene skal komme fram for Herren, og israelittene skal legge hendene på levittene.
11 For Herrens ansikt skal Aron innvie levittene som et svingeoffer fra israelittene, slik at de kan gjøre tjeneste for Herren.
12 Levittene skal legge hendene på hodet til oksene. Så skal du ofre den ene oksen som syndoffer og den andre som brennoffer for Herren, for å gjøre soning for levittene.
13 Du skal stille levittene foran Aron og sønnene hans og innvie dem som et svingeoffer for Herren.
14 Slik skal du skille levittene ut fra de andre israelittene, og de skal tilhøre meg.
15 Siden skal levittene komme og gjøre tjeneste ved telthelligdommen, etter at du har renset dem og innviet dem som et svingeoffer.
16 For de er overgitt, helt overgitt til meg og atskilt fra de andre israelittene. Jeg har tatt dem som mine egne i stedet for alle som åpner morslivet, alle førstefødte hos israelittene.
17 For alt førstefødt hos israelittene, både av folk og av fe, tilhører meg. Den dagen jeg slo i hjel alt førstefødt i Egypt, helliget jeg dem som mine.
18 Men nå har jeg tatt ut levittene i stedet for alle de førstefødte hos israelittene.
19 Jeg tok levittene ut fra de andre israelittene og overga dem til Aron og sønnene hans. De skal tjene israelittene i telthelligdommen og gjøre soning for dem, så det ikke skal kommeulykke over israelittene om de kommer for nær helligdommen.
20 Moses og Aron og hele Israels menighet gjorde dette med levittene. Alt som Herren hadde på lagt Moses når det gjaldt levittene, det gjorde israelittene med dem.
21 Levittene renset seg og vasket klærne sine. Aron innviet dem som et svingeoffer til Herren og gjorde soning for dem, så de ble rene.
22 Etter dette kom levittene og gjorde sin tjeneste ved telthelligdommenundertilsyn av Aron og sønnene hans. Alt som Herren hadde på lagt Moses når det gjaldt levittene, det gjorde de med dem.
23 Herren sa til Moses:
24 Slik skal det være med levittene: Fra de er tjuefemår gamle, skal de mønstres til tjeneste i telthelligdommen.
25 Men når de har fylt femti år, skal de trekke seg tilbake fra tjenesten og ikke arbeide lenger.
26 De kan hjelpe sine brødre i telthelligdommen med å utføre oppgavene deres, men noe arbeid skal de ikke ha. Slik skal du gjøre det med levittene og oppgavene deres.
1 Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen i den første måneden i det andre året etter at de hadde gått ut av landet Egypt. Han sa:
2 «Israelittene skal holde påske til fastsatt tid.
3 Den fjortende dagen i denne måneden, i skumringen, skal dere holde høytiden til fastsatt tid. Dere skal holde den etter alle lover og forskrifter.»
4 Da sa Moses til israelittene at de skulle holde påske.
5 De holdt påske i Sinai-ørkenen, i den første måneden på den fjortende dagen, i skumringen. Israelittene gjorde alt slik som Herren hadde på lagt Moses.
6 Det var noen menn som hadde kommet nær et lik og blitturene, så de ikke kunne holde påske den dagen. De samlet seg foran Moses og Aron samme dag.
7 Disse mennene sa: «Vi kom nær et lik og bleurene. Hvorfor blir vi nektet å bære fram Herrens offer på høytiden sammen med de andre israelittene?»
8 Da svarte Moses: «Vent, så skal jeg høre hva Herren på legger dere.»
9 Herren sa til Moses:
10 Tal til israelittene og si: Enhver som kommer nær et lik og blir uren, eller som er på en lang reise, enten det er dere eller etterkommerne deres, og som ønsker å holde påske for Herren,
11 skal holde den i den andre måneden, på den fjortende dagen. Medusyret brød og bitreurter skal de spise påske lammet.
12 De må ikke la noe av lammet bli igjen til neste morgen eller bryte noe bein på det. De skal holde påske i samsvar med forskriftene.
13 Om en mann som er ren og ikke er på reise, lar være å holde påske, vil han bliutryddet av folket sitt fordi han ikke bar fram Herrens offer på høytiden. Den mannen må bære straffen for sin synd.
14 Om en innflytter som bor hos dere, vil holde påske for Herren, skal han feire i samsvar med de lover og forskrifter som gjelder for høytiden. En og samme ordning skal gjelde for dere, både for innflytteren og for den som er født i landet.
15 Den dagen boligen ble reist, dekket skyen boligen, altsåteltet med vitnesbyrdet. Om kvelden låden over boligen og så ut som ild, helt til om morgenen.
16 Slik var det alltid. Skyen dekket teltet, og om natten så det ut som ild.
17 Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp, og på det stedet hvor skyen stanset, slo de leir.
18 På Herrens ord brøt israelittene opp, og på Herrens ord slo de leir. Så lenge skyen låover boligen, holdt de seg i leiren.
19 Når skyen låover boligen i flere dager, holdt israelittene Herrens på bud. De brøt ikke opp.
20 Det hendte at skyen lånoen få dager over boligen. På Herrens ord holdt de seg i leiren, og på Herrens ord brøt de opp.
21 Det hendte at skyen låfra kveld til morgen. Når skyen løftet seg om morgenen, brøt israelittene opp. Enten det var dag eller natt, brøt de opp når skyen løftet seg.
22 Enten skyen låover boligen et par dager eller en må ned eller enda lenger, holdt israelittene seg i leiren og brøt ikke opp. Men når skyen løftet seg, brøt de opp.
23 På Herrens ord slo de leir, og på Herrens ord brøt de opp. På Herrens ord gjennom Moses holdt de Herrens på bud.
1 Herren sa til Moses:
2 Lag deg to trompeter! Du skal lage dem av hamret sølv. Disse skal du bruke når du kaller menigheten sammen, og når leiren skal brytes.
3 Når de blåser i dem, skal hele menigheten komme sammen hos deg ved åpningen til telthelligdommen.
4 Blåser de bare i den ene, skal lederne, overhodene for Israels tusener, samles hos deg.
5 Når dere blåser lange støt, skal de som har leir mot øst, bryte opp.
6 Når dere blåser lange støt for andre gang, skal de som har leir mot sør, bryte opp. Når de skal bryte opp, skal det blåses lange støt.
7 Når forsamlingen kalles sammen, skal dere gi signal, men ikke blåse lange støt.
8 Det er Arons sønner, prestene, som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig ordning for dere, fra slekt til slekt.
9 Når dere drar i krig i deres eget land mot en fiende som går til angrep på dere, skal dere blåse lange støt på trompetene. Da skal Herren deres Gud huske på dere, så dere blir berget fra fiendene.
10 På gledesdagene og i høytidene og på nymånedagene deres skal dere blåse i trompetene når dere ofrer brennoffer og fredsoffer. Det skal være en på minnelse om dere hos deres Gud. Jeg er Herren deres Gud.
11 I det andre året, på den tjuendedagen i den andre måneden, løftet skyen seg fra vitnesbyrdets bolig.
12 Da brøt israelittene opp fra Sinai-ørkenen og dro videre i dagsmarsjer. Og skyen stanset i Paran-ørkenen.
13 Dette var første gangen de brøt opp på Herrens ord gjennom Moses.
14 Leiren til Juda-sønnene brøt først oppundersitt banner, hæravdeling for hæravdeling. Hærføreren var Nahsjon, sønn av Amminadab.
15 Hærfører for Jissakars stamme var Netanel, sønn av Suar.
16 Hærfører for Sebulonsstamme var Eliab, sønn av Helon.
17 Så ble boligen tatt ned, og de som skulle bære den, Gersjon-sønnene og Merari-sønnene, brøt opp.
18 Så brøt Rubensleir oppundersitt banner, hæravdeling for hæravdeling. Hærfører var Elisur, sønn av Sjede'ur.
19 Hærfører for Simons stamme var Sjelumiel, sønn av Surisjaddai.
20 Hærfører for Gads stamme var Eljasaf, sønn av De'uel.
21 Så brøt kehatittene opp, de som bar det helligeutstyret. Før de kom fram, skulle boligen reises.
22 Så brøt leiren til Efraim-sønnene oppundersitt banner, hæravdeling for hæravdeling. Hærføreren var Elisjama, sønn av Ammihud.
23 Hærfører for Manasse-sønnenes stamme var Gamliel, sønn av Pedasur.
24 Hærfører for Benjamin-sønnenes stamme var Abidan, sønn av Gidoni.
25 Så brøt leiren til Dan-sønnene oppundersitt banner, som baktropp for alle leirene, hæravdeling for hæravdeling. Hærføreren var Ahieser, sønn av Ammisjaddai.
26 Hærfører for Asjers stamme var Pagiel, sønn av Okran.
27 Hærfører for Naftalis stamme var Ahira, sønn av Enan.
28 Slik var avmarsjen da israelittene dro av sted, hæravdeling for hæravdeling.
29 Moses sa til sin svoger Hobab, sønn av Re'uel fra Midjan: «Nåbryter vi opp og drar til det stedet som Herren sa han ville gi oss. Kom med oss, så skal vi sørge godt for deg. For Herren har lovet det gode for Israel.»
30 Hobab svarte: «Jeg blir ikke med, jeg går heller hjem til mitt eget land og min egen slekt.»
31 Da sa Moses: «Du må ikke forlate oss! Du vet jo best hvor vi skal slåleir i ørkenen. Du må være øyne for oss.
32 Går du med oss, skal vi la alt det gode som Herren gjør mot oss, også komme deg til gode.»
33 Så brøt de opp og dro fra Herrens fjell, tre dagsreiser. Og Herrens paktkiste dro foran dem, tre dagsreiser, for å finne et hvilested for dem.
34 Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.
35 Hver gang kisten brøt opp, sa Moses: «Reis deg, Herre! La dine fiender bli spredt og dine motstandere flykte for deg!»
36 Og når den var i ro, sa han: «Vend tilbake, Herre, til Israels ti tusen ganger tusen!»
1 Folket begynte å klage bittert til Herren. Da Herren hørte det, ble vreden hans tent.Herrens ild flammet opp blant dem og herjet iutkanten av leiren.
2 Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren. Da sluknetilden.
3 De kalte dette stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde flammet opp blant dem der.
4 Rakkerpakket som fulgtemed dem, varumettelig. Da begynte israelittene også åjamre seg igjen. «Hvem kan gi oss kjøtt å spise?» sa de.
5 «Vi huskerfisken vi fritt kunne spise i Egypt, og agurkene, vannmelonene og purren, løken og hvitløken.
6 Nåvisner vi bort, for vi mangler alt. Øynene våre ser ikke annet enn manna.»
7 Mannaen lignet korianderfrøog så ut som bedolah-kvae.
8 Folket løputover og sanket. De malte den på håndkvern eller støtte den i morter. Så kokte de den i gryte og laget kaker av den. Smaken var som smaken av kaker bakt med olje.
9 Når duggenfalt over leiren om natten, falt mannaen med.
10 Moses hørte folket jamre seg, den ene familien etter den andre, hver fra inngangen til sitt eget telt. Da flammet Herrens vrede kraftig opp. Moses syntes det var ille.
11 Moses sa til Herren: Hvorfor gjør du din tjener så ondt? Hvorfor finner jeg ikke nåde for dine øyne? Du legger byrden av hele folket på meg!
12 Er det jeg som harunnfanget hele dette folket? Er det jeg som har født det, siden du sier: Bær det ved brystet, slik en amme bærer et spedbarn, helt fram til landet du med ed har lovet fedrene deres!
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til hele dette folket når de jamrer seg og sier til meg: «Gi oss kjøtt å spise!»
14 Jeg makter ikke å bære hele dette folket alene. Det er for tungt for meg.
15 Er det slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller med en gang, så sant jeg har funnet nåde for dine øyne. La meg slippe å se min egenulykke!
16 Da sa Herren til Moses: Samle sammen for meg sytti mann av Israels eldste, de du vet er eldste og tilsynsmenn i folket. Ta dem med til telthelligdommen og la dem stille seg der sammen med deg.
17 Jeg skal komme ned og snakke med deg der. Jeg skal ta av den ånden som er over deg, og legge over på dem. De skal bære byrden av folket sammen med deg, så du slipper å bære den alene.
18 Til folket skal du si: Hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. For Herren har hørt at dere har jamret og sagt: «Hvem kan gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det bedre i Egypt.» Nå skal Herren gi dere kjøtt.
19 Ikke én dag skal dere spise det, og ikke to, ikke fem dager eller ti dager eller tjue dager,
20 men en hel må ned, helt til det kommer ut av neseborene på dere og byr dere imot. For dere forkastet Herren som er midt iblant dere. Dere jamret dere for hans ansikt og sa: «Hvorfor dro vi ut av Egypt?»
21 Da sa Moses: «Det folket jeg har med meg, teller 600 000 mann til fots. Og så sier du: Jeg skal gi dem kjøtt så de kan spise en hel må ned.
22 Skal vi slakte så mye småfe og storfe at det blir nok til dem? Eller skal vi samle all fisken i havet, så de får nok?»
23 Herren sa til Moses: «Er Herrens arm for svak? Nå skal du se om det går som jeg har sagt, eller ikke.»
24 Så gikk Moses ut og fortalte folket hva Herren hadde sagt. Han samlet sytti mann av de eldste i folket og ba dem ståomkring teltet.
25 Da steg Herren ned i en sky og talte til ham. Han tok av den ånden som var over Moses, og ga til de sytti eldste. Og da ånden hvilte over dem, talte de profetisk. Men de fortsatte ikke med det.
26 To av mennene var blitt værende i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. også over dem hvilte ånden, for de var blant dem som var skrevet opp, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
27 Da sprang en gutt og fortalte til Moses: «Eldad og Medad profeterer i leiren!»
28 Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses siden han var ung, sa da: «Moses, min herre, stans dem!»
29 Men Moses svarte: «Er du sjalu på mine vegne? Om bare alt Herrens folk var profeter! måtte Herren gi dem alle sin Ånd!»
30 Så gikk Moses tilbake til leiren sammen med Israels eldste.
31 Da kom en vind fra Herren som førte vaktler inn fra havet i en høyde på omkring to alen over bakken. Vinden strødde dem ut omkring leiren, så langt som en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre.
32 Folket samlet vaktler hele den dagen og hele natten og hele dagen etter. Den som samlet minst, samlet ti homer. Og de la demutover rundt hele leiren.
33 Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene på dem, før det var tygd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket. Han slo dem med en fryktelig pest.
34 Dette stedet kalte de Kibrot-Hattaava, for der gravla folket dem som hadde vært grådige.
35 Fra Kibrot-Hattaava dro folket til Haserot, og i Haserot ble de værende en tid.
1 En gang tok Mirjam og Aron til orde mot Moses på grunn av hans kusjittiske kone; for han hadde tatt seg en kone fra Kusj.
2 De sa: «Er det bare Moses Herren har talt med? Har han ikke talt med oss også?» Dette hørte Herren.
3 Men Moses var en svært ydmyk mann, mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden.
4 Med ett sa Herren til Moses og til Aron og Mirjam: «Gåut til telthelligdommen, alle tre!» Alle tre gikk ut.
5 Da steg Herren ned i en skysøyle og stilte seg i åpningen til teltet. Han kalte på Aron og Mirjam, og begge kom fram.
6 Så sa Herren: Hør mine ord! Er det en profet hos dere? I syn gir jeg meg til kjenne for ham, i drømmer taler jeg til ham.
7 Slik er det ikke med min tjener Moses. I hele mitt hus er han den mest betrodde.
8 Ansikt til ansikt snakker jeg med ham, i klare syn, ikke i gåter, Herrens skikkelse ser han. Hvorfor var dere ikke redde for å ta til orde mot min tjener Moses?
9 Herrens vrede flammet opp mot dem, og han gikk bort.
10 Da skyen trakk seg bort fra teltet, se, da var Mirjam angrepet av en hudsykdom, og huden hennes var som snø. Med det samme Aron snudde seg mot Mirjam, så han at hun var syk.
11 Han sa til Moses: «Herre, straff oss ikke for en synd vi gjorde i dårskap.
12 La ikke Mirjam være lik et dødt foster som er halvveis borttært når det kommer ut av mors liv!»
13 Moses ropte til Herren: «Gud, helbred henne!»
14 Men Herren svarte Moses: «Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, måtte hun ikke da ha båret skammen i sju dager? Hun skal stenges ute fra leiren i sju dager. Siden kan hun komme tilbake.»
15 Så ble Mirjam stengt ute fra leiren i sju dager, og folket brøt ikke opp før hun var tilbake.
16 Men da dro de videre fra Haserot og slo leir i Paran-ørkenen.
1 Herren sa til Moses:
2 «Send av gårde noen menn for å utforske Kanaan-landet, som jeg vil gi israelittene. Én mann for hver av fedrenes stammer skal dere sende, og alle skal være ledere.»
3 På Herrens ord sendte Moses dem ut fra Paran-ørkenen. Hver mann var blant overhodene for israelittene.
4 Dette er navnene deres: for Rubensstamme Sjammua, sønn av Sakkur;
5 for Simons stamme Sjafat, sønn av Hori;
6 for Judas stamme Kaleb, sønn av Jefunne;
7 for Jissakars stamme Jigal, sønn av Josef;
8 for Efraims stamme Hosea, sønn av Nun;
9 for Benjamins stamme Palti, sønn av Rafu;
10 for Sebulonsstamme Gaddiel, sønn av Sodi;
11 for Josefs stamme, det vil si Manasses stamme, Gaddi, sønn av Susi;
12 for Dans stamme Ammiel, sønn av Gemalli;
13 for Asjers stamme Setur, sønn av Mikael;
14 for Naftalis stamme Nahbi, sønn av Vofsi;
15 for Gads stamme Ge'uel, sønn av Maki.
16 Dette var navnene på de menn som Moses sendte for å utforske landet. Men han ga Hosea, sønn av Nun, navnet Josva.
17 Da Moses sendte dem av sted for å utforske Kanaan-landet, sa han til dem: «Dra opp til Negev og videre opp i fjellet!
18 Se hvordan landet er, og om folket som bor der, er sterkt eller svakt, lite eller stort.
19 Hvordan er landet de bor i, er det godt eller dårlig? Hva slags byer holder de til i, er det teltleirer eller befestede byer?
20 Hvordan er jorden, fruktbar eller mager? Vokser det trær der eller ikke? Vær modige og ta med noe av førstegrøden i landet!» Det var tiden for de første druene.
21 Så dro de av sted ogutforsket landet fra Sin-ørkenen til Rehob ved Lebo-Hamat.
22 De dro opp gjennom Negev og kom til Hebron. Der bodde anakittene Ahiman, Sjesjai og Talmai. –Hebron var bygd sju år før Soan i Egypt.
23 Da de kom til Esjkol-dalen, skar de av en vinranke med en drueklase. To mann bar den på en stang. De tok også granatepler og fiken.
24 Dette stedet ble kalt Esjkol-dalen, etter den drueklasen som israelittene skar av der.
25 Da førti dager var gått, vendte de tilbake etter åhautforsket landet.
26 De kom til Moses og Aron og hele Israels menighet i Kadesj i Paran-ørkenen. De avga rapport til dem og til hele menigheten og viste dem fruktende hadde med fra landet.
27 Til Moses fortalte de: «Vi kom inn i det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er fruktensom vokser der.
28 Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er befestet og svært store. Der så vi også anakitter.
29 I Negev-landet bor det amalekitter, i fjellet bor det hetitter, jebusitter og amoritter, og ved havet og langs Jordan bor kanaaneerne.»
30 Kaleb roet ned folket foran Moses. «Kom, så går vi opp og inntar landet!» sa han. «Vi kommer helt sikkert til åseire over dem!»
31 Men de mennene som dro opp sammen med ham, sa: «Vi kan ikke gå til angrep på dette folket, for de er sterkere enn vi.»
32 De satte ut rykter blant israelittene om landet de haddeutforsket. De sa: «Det landet vi dro gjennom og undersøkte, er et land som fortærer dem som bor der. Og alle folkene vi så, var storvokste menn.
33 Der så vi kjemper også–anakittene hører til kjempene. I egne øyne var vi som gresshopper, og det var vi i deres øyne også.»
1 Da brøt menigheten ut i høye rop, og folket gråt den natten.
2 Alle israelittene klaget til Moses og Aron. Hele menigheten ropte til dem: «Bare vi hadde fått døi Egypt eller her i ørkenen. Bare vi hadde fått dø!
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet så vi må falle for sverd og kvinnene og småbarna våre bli krigsbytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
4 Og de sa til hverandre: «Vi velger en leder og drar tilbake til Egypt!»
5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.
6 Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnessønn, som begge hadde vært med ogutforsket landet, flerret klærne sine
7 og sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom ogutforsket, er et svært godt og innbydende land.
8 Om han har sin glede i oss, fører Herren oss inn i dette landet og gir det til oss, et land som flyter av melk og honning.
9 Gjør bare ikke opprør mot Herren! Dere skal ikke være redde for folket i landet, de er bare en brødbit for oss. Deres skygge har vendt seg bort fra dem, men Herren er med oss. Vær ikke redde for dem!»
10 Men hele menigheten ropte at de skulle steines. Da viste Herrens herlighet seg for alle israelittene ved telthelligdommen.
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge skal de la være åtro på meg, enda jeg har gjort så mange tegn iblant dem?
12 La meg slå dem med pest og drive dem bort!så vil jeg gjøre deg til et folk som er større og mektigere enn de.
13 Moses sa til Herren: Egypterne har hørt at du med din kraft førte folket opp fra landet deres,
14 og de har fortalt det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du viser deg for dem øye mot øye, Herre, når din sky står over dem, og at du går foran dem i en skysøyle om dagen og i en ildsøyle om natten.
15 Lar du dette folket dø, alle som en, da kommer folkene som har hørt ryktet om deg, til å si:
16 «Herren maktet ikke å føre dette folket inn i landet som han med ed hadde lovet dem, så han slaktet dem ned i ørkenen.»
17 Men nå, Herre, vis din store makt, slik du har sagt det:
18 «Herren er sen til vrede og rik på miskunn. Han tilgir skyld og lovbrudd, men lar ikke den skyldige slippe straff. Han straffer barna i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd.»
19 Tilgi i din store trofasthet den synden dette folket har gjort, slik du har tilgitt dette folket helt fra Egypt og til nå.
20 Da sa Herren: Jeg tilgir dem, slik du ber om.
21 Men så sant jeg lever, så sant Herrens herlighet fyller hele jorden:
22 Ingen av disse mennene som har sett min herlighet og sett de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve for tiende gang og ikke hørt på det jeg har sagt,
23 sannelig, ingen av dem skal se landet jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen som forakter meg, skal se det!
24 Men Kaleb, min tjener, har en annen ånd i seg, og han har fulgt meg trofast. Derfor vil jeg føre ham inn i det landet han har vært i, og etterkommerne hans skal få innta det.
25 Men i dalene bor amalekittene og kanaaneerne. I morgen må dere snu og dra ut i ørkenen, langs veien mot Sivsjøen.
26 Herren sa til Moses og Aron:
27 Hvor lenge skal denne onde menigheten klage til meg? Jeg har hørt hvordan israelittene klager over meg.
28 Si til dem: så sant jeg lever, sier Herren: Som dere har ropt meg i øret, slik skal jeg gjøre med dere.
29 I denne ørkenen skal likene deres bli liggende, alle dere som ble mønstret i manntallet, alle fra tjue år og oppover som har klaget over meg.
30 Ingen av dere skal komme inn i landet som jeg med løftet hånd sverget at dere skulle få bo i –ingen uten Kaleb, Jefunnessønn, og Josva, Nuns sønn.
31 Men småbarna deres, som dere mente ville bli fiendens bytte, dem skal jeg føre inn. De skal lære å kjenne landet som dere vraket.
32 Men likene av dere skal bli liggende her i ørkenen.
33 Og barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år. De skal lide for deresutroskap til den siste av dere ender som lik i ørkenen.
34 Slik dereutforsket landet i førti dager, skal dere bære skylden deres i førti år, et år for hver dag. Dere skal få kjenne minuvilje.
35 Jeg, Herren, har sagt at slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har sverget seg sammen mot meg. I denne ørkenen skal de ende sine dager, her skal de dø.
36 De mennene som Moses hadde sendt for å utforske landet, vendte tilbake og satte hele menigheten opp mot ham ved åspre dårlig rykte om landet,
37 og disse mennene som satte ut onde rykter om landet, døde av pest for Herrens ansikt.
38 Av de mennene som dro for å utforske landet, overlevde bare Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnessønn.
39 Da Moses sa dette til alle israelittene, ble folket grepet av dyp sorg.
40 Neste morgen sto de tidlig opp og gikk oppover mot høydedraget. «Kom», sa de, «sågår vi opp til det stedet Herren har talt om. For vi har syndet.»
41 Men Moses sa: «Hvorfor vil dere trosse Herrens ord? Dette kommer ikke til å lykkes.
42 Gå ikke opp dit, for Herren er ikke midt iblant dere. Dere vil bare bli slått av fienden.
43 For der møter dere amalekittene og kanaaneerne, og da faller dere for sverd! Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil han ikke være med dere.»
44 Likevel var de trassige og gikk oppover mot høydedraget. Men verken Herrens paktkiste eller Moses forlot leiren.
45 Da kom de ned, både amalekittene og kanaaneerne som bodde på dette fjellet. De slo israelittene og forfulgtedem helt til Horma.
1 Herren sa til Moses:
2 Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i landet dere skal bo i, det som jeg vil gi dere,
3 og bærer fram for Herren gaveoffer av storfe eller småfe til en duft som er behagelig for Herren, enten det er et brennoffer eller et slaktoffer for åinnfri et løfte, enten som frivillig gave eller på en av høytidene deres,
4 da skal den som bærer fram offeret sitt for Herren, komme med et grødeoffer: en tiendedels efa hvetemel blandet med en kvart hin olje.
5 Sammen med brennofferet eller slaktofferet skal du gi en kvart hin vin som drikkoffer for hvert lam.
6 Hvis du ofrer en vær, skal grødeofferet være to tiendedels efa hvetemel blandet med en tredjedels hin olje,
7 og drikkofferet en tredjedels hin vin. Du skal ofre det til en duft som er behagelig for Herren.
8 Ofrer du en ung okse som brennoffer eller som slaktoffer for åinnfri et løfte eller som et fredsoffer for Herren,
9 skal du sammen med oksen bære fram som grødeoffer tre tiendedels efa hvetemel blandet med en halv hin olje.
10 Som drikkoffer skal du bære fram en halv hin vin. Dette er et gaveoffer til en duft som er behagelig for Herren.
11 Slik skal det gjøre s med hver okse eller vær, hvert lam eller kje.
12 Hvor mange dere enn ofrer, skal dere gjøre slik med hvert eneste dyr.
13 Alle som er født i landet, skal gjøre det slik når de bærer fram gaveoffer til en duft som er behagelig for Herren.
14 Og når en innflytter som bor blant dere eller en gang i fremtiden kommer til å bo blant dere, vil bære fram et gaveoffer til en duft som er behagelig for Herren, da skal han gjøre det slik dere gjør det.
15 I forsamlingen skal en og samme ordning gjelde både for dere og for innflytterne som holder til hos dere, en evig ordning gjennom alle slekter. Dere og innflytterne skal stålikt for Herren.
16 Samme lov og samme rett skal gjelde for dere og for innflytterne som holder til hos dere.
17 Herren sa til Moses:
18 Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i det landet som jeg vil føre dere til,
19 og dere spiser av det brødet landet gir, da skal dere gi en offergave til Herren.
20 Det første brødet dere baker, skal dere gi som offergave. Dere skal gjøre det på samme må te som med offergaven fra treskeplassen.
21 Av det første dere baker, skal dere gjennom alle slekter gi Herren et brød som offergave.
22 Dere er kanskjeuaktsomme så dere ikke holder alle disse på budenesom Herren har gitt til Moses,
23 alt det Herren har på lagt dere gjennom Moses, helt fra den dagen han ga sine bud, og gjennom alle slekter.
24 Dersom det ble gjort av vanvare og uten at menigheten visste det, skal hele menigheten ofre en ung okse som brennoffer til en duft som er behagelig for Herren, med grødeoffer og drikkoffer slik regelen sier, og en geitebukk som syndoffer.
25 Presten skal gjøre soning for hele Israels menighet, så de får tilgivelse. For det ble gjort av vanvare, og de har båret fram offeret sitt, et gaveoffer til Herren og et syndoffer for Herrens ansikt for det de gjorde av vanvare.
26 Da skal hele Israels menighet og innflytterne som holder til hos dere, bli tilgitt. For hele folket hadde del iuaktsomheten.
27 Når et enkelt menneske synder av vanvare, skal det bære fram en årsgammel geit som syndoffer.
28 Presten skal gjøre soning for Herrens ansikt for den som varuaktsom, siden han syndet av vanvare. Når det er gjort soning for ham, skal han bli tilgitt.
29 Enten det er en innfødt israelitt eller en innflytter som holder til hos dere, skal en og samme lov gjelde for den som har værtuaktsom.
30 Men den som med løftet hånd spotter Herren, skal bli utstøtt av folket sitt, enten han er født i landet eller er innflytter.
31 For han har vist forakt for Herrens ord og brutt hans bud. Det mennesket skal bli utstøtt; det må bære straffen for sin misgjerning.
32 Mens israelittene var i ørkenen, kom de over en mann som sanket ved på sabbatsdagen.
33 De som fant ham da han sanket ved, førte ham fram for Moses og Aron og hele menigheten.
34 Han ble satt i varetekt, for det var ikke klart hva som skulle gjøre s med ham.
35 Da sa Herren til Moses: «Mannen må dø. Hele menigheten skal steine hamutenfor leiren.»
36 Så førte hele menigheten hamutenfor leiren og steinet ham til han døde, slik Herren hadde på lagt Moses.
37 Herren sa til Moses:
38 Tal til israelittene og si til dem at de gjennom alle slekter skal lage seg duskerpåkappeflikene sine, og i hver dusk skal de sette en snor av fiolett purpur.
39 Slike dusker skal dere ha. Hver gang dere ser på dem, skal dere huske på alle Herrens bud, så dere lever etter dem. Dere må ikke følge deres egne hjerter og deres egne øyne, som lokker dere til å drive hor.
40 Slik skal dere minnes alle mine bud og leve etter dem. Dere skal være hellige for deres Gud.
41 Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren deres Gud.
1 Korah, sønn av Jishar, som var sønn av Kehat, Levis sønn, sammen med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, Rubenssønn,
2 gjorde opprør mot Moses. De fikk med seg to hundreog femti israelitter som var ledere i menigheten, menn som varutpekt i forsamlingen, og som hadde et godt navn.
3 Nåsamlet de seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Någår dere for langt! Hele menigheten, alle sammen, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor vil dere da sette dere over Herrens forsamling?»
4 Da Moses hørte dette, kastet han seg ned på ansiktet.
5 Så sa han til Korah og hele menigheten hans: «I morgen vil Herren gi til kjenne hvem som er hellig og tilhører ham, så han kan komme nær til ham. Den som Herren velger ut, får komme nær til ham.
6 Slik skal dere gjøre: Korah og hele menigheten hans, ta dere glopanner,
7 ha glødende kull i dem og legg røkelse oppåfor Herrens ansikt i morgen. Den mannen som Herren da velger ut, han skal være hellig. Det er dere som går for langt, Levi-sønner!»
8 Så sa Moses til Korah: «Hør nåher, levitter!
9 Er det ikke nok for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra menigheten for å føre dere nær til seg, så dere kan gjøre tjeneste i Herrens bolig og stå foran menigheten og tjene den?
10 Han har latt deg og alle brødrene dine, levittene, komme nær til seg. Og nå vil dere ha prestetjenesten også!
11 I sannhet, det er mot Herren du og hele menigheten din har slått dere sammen. Men Aron, hvem er han, siden dere klager over ham?»
12 Moses sendte bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: «Vi kommer ikke opp til deg!
13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning, for å la oss døi ørkenen? Skal du fortsette med å styre og regjere over oss?
14 Du har sannelig ikke ført oss til noe land som flyter av melk og honning, eller gitt oss åkrer og vinmarker til eiendom. Har du tenkt åst ikke ut øynene på disse menneskene? Vi kommer ikke opp til deg.»
15 Da flammet vreden opp i Moses. Han sa til Herren: «Ta ikke imot offergavene deres! ikke så mye som et esel har jeg tatt fra dem, og ingen av dem har jeg gjort noe ondt.»
16 Så sa Moses til Korah: «I morgen skal du og hele menigheten din tre fram for Herren sammen med Aron.
17 Dere skal ta hver sin glopanne og legge røkelse på dem. Hver mann skal bære sin egen glopanne fram for Herren, to hundreog femti glopanner. også du og Aron skal ta hver sin glopanne.»
18 Så tok hver mann sin glopanne, la glødende kull i dem og hadde røkelse på. Så stilte de seg i åpningen til telthelligdommen sammen med Moses og Aron.
19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved åpningen til telthelligdommen. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten.
20 Herren sa til Moses og Aron:
21 «Skill dere ut fra denne menigheten, så skal jeg fortære dem på et øyeblikk!»
22 Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Gud, Gud over livsånden i alt som er av kjøtt og blod! Blir du vred på hele menigheten fordi én mann synder?»
23 Herren sa til Moses:
24 «Tal til menigheten og si: Hold dere borte fra plassen omkring boligen til Korah, Datan og Abiram!»
25 Moses reiste seg og gikk bort til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgteham.
26 Han sa til menigheten: «Vend dere bort fra teltene til disse lovløse mennene, og rør ikke noe som er deres. Ellers blir også dere revet bort på grunn av alle syndene de har gjort.»
27 Da gikk de bort fra området rundt boligen til Korah, Datan og Abiram. Datan og Abiram var kommet ut og sto ved inngangen til teltene sammen med konene, de voksne barna og småbarna sine.
28 Moses sa: «Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, det er ikke fra mitt eget hjerte.
29 Hvis disse dør på samme må te som andre mennesker og rammes som alle andre, da har ikke Herren sendt meg.
30 Men hvis Herren viser sin skapermakt slik at jorden åpner gapet og sluker dem og alt som tilhører dem, så de farer levende ned til dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.»
31 Med det samme han hadde sagt dette, revnet jordenunderdem.
32 Jorden åpnet gapet og slukte både dem og boligene deres, alle som holdt med Korah, og alt de eide.
33 De og alle som tilhørte dem, fór levende ned til dødsriket. Jorden skjulte dem, og slik ble deutryddet fra forsamlingen.
34 Alle israelittene som sto omkring dem, flyktet da de hørte skriket deres. «Ellers kan jorden sluke oss også», sa de.
35 Så fór det ild ut fra Herren og fortærte de to hundreog femti mennene som bar fram røkelse.
36 Da sa Herren til Moses:
37 Si til Elasar, sønn av Aron, presten, at han skal ta glopannene bort fra brannstedet, for de er hellige, og spre glørne langt bort.
38 Av glopannene til disse synderne som mistet livet, skal du lage tynne, hamrede plater til åkle alteret med. Fordi de førte dem fram for Herren, ble de hellige. Det skal være et tegn for israelittene.
39 Presten Elasar tok de bronsepannene mennene som omkom i ilden, hadde båret fram, og han hamret dem ut til en kledning for alteret.
40 Dette skulle minne israelittene om at ingen fremmed, ingen som ikke var av Arons ætt, skulle brenne røkelse for Herrens ansikt og være lik Korah og menigheten hans. Elasar gjorde som Herren hadde sagt ham gjennom Moses.
41 Dagen etter klaget hele Israels menighet til Moses og Aron. «Det er dere som har drept Herrens folk!» sa de.
42 Men når menigheten nåslo seg sammen mot Moses og Aron, vendte de seg begge mot telthelligdommen. Og se, skyen dekket teltet, og Herrens herlighet viste seg.
43 Da gikk Moses og Aron fram foran telthelligdommen.
44 Herren sa til Moses:
45 «Gåbort fra denne menigheten, så skal jeg fortære dem på et øyeblikk.» Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
46 Og Moses sa til Aron: «Ta glopannen, legg glør fra alteret i den og ha røkelse over. Skynd deg bort til menigheten og gjør soning for dem. For vrede er gått ut fra Herren, det har brutt ut pest!»
47 Aron gjorde som Moses hadde sagt. Han tok glopannen og løp midt inn i forsamlingen. Og se, pesten hadde allerede brutt ut blant folket. Han la røkelse på glørne og gjorde soning for folket.
48 Mens han sto der mellom døde og levende, stanset pesten.
49 Men det var 14 700 som døde av pesten, i tillegg til dem som mistet livet for Korahs skyld.
50 Aron vendte tilbake til Moses ved åpningen til telthelligdommen. Pesten hadde stanset.
1 Herren sa til Moses:
2 Si til israelittene at de skal gi deg tolv staver, én stav for hver stamme. Av lederen for hver stamme skal du få en stav, og på den skal du skrive navnet hans.
3 På staven fra Levi skal du skrive Arons navn, for det skal være en stav for hvert av familieoverhodene.
4 Legg stavene i telthelligdommen foran vitnesbyrdet, der jeg møter dere.
5 Der skal staven til den mannen jeg velger ut, sette friske skudd. Så blir jeg kvitt all klagingen fra israelittene.
6 Moses talte til israelittene. Og alle lederne for stammene ga ham hver sin stav, en stav for hver stamme, tolv staver i alt. Blant dem var Arons stav.
7 Moses la stavene ned for Herrens ansikt i teltet med vitnesbyrdet.
8 Det ble morgen neste dag. Da kom Moses inn i vitnesbyrdets telt, og se, Arons stav, staven for Levis hus, hadde satt friske skudd. Den hadde fått knopper, blomstret og bar mandler.
9 Moses bar alle stavene bort fra Herrens ansikt og ut til israelittene. De så på dem, og alle tok hver sin stav.
10 Herren sa til Moses: «Bær Arons stav inn igjen og legg den foran vitnesbyrdet. Den skal tas vare på som et tegn for dem som vil gjøre opprør. Slik skal du stanse murringen deres, så de ikke må dø.»
11 Moses gjorde dette. Han gjorde slik Herren hadde på lagt ham.
12 Men israelittene sa til Moses: «Vi går jo til grunne! Vi er fortapt alle sammen, vi er fortapt!
13 Hver den som våger ånærme seg Herrens bolig, dør. Skal vi gåfullstendig til grunne?»
1 Herren sa til Aron: Du og dine sønner og din fars slekt etter deg skal bære straffen for synder mot helligdommen. Du og dine sønner etter deg skal bære straffen for synder mot prestetjenesten deres.
2 Ogsåbrødrene dine, Levis stamme, din fars stamme, skal du ta med deg. De skal være knyttet til deg og hjelpe deg når du og dine sønner står foran teltet med vitnesbyrdet.
3 De skal gjøre tjeneste for deg og vokte hele teltet. Men de må ikke komme nær det helligeutstyret eller alteret. For da skal både de og dere dø.
4 De skal være knyttet til deg og holde vakt over telthelligdommen og alt arbeidet i teltet. Ingen fremmed må komme nær dere.
5 Dere skal holde vakt ved helligdommen og ved alteret, slik at vrede ikke skal ramme israelittene igjen.
6 Se, det er jeg som tar ut brødrene deres, levittene, fra de andre israelittene. De er en gave til dere og overgitt til Herren for å gjøre arbeid i telthelligdommen.
7 Du og sønnene dine skal ta dere av prestetjenesten. Alt som skal gjøre s ved alteret og innenfor forhenget, skal dere gjøre. Jeg gir dere prestetjenesten som en gave. Men en fremmed som gjør tjenesten, skal dø.
8 Herren sa til Aron: Se, jeg gir deg ansvaret for alle offergavene jeg få r. Alle hellige gaver fra israelittene gir jeg deg og dine sønner som deres del. Dette skal være en evig forskrift.
9 Av de høyhellige ofrene som blir tatt ut av ilden, skal dette være ditt: Alle ofrene deres, alle grødeoffer, syndoffer og skyldoffer, det som de bærer fram for meg som høyhellige ofre, alt dette skal tilhøre deg og dine sønner.
10 I det aller helligste skal du spise det. Bare menn skal spise det. Det skal være hellig for deg.
11 Av offergavene som israelittene gir, er også dette ditt: Alle offer som svinges, gir jeg deg og dine sønner og døtre som en evig forskrift. Alle i ditt hus som er rene, kan spise av dem.
12 Alt det beste av fin olje og ny vin og korn, det første som de ofrer til Herren, gir jeg deg.
13 Førstegrøden av alt som vokser i landet, og som de bringer til Herren, skal tilhøre deg. Alle i huset ditt som er rene, kan spise av det.
14 Alt som er bannlyst i Israel, skal du også ha.
15 Alt som åpner morslivet, alt av kjøtt og blod som de bringer fram for Herren, både mennesker og dyr, skal tilhøre deg. Men det førstefødte av mennesker og det førstefødte avurenedyr skal du la dem løse ut.
16 Løsesummengjelder fra de er en må ned gamle, og verdien du setter på dem, skal være fem sjekel sølv etter vekten i helligdommen. Der er en sjekel tjue gera.
17 Men de førstefødte av storfe, sau og geit kan du ikke løse ut; de er hellige. Blodet av dem skal du stenke på alteret, og fettet skal du brenne. Det skal være et gaveoffer til en duft som er behagelig for Herren.
18 Men kjøttet skal tilhøre deg, sammen med brystet som svinges, og det høyre låret.
19 Alle hellige gaver som israelittene bringer fram for Herren, gir jeg deg og dine sønner og døtre som en evig forskrift. Dette er en evig saltpakt for Herrens ansikt for deg og din ætt sammen med deg.
20 Herren sa til Aron: I deres land får du ingen eiendom til arv; ingen del skal tilfalle deg blant dem. Jeg er din arv og del blant israelittene.
21 Men jeg lar levittene få all tienden i Israel til arv. Det får de som lønn for arbeidet sitt, for tjenesten ved telthelligdommen.
22 Ingen andre israelitter må nærme seg telthelligdommen igjen, så de fører skyld over seg og må dø.
23 Det er levittene som skal gjøre tjeneste ved telthelligdommen og bære straffen for deres synder. Dette er en evig ordning gjennom alle slekter. Men blant israelittene skal de ikke ha jordeiendom til arv.
24 For det er tienden, den offergaven israelittene bringer fram for Herren, jeg gir levittene til arv. Derfor har jeg sagt dem at de ikke får jordeiendom til arv blant israelittene.
25 Herren sa til Moses:
26 Du skal tale til levittene og si til dem: Når dere tar imot tiende fra israelittene, den delen jeg lar dere få fra dem, den som er deres i stedet for jordeiendom, da skal dere ta en tiendedel av tienden og gi som offergave til Herren.
27 Denne gaven skal regnes som deres gave på samme må te som med kornet fra treskeplassen og vinen fra vinpressen.
28 Slik skal også dere bære fram gaver til Herren av all tienden dere tar imot fra israelittene. Den delen av tienden som er en offergave til Herren, skal dere gi til Aron, presten.
29 Av alle gavene dere få r, skal dere bære fram for Herren det han skal ha. Den beste delen av hver gave skal dere hellige til ham.
30 Du skal si til dem: Når dere bærer fram det beste til Herren, skal det regnes for levittene som likt med avlingen fra treskeplassen og vinpressen.
31 Dere kan spise det hvor dere vil, dere og familiene deres. Det er lønnen dere får for tjenesten ved telthelligdommen.
32 Når dere bærer fram det beste av tienden, skal dere ikke på dra dere skyld. Da vil dere ikke vanhellige de hellige gavene fra israelittene, og dere skal ikke dø.
1 Herren sa til Moses og Aron:
2 Dette er et lovbud som Herren har gitt: Si til israelittene at de skal komme til deg med en rød kvige som er uten feil, en som ikke har hatt åk på seg.
3 Dere skal gi den til presten Elasar. Så skal den føresutenfor leiren og slaktes mens han ser på.
4 Presten Elasar skal ta noe av blodet fra den på fingeren og skvette det sju ganger mot forsiden av telthelligdommen.
5 Så skal kvigen brennes mens han ser på. Både huden, kjøttet, blodet og mageinnholdet skal brennes.
6 Presten skal ta sedertre, isop og karmosinrød ull og kaste det på ilden der kvigen blir brent.
7 Siden skal han vaske klærne sine og bade kroppen i vann, og så kan han komme inn i leiren. Men han skal være uren helt til kvelden.
8 Ogsåmannen som har brent kvigen, skal vaske klærne sine i vann og bade kroppen i vann, og han skal være uren helt til kvelden.
9 En mann som er ren, skal samle opp asken av kvigen og legge den på et rent stedutenfor leiren. Der skal den oppbevares for israelittenes menighet og brukes i renselsesvann. Det er et syndoffer.
10 Den som samler opp asken av kvigen, skal vaske klærne sine og være uren helt til kvelden. Dette skal være en evig forskrift for israelittene og for innflytteren som bor blant dem.
11 Den som rører ved liket av et menneske, skal være uren i sju dager.
12 Han skal rense seg på den tredje og den sjuendedagen, så han blir ren. Hvis han ikke renser seg den tredje og den sjuendedagen, blir han ikke ren.
13 Hver den som rører ved et lik, et dødt menneske, og ikke renser seg for synd, gjør Herrens bolig uren og skal utryddes av Israel. Fordi det ikke er stenket renselsesvann på ham, er han uren. Urenheten henger fortsatt ved ham.
14 Dette sier loven: Når et menneske dør i et telt, skal alle som kommer inn i teltet, og alle som er i det, væreurenei sju dager.
15 Og hvert åpent kar som det ikke er lagt lokk på, erurent.
16 Enhver som er ute på marken og rører ved en som er drept med sverd eller en som er død på annen må te, eller rører ved et menneskebein eller en grav, skal være uren i sju dager.
17 For årense denurene skal de ta noe av asken etter syndofferet som er brent, ha den opp i et kar og helle friskt vann over.
18 En mann som er ren, skal ta isop og dyppe i vannet. Så skal han skvette det på teltet, på altutstyret og menneskene som var der, og på ham som rørte ved et bein eller ved en som var drept eller var død på annen må te, eller rørte ved en grav.
19 Den som er ren, skal skvette det på denurenepåden tredje og den sjuendedagen. Når denureneblir ren på den sjuendedagen, skal han vaske klærne sine og bade i vann. Om kvelden er han ren.
20 Den som er blitt uren og ikke renser seg, skal bli utstøtt fra forsamlingen. For han har gjort Herrens helligdom uren. Siden det ikke er stenket renselsesvann på ham, er han uren.
21 Dette skal være en evig forskrift for dem. Den som skvettet renselsesvannet, skal vaske klærne sine. Om noen rører ved renselsesvannet, skal han være uren helt til kvelden.
22 Alt det denurenerører ved, blirurent. Og den som rører ved deturene, skal være uren helt til kvelden.
1 Så kom hele Israels menighet til Sin-ørkenen. Det var i den første måneden, og de slo seg ned i Kadesj. Der døde Mirjam, og der ble hun gravlagt.
2 Men det var ikke vann til dem, og de samlet seg mot Moses og mot Aron.
3 Folket trettet med Moses og sa: «Hadde vi bare omkommet da brødrene våre omkom foran Herrens ansikt!
4 Hvorfor har dere ført Herrens forsamling ut i denne ørkenen så vi må døher, både vi og våre husdyr?
5 Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt når dere bringer oss til dette elendige stedet, et sted hvor det verken finnes korn eller fiken, vinstokker eller granatepletrær og ikke vann å drikke?»
6 Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til åpningen i telthelligdommen. Der kastet de seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem,
7 og Herren sa til Moses:
8 «Ta staven og kall menigheten sammen, du og din bror Aron. Dere skal tale til klippen foran øynene på dem. Da skal den gi fra seg vann. Du skal få vann til åstrømme ut til dem fra klippen. Slik skal du la folket og buskapen få drikke.»
9 Moses tok staven som låforan Herrens ansikt, slik han hadde på lagt ham.
10 Han og Aron kalte forsamlingen sammen foran klippen og sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Tror dere vi kan få vann til åstrømme ut til dere fra denne klippen?»
11 Så løftet Moses hånden og slo to ganger på klippen med staven sin. Da fosset vannet fram, og både folket og buskapen deres drakk.
12 Men Herren sa til Moses og Aron: «Dere trodde ikke på meg og helliget meg ikke foran øynene på israelittene. Derfor skal dere ikke få føre denne forsamlingen inn i landet som jeg har gitt dem.»
13 Dette er Meriba-kilden, hvor israelittene trettet med Herren, og hvor han viste at han er hellig.
14 Fra Kadesj sendte Moses budbærere til kongen i Edom: «Så sier din bror Israel: Du vet hvor mange vanskeligheter vi har møtt.
15 Fedrene våre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Men egypterne mishandlet oss og våre fedre.
16 Da ropte vi til Herren, og han hørte våre rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, Nå er vi i Kadesj, en by som ligger ved grensen til ditt land.
17 La oss få dra gjennom landet ditt! Vi skal ikke gå gjennom åkrer eller vinmarker og ikke drikke vann av brønnene. Vi skal følge kongs veien og ikke ta av verken til høyre eller til venstre før vi har krysset landområdet ditt.»
18 Men svaret fra Edom var: «Du får ikke dra gjennom hos meg. Gjør du det, kommer jeg ut og møter deg med sverd.»
19 Da sa israelittene til ham: «Vi skal følge hovedveien, og dersom jeg eller buskapen min drikker av vannet som er ditt, skal vi betale for det. Det er ingen stor sak, jeg vil bare få dra gjennom til fots.»
20 Men han svarte: «Du får ikke dra gjennom!» Og Edom dro ut mot dem med en tungt bevæpnet hær og med sterk hånd.
21 Edom nektet Israel å dra gjennom hans land, og Israel bøyde av.
22 Så brøt de opp fra Kadesj, og hele Israels menighet kom til fjellet Hor.
23 Herren talte til Moses og Aron på fjellet Hor, ved grensen til Edom-landet. Han sa:
24 «Nå skal Aron bli forent med sitt folk. Han får ikke komme inn i landet jeg har gitt israelittene, for dere satte dere opp mot det jeg sa ved Meriba-kilden.
25 Ta Aron og hans sønn Elasar og før dem opp på fjellet Hor.
26 Ta presteklærne av Aron og kle dem på Elasar, sønnen hans! For der skal Aron bli forent med sitt folk og dø.»
27 Moses gjorde som Herren hadde på lagt ham. Mens hele menigheten så på, steg de opp på fjellet Hor.
28 Moses tok presteklærne av Aron og kledde Elasar, hans sønn, med dem. Så døde Aron der oppe på toppen av fjellet. Da Moses og Elasar kom ned igjen,
29 forsto hele menigheten at Aron var død. Og hele Israels hus gråt over Aron i tretti dager.
1 Kanaaneerkongen som bodde i Arad i Negev, fikk høre at Israel nærmet seg på veien til Atarim. Han gikk til angrep på Israel og tok noen av dem til fange.
2 Da ga Israel dette løftet til Herren: «Hvis du gir dette folket i våre hender, skal vi slåbyene deres med bann ogutslette dem.»
3 Herren hørte Israels bønn og ga kanaaneerne i deres hender. Og de slo kanaaneerne og byene deres med bann ogutslettet dem. Derfor ble stedet kalt Horma.
4 Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen. For de ville gåutenom Edom-landet. Men på veien ble folket utålmodig
5 og tok til orde mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»
6 Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.
7 Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi tok til orde mot Herren og mot deg. Be Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses ba for folket.
8 Da sa Herren til ham: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.»
9 Moses laget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve.
10 Israelittene brøt opp, og de slo leir ved Obot.
11 Siden brøt de opp fra Obot og slo leir ved Ijje-Abarim i ørkenen øst for Moab.
12 Derfra dro de videre og slo leir i Sered-dalen.
13 Derfra brøt de opp og slo leir på den andre siden av Arnon, i den ørkenen som strekker segutover fra amorittenes land. Arnon danner grensen for Moab, mellom Moab og amorittene.
14 Derfor heter det i «Boken om Herrens kriger» : Vaheb i Sufa og dalene, Arnon
15 og dalenes skråning, som strekker seg ned mot Ar og støter mot grensen til Moab.
16 Derfra dro de til Beer. Det er den brønnen hvor Herren sa til Moses: «Kall folket sammen, så skal jeg gi dem vann!»
17 Da sang Israel denne sangen: Du brønn, vell opp! Syng til den
18 brønnen som høvdinger har gravd ut, som folkets fremste menn har boret med septer og herskerstav. Fra ørkenen dro de til Mattana,
19 fra Mattana til Nahaliel, fra Nahaliel til Bamot
20 og fra Bamot til den dalen som går gjennom Moab-høysletten, undertoppen av Pisga-fjellet, der en kan se ut over ødemarken.
21 Israel sendte budbærere til amorittkongen Sihon og sa:
22 «La meg få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge inn på åkrer eller i vinmarker og ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongs veien til vi er kommet gjennom landet ditt.»
23 Men Sihon ga ikke Israel lov til å dra gjennom landet sitt. Han samlet hele hæren sin og dro ut mot Israel i ørkenen. Da han kom til Jahas, gikk han til angrep på dem.
24 Men Israel slo ham med sverd og inntok landet hans fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittenes land. For langs grensen mot ammonittene var det sterke forsvarsverk.
25 Alle disse byene tok Israel. Og Israel bosatte seg i alle amorittenes byer, i Hesjbon og i alle landsbyene som hørte til.
26 For Hesjbon var amorittkongen Sihons by. Han hadde ført krig mot den forrige kongen i Moab og tatt fra ham hele landet, helt til Arnon.
27 Derfor sier dikterne: Kom til Hesjbon, bygg opp igjen byen, la den bli grunnfestet, Sihons by!
28 For ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by, den fortærte Ar i Moab, slukte Bamot ved Arnon.
29 Ve deg, du Moab! Det er ute med deg, du Kemosj-folk. Han har gjort sine sønner til flyktninger, sendt døtrene som fanger til amorittkongen Sihon.
30 Vi skjøt dem ned, Hesjbon ligger øde til Dibon. Vi herjet helt til Nofah, som ligger ved Medeba.
31 Nåslo Israel seg ned i amorittenes land.
32 Moses sendte folk som skulle spionere i Jaser. De erobret byene der omkring og drev ut amorittene som bodde der.
33 Så snudde de og dro oppover mot Basan. Da dro kong Og i Basan ut mot dem med hele sin hær, og det kom til slag ved Edre'i.
34 Da sa Herren til Moses: «Vær ikke redd for ham! Jeg har gitt både ham og hele hæren hans og landet hans i dine hender. Du skal gjøre det samme med ham som du gjorde med amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon.»
35 Da slo de ham og sønnene hans og hele hæren hans. Ingen overlevende ble igjen. Så inntok de landet.
1 Israel brøt opp. Så slo de leir på slettene i Moab, på den andre siden av Jordan, rett imot Jeriko.
2 Balak, sønn av Sippor, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene,
3 og i Moab steg frykten for dette folket som var så tallrikt. De var redde for å møte Israel.
4 Moab sa til de eldste i Midjan: «Nå kommer denne bølingen til å beite ned alt som er rundt oss her, akkurat som når oksene beiter gresset snaut ute på jordene.» på den tiden var Balak, sønn av Sippor, konge i Moab.
5 Han sendte budbærere til Bileam, sønn av Beor, i Petor, som ligger ved elven i landet der folket hans bodde. De skulle be ham komme, og si: «Se, et folk har dratt ut av Egypt. De dekker landet så langt øyet rekker, og de har slått seg ned rett imot meg.
6 Nåmådu komme og forbanne dette folket! De er for mange for meg. Da kan jeg kanskje slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»
7 De eldste i Moab og de eldste i Midjan dro av sted, og de hadde spåmannslønn med seg. Da de kom til Bileam, bar de fram budskapet fra Balak.
8 Han sa til dem: «Bli her i natt, så skal jeg si dere hva Herren har sagt til meg.» Så ble Moabs høvdinger hos Bileam.
9 Gud kom til Bileam og sa: «Hvem er disse mennene du har hos deg?»
10 Bileam svarte Gud: «Balak, sønn av Sippor, kongen i Moab, har sendt bud til meg:
11 Se dette folket som er gått ut av Egypt. De dekker landet så langt øyet rekker. Du må komme og forbanne dem for meg! Da kan jeg kanskje kjempe mot dem og drive dem ut.»
12 Gud sa til Bileam: «Gå ikke med dem! Du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.»
13 Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: «gå tilbake til landet deres!Herren gir meg ikke lov til å følge med dere.»
14 Moabs høvdinger dro av sted. De kom til Balak og sa: «Bileam ville ikke bli med oss.»
15 Da sendte Balak andre høvdinger, flere og av høyere rang enn de første.
16 De kom til Bileam og sa: «Så sier Balak, sønn av Sippor: Jeg ber deg, la ikke noe hindre deg i å komme til meg!
17 For jeg skal vise deg stor ære, og alt det du ber meg om, skal jeg gjøre. Kom nå og forbann dette folket for meg!»
18 Bileam svarte Balaks tjenere: «Om Balak ga meg alt sølv og gull han har i huset, kunne jeg ikke gåimot det Herren min Gud sier, verken i stort eller smått.
19 Nåber jeg om at også dere må bli her natten over, så får jeg vite hva mer det er Herren vil si meg.»
20 Om natten kom Gud til Bileam og sa til ham: «Er disse mennene kommet for å hen deg, så stå opp og gå med dem! Men gjør ikke noe annet enn det jeg sier til deg.»
21 Om morgenen sto Bileam opp, salte eselhoppen sin og dro av sted sammen med Moabs høvdinger.
22 Da flammet Guds vrede opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg foran ham på veien som en motstander. Selv kom han ridende på eselet sitt sammen med de to tjenerne sine.
23 Da fikk eselet øye på Herrens engel som sto der på veien med løftet sverd i hånden. Eselet tok av fra veien og gikk ut på marken. Men Bileam slo eselet for å få det inn på veien igjen.
24 Siden stilte Herrens engel seg på en smal vei mellom vinmarkene. Det var steingjerde på begge sider.
25 Da eselet så Herrens engel, presset det seg inn til muren og klemte foten til Bileam mot steinene. Da slo han det en gang til.
26 Enda en gang gikk Herrens engel forbi og stilte seg på et trangt sted, der det ikke var plass til åvike unna, verken til høyre eller venstre.
27 Da eselet fikk øye på Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Raseriet flammet opp i Bileam, og han slo eselet med kjeppen sin.
28 Da lot Herren eselet få munn og mæle, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg? Nå er det tredje gangen du slår meg.»
29 Bileam svarte eselet: «Du har holdt meg for narr. Hadde jeg bare et sverd i hånden, skulle jeg drepe deg nå!»
30 Men eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg eselet ditt, som du alltid har ridd på, helt til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg?» «Nei», svarte han.
31 Da åpnet Herren Bileams øyne, og han fikk se Herrens engel som sto på veien med løftet sverd i hånden. Straks bøyde han seg og falt ned med ansiktet mot jorden.
32 Herrens engel sa til ham: «Hvorfor har du nå tre ganger slått eselet ditt? Se, jeg har gått ut for åstådeg imot. For jeg ser at dette er en farlig ferd.
33 Eselet så meg og har veket av for meg alle de tre gangene. Hadde det ikke gjort det, ville jeg nåha drept deg, men latt eselet leve.»
34 Da sa Bileam til Herrens engel: «Jeg har syndet! Jeg skjønte ikke at du sto foran meg på veien. Hvis dette er galt i dine øyne, skal jeg vende tilbake.»
35 Herrens engel sa til Bileam: «Følg med disse mennene! Men du må ikke si noe annet enn det jeg byr deg.» Så fulgte Bileam med Balaks høvdinger.
36 Da Balak fikk høre at Bileam kom, dro han ut for å møte ham i Ir-Moab, som ligger ved Arnon, iutkanten av landet.
37 Balak sa til Bileam: «Sendte jeg ikke bud etter deg gang på gang? Hvorfor kom du ikke? Skulle ikke jeg kunne vise deg ære?»
38 Bileam svarte: «Se, Nå er jeg kommet til deg. Og nå, kan jeg si hva som helst? De ordene som Gud legger i munnen på meg, de må jeg tale.»
39 Så fulgte Bileam med kong Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
40 Balak slaktet storfe og småfe og sendte til Bileam og høvdingene som var med ham.
41 Da det ble morgen, tok Balak med seg Bileam og førte ham opp til Bamot Baal. Derfra kunne han se den ytterste delen av folkemengden.
1 Da sa Bileam til Balak: «Bygg sju altere for meg her, og gjør klar sju okser og sju værer til meg!»
2 Balak gjorde som Bileam sa, og de ofret en okse og en vær på hvert alter.
3 Så sa Bileam til Balak: «Still deg her ved brennofrene dine mens jeg går av sted. Kanskje Herren kommer meg i møte. Og det han lar meg se, skal jeg kunngjøre deg.» Så gikk han opp på en snau høyde.
4 Gud kom Bileam i møte, og Bileam sa til ham: «Jeg har gjort i stand de sju altrene, og på hvert alter har jeg ofret en okse og en vær.»
5 Da la Herren ord i munnen på Bileam og sa: «gå tilbake til Balak og si det jeg har sagt deg.»
6 Bileam gikk tilbake og fikk se Balak ståborte ved brennofrene sine sammen med alle Moabs høvdinger.
7 Da bar han fram sin visdomstale: Fra Aram ble jeg hentet av Balak, fra fjellene i øst av Moabs konge: «Kom! Forbann Jakob for meg! Kom! Kall vrede ned over Israel!»
8 Kan jeg forbanne den som Gud ikke har forbannet? Kan jeg nedkalle vrede når Herren ikke er vred?
9 Fra toppen av klippene ser jeg ham, fra høydene skuer jeg ham: Her er et folk som bor for seg selv, det blir ikke regnet blant andre folkeslag.
10 Hvem kan telle Jakobs støvkorn, hvem kjenner tallet på Israels støvgrann? måtte jeg få døsom den rettskafne dør, og livet mitt ende som hans!
11 Da sa Balak til Bileam: «Hva er det du gjør mot meg? Jeg ga deg i oppdrag å forbanne mine fiender, og se, nå har du velsignet dem rikt!»
12 Bileam svarte: «Skulle jeg ikke passe på å si det som Herren legger meg i munnen?»
13 Men Balak sa til ham: «Kom og bli med meg til et annet sted der du også kan se folket. Men derfra kan du bare seutkanten av dem, og ikke alle. Derfra kan du forbanne dem for meg.»
14 Så tok han Bileam med seg til vakthaugen på toppen av Pisga-fjellet. Der bygde han sju altere, og på hvert alter ofret han en okse og en vær.
15 Bileam sa til Balak: «Still deg her ved brennofrene dine mens jeg møter Gud der borte.»
16 Herren kom Bileam i møte og la ord i munnenhans. Han sa: «gå tilbake til Balak og si det jeg har sagt deg.»
17 Da Bileam kom tilbake, så han Balak ståved brennofrene sine. Moabs høvdinger sto sammen med ham. Balak spurte ham: «Hva sa Herren?»
18 Da bar han fram sin visdomstale: Reis deg, Balak, og hør! Vend øret til, du sønn av Sippor!
19 Gud er ikke et menneske, så han lyver, et menneskebarn, så han skifter sinn. Gjør han ikke det han sier, holder han ikke det han lover?
20 Jeg fikk i oppdrag åvelsigne. Velsigner han, kan ikke jeg gjøre det om.
21 Det er ingen ondskap i sikte for Jakob, ingenulykke å se for Israel. Herren deres Gud er med dem, med jubelrop hylles kongen hos dem.
22 Gud, som førte dem ut av Egypt, har styrke som en villokse.
23 For det er ingen som tar varsler i Jakob, det finnes ingen spådom i Israel. I rette tid blir det sagt til Jakob og Israel hva Gud har gjort.
24 Se, folket reiser seg som en løvinne, som en løve farer det opp! Det legger seg ikke til ro før det har mettet seg med rov og drukketblodet av de drepte.
25 Da sa Balak til Bileam: «Du vil ikke forbanne dem. Da skal du heller ikke velsigne dem!»
26 Men Bileam svarte: «Har jeg ikke sagt deg at jeg må gjøre alt det som Herren sier?»
27 Da sa Balak til Bileam: «Kom, så skal jeg ta deg med til et annet sted. Kanskje Gud synes det er rett at du forbanner folket for meg derfra.»
28 Så tok Balak med seg Bileam til toppen av Peor-fjellet, der en kan se ut over hele ødemarken.
29 Bileam sa til Balak: «Bygg sju altere for meg her, og gjør klar sju okser og sju værer for meg!»
30 Balak gjorde som Bileam sa, og ofret en okse og en vær på hvert alter.
1 Bileam så at det var godt i Herrens øyne at Israel ble velsignet. Derfor gikk han ikke for åsøke varsler denne gangen, slik han hadde gjort de andre gangene. I stedet vendte han ansiktet mot ørkenen.
2 Bileam løftet blikket og så Israel ligge i leir, stamme for stamme. Da kom Guds ånd over ham,
3 og han bar fram sin visdomstale: Ord fra Bileam, Beors sønn, ord fra mannen med det klare øyet,
4 ord fra en som hører Guds tale og ser syn fra Den veldige, som synker sammen, men med åpnede øyne:
5 Hvor vakre dine telt er, Jakob, dine boliger, Israel,
6 som vide daler, som hager langs en elv, som aloetrær plantet av Herren, som sedrer langs vannet.
7 Duggendrypper fra greinene, frøet får rikelig med fuktighet. Større enn Agag skal kongen hans være, hans kongevelde skal løftes høyt.
8 Gud, som førte ham ut av Egypt, har styrke som en villokse. Han sluker fiendefolk, knuser knoklene deres og så rer med sine piler.
9 Han har lagt seg til ro, han hviler som løven, som løvinnen –hvem vekker dem? Velsignet er den som velsigner deg, forbannet den som forbanner deg.
10 Da flammet Balaks vrede opp mot Bileam. Han slo hendene sammen og sa til ham: «Jeg kalte deg hit for å forbanne mine fiender, og se, nå har du velsignet dem rikt tre ganger!
11 Kom deg nåhjem igjen! Jeg sa jeg skulle vise deg stor ære. Men se, den æren har Herren nektet deg.»
12 Bileam svarte Balak: «Sa jeg ikke allerede til de mennene du sendte:
13 Om Balak ga meg alt sølv og gull han har i huset, kunne jeg ikke gåimot det Herren sier og gjøre noe etter mitt eget hjerte, verken godt eller ondt. Det Herren har sagt, må jeg si.
14 Se, nådrar jeg tilbake til mitt eget folk. Men først vil jeg varsle deg om hva dette folket skal gjøre mot ditt folk i dager som kommer.»
15 Så bar han fram sin visdomstale: Ord fra Bileam, Beors sønn, ord fra mannen med det klare øyet,
16 ord fra ham som hører Gudsutsagn, som får kjenne kunnskapen fra Den høyeste og se syn fra Den veldige, som synker sammen, men med åpnede øyne:
17 Jeg ser ham, men ikke nå, jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongs stav løfter seg fra Israel. Han skal knuse Moabs tinninger og skallen på alle sønner av Set.
18 Edom skal bli hærtatt, Se'ir blir inntatt av fienden. Israel skal vise sin makt.
19 En hersker drar ut fra Jakob, hanutrydder de overlevende fra byen.
20 Så fikk Bileam se amalekittene. Da bar han fram sin visdomstale: Det fremste av folkeslag er Amalek, men til sist skal han gåunder.
21 Da han så kenittene, bar han fram sin visdomstale: Varig er din bolig, ditt reir er lagt på klippen.
22 Likevel skal Kain fortæres av ild. Hvor lenge er det før Assur fører deg i fangenskap?
23 Han bar fram sin visdomstale: Ve! Hvem slipper fra det med livet hvis ikke Gud har villet det slik?
24 Fra Kittim kommer det skip. Deunderkuer Assur, deunderkuer Eber, men også han skal gåunder.
25 Så sto Bileam opp og dro tilbake til hjemstedet sitt. Balak dro også sin vei.
1 Israel oppholdt seg i Sjittim. Da begynte folket å drive hor med moabittiske kvinner.
2 Disse kvinnene innbød dem til ofringer for sine guder, og folket spiste og tilba gudene deres.
3 Da Israel bandt seg til Baal-Peor, flammet Herrens vrede opp mot Israel.
4 Han sa til Moses: «Ta alle lederne i folket og heng dem opp for Herrenunderåpen himmel!så vil Herrens brennende vrede vende seg bort fra Israel.»
5 Moses sa til dommerne i Israel: «Hver av dere skal drepe dem av mennene deres som har holdt seg til Baal-Peor.»
6 Men se, da kom en mann, en av israelittene, med en midjanittisk kvinne. Han førte henne inn blant sine egne landsmenn, rett foran øynene på Moses og hele Israels menighet, der de satt og gråt ved åpningen til telthelligdommen.
7 Da Pinhas, som var sønn av Elasar, presten Arons sønn, så det, reiste han seg, gikk fram fra flokken og grep et spyd.
8 Så fulgtehan etter israelitten inn i soverommet og stakk det tvers gjennom både israelitten og kvinnen, så det gikk inn i livet på henne. Da stanset pesten som herjet blant israelittene.
9 Men de som hadde mistet livet i pesten, var tjuefire tusen.
10 Herren sa til Moses:
11 «Pinhas, sønn av Elasar, presten Arons sønn, har vendt min harme bort fra israelittene fordi han viste brennende iver for meg iblant dem. Derfor gjorde jeg ikke ende på dem i min egen brennende iver.
12 Av den grunn skal du si: Jeg sluttermin fredspakt med ham.
13 Med ham og etterkommerne hans skal det inngås en pakt om prestetjeneste for all fremtid, fordi han viste brennende iver for sin Gud og gjorde soning for israelittene.»
14 Navnet på israelitten som ble drept, han som ble stukketned sammen med den midjanittiske kvinnen, var Simri, sønn av Salu, en av lederne i Simons stamme.
15 Den midjanittiske kvinnen som ble drept, het Kosbi. Hun var datter av Sur, som var overhode for en av slektene i Midjan.
16 Siden sa Herren til Moses:
17 «Angrip midjanittene og slå dem ned!
18 For de angrep dere og la en listig felle for dere. Det var det som skjedde i saken med Peor og med Kosbi, hun som var datter av en midjanittleder, og en av deres egne, og som ble drept da pesten herjet etter saken med Peor.»
19 Da det var slutt på pesten,
1 sa Herren til Moses og presten Elasar, Arons sønn:
2 «Tell opp hele Israels menighet, familie for familie, alle stridsdyktige menn i Israel som er tjue år eller mer!»
3 Da sa Moses og presten Elasar fra om dette på slettene i Moab, ved Jordan, rett imot Jeriko. De sa:
4 «–alle som er tjue år eller mer, slik Herren har på lagt Moses!» Dette er etterkommerne av de israelittene som dro ut av Egypt:
5 Ruben, Israels førstefødte, og Rubensetterkommere: Fra Henok kommer Henoks slekt, fra Pallu Pallus slekt,
6 fra Hesron Hesrons slekt og fra Karmi Karmis slekt.
7 Det var Rubensslekter, og av dem ble 43 730 mønstret.
8 Pallus sønn var Eliab,
9 Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram. Det var Datan og Abiram, menn som varutvalgt fra menigheten, som gjorde oppstand mot Moses og Aron den gangen Korahs menighet satte seg opp mot Herren.
10 Jorden åpnet gapet og slukte både dem og Korah da menigheten hans omkom, den gangen ilden fortærte to hundreog femti mann. De ble et tegn til advarsel.
11 Men Korahs sønner mistet ikke livet.
12 Dette er Simons etterkommere, slekt for slekt: Fra Nemuel kommer Nemuels slekt, fra Jamin Jamins slekt, fra Jakin Jakins slekt,
13 fra Serah Serahs slekt og fra Saul Sauls slekt.
14 Det var Simons slekter, 22 200 i tallet.
15 Dette er Gads etterkommere, slekt for slekt: Fra Sefon kommer Sefons slekt, fra Haggi Haggis slekt, fra Sjuni Sjunis slekt,
16 fra Osni Osnis slekt, fra Eri Eris slekt,
17 fra Arod Arods slekt og fra Areli Arelis slekt.
18 Det var Gad-sønnenes slekter, og tallet på dem som ble mønstret, var 40 500.
19 Judas sønner var Er og Onan. Er og Onan døde i Kanaan.
20 Dette er Judas etterkommere, slekt for slekt: Fra Sjela kommer Sjelas slekt, fra Peres Peres' slekt og fra Serah Serahs slekt.
21 Dette er Peres' etterkommere: Fra Hesron kommer Hesrons slekt og fra Hamul Hamuls slekt.
22 Det var Judas slekter, og tallet på dem som ble mønstret, var 76 500.
23 Jissakars etterkommere, slekt for slekt: Fra Tola kommer Tolas slekt, fra Puvva Puvvasslekt,
24 fra Jasjub Jasjubs slekt og fra Sjimron Sjimrons slekt.
25 Det var Jissakars slekter, og tallet på dem som ble mønstret, var 64 300.
26 Sebulonsetterkommere, slekt for slekt: Fra Sered kommer Sereds slekt, fra Elon Elons slekt og fra Jahleel Jahleels slekt.
27 Det var Sebulonsslekter, og tallet på dem som ble mønstret, var 60 500.
28 Josefs etterkommere, slekt for slekt, Manasse og Efraim:
29 Dette er Manasses etterkommere: Fra Makir kommer Makirs slekt og fra Gilead Gileads slekt. Makir var far til Gilead.
30 Dette er Gileads etterkommere: Fra Jeser kommer Jesers slekt, fra Helek Heleks slekt,
31 fra Asriel Asriels slekt, fra Sikem Sikems slekt,
32 fra Sjemida Sjemidas slekt og fra Hefer Hefers slekt.
33 Selofhad, sønn av Hefer, hadde ingen sønner, bare døtre. Navnene på Selofhads døtre var Mahla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.
34 Det var Manasses slekter, og tallet på dem som ble mønstret, var 52 700.
35 Dette er Efraims etterkommere, slekt for slekt: Fra Sjutelah kommer Sjutelahs slekt, fra Beker Bekers slekt og fra Tahan Tahans slekt.
36 Dette er Sjutelahs etterkommere: Fra Eran kommer Erans slekt.
37 Det var Efraim-sønnenes slekter, og tallet på dem som ble mønstret, var 32 500. Det var Josefs etterkommere, slekt for slekt.
38 Dette er Benjamins etterkommere, slekt for slekt: Fra Bela kommer Belas slekt, fra Asjbel Asjbels slekt, fra Ahiram Ahirams slekt,
39 fra Sjufam Sjufamsslekt og fra Hufam Hufamsslekt.
40 Dette er Belas etterkommere: Ard og Naaman. Fra Ard kommer Ards slekt og fra Naaman Naamans slekt.
41 Det var Benjamins etterkommere, slekt for slekt, og tallet på dem som ble mønstret, var 45 600.
42 Dette er Dans etterkommere, slekt for slekt: Fra Sjuham kommer Sjuhamsslekt. Dette var Dans slekter, slekt for slekt.
43 Tallet på dem som tilhørte Sjuhamsslekter, var 64 400.
44 Dette er Asjers etterkommere, slekt for slekt: Fra Jimna kommer Jimnas slekt, fra Jisjvi Jisjvis slekt, fra Beria Berias slekt.
45 Berias etterkommere er: fra Heber Hebers slekt og fra Malkiel Malkiels slekt.
46 Asjers datter het Sera.
47 Det var Asjer-sønnenes slekter, og tallet på dem som ble mønstret, var 53 400.
48 Dette er Naftalis etterkommere, slekt for slekt: Fra Jahseel kommer Jahseels slekt, fra Guni Gunis slekt,
49 fra Jeser Jesers slekt og fra Sjillem Sjillems slekt.
50 Det var Naftalis slekter, slekt for slekt, og tallet på dem som ble mønstret, var 45 400.
51 Dette var de av israelittene som ble mønstret, 601 730 i alt.
52 Herren sa til Moses:
53 «Mellom disse skal landet fordeles til odel og eie, etter folketallet.
54 Til de tallrike skal du gi en stor eiendom og til de få tallige en mindre. Hver stamme skal få eiendom etter hvor mange som ble mønstret.
55 Landet skal deles ved loddkasting. De skal få arvedel etter navnene på stammene til fedrene deres.
56 Etter som loddet faller, skal hver stamme, stor eller liten, få sin eiendom.»
57 Dette er de levittene som ble mønstret, slekt for slekt: fra Gersjon Gersjons slekt, fra Kehat Kehats slekt og fra Merari Meraris slekt.
58 Dette er levittenes slekter: Libnis slekt, Hebrons slekt, Maklis slekt, Musjisslekt og Korahs slekt. Kehat fikk sønnen Amram;
59 Amrams kone het Jokebed. Hun var datter av Levi og var født i Egypt. Hun fødte Amram sønnene Aron og Moses og deres søster Mirjam.
60 Aron fikk sønnene Nadab, Abihu, Elasar og Itamar.
61 Men Nadab og Abihu døde da de baruinnviet ild fram for Herren.
62 Tallet på levittene var 23 000 når alle menn og alle guttersom var mer enn en må ned gamle, ble regnet med. Levittene ble ikke mønstret sammen med de andre israelittene, fordi de ikke fikk noen eiendom som de andre israelittene.
63 Dette er de som ble mønstret da Moses og presten Elasar mønstret israelittene på slettene i Moab, ved Jordan, midt imot Jeriko.
64 Blant disse var det ingen igjen av dem som ble mønstret da Moses og presten Aron mønstret israelittene i Sinai-ørkenen.
65 For Herren hadde sagt til dem at de skulle døi ørkenen. Av dem var ingen igjen, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
1 Nåkom døtrene til Selofhad fram. Selofhad var sønn av Hefer, sønn av Gilead, sønn av Makir, sønn av Manasse, Josefs sønn. Døtrene het Mahla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.
2 De stilte seg opp foran Moses og presten Elasar og lederne og hele menigheten ved åpningen til telthelligdommen og sa:
3 «Vår far døde i ørkenen, men han hørte ikke til den menigheten som satte seg opp mot Herren, Korahs menighet. Han døde på grunn av sin egen synd. Og han hadde ingen sønner.
4 Skal vår fars navn gå ut av slekten fordi han ikke hadde noen sønn? La oss få eiendom sammen med vår fars brødre!»
5 Moses la saken deres fram for Herren,
6 og Herren sa til ham:
7 «Selofhads døtre har rett i det de sier. Gi dem eiendom til arv sammen med farens brødre, og la farsarven gå over til dem.
8 Til israelittene skal du si: Når en mann dør sønneløs, skal dere la arven etter ham gå over til datteren.
9 Har han ikke noen datter, skal dere gi arven til brødrene hans.
10 Og har han ingen brødre, skal dere la brødrene til hans far få arven.
11 Men hvis hans far ikke hadde noen brødre, skal dere gi arven etter ham til den nærmeste slektningen hans. Da er den hans eiendom.» Dette skal være lov og rett for israelittene, slik Herren på la Moses.
12 Herren sa til Moses: «Gåopp på Abarim-fjellet og seutover det landet jeg har gitt israelittene.
13 Når du har sett det, skal du bli forent med ditt folk, du også, på samme må te som din bror Aron før deg.
14 For dere satte dere opp mot mitt ord i Sin-ørkenen den gangen menigheten gjorde opprør. Da skulle dere ha helliget meg for øynene på dem ved hjelp av vannet.» –Det er Meriba-kilden ved Kadesj i Sin-ørkenen.
15 Moses sa til Herren:
16 «Måtte Herren, som er Gud over livsånden i alt som er av kjøtt og blod, sette en mann over menigheten,
17 en som kan gå foran dem når de drar ut og når de vender hjem, en som kan føre dem ut og føre dem tilbake, så Herrens menighet ikke skal være som sauer uten gjeter.»
18 Da sa Herren til Moses: «Ta Josva, sønn av Nun, en mann som det er ånd i, og legg hånden din på ham!
19 Før ham fram for presten Elasar og for hele menigheten, og innsett ham i tjenesten mens de ser på.
20 Gi ham noe av den makten du selv har, så hele Israels menighet adlyder ham.
21 Men han skal tre fram for presten Elasar, som skal bruke urim og søke avgjørelser for ham for Herrens ansikt. På hans ord skal de dra ut, og på hans ord skal de vende tilbake, han og alle israelittene sammen med ham, hele menigheten.»
22 Moses gjorde som Herren på la ham. Han tok Josva og førte ham fram for presten Elasar og for hele menigheten.
23 Og han la hendene på ham og innsatte ham i tjenesten, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
1 Herren sa til Moses:
2 Legg dette på israelittene og si til dem: Mine offer av mat, gaveoffer til en duft som er behagelig for meg, må dere passe på å bære fram for meg til fastsatt tid.
3 Du skal si til dem: Dette er gaveofferet dere skal bære fram for Herren: hver dag to årsgamle lam uten feil. Det er det daglige brennofferet.
4 Det ene lammet skal du ofre om morgenen, det andre skal du ofre i skumringen.
5 Som grødeoffer skal du bære fram en tiendedels efa hvetemel blandet med en kvart hin olje av knust oliven.
6 Dette er det daglige brennofferet, som først ble båret fram ved Sinai-fjellet, et gaveoffer til en duft som er behagelig for Herren.
7 Drikkofferet som hører til det første lammet, skal være en kvart hin, et offer sterk drikk som du heller ut for Herren i helligdommen.
8 Det andre lammet skal du ofre i skumringen, og du skal ofre samme grødeoffer og drikkoffer som om morgenen. Det skal være et gaveoffer til en duft som er behagelig for Herren.
9 På sabbatsdagen skal du ofre to årsgamle lam uten feil, og som grødeoffer to tiendedels efa hvetemel blandet med olje og drikkofferet som hører til.
10 Dette er sabbats-brennofferet, et brennoffer for hver sabbat, i tillegg til det daglige brennoffer og drikkofferet som hører til.
11 På nymånedagene skal dere bære fram brennoffer for Herren: to unge okser, en vær og sju årsgamle lam uten feil.
12 For hver okse skal dere som grødeoffer bære fram tre tiendedels efa hvetemel blandet med olje, for den ene væren to tiendedels efa hvetemel blandet med olje
13 og for hvert lam en tiendedels efa hvetemel blandet med olje. Det skal være brennoffer til en duft som er behagelig, et gaveoffer for Herren.
14 Drikkofrene som hører til, skal være en halv hin vin for hver okse, en tredjedels hin for væren og en fjerdedels hin for hvert lam. Dette er nymåne-brennofferet, som skal bæres fram hver nymånedag i året.
15 En geitebukk skal dere også ofre som syndoffer til Herren, i tillegg til det daglige brennofferet og drikkofferet som hører til.
16 Den fjortende dagen i den første måneden er det påske for Herren.
17 Og fra den femtende dagen i samme må ned er det høytid. Da skal det spisesusyret brød i sju dager.
18 Den første dagen skal dere holde en hellig samling. Da må dere ikke gjøre noe tungt arbeid.
19 Som gaveoffer, brennoffer for Herren, skal dere bære fram to unge okser, en vær og sju årsgamle lam, og de må være uten feil.
20 Grødeofferet som hører til, skal være hvetemel blandet med olje, tre tiendedels efa for hver okse, to tiendedels efa for væren
21 og en tiendedels efa for hvert av de sju lammene.
22 En geitebukk skal dere bære fram som syndoffer til soning for dere.
23 Dette skal dere ofre i tillegg til den delen av det daglige brennofferet som bæres fram om morgenen.
24 Slik skal dere bære fram offer daglig i sju dager, som mat, som gaveoffer til en duft som er behagelig for Herren. Det skal ofres i tillegg til det daglige brennofferet, med drikkofferet som hører til.
25 Den sjuendedagen skal det være hellig samling for dere. Da må dere ikke gjøre noe tungt arbeid.
26 På førstegrødens dag, når dere feirerukefesten og bærer fram for Herren offer av den nye grøden, skal det være hellig samling. Da må dere ikke gjøre noe tungt arbeid.
27 Dere skal bære fram et brennoffer til en duft som er behagelig for Herren: to unge okser, en vær og sju årsgamle lam.
28 Grødeofferet som hører til, skal være hvetemel blandet med olje, tre tiendedels efa for hver okse, to tiendedels efa for væren
29 og en tiendedels efa for hvert av de sju lammene.
30 En geitebukk skal dere bære fram til soning for dere.
31 Dette skal dere ofre i tillegg til det daglige brennofferet med grødeofferet og drikkofferet som hører til. Dyrene må være uten feil.
1 Den første dagen i den sjuendemåneden skal dere holde en hellig samling. Da skal dere ikke gjøre noe tungt arbeid. Det skal være en dag da hornet skal lyde hos dere.
2 Dere skal bære fram brennoffer til en duft som er behagelig for Herren: en ung okse, en vær og sju årsgamle lam uten feil.
3 Grødeofferet som hører til, skal være hvetemel blandet med olje, tre tiendedels efa for oksen, to tiendedels efa for væren
4 og en tiendedels efa for hvert av de sju lammene.
5 En geitebukk skal dere bære fram som syndoffer, til soning for dere.
6 Dette skal dere ofre i tillegg til nymåne-brennofferet og det daglige brennofferet, med grødeofferet og drikkofferet som hører til, slik regelen sier. Det skal være et gaveoffer til en duft som er behagelig for Herren.
7 Den tiende dagen i denne måneden, den sjuende, skal dere holde en hellig samling. Dere skal vise må tehold og ikke gjøre noe arbeid.
8 Dere skal ofre brennoffer til en duft som er behagelig for Herren: en okse, en vær og sju årsgamle lam, og de må være uten feil.
9 Grødeofferet som hører til, skal være hvetemel blandet med olje, tre tiendedels efa for oksen, to tiendedels efa for væren
10 og en tiendedels efa for hvert av de sju lammene.
11 En geitebukk skal dere bære fram som syndoffer, i tillegg til det sonende syndofferet og det daglige brennofferet med grødeofferet og drikkofrene som hører til.
12 Den femtende dagen i den sjuendemåneden skal dere holde en hellig samling. Da skal dere ikke gjøre noe slags arbeid. I sju dager skal dere feire høytid for Herren.
13 Dere skal ofre brennoffer, et gaveoffer til en duft som er behagelig for Herren: tretten unge okser, to værer og fjorten årsgamle lam. De skal være uten feil.
14 Grødeofferet som hører til, skal være hvetemel blandet med olje, tre tiendedels efa for hver av de tretten oksene, to tiendedels efa for hver av de to værene
15 og en tiendedels efa for hvert av de fjorten lammene.
16 En geitebukk skal dere ofre som syndoffer, i tillegg til det daglige brennofferet med grødeofferet og drikkofferet som hører til.
17 Den andre dagen skal dere ofre tolv unge okser, to værer og fjorten årsgamle lam uten feil.
18 Grødeofferet og drikkofrene som hører til, skal svare til tallet på okser, værer og lam, slik regelen sier.
19 En geitebukk skal dere bære fram som syndoffer, i tillegg til det daglige brennofferet med grødeofferet og drikkofrene som hører til.
20 Den tredje dagen skal dere ofre elleve okser, to værer og fjorten årsgamle lam uten feil.
21 Grødeofferet og drikkofrene som hører til, skal svare til tallet på okser, værer og lam, slik regelen sier.
22 En geitebukk skal dere ofre som syndoffer, i tillegg til det daglige brennofferet med grødeofferet og drikkofferet som hører til.
23 Den fjerde dagen skal dere ofre ti okser, to værer og fjorten årsgamle lam uten feil.
24 Grødeofferet og drikkofrene som hører til, skal svare til tallet på okser, værer og lam, slik regelen sier.
25 En geitebukk skal dere bære fram som syndoffer, i tillegg til det daglige brennofferet med grødeofferet og drikkofferet som hører til.
26 Den femte dagen skal dere ofre ni okser, to værer og fjorten årsgamle lam uten feil.
27 Grødeofferet og drikkofrene som hører til, skal svare til tallet på okser, værer og lam, slik regelen sier.
28 En geitebukk skal dere bære fram som syndoffer, i tillegg til det daglige brennofferet med grødeofferet og drikkofferet som hører til.
29 Den sjette dagen skal dere ofre åtte okser, to værer og fjorten årsgamle lam uten feil.
30 Grødeofferet og drikkofrene som hører til, skal svare til tallet på okser, værer og lam, slik regelen sier.
31 En geitebukk skal dere bære fram som syndoffer, i tillegg til det daglige brennofferet med grødeofferet og drikkofrene som hører til.
32 Den sjuendedagen skal dere ofre sju okser, to værer og fjorten årsgamle lam uten feil.
33 Grødeofferet og drikkofrene som hører til, skal svare til tallet på okser, værer og lam, slik regelen sier.
34 En geitebukk skal dere bære fram som syndoffer, i tillegg til det daglige brennofferet med grødeofferet og drikkofferet som hører til.
35 Den åttende dagen skal dere holde en høytidssamling. Da må dere ikke gjøre noe slags arbeid.
36 Dere skal bære fram brennoffer, gaveoffer til en duft som er behagelig for Herren: en okse, en vær og sju årsgamle lam uten feil.
37 Grødeofferet og drikkofrene som hører til, skal svare til tallet på okser, værer og lam, slik regelen sier.
38 En geitebukk skal dere bære fram som syndoffer, i tillegg til det daglige brennofferet med grødeofferet og drikkofferet som hører til.
39 Disse ofrene skal dere bære fram for Herren til fastsatte tider, i tillegg til løfteofrene og de frivillige ofrene, enten det er brennoffer, grødeoffer, drikkoffer eller måltidsoffer.
1 Dette sa Moses til israelittene. Det var i ett og alt slik Herren hadde på lagt Moses.
2 Moses sa til overhodene for israelittenes stammer: Dette har Herren på budt:
3 Den som avgir et løfte til Herren eller med ed forplikter seg til å avståfra noe, må ikke bryte sitt ord, men gjøre alt han har lovet.
4 Når en ung kvinne som ennå bor hjemme hos sin far, avgir et løfte til Herren og forplikter seg til å avståfra noe,
5 og hennes far får høre om løftet og hva hun har forpliktet seg til, men ikke sier noe til henne om det, da skal alle løfter og alt hun har forpliktet seg til, ståved lag.
6 Men hvis faren samme dag som han hører om det, sier nei til henne, skal ingen av løftene og forpliktelsene hennes ståved lag.Herren vil tilgi henne, for faren sa nei til henne.
7 Det kan hende at hun, når hun blir gitt til en mann, fortsatt er bundetav et løfte eller av et tankeløst ord som kom over leppene hennes.
8 Dersom mannen hennes får høre om det, men ikke sier noe til henne samme dag som han hører om det, da skal løftene og det hun har forpliktet seg til, ståved lag.
9 Men hvis mannen samme dag som han hører om det, sier nei til henne, da opphever han løftet hun har tatt på seg, og det tankeløse ordet hun har bundetseg ved.Herren skal tilgi henne.
10 Når en enke eller en fraskilt kvinne avlegger et løfte, skal alt hun har forpliktet seg til, ståved lag.
11 Men dersom hun bor hos sin mann og avlegger løfte eller forplikter seg til å avståfra noe,
12 og hennes mann får høre om det, men tier og ikke sier nei til henne, da skal alle løftene hennes og alt hun har forpliktet seg til, ståved lag.
13 Men hvis hennes mann opphever dem samme dag som han hører om dem, da skal ikke noe løfte eller noen forpliktelse som er kommet over leppene hennes, ståved lag. Mannen hennes har opphevet dem, og Herren skal tilgi henne.
14 Alle løfter hun har gitt, og enhver ed som forplikter henne til å avståfra noe fordi hun vil vise må tehold, kan mannen hennes stadfeste eller oppheve.
15 Hvis han tier og ikke sier noe til henne fra den ene dagen til den andre, da stadfester han alt det hun har lovet, eller alt det hun har forpliktet seg til. Han stadfester det når han ikke sier noe til henne samme dag som han hørte om det.
16 Men hvis han opphever det en tid etter at han hørte om det, må han bære hennes skyld.
17 Dette er forskriftene som Herren på la Moses om forholdet mellom mann og kvinne, og mellom far og datter så lenge hun er ung og bor i sin fars hus.
1 Herren sa til Moses:
2 «Fullfør israelittenes hevn over midjanittene! Siden skal du bli forent med ditt folk.»
3 Da sa Moses til folket: «Noen av dere må væpne dere til strid. De skal gåmot Midjan og fullføre Herrens hevn over dem.
4 Tusen mann fra hver stamme, fra alle stammene i Israel, skal dere sende ut i striden.»
5 Så ble tusen mann fra hver stamme valgt ut fra Israels tusener, i alt tolv tusen mann væpnet til strid.
6 Dem sendte Moses ut i strid, tusen mann fra hver stamme. Sammen med dem i striden gikk Pinhas, sønn av presten Elasar. Han hadde med segutstyret fra helligdommen og signaltrompetene.
7 De gikk til strid mot Midjan, slik Herren hadde på lagt Moses, og drepte alle mennene der.
8 I tillegg til de andre som falt, drepte de Midjans konger Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba. Det var de fem kongene i Midjan. også Bileam, Beors sønn, drepte de med sverd.
9 Israelittene førte kvinnene i Midjan og småbarna deres bort som fanger. Alle husdyrene, hele buskapen og all rikdommen deres tok de som krigsbytte.
10 De satte ild på alle teltleirene og alle byene de bodde i.
11 Og de tok med seg alt krigsbyttet og alt de hadde tatt, både av mennesker og av dyr.
12 Fangene, krigsbyttet og det de hadde tatt, førte de til Moses og presten Elasar og til hele Israels menighet, som lå i leir på slettene i Moab, ved Jordan, rett imot Jeriko.
13 Moses, presten Elasar og alle lederne i menigheten gikk i møte med demutenfor leiren.
14 Moses var sint på befalingsmennene som kom tilbake fra striden, både førerne for tusen og førerne for hundremann.
15 Han sa til dem: «Har dere latt alle kvinnene leve?
16 Husk at det var disse som på Bileams ord lokket israelittene til å være troløse mot Herren den gangen ved Peor, så det brøt ut pest i Herrens menighet.
17 Drep nåalle guttebarn og alle kvinner som har ligget med menn.
18 Men alle småjenter som ikke har ligget med menn, skal dere la leve.
19 Så mådere holde dereutenfor leiren i sju dager. Alle som har drept noen, og alle som har rørt ved noen av de falne, skal rense seg den tredje og den sjuendedagen. Det gjelder både dere og fangene deres.
20 Alle klesplagg, altutstyr av skinn, alt som er laget av geiteragg, og altutstyr av tre skal dere rense.»
21 Presten Elasar sa til stridsmennene som hadde vært med på felttoget: «Dette er en forskrift i loven som Herren på la Moses:
22 Gull og sølv, kobber og jern, tinn og bly,
23 alt som tåler ild, skal dere la gå gjennom ild, så det blir rent. Så skal det renses med renselsesvann. Men alt som ikke tåler ild, skal dere la gå gjennom vann.
24 Den sjuendedagen skal dere vaske klærne deres, så dere blir rene. Etterpåkan dere komme inn i leiren.»
25 Herren sa til Moses:
26 «Du og presten Elasar og de som er overhoder for familiene i menigheten, skal telle opp krigsbyttet dere har tatt, både av mennesker og av dyr.
27 Så skal du dele det likt mellom krigerne som var med på felttoget, og resten av menigheten.
28 Fra krigerne som gikk ut i strid, skal du kreve avgift til Herren: én for hver fem hundre, både av mennesker og av storfe, esler og småfe.
29 Dette skal du ta fra deres halvpart, og du skal gi det til presten Elasar. Det skal være en gave til Herren.
30 Av israelittenes halvpart skal du ta én av femti, både av mennesker og av storfe, esler og småfe, av hele buskapen, og gi til levittene som tar seg av tjenesten i Herrens bolig.»
31 Moses og presten Elasar gjorde som Herren hadde på lagt Moses.
32 Krigsbyttet, det som var igjen av byttet krigerne hadde røvet, var i alt 675 000 småfe,
33 72 000 storfe
34 og 61 000 esler.
35 Av mennesker var det i alt 32 000 kvinner som ikke hadde ligget med menn.
36 Den halvparten som tilfalt krigerne, besto av 337 500 småfe,
37 av dem var 675 avgift til Herren,
38 36 000 storfe, av dem var 72 avgift til Herren,
39 og 30 500 esler, av dem var 61 avgift til Herren.
40 Tallet på mennesker var 16 000, av dem var 32 avgift til Herren.
41 Avgiften som var en gave til Herren, ga Moses til presten Elasar, slik Herren hadde på lagt Moses.
42 Den halvparten som israelittene fikk, og som Moses hadde tatt fra krigerne,
43 den halvparten som menigheten fikk, var 337 500 småfe,
44 36 000 storfe,
45 30 500 esler
46 og 16 000 mennesker.
47 Av den halvparten som israelittene fikk, tok Moses én av femti, både av folk og av husdyr. Han ga dem til levittene, som tok seg av tjenesten i Herrens bolig, slik Herren hadde på lagt Moses.
48 Så kom befalingsmennene over hæravdelingene fram for Moses, både tusenmannsførerne og hundre manns førerne.
49 De sa til ham: «Dine tjenere har talt opp de krigerne vi hadde hånd om, og det manglet ikke en mann.
50 Nå kommer vi med et offer til Herren. Hver av oss har med det han har funnet av gullgjenstander: armringer, armbånd, fingerringer, øreringer og halskjeder. Det skal være til soning for oss hos Herren.»
51 Moses og presten Elasar tok imot gulletfra dem, alt var fint utførte ting.
52 Gulletsom tusenmannsførerne og hundre manns førerne bar fram som offergave til Herren, var i alt 16 750 sjekel.
53 Men de menige krigerne beholdt hver for seg det krigsbyttet de hadde tatt.
54 Da Moses og presten Elasar hadde tatt imot gulletfra tusenmannsførerne og hundre manns førerne, bar de det inn i telthelligdommen. Det skulle være en på minnelse om israelittene for Herrens ansikt.
1 Ruben-sønnene og Gad-sønnene hadde en stor mengde fe. Da de så de gode beitemarkene i Jaser og Gilead-landet,
2 kom de til Moses og presten Elasar og til lederne i menigheten og sa:
3 «Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, Elale, Sebam, Nebo og Beon,
4 disse landområdene som Herren har erobret for Israels menighet, er vel egnet for fedrift, og vi, dine tjenere, har fe.
5 Om du ser på oss med velvilje», sa de, «så la dine tjenere få dette landet til eiendom. La oss slippe åkrysse Jordan!»
6 Moses svarte Gad-sønnene og Ruben-sønnene: «Skal brødrene deres gå i krig mens dere blir i ro her?
7 Hvorfor må dere gjøre hjertet vrangvillig på israelittene så de ikke vil dra over til det landet Herren har gitt dem?
8 Det samme gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se nærmere på landet.
9 Da de hadde vært i Esjkol-dalen og sett på landet, gjorde de israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet Herren hadde gitt dem.
10 Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han sverget:
11 Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, og som er tjue år eller mer, skal se landet jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg trofast
12 –ingenunntatt Kaleb, sønn av Jefunne av Kenas' slekt, og Josva, sønn av Nun. For de har fulgt Herren trofast.
13 Og Herrens vrede flammet opp mot Israel, så han lot dem flakke omkring i ørkenen i førti år, helt til det døde ut, hele det slektsleddet som hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne.
14 Se, nå står dere her akkurat som fedrene deres, dere avkom av syndere, og gjør Herrens brennende vrede mot Israel enda større!
15 For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han la Israel bli enda lenger i ørkenen, og dere førerulykke over hele dette folket.»
16 Da kom de fram til ham og sa: «Vi vil bygge kveer for feet vårt her, og byer for barna våre.
17 Selv skal vi være raske med åvæpne oss til strid, og gå foran israelittene til vi har ført dem dit de skal. Men barna våre skal være igjen i de befestede byene, så de kan være trygge for dem som bor i landet.
18 Vi skal ikke vende hjem igjen før alle israelitter har fått eiendom, hver og en sin del.
19 For vi vil ikke ta land sammen med dem på andre siden av Jordan og innover når vi får vår eiendom her på østsiden av Jordan.»
20 Moses svarte: «Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere til strid for Herren
21 og alle stridsklare menn blant dere drar over Jordan for Herren helt til han har drevet fiendene sine bort,
22 og ingen av dere vender tilbake før landet er blittunderlagt Herren, da skal dere være uten skyld både for Herren og for Israel, og dette landet skal være deres eiendom for Herrens ansikt.
23 Men gjør dere ikke dette, se, da synder dere mot Herren. Vit at synden skal finne dere igjen.
24 Bygg byer for barna deres og lag kveer for småfeet, men det som munnenhar lovet, må dere også gjøre!»
25 Da sa Gad-sønnene og Ruben-sønnene til Moses: «Dine tjenere skal gjøre som du har befalt, herre.
26 Barna våre og kvinnene våre og feet vårt, hele buskapen, skal bli igjen her i byene i Gilead.
27 Men vi, dine tjenere, alle som er væpnet til strid for Herren, skal dra over i krigen slik du har sagt, herre.»
28 Moses ga befaling om dem til presten Elasar, til Josva, Nuns sønn, og til familieoverhodene i Israels stammer.
29 Moses sa til dem: «Dersom Gad-sønnene og Ruben-sønnene krysser Jordan sammen med dere, alle som er væpnet til krig for Herren, og dere legger landetunderdere, da skal dere gi dem Gilead-landet til eiendom.
30 Men dersom krigerne ikke drar over sammen med dere, da skal de få eiendom blant dere i Kanaan-landet.»
31 Gad-sønnene og Ruben-sønnene svarte da: «Det Herren har sagt til dine tjenere, det skal vi gjøre.
32 Vi skal dra over til Kanaan-landet, væpnet til strid for Herren. Da får vi vår eiendom på denne siden av Jordan.»
33 Så lot Moses Gad-sønnene, Ruben-sønnene og halvparten av stammen til Manasse, Josefs sønn, få riket til amorittkongen Sihon og riket til Og, kongen i Basan. De fikk landet med byene der og de landområdene som grenset opp til byene, landet omkring.
34 Gad-sønnene bygde opp igjen Dibon, Atarot og Aroer,
35 Atrot-Sjofan, Jaser og Jogbeha,
36 Bet-Nimra og Bet-Haran, befestede byer med kveer for småfeet.
37 Og Ruben-sønnene bygde opp igjen Hesjbon, Elale og Kirjatajim,
38 Nebo, Baal-Meon og Sibma. Men navnene ble forandret. De ga nye navn til byene de hadde bygd.
39 Etterkommerne av Makir, sønn av Manasse, dro til Gilead, inntok landet og drev bort amorittene som bodde der.
40 Og Moses ga Makir, sønn av Manasse, Gilead-landet, og han bosatte seg der.
41 Ja'ir, sønn av Manasse, dro av sted og tok teltbyene der. Og han kalte dem Ja'irs teltbyer.
42 Nobah dro av sted og tok Kenat med småbyene omkring. Han kalte byen Nobah, etter seg selv.
1 Dette er israelittenes dagsmarsjer fra de dro ut av Egypt, hæravdeling for hæravdeling, ledet av Moses og Aron.
2 På Herrens ord skrev Moses ned stedene de dro ut fra på dagsmarsjene sine. Og dette er dagsmarsjene, regnet fra de stedene de dro fra:
3 Fra Ramses brøt de opp på den femtende dagen i den første måneden. Dagen etter påske feiringen dro israelittene med løftet hånd, rett foran øynene på alle egypterne.
4 Egypterne holdt da på med å gravlegge alle sine førstefødte, som Herren hadde slått i hjel blant dem.Herren hadde også holdt dom over gudene deres.
5 Israelittene brøt opp fra Ramses og slo leir i Sukkot.
6 Fra Sukkotbrøt de opp og slo leir i Etam, som ligger iutkanten av ørkenen.
7 Fra Etam brøt de opp og tok av mot Pi-Hahirot, som ligger midt imot Baal-Safon, og de slo leir foran Migdol.
8 Fra Pi-Hahirot brøt de opp og dro gjennom sjøen ut i ørkenen. Så gikk de tre dagsreiser i Etam-ørkenen og slo leir i Mara.
9 Fra Mara brøt de opp og kom til Elim. I Elim var det tolv vannkilder og sytti palmetrær, og de slo leir der.
10 Fra Elim brøt de opp og slo leir ved Sivsjøen.
11 Fra Sivsjøen brøt de opp og slo leir i Sin-ørkenen.
12 Fra Sin-ørkenen brøt de opp og slo leir i Dofka.
13 Fra Dofka brøt de opp og slo leir i Alusj.
14 Fra Alusj brøt de opp og slo leir i Refidim. Men der var det ikke vann så folket kunne drikke.
15 Fra Refidim brøt de opp og slo leir i Sinai-ørkenen.
16 Fra Sinai-ørkenen brøt de opp og slo leir i Kibrot-Hattaava.
17 Fra Kibrot-Hattaava brøt de opp og slo leir i Haserot.
18 Fra Haserot brøt de opp og slo leir i Ritma.
19 Fra Ritma brøt de opp og slo leir i Rimmon-Peres.
20 Fra Rimmon-Peres brøt de opp og slo leir i Libna.
21 Fra Libna brøt de opp og slo leir i Rissa.
22 Fra Rissa brøt de opp og slo leir i Kehelata.
23 Fra Kehelata brøt de opp og slo leir ved Sjefer-fjellet.
24 Fra Sjefer-fjellet brøt de opp og slo leir i Harada.
25 Fra Harada brøt de opp og slo leir i Makhelot.
26 Fra Makhelot brøt de opp og slo leir i Tahat.
27 Fra Tahat brøt de opp og slo leir i Terah.
28 Fra Terah brøt de opp og slo leir i Mitka.
29 Fra Mitka brøt de opp og slo leir i Hasmona.
30 Fra Hasmona brøt de opp og slo leir i Moserot.
31 Fra Moserot brøt de opp og slo leir i Bene-Jaakan.
32 Fra Bene-Jaakan brøt de opp og slo leir i Hor-Hagidgad.
33 Fra Hor-Hagidgad brøt de opp og slo leir i Jotbata.
34 Fra Jotbata brøt de opp og slo leir i Abrona.
35 Fra Abrona brøt de opp og slo leir i Esjon-Geber.
36 Fra Esjon-Geber brøt de opp og slo leir i Sin-ørkenen, i Kadesj.
37 Fra Kadesj brøt de opp og slo leir ved fjellet Hor, på grensen til Edom.
38 Aron, presten, gikk på Herrens ord opp på fjellet Hor, og der døde han. Det var i det førtiende året etter at israelittene hadde gått ut av Egypt, på den første dagen i den femte måneden.
39 Aron var 123 år gammel da han døde på fjellet Hor.
40 Da kanaaneerkongen i Arad, som bodde i Negev i Kanaan, fikk høre at israelittene kom,
41 brøt de opp fra fjellet Hor og slo leir i Salmona.
42 Fra Salmona brøt de opp og slo leir i Punon.
43 Fra Punon brøt de opp og slo leir i Obot.
44 Fra Obot brøt de opp og slo leir i Ijje-Abarim ved grensen til Moab.
45 Fra Ijjim brøt de opp og slo leir i Dibon-Gad.
46 Fra Dibon-Gad brøt de opp og slo leir i Almon-Diblatajim.
47 Fra Almon-Diblatajim brøt de opp og slo leir ved Abarim-fjellene, rett imot Nebo.
48 Fra Abarim-fjellene brøt de opp og slo leir på slettene i Moab, ved Jordan, rett imot Jeriko.
49 Leiren deres lå langsmed Jordan, fra Bet-Jesjimot til Abel-Sjittim på slettene i Moab.
50 Herren talte til Moses på slettene i Moab, ved Jordan, rett imot Jeriko. Han sa:
51 Tal til israelittene og si til dem: Når dere går over Jordan og inn i Kanaan-landet,
52 skal dere drive ut alle som bor i landet, og ødelegge alle gudebildene deres. Dere skal ødelegge alle de støpte bildene deres ogutslette offerhaugene.
53 Dere skal innta landet og bosette dere der. For jeg har gitt landet til dere så dere kan ta det i eie.
54 Dere skal fordele landet mellom dere ved loddkasting, slekt for slekt. En stor slekt skal få større eiendom og en liten slekt mindre eiendom til arv. Hver slekt skal ha det som loddkastingen gir den. Dere skal få arv innenfor den stammen dere tilhører.
55 Men dersom dere ikke driver ut innbyggerne i landet, da skal de dere sparer, bli torner i øynene og brodder i siden på dere. De kommer til å gå til angrep på dere inne i landet der dere har slått dere ned.
56 Da skal jeg gjøre med dere slik jeg hadde tenkt å gjøre med dem.
1 Herren sa til Moses:
2 Dette skal du på legge israelittene, dette skal du si til dem: Når dere kommer inn i Kanaan-landet, så er dette det landet dere får til eiendom, landet Kanaan fra grense til grense.
3 På sørsiden skal dere ha fra Sin-ørkenen langsmed Edom. Dere skal ha grense mot sør fra enden av Saltsjøen mot øst.
4 Grensen skal svinge sør for Akrabbim-skaret og gå fram til Sin. Så skal den gåsør for Kadesj-Barnea til Hasar-Addar og derfra over til Asmon.
5 Fra Asmon skal grensen svinge ned til Egypterbekken og ende ute ved havet.
6 I vest skal dere ha Storhavet til grense. Det skal være grensen deres mot vest.
7 I nord skal dette være grensen deres: Fra Storhavet skal dere trekke grensen opp til fjellet Hor
8 og fra fjellet Hor til Lebo-Hamat. Grensen skal ende ute ved Sedad.
9 Så skal grensen gå videre til Sifron og ende ved Hasar-Enan. Det skal være grensen deres mot nord.
10 Mot øst skal dere trekke opp grensen fra Hasar-Enan til Sjefam.
11 Fra Sjefam skal grensen gåned til Ribla, øst for Ajin, og videre ned til den når åsryggen på østsiden av Kinneret-sjøen.
12 Deretter skal den følge Jordan og ende ved Saltsjøen. Dette skal være landet deres, med disse grensene omkring.
13 Moses sa til israelittene: Dette er landet dere skal få til eiendom ved loddkasting, det Herren har gitt på bud om at de ni stammene og den ene halve stammen skal få.
14 For Rubensstamme med sine familier, Gads stamme med sine familier og halvparten av Manasses stamme har allerede tatt sine eiendommer.
15 Disse to stammene og den ene halve stammen har tatt sin eiendom på andre siden av Jordan, rett imot Jeriko, på østsiden, mot soloppgangen.
16 Herren sa til Moses:
17 Her er navnet på de mennene som skal fordele landet mellom dere: presten Elasar og Josva, sønn av Nun,
18 og så skal dere ta ut en leder for hver stamme til å fordele landet.
19 Her er navnet på disse mennene: for Judas stamme Kaleb, sønn av Jefunne;
20 for Simons stamme Samuel, sønn av Ammihud;
21 for Benjamins stamme Elidad, sønn av Kislon;
22 for Dans stamme en leder, Bukki, sønn av Jogli;
23 for Josefs etterkommere en leder av Manasses stamme, Hanniel, sønn av Efod,
24 og en leder av Efraims stamme, Kemuel, sønn av Sjiftan;
25 for Sebulonsstamme en leder, Elisafan, sønn av Parnak;
26 for Jissakars stamme en leder, Paltiel, sønn av Assan;
27 for Asjers stamme en leder, Ahihud, sønn av Sjelomi,
28 og for Naftalis stamme en leder, Peda'el, sønn av Ammihud.
29 Det var disse Herren på la å fordele Kanaan-landet mellom israelittene.
1 Herren talte til Moses på slettene i Moab, ved Jordan, rett imot Jeriko. Han sa:
2 Du skal på legge israelittene å gi levittene noe av sin eiendom til arv. Dere skal gi levittene byer å bo i og beitemarker omkring disse byene.
3 I byene skal de bo, og markene som hører til, skal være til beite for buskapen deres, alle dyrene de eier.
4 Markene ved byene som dere gir levittene, skal strekke seg tusen alenutover fra bymuren på alle kanter.
5 Utenfor byen skal dere må le opp to tusen alen på østsiden, to tusen alen på sørsiden, to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, med byen i midten. Dette skal være bymarkene deres.
6 Byene dere gir levittene, skal være de seks tilfluktsbyene dere peker ut så drapsmenn kan flykte dit; i tillegg skal dere gi dem førtito andre byer.
7 I alt skal dere gi levittene førtiåtte byer med beitemarker.
8 Når dere tar disse byene av israelittenes eiendom og gir dem, skal dere ta mer fra de store og mindre fra de småstammene. Hver stamme skal avgi byer til levittene etter hvor mye land de har fått til eiendom.
9 Herren sa til Moses:
10 Tal til israelittene og si: Når dere går over Jordan og inn i landet Kanaan,
11 skal dere velge ut noen byer som skal være tilfluktsbyer for dere. Dit kan en drapsmann flykte om han har slått noen i hjel av vanvare.
12 Disse byene skal gi tilflukt til den som flykter fra en blodhevner, så drapsmannen ikke skal døfør han har stått til rette for menigheten og fått sin dom.
13 Seks av de byene dere gir levittene, skal være tilfluktsbyer.
14 Tre av byene skal dere peke ut på andre siden av Jordan og tre i Kanaan-landet. De skal være tilfluktsbyer.
15 Disse seks byene skal gi tilflukt både for israelitter og for innflyttere og fremmede som bor blant dere, så den som har drept noen av vanvare, kan flykte dit.
16 Dersom noen tar et jernredskap og slår en annen i hjel, er han en drapsmann, og drapsmannen skal straffes med døden.
17 Tar noen en stein som er stor nok til ådrepe med, og slår en annen i hjel, da er han en drapsmann, og drapsmannen skal straffes med døden.
18 Eller om noen tar et dødelig redskap av tre i hånden og slår en annen i hjel, da er han en drapsmann, og drapsmannen skal straffes med døden.
19 Det er blodhevneren som skal slådrapsmannen i hjel. Når han treffer på ham, skal han drepe ham.
20 På samme må te skal det være om noen hater en annen og støter til ham eller kaster noe på ham med hensikt så han dør,
21 eller i fiendskap slår ham med neven så han dør. Da skal den som slo, straffes med døden. Han er en drapsmann, og blodhevneren skal slådrapsmannen i hjel når han treffer på ham.
22 Så kan det hende at noen plutselig støter til en mann uten fiendskap eller kaster en gjenstand uten ond hensikt.
23 Eller kanskje han ikke ser den andre og treffer ham med en stein som er stor nok til ådrepe med, så han dør, enda mannen ikke var noen fiende og ikke ville ham noe vondt.
24 Da skal menigheten dømme mellom drapsmannen og blodhevneren etter disse forskriftene:
25 Menigheten skal berge drapsmannen fra blodhevneren og føre ham tilbake til tilfluktsbyen han hadde rømt til. Der skal han være til øverstepresten dør, han som er salvet med hellig olje.
26 Men går drapsmannen noen gangutenfor den tilfluktsbyen han har rømt til,
27 og blodhevneren finner hamutenfor bygrensene og dreper ham, da skal han være uten blodskyld.
28 For drapsmannen skal holde seg i tilfluktsbyen til øverstepresten dør. Når øverstepresten er død, kan han vende tilbake til den jorden han eier.
29 Dette skal være lov og rett hos dere gjennom alle slekter, hvor dere så bor.
30 Når noen slår et menneske i hjel, skal drapsmannen drepes så sant det er vitner mot ham. Men på ett vitnesutsagn skal ingen dø.
31 Dere skal ikke ta imot løsepenger for å berge livet til en drapsmann som er skyldig til å dø. Han skal straffes med døden.
32 Dere skal ikke ta imot løsepenger for en som har rømt til en tilfluktsby, slik at han kan vende hjem og bo i landet før øverstepresten er død.
33 Dere skal ikke vanhellige det landet dere bor i, for blod vanhelliger landet. Og landet får ikke soning for blodet som er utøst der, uten ved blodet til den som utøste blod.
34 Dere skal ikke gjøre landet dere bor i, urent. For der har jeg min bolig. Jeg er Herren, som bor midt blant israelittene.
1 Familieoverhodene i Gileads slekt kom fram. Gilead var sønn av Makir, Manasses sønn, og tilhørte Josefs slekter. De tok til orde foran Moses og lederne, overhodene for familiene blant israelittene,
2 og sa: Herren på la deg, herre, å fordele landet mellom israelittene ved loddkasting. Og du, herre, er også blitt på lagt av Herren å gi vår bror Selofhads eiendom til hans døtre.
3 Men hvis de blir gift med menn fra en annen av stammene i Israel, blir deres arv tatt fra våre fedres eiendom og lagt til den stammen de nå skal tilhøre. Det blir tatt bort fra den eiendommen vi fikk ved loddkasting.
4 Når frigivelsesåret kommer hos israelittene, blir døtrenes arv lagt til eiendommen i stammen de tilhører, og arven deres blir tatt fra den eiendommen som våre fedres stamme fikk.
5 Da på la Moses israelittene dette, på Herrens ord: «Josefs stamme har rett i det de sier.
6 Dette er på budet Herren gir Selofhads døtre: De kan gifte seg med den de selv synes om, bare de gifter seg inn i en slekt som er fra stammen til deres egne fedre.
7 Ingen eiendom hos israelittene skal gå over fra en stamme til en annen. Hver israelitt skal holde fast på arven fra sine fedres stamme.
8 En datter som arver jord i en av israelittenes stammer, må gifte seg inn i en slekt som kommer fra den stammen som hennes egen far tilhører. Slik skal alle israelitter arve jord etter sine fedre.
9 Da vil ingen eiendom gå over fra en stamme til en annen. For hver av israelittenes stammer skal holde fast på sin arv.»
10 Selofhads døtre gjorde som Herren hadde på lagt Moses.
11 Mahla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa, alle døtrene til Selofhad, giftet seg med sine søskenbarn.
12 De fikk menn fra slektene etter Manasse, Josefs sønn. Slik forble eiendommen innen den stammen og den slekten som fedrene deres tilhørte.
13 Dette er de bud og forskrifter som Herren på la israelittene gjennom Moses på slettene i Moab, ved Jordan, rett imot Jeriko.