1 I det første året Kyros var konge i Persia, vakte Herren en tanke i ham for at det ordet som Herren hadde talt gjennom Jeremia, skulle bli oppfylt. Perserkongen Kyros sendte da ut en kunngjøring i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig:
2 «Så sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har på lagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda.
3 Hvem av dere hører til hans folk? Gud være med dere, hver og en! Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge et hus for Herren, Israels Gud. Han er det som er Gud i Jerusalem.
4 Alle som er igjen, hvor de enn har slått seg ned som innflyttere, skal få hjelp av dem som bor på stedet. De skal få sølv og gull, gods og buskapog dessuten frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.»
5 Da brøt de opp, Benjamins og Judas familieoverhoder, prestene og levittene, alle som Gud hadde gitt den tanken at de skulle dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
6 Alle naboene støttet dem med sølvkar og gull, gods, buskapog andre verdifulle ting. De kom også med frivillige gaver.
7 Kong Kyros lot hente tempelutstyret som Nebukadnesar hadde ført bort fra Herrens hus i Jerusalem, og som han hadde satt i huset til sin gud.
8 Kyros, kongen av Persia, overlot dem til skattmesteren Mitredat, som talte dem opp og ga dem til Sjesjbassar, fyrsten i Juda.
9 Antallet var: 30 gullskåler, 1000 sølvskåler og 29 andre skåler,
10 30 gullbeger, 410 doble sølvbeger og 1000 andre kar.
11 Til sammen var det 5400 kar av gull og sølv. Sjesjbassar brakte alt dette med seg da de bortførte dro opp fra Babel til Jerusalem.
1 Dette er mennene fra provinsen Juda som dro opp fra fangenskapet i eksil. Babel-kongen Nebukadnesar hadde ført dem i eksil til Babel, men nåvendte de hjem til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
2 De kom sammen med Serubabel, Josva, Nehemja, Seraja, Reelaja, Mordekai, Bilsjan, Mispar, Bigvai, Rehum og Baana. Dette er tallet på mennene fra Israels folk:
3 etterkommere av Parosj 2172,
4 av Sjefatja 372,
5 av Arah 775,
6 av Pahat-Moab, altsåav Josva og Joab 2812,
7 av Elam 1254,
8 av Sattu 945,
9 av Sakkai 760,
10 av Bani 642,
11 av Bebai 623,
12 av Asgad 1222,
13 av Adonikam 666,
14 av Bigvai 2056,
15 av Adin 454,
16 av Ater, altsåav Hiskia, 98,
17 av Besai 323,
18 av Jora 112,
19 av Hasjum 223,
20 av Gibbar 95.
21 Menn fra Betlehem 123,
22 fra Netofa 56,
23 fra Anatot 128,
24 fra Bet-Asmavet 42,
25 fra Kirjat-Jearim, Kefira og Beerot 743,
26 fra Rama og Geba 621,
27 fra Mikmas 122,
28 fra Betel og Ai 223,
29 fra Nebo 52.
30 Etterkommere av Magbisj 156,
31 av den andre Elam 1254,
32 av Harim 320.
33 Menn fra Lod, Hadid og Ono 725,
34 fra Jeriko 345.
35 Etterkommere av Senaa 3630.
36 Prestene: etterkommere av Jedaja, fra Josvas hus, 973,
37 av Immer 1052,
38 av Pasjhur 1247,
39 av Harim 1017.
40 Levittene: etterkommere av Josva og Kadmiel, altsåav Hodavja, 74.
41 Sangerne: etterkommere av Asaf 128.
42 Portvaktene: etterkommere av Sjallum, Ater, Talmon, Akkub, Hatita og Sjobai, i alt 139.
43 Tempeltjenerne: etterkommere av Siha, Hasufa, Tabbaot,
44 Keros, Siaha, Padon,
45 Lebana, Hagaba, Akkub,
46 Hagab, Sjalmai, Hanan,
47 Giddel, Gahar, Reaja,
48 Resin, Nekoda, Gassam,
49 Ussa, Paseah, Besai,
50 Asna, me'unittene og nefusittene,
51 Bakbuk, Hakufa, Harhur,
52 Baslut, Mehida, Harsja,
53 Barkos, Sisera, Tamah,
54 Nesiah og Hatifa.
55 Etterkommerne av Salomos tjenere: av Sotai, Hassoferet, Peruda,
56 Jaala, Darkon, Giddel,
57 Sjefatja, Hattil, Pokeret-Hassebajim og Ami.
58 Tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos tjenere var i alt 392.
59 Dette er de som dro tilbake fra Tel-Melah, Tel-Harsja, Kerub, Addan og Immer, men som ikke kunne gjøre rede for sin slekt og sitt opphav, om de tilhørte Israel:
60 etterkommere av Delaja, Tobia og Nekoda 652,
61 og etterkommere av prestene: av Hobaja, Hakkos og Barsillai, han som hadde giftet seg med en av døtrene til Barsillai fra Gilead og tatt deres navn.
62 De lette etter slektsregistrene sine, men fant dem ikke. Derfor ble de regnet foruverdige til prestetjenesten.
63 Stattholderen forbød dem å spise av det høyhellige til det sto fram en prest med urim og tummim.
64 Hele forsamlingen var i alt 42 360.
65 I tillegg kom de 7337 mannlige og kvinnelige slavene, dessuten 200 mannlige og kvinnelige sangere.
66 De hadde 736 hester, 245 muldyr,
67 435 kameler og 6720 esler.
68 Da de kom til Herrens hus i Jerusalem, bar noen av familieoverhodene fram frivillige gaver til Guds hus, så det kunne reises der det før hadde stått.
69 De ga etter evne til arbeidskassen: 61 000 gulldrakmer, 5000 sølvminer og 100 prestedrakter.
70 Prestene og levittene bosatte seg i sine egne byer sammen med noen av folket, sangerne, portvaktene og tempeltjenerne, og hele Israel bosatte seg i sine byer.
1 Da den sjuendemåneden kom og israelittene hadde slått seg ned i byene, samlet folket seg alle som en i Jerusalem.
2 Noen begynte å bygge et alter for Israels Gud. Det var Josva, sønn av Josadak, og hans brødre prestene, og Serubabel, sønn av Sjealtiel, og hans brødre. På alteret skulle de ofre brennoffer, slik det står skrevet i loven til gudsmannen Moses.
3 De reiste alteret der det før hadde stått, selv om de fryktet folkene i landområdene omkring, og de bar fram brennoffer til Herren, både morgenoffer og kveldsoffer.
4 Så feiret de løvhyttefesten slik det står skrevet, med så mange brennoffer som var bestemt for hver enkelt dag.
5 Deretter bar de fram det daglige brennofferet og brennoffer for nymånedagene og for alle andre høytider som var helliget Herren, og dessuten alle frivillige offer til Herren.
6 Den første dagen i den sjuendemåneden begynte de å bære fram brennoffer for Herren, selv om grunnvollen til Herrens tempel ennå ikke var lagt.
7 De ga penger til steinhoggerne og tømrerne. Folkene fra Sidon og Tyros betalte de med mat, drikke og olje for at de skulle føre sedertre fra Libanon sjøveien til Jaffa, slik perserkongen Kyros hadde gitt lov til.
8 I det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, satte de i gang, både Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, og resten av brødrene deres, prestene og levittene, og alle de andre som hadde kommet til Jerusalem fra fangenskapet. De satte alle levitter som var tjue år eller mer, til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
9 Josva og sønnene og brødrene hans, Kadmiel og sønnene hans og Hodavja sto fram alle som en og hadde tilsyn med arbeidet på Guds hus. Det samme gjorde etterkommerne av Henadad med sønnene og brødrene sine, som også var levitter.
10 Bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel. Så stilte prestene seg opp i fullt skrud med trompeter, og levittene, Asaf-sønnene, stilte seg opp med symbaler for åprise Herren, slik Israels konge David ville.
11 De stemte i med lov og takk til Herren: «Han er god, evig varer hans miskunn mot Israel.» Og hele folket jublethøyt og lovet Herren fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.
12 Men mange av prestene, levittene og familieoverhodene som var så gamle at de hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så det tempelet som nåble grunnlagt. Andre jublethøyt i glede.
13 Det var ikke mulig å skille de glade jubelropene fra folkets gråt. For folket jubletsåhøyt at det hørtes vidt omkring.
1 Motstanderne til Juda og Benjamin fikk høre at de som hadde vært i eksil, holdt på å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
2 Da gikk de til Serubabel og familieoverhodene og sa: «La oss bygge sammen med dere. For vi dyrker den samme Gud og har ofret til ham helt siden assyrerkongen Asar-Haddon førte oss hit.»
3 Men Serubabel, Josva og resten av familieoverhodene i Israel svarte dem: «Nei, vi kan ikke bygge et hus for vår Gud sammen med dere. Alene vil vi bygge det for Herren, Israels Gud, slik perserkongen Kyros har på budt oss.»
4 Folket i landet tok da motet fra Judas folk og skremte dem fra å bygge.
5 De betalte kongens rådgivere for åmotarbeide byggeplanene så lenge perserkongen Kyros levde, og helt fram til Dareios ble konge i Persia.
6 Da Xerxes var konge, i begynnelsen av hans regjeringstid, skrev de et anklageskrift mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
7 Mens Artaxerxes styrte i Persia, skrev Bisjlam, Mitredat, Tabeel og resten av embetsbrødrene deres til kongen. Dokumentet var skrevet på arameisk og ble tolket.
8 Rådsherren Rehum og skriveren Sjimsjai skrev dette brevet om Jerusalem til kong Artaxerxes:
9 «Fra rådsherren Rehum, skriveren Sjimsjai og alle embetsbrødrene deres, dommerne, embetsmennene, offiserene, oppsynsmennene, folkene fra Erek og Babel og elamittene fra Susa,
10 og de andre folkeslagene som den store og berømte Asenappar førte bort og bosatte i byen Samaria og ellers i provinsen Bortenfor Eufrat.»
11 Dette er en avskrift av brevet som ble sendt kongen: «Til kong Artaxerxes fra tjenerne dine, mennene fra provinsen Bortenfor Eufrat.
12 Kongen skal vite at de judeerne som dro opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De er i ferd med å bygge opp igjen denne opprørske og onde byen. De fullfører mureneog reparerer grunnvollene.
13 Nå skal kongen vite at dersom denne byen blir bygd opp igjen og murenefullført, så vil de verken betale skatter, toll eller avgifter, og dette kommer til å skade kongedømmet.
14 Siden vi spiser av palassets salt, sømmer det seg ikke for oss å se på at kongen blir vanæret. Derfor melder vi nå fra om dette til kongen,
15 slik at man kanundersøke i dine fedres krønike. I denne boken vil du finne at dette har vært en opprørsk by som har vært til skade for konger og provinser. Fra de tidligste tider har det vært uro der, og derfor er denne byen blitt ødelagt.
16 Vi gjør kjent for kongen at dersom byen blir bygd opp igjen og murenefullført, så kommer du ikke til å ha land bortenfor Eufrat.»
17 Kongen sendte dette svaret: «Til rådsherren Rehum, skriveren Sjimsjai og resten av embetsbrødrene som bor i Samaria og ellers i provinsen Bortenfor Eufrat: Fred!
18 Dokumentet som dere sendte oss, har jeg fått oversatt og opplest.
19 Jeg ga ordre om enundersøkelse, og man fant at denne byen fra de tidligste tider av har reist seg mot kongene. Det har vært opprør og uro der.
20 Mektige konger har styrt over Jerusalem og hersket over hele provinsen Bortenfor Eufrat. De fikk inn skatter, avgifter og toll.
21 Gi nåpåbud om åstanse disse mennene, så byen ikke blir bygd opp igjen før det kommer ordre fra meg.
22 Vær ikke ettergivende i denne saken, ellers kan det bli til enda større skade og tap for kongene.»
23 Så snart avskriften av dokumentet fra kong Artaxerxes var blitt lest opp for Rehum, skriveren Sjimsjai og yrkesbrødrene deres, dro de i all hast til judeerne i Jerusalem og stanset dem med vold og makt.
24 Da ble arbeidet på Guds hus i Jerusalem avbrutt, og det lånede til det andre året av perserkongen Dareios' regjeringstid.
1 Profeten Haggai og profeten Sakarja, sønn av Iddo, profeterte til judeerne i Juda og Jerusalem, i Israels Guds navn talte de til dem.
2 Da begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, å bygge Guds hus i Jerusalem, og Guds profeter var med og støttet dem.
3 Straks kom Tattenai, stattholderen i provinsen Bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai og embetsbrødrene deres til dem og sa: «Hvem har gitt dere ordre om å bygge dette huset og gjøre treverket ferdig?»
4 Videre spurte vi dem: «Hva heter mennene som bygger denne bygningen?»
5 Men Guds øye hvilte på de eldste blant judeerne. Ingen hindret dem i arbeidet, men man sendte en melding til Dareios og ventet på svarbrev om saken.
6 Dette er en avskrift av brevet som Tattenai, stattholderen i provinsen Bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai og embetsbrødrene hans, embetsmennene i provinsen, sendte til kong Dareios.
7 Slik sto det skrevet i meldingen: «Til kong Dareios: All fred!
8 Kongen skal vite at vi har gjort en reise til provinsen Juda, til den store Guds hus. Det blir nåbygd opp igjen av tilhuggetstein, og veggene kles med tre. Arbeidet utføres med flid og har god fremgang.
9 Vi spurte de eldste: ‘Hvem har gitt dere ordre om å bygge dette huset og gjøre treverket ferdig?’
10 Vi spurte dem også hva de het, så vi kunne skrive ned navnene på mennene som var ledere, og la deg få vite det.
11 Dette var svaret de ga oss: ‘Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger opp igjen det huset som ble reist her en gang for mange år siden. Det var en stor konge i Israel som bygde og fullførte det.
12 Men våre fedre gjorde himmelens Gud harm. Derfor ga han dem i hendene på kaldeeren Nebukadnesar, kongen i Babel. Han ødela dette huset og førte folket i eksil til Babel.
13 Men i det første året Kyros var konge i Babel, ga han ordre om at Guds hus skulle bygges opp igjen.
14 Gullkarene og sølvkarene som tilhørte Guds hus, de som Nebukadnesar hadde tatt ut av tempelet i Jerusalem og brakt til tempelet i Babel, de tok kong Kyros ut av tempelet i Babel. Han ga dem til en mann som het Sjesjbassar, som han hadde satt til stattholder,
15 og sa til ham: Ta detteutstyret, dra av sted og sett det i tempelet i Jerusalem! Guds hus skal bygges opp igjen på samme sted som før.
16 Så kom denne Sjesjbassar og la grunnvollen til tempelet i Jerusalem. Fra den tiden og til i dag har de bygd på det, men ennå er det ikke ferdig.’
17 Og nå, om kongen vil, så la det bliundersøkt i de kongelige skattkamrene der borte i Babel om kong Kyros har befalt å bygge Guds hus i Jerusalem. La oss så få vite hva som er kongens vilje i denne saken.»
1 Da ga kong Dareios på bud om å undersøke i arkivet over skattene som var lagret i Babel.
2 I borgen i Ahmeta, som er i provinsen Media, ble det funnet en bokrull. På den sto det skrevet: «Kunngjøring.
3 I det første året Kyros var konge, ga han en befaling om Guds hus i Jerusalem: Det skal bygges opp igjen og bli et sted hvor man bærer fram offer. Grunnvollene skal gjenreises. Huset skal være seksti alen høyt og seksti alen bredt,
4 med tre lag tilhuggetstein og ett lag nytt tømmer. Utgiftene skal dekkes av kongehuset.
5 Ogutstyret av gull og sølv fra Guds hus, som Nebukadnesar tok ut av tempelet i Jerusalem og førte til Babel, skal gis tilbake. Det skal bringes til tempelet i Jerusalem og settes på plass i Guds hus.
6 Nå skal du, stattholder Tattenai fra provinsen Bortenfor Eufrat, og du, Sjetar-Bosnai, og embetsbrødrene deres, embetsmennene i provinsen, holde dere langt borte derfra.
7 Hold dere unna arbeidet på dette Guds hus! La judeernes stattholder og deres eldste få bygge dette huset på samme sted som før.
8 Jeg gir nåpåbud om hva dere skal gjøre for judeernes eldste for at dette Guds hus kan bli bygd: Alleutgiftene disse har, skal dekkes av kongens skatteinntekter fra provinsen Bortenfor Eufrat, så arbeidet ikke stanser.
9 Og alt prestene i Jerusalem sier det er behov for av unge okser, værer og lam til brennoffer for himmelens Gud, og hvete, salt, vin og olje, skal gis dem daglig utenunntak,
10 så de kan bære fram velgjørende duftertil himmelens Gud og be for kongen og sønnene hans.
11 Jeg befaler også at enhver som overtrer denne bestemmelsen, skal få en bjelke dratt ut av huset sitt. Han skal nagles fast til bjelken, og huset hans skal bli til en avfallsdynge på grunn av det han har gjort.
12 Måtte den Gud som lar sitt navn bo der, overvinne alle konger og folk som strekker hånden ut for å overtre denne bestemmelsen og ødelegge Guds hus som er i Jerusalem. Jeg, Dareios, gir et på bud som skal følges fullt ut.»
13 Tattenai, som var stattholder i provinsen Bortenfor Eufrat, Sjetar-Bosnai og embetsbrødrene deres gjorde da fullt ut som kong Dareios hadde foreskrevet.
14 Judeernes eldste bygde og hadde god fremgang ved profetiene til profeten Haggai og Sakarja, Iddos sønn. De fullførte byggingen etter befaling fra Israels Gud og etter befaling fra perserkongene Kyros, Dareios og Artaxerxes.
15 Huset ble ferdig den tredje dagen i måneden adar i det sjette året Dareios var konge.
16 Israelittene –prestene, levittene og resten av dem som hadde vendt tilbake fra eksil –innviet Guds hus med glede.
17 Til innvielsen av Guds hus brakte de hundreokser, to hundreværer og fire hundrelam, og til syndoffer for hele Israel tolv geitebukker, én for hver av Israels stammer.
18 De satte opp prestene i grupperog levittene i avdelinger. De skulle gjøre tjeneste for den Gud som er i Jerusalem, slik det står skrevet i Moseboken.
19 De som hadde vært i eksil, feiret påske på den fjortende dagen i den første måneden,
20 for prestene og levittene hadde renset seg, alle som en, så de var rene. De slaktet påske lammet for alle som hadde vært i eksil, for sine brødre prestene og for seg selv.
21 Så holdt israelittene måltid, både de som hadde vendt tilbake fra eksil, og alle som sammen med de andre ville dyrke Herren, Israels Gud, og som derfor hadde skilt seg fraurenheten til folkeslagene i landet.
22 Glade feiret de deusyrede brøds høytid i sju dager. For Herren hadde gjort dem glade da han vendte assyrer kongens hjerte til dem, så kongen støttet dem i arbeidet på huset til Israels Gud.
1 Senere, da Artaxerxes var konge i Persia, hendte det at Esra –han var sønn av Seraja, sønn av Asarja, sønn av Hilkia,
2 sønn av Sjallum, sønn av Sadok, sønn av Ahitub,
3 sønn av Amarja, sønn av Asarja, sønn av Merajot,
4 sønn av Serahja, sønn av Ussi, sønn av Bukki,
5 sønn av Abisjua, sønn av Pinhas, sønn av Elasar, sønn av øverstepresten Aron
6 –at denne Esra dro opp fra Babel. Han var en skriver som var lærd i Moseloven, den som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Fordi Herren, hans Gud, holdt sin hånd over ham, ga kongen ham alt han ba om.
7 Noen av israelittene og noen prester, levitter, sangere, portvakter og tempeltjenere dro opp til Jerusalem i det sjuendeåret Artaxerxes var konge.
8 Esra kom til Jerusalem i den femte måneden i kongens sjuenderegjeringsår.
9 På den første dagen i den første måneden begynte reisen fra Babel, og på den første dagen i den femte måneden kom han til Jerusalem. Hans Gud holdt sin gode hånd over ham.
10 For Esra la hele sitt hjerte i ågranske Herrens lov, følge den og lære Israel lov og rett.
11 Dette er en avskrift av det dokumentet som kong Artaxerxes ga til presten og skriveren Esra, som var skriftlærd i Herrens bud og forskrifter for Israel:
12 «Artaxerxes, kongenes konge, til presten Esra, skriftlærd i himmelens Guds lov. Vær hilset!
13 Dette på budet gir jeg: Alle i mitt rike av Israels folk, også prester og levitter, som vil reise til Jerusalem sammen med deg, kan få reise.
14 For du er sendt av kongen og de sju rådgiverne hans for å undersøke forholdene i Juda og Jerusalem ut fra din Guds lov, som du har i din hånd.
15 Du skal ta med deg sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, han som har sin bolig i Jerusalem,
16 og alt sølvet og gulletsom du finner i hele provinsen Babel, sammen med de gavene som folket og prestene frivillig gir til sin Guds hus i Jerusalem.
17 For disse pengene skal du samvittighetsfullt kjøpe okser, værer og lam, og grødeoffer og drikkoffer som hører til. Og du skal ofre dem på alteret i deres Guds hus i Jerusalem.
18 Resten av sølvet og gullet skal du og brødrene dine bruke slik dere mener er godt etter deres Guds vilje.
19 Men detutstyret som du har fått til tjenesten i din Guds hus, skal du overlevere foran Jerusalems Gud.
20 Resten av det som trengs i Guds hus, og som det faller på deg å skaffe, skal du få fra kongens skattkammer.
21 Jeg, kong Artaxerxes, på byr alle skattmestrene i provinsen Bortenfor Eufrat: Alt det presten Esra, skriftlærd i himmelens Guds lov, ber dere om, skal han få fullt ut:
22 inntil 100 talenter sølv, 100 kor hvete, 100 bat vin, 100 bat olje ogubegrenset mengde salt.
23 Alt himmelens Gud på byr, skal utføres med iver for hans hus. Ellers skal vrede komme over riket til kongen og sønnene hans.
24 Vi kunngjør for dere at verken skatt, toll eller avgifter skal på legges noen av prestene, levittene, sangerne, portvaktene, tempeltjenerne eller andre som gjør tjeneste ved dette Guds hus.
25 Og du, Esra, med visdom fra din Gud i dine hender: Innsett skrivere og dommere til å dømme mellom alt folket i provinsen Bortenfor Eufrat, alle som kjenner din Guds lover. Og den som ikke kjenner dem, skal dereundervise.
26 Enhver som ikke følger din Guds lov og kongens lov, skal få en dom som svarer til lovbruddet, enten dødsstraff, landsforvisning, bot eller fengsel.»
27 «Velsignet er Herren, våre fedres Gud, som ga kongen den tanken at han skulle pryde Herrens hus i Jerusalem,
28 og som lot meg få velvilje hos kongen og hans rådgivere og hos alle kongens mektige menn. Jeg tok mot til meg, for Herren min Gud holdt sin hånd over meg, og jeg samlet noen av Israels ledere til å dra opp sammen med meg.»
1 Dette er slektsregistrene til familieoverhodene som dro opp sammen med meg fra Babel da Artaxerxes var konge:
2 etterkommere av Pinhas: Gersjom; av Itamar: Daniel; av David: Hattusj,
3 sønn av Sjekanja; av Parosj: Sakarja, og med ham var det registert 150 mann;
4 av Pahat-Moab: Eljoenai, sønn av Serahja, og med ham 200 mann;
5 av Sattu: Sjekanja, sønn av Jahasiel, og med ham 300 mann;
6 av Adin: Ebed, sønn av Jonatan, og med ham 50 mann;
7 av Elam: Jesaja, sønn av Atalja, og med ham 70 mann;
8 av Sjefatja: Sebadja, sønn av Mikael, og med ham 80 mann;
9 av Joab: Obadja, sønn av Jehiel, og med ham 218 mann;
10 av Bani: Sjelomit, sønn av Josifja, og med ham 160 mann;
11 av Bebai: Sakarja, sønn av Bebai, og med ham 28 mann;
12 av Asgad: Johanan, sønn av Hakkatan, og med ham 110 mann;
13 av Adonikam, de siste, dette er navnene deres: Elifelet, Je'iel og Sjemaja og med dem 60 mann;
14 av Bigvai: Utai og Sakkur og med dem 70 mann.
15 Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi lå i leir der i tre dager. Jeg la merke til at både folket og prestene var der, men jeg fant ingen levitter.
16 Jeg sendte da bud etter høvdingene Elieser, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, Elnatan, Natan, Sakarja og Mesjullamog etter lærerne Jojarib og Elnatan.
17 Jeg ba dem dra av gårde til Iddo, lederen på et sted som het Kasifja. Jeg la dem ord i munnensom de skulle si til Iddo og hans bror, de som var tempeltjenere i Kasifja. De skulle sende oss tjenere til vår Guds hus.
18 Fordi vår Guds gode hånd var over oss, sendte de oss så en klok mann, Sjerebja, sammen med sønnene og brødrene hans, 18 til sammen. Sjerebja var etterkommer av Mahli, sønn av Levi, sønn av Israel.
19 Videre kom Hasjabja og med ham Jesaja, av Meraris etterkommere, og brødrene hans og sønnene deres, 20 til sammen.
20 Av tempeltjenerne som David og lederne hadde satt til å tjene levittene, kom det 220. Alle disse er oppført ved navn.
21 Da ropte jeg ut en faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Guds ansikt og be ham om en god reise for oss selv og barna våre og for alt vi eide.
22 For jeg skammet meg for å be kongen om soldater og hester til å hjelpe oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: «Vår Gud holder sin gode hånd over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som svikter ham.»
23 Så vi fastet og søkte vår Gud for dette, og han hørte vår bønn.
24 Da valgte jeg ut tolv av de ledende prestene og dessuten Sjerebja og Hasjabja sammen med ti av brødrene deres.
25 Jeg veide opp for dem sølvet, gulletog karene –gaven til vår Guds hus fra kongen, rådgiverne og lederne hans og hele Israel som befant seg der.
26 Jeg veide opp og overlot i deres hender 650 talenter sølv, 100 sølvkar verdt en talent hver, 100 talenter gull,
27 20 gullboller verdt 1000 dareiker og to kar av god, skinnende bronse, lik gull.
28 Jeg sa til dem: «Dere er hellige for Herren, og karene er hellige; sølvet og gulleter en frivillig gave til Herren, deres fedres Gud.
29 Hold vakt og ta vare på dette helt til dere kan veie dem opp for de ledende prestene, levittene og lederne for Israels slekter i Jerusalem, i rommene i Herrens hus.»
30 Så fikk prestene og levittene den oppveide mengden av sølv, gull og kar. De skulle bringe denne gaven til Jerusalem, til vår Guds hus.
31 Vi brøt opp fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss og reddet oss fra fiendens grep og fra overfall på veien.
32 Vi kom til Jerusalem og hvilte der i tre dager.
33 Den fjerde dagen ble sølvet, gulletog karene veid i vår Guds hus og gitt til presten Meremot, sønn av Uria. Sammen med ham var Elasar, sønn av Pinhas, og levittene Josabad, sønn av Josva, og Noadja, sønn av Binnui.
34 Alt ble talt og veid, og vekten ble samtidig skrevet ned.
35 De som var kommet fra fangenskapet, ofret brennoffer til Israels Gud: 12 okser for hele Israel, 96 værer, 77 lam og som syndoffer 12 bukker. Alt dette var et brennoffer for Herren.
36 De overga kongens forordninger til kongens satraper og stattholderne i provinsen Bortenfor Eufrat, og disse ga sin støtte til folket og til Guds hus.
1 Da dette var over, kom lederne til meg og sa: «Verken Israels folk, prestene eller levittene har skilt seg fra folkene i landområdene omkring, de som handler like avskyelig som kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
2 For de har tatt døtrene deres til koner for seg og sønnene sine, slik at den hellige ætten er blitt blandet med folkene i landområdene omkring. Lederne og stormennene har vært de første til å drive med slik troløshet.»
3 Da jeg hørte dette, flerret jeg kjortel og kappe, rev meg i hår og skjegg og satt lamslått.
4 Alle som skalv for ordet fra Israels Gud, samlet seg omkring meg på grunn av troløsheten til dem som hadde vært i eksil. Og jeg satt der lamslått helt til kveldsofferet.
5 Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra botsøvelsen. Med flerret kjortel og kappe kastet jeg meg ned på kne, bredte ut hendene mot Herren min Gud
6 og sa: Min Gud! Jeg skammer meg og skjemmes over åløfte ansiktet mot deg, min Gud! For våre synder er så mange at de har vokst oss over hodet, og vår skyld er så stor at den når til himmelen.
7 Fra våre fedres dager og helt til nå har vår skyld vært stor. På grunn av våre synder ble vi og våre konger og prester overgitt i hendene på fremmede konger, til sverd, fangenskap, plyndring og skam, slik det er den dag i dag.
8 Men nå har Herren vår Gud for en kort stund vist oss velvilje. Han har latt en rest av oss slippe unna og har festet teltpluggenfor oss på sitt hellige sted. Vår Gud har fått øynene våre til åskinne og har gitt oss litt styrke i vårt slaveri.
9 For selv om vi er slaver, har vår Gud ikke forlatt oss i vårt slaveri, men han har fått perserkongene til å vise oss velvilje, så vi fikk mot til åreise vår Guds hus av ruinene. Og han har gitt oss et vern i Juda og Jerusalem.
10 Men nå, hva skal vi si etter dette, vår Gud? For vi har forlatt dine bud,
11 som du ga gjennom dine tjenere profetene: «Landet som dere drar inn i for å ta i eie, er eturentland på grunn avurenheten til folkene i landområdene omkring. De har fylt det med avskyelige handlinger og gjort deturentfra ende til annen.
12 Derfor må dere ikke gi bort døtrene deres til de andres sønner. Dere må heller ikke la de andres døtre ta sønnene deres til ekte. Og dere må aldri gjøre noe for åfremme deres fred og velferd. Da skal dere bli sterke og få spise av alt det gode i landet, og dere skal la barna deres få det i eie for alltid.»
13 Til tross for alt som har skjedd med oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, har du, vår Gud, likevel straffet oss mindre enn våre synder fortjente, og du har latt en rest av oss slippe unna.
14 Skulle vi igjen bryte dine bud og knytte slektsbånd med folkene som gjør slike avskyelige handlinger? Kommer du ikke da til å bli så harm at du tilintetgjør oss, slik at ingen blir igjen eller slipper unna?
15 Herre, Israels Gud, du er rettferdig. Vi er en rest som har sluppetunna til denne dag. Se, her er vi for ditt ansikt med vår skyld. Men slik kan ingen bli stående for deg.
1 Mens Esra gråtende kastet seg ned foran Guds hus og ba og bekjente, samlet det seg en stor mengde israelitter omkring ham, menn, kvinner og barn, og folket gråt høyt.
2 Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt til oss fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel er det ennå håp for Israel.
3 La oss nåinngåen pakt for vår Guds ansikt og sende fra oss alle disse kvinnene og deres barn. Det er dette rådet vi har fått fra Herren og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det bli gjort etter loven!
4 gå i gang, for denne saken hviler på deg, og vi vil være med deg. Vær sterk og gå til verket!»
5 Så reiste Esra seg og ba de ledende prestene, levittene og hele Israel sverge at de ville gjøre det som var sagt, og de sverget.
6 Da dro Esra bort fra plassen foran Herrens hus og inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der ble han natten over uten åsmake verken brød eller vann, for han sørget over troløsheten til dem som hadde vært i eksil.
7 Deretter gikk det ut en kunngjøring gjennom hele Juda og Jerusalem til alle som hadde vært i eksil. De skulle samles i Jerusalem.
8 Den som ikke kom innen tre dager, skulle –slik lederne og de eldste hadde bestemt –fåall sin eiendom slått med bann og ødelagt og selv bli skilt fra forsamlingen av dem som hadde vært i eksil.
9 Alle menn fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem i løpet av tre dager. Det var den tjuendedagen i den niende måneden. Hele folket satt på plassen foran Guds hus og skalv, både på grunn av denne saken og fordi det regnet kraftig.
10 Da reiste presten Esra seg og sa til dem: «Dere har vært troløse og tatt til dere fremmede kvinner. Slik har dere økt Israels skyld.
11 Bekjenn nåfor Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skill dere fra disse folkene i landet og fra de fremmede kvinnene.»
12 Da svarte hele forsamlingen høyt: «Ja, vi vil gjøre det som du sier til oss.
13 Men det er mye folk, og det er regntid. Vi orker ikke åståher ute lenger. Dette arbeidet er ikke gjort på en dag eller to, for vi er mange som har syndet i denne saken.
14 La nålederne våre stå fram for hele forsamlingen. Så skal alle i byene våre som har tatt til seg fremmede kvinner, møte til avtalte tider sammen med de eldste og dommerne fra hver enkelt by, for å vende bort fra oss vår Guds brennende vrede på grunn av denne saken.»
15 Bare Jonatan, sønn av Asael, og Jahseja, sønn av Tikva, satte seg imot dette, og Mesjullamog levitten Sjabbetai støttet dem.
16 Men de som hadde vært i eksil, gjorde som det var sagt. Presten Esra skilte ut noen menn som var overhoder for familiene sine, alle nevnt ved navn. De kom sammen den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.
17 På den første dagen i den første måneden ble de ferdige med alle mennene som hadde tatt til seg fremmede kvinner.
18 Man fant at disse prestesønnene hadde tatt til seg fremmede kvinner: av etterkommerne av Josva, sønn av Josadak, og brødrene hans: Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.
19 De ga hånden på at de skulle sende fra seg kvinnene sine, og de ofret en vær som skyldoffer.
20 Etterkommere av Immer: Hanani og Sebadja;
21 av Harim: Maaseja, Elia, Sjemaja, Jehiel og Ussia;
22 av Pasjhur: Eljoenai, Maaseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa.
23 Av levittene: Josabad, Sjimi, Kelaja, som også kalles Kelita, Petahja, Juda og Elieser.
24 Av sangerne: Eljasjib, og av portvaktene: Sjallum, Telem og Uri.
25 Av Israel: etterkommere av Parosj: Ramja, Jissia, Malkia, Mijjamin, Elasar, Malkia og Benaja;
26 av Elam: Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia;
27 av Sattu: Eljoenai, Eljasjib, Mattanja, Jeremot, Sabad og Asisa;
28 av Bebai: Johanan, Hananja, Sabbai og Atlai;
29 av Bani: Mesjullam, Malluk, Adaja, Jasjub, Sjeal og Jeremot;
30 av Pahat-Moab: Adna, Kelal, Benaja, Maaseja, Mattanja, Besalel, Binnui og Manasse;
31 av Harim: Elieser, Jisjia, Malkia, Sjemaja, Simon,
32 Benjamin, Malluk og Sjemarja;
33 av Hasjum: Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse og Sjimi;
34 av Bani: Maadai, Amram, Uel,
35 Benaja, Bedja, Keluhu,
36 Vanja, Meremot, Eljasjib,
37 Mattanja, Mattenai og Jaasai;
38 av Binnui: Sjimi,
39 Sjelemja, Natan, Adaja,
40 Maknadbai, Sjasjai, Sjarai,
41 Asarel, Sjelemja, Sjemarja,
42 Sjallum, Amarja og Josef;
43 av Nebo: Je'iel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddai, Joel og Benaja.
44 Alle disse hadde tatt til seg fremmede kvinner, og noen hadde fått barn med dem.