1 Mange ganger og på mange må ter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene.
2 Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.
3 Han erutstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
4 Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.
5 For aldri har Gud sagt til noen engel: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. Eller, som det også står: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg.
6 Og når han på nytt fører den førstefødte inn i verden, sier han: Alle Guds engler skal tilbe ham.
7 Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild.
8 Men om Sønnen: Din trone, Gud, står til evig tid, din herskerstav er rettferdighetens septer.
9 Du har elsket rettferd og hateturett. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg og ikke dine venner med gledens olje.
10 Og videre: Du, Herre, grunnlajorden i begynnelsen, og himmelen er et verk av dine hender.
11 De skal gå til grunne, men du består. De skal alle eldes som klær.
12 Du rullerdem sammen som en kappe, de skiftes ut som klær. Men du er den samme, dine år tar aldri slutt.
13 Men aldri har han sagt til noen engel: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
14 Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?
1 Derfor må vi desto mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.
2 For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og allulydighet fikk sin fortjente straff,
3 hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.
4 Også Gud har gitt sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og underog mange slags mektige gjerninger og ved ådele ut Den hellige ånds gaver etter sin vilje.
5 For det er ikke underengler Gud har lagt den kommende verden som vi taler om.
6 Dette er det en som har vitnet om et sted: Hva er et menneske –at du huskerpådet, en menneskesønn –at du tar deg av ham?
7 En kort tid har du stilt ham lavere enn engler. Men du har kronet ham med herlighet og ære,
8 alt har du lagtunderhans føtter. Da Gud la altunderham, da var ingen tingunntatt; alt skulleunderlegges ham. ennå kan vi ikke se at alt er lagtunderham.
9 Men Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, ham ser vi nåkronet med herlighet og ære fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.
10 Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nåfullendelsen gjennom lidelser.
11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over åkalle dem søsken.
12 Han sier: Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg.
13 Og igjen: Jeg vil sette min lit til ham. Og enda et sted: Se, jeg og barna som Gud har gitt meg.
14 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen,
15 og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet.
16 Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt.
17 Derfor måtte han på alle må ter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder.
18 Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.
1 Derfor, hellige søsken, dere som har fått del i det himmelske kallet, se på Jesus, denutsending og øversteprest som vi bekjenner.
2 Han var trofast mot den som innsatte ham, slik Moses var trofast i hele Guds hus.
3 Men Jesus ble verdig til å få større ære enn Moses, slik den som bygger et hus, får større ære enn huset.
4 Et hus må jo alltid være bygd av noen, men Gud er den som har bygd alt.
5 Moses var trofast som tjener i hele Guds hus, for å vitne om det som en gang skulle forkynnes.
6 Men som sønn er Kristus satt til å styre hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast på frimodigheten og det håpet som vi er stolte av.
7 Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
8 sågjør ikke hjertene harde somunderopprøret, den dagen deutfordret meg i ørkenen.
9 Derutfordret fedrene deres meg, de satte meg på prøve, enda de hadde sett mine gjerninger
10 i førti år. Derfor fikk jeg avsky for denne slekten og sa: De farer alltid vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier.
11 Så sverget jeg i min vrede: Aldri skal de komme inn til min hvile!
12 Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud.
13 Dere skal heller oppmuntrehverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.
14 Vi har jo del i Kristus, så sant vi helt til det siste holder fast på det grunnlaget vi hadde i begynnelsen.
15 Når det heter: I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde, somunderopprøret,
16 hvem var det da som hørte, men likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som dro ut av Egypt, ledet av Moses?
17 Og hvem var det hanhadde avsky for i førti år? Var det ikke dem som syndet og ble liggende som lik i ørkenen?
18 Ja, hvem var det eden gjaldt da hansverget at de ikke skulle komme inn til hanshvile? Var det ikke deulydige?
19 Vi ser altsåat det var vantro som førte til at de ikke kunne komme inn.
1 La oss altsåvære på vakt så det ikke skal vise seg at noen av dere blir liggende etter, siden løftet om å komme inn til Guds hvile fortsatt gjelder.
2 For det gode budskapet er forkynt både for oss og for dem. Men ordet disse hørte, ble til ingen nytte, fordi de ikke ble ett i troen sammen med dem som hørte det.
3 Og det er vi som tror, som går inn til hvilen. For han sa: så sverget jeg i min vrede: Aldri skal de komme inn til min hvile! Gudsgjerninger var riktignok fullført da verdens grunnvoll var lagt.
4 For et sted har han sagt om den sjuendedagen: Så hvilte Gud på den sjuendedag fra alle sine gjerninger.
5 Men her sier han: Aldri skal de komme inn til min hvile!
6 Altsåstår det fortsatt igjen at noen skal komme inn til hvilen. For de som først fikk det gode budskapet, kom ikke inn på grunn avulydighet.
7 Derfor fastsetter han på nytt en dag: «i dag», når han lang tid etter gjennom David sier dette som vi alt har nevnt: I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde.
8 For hvis Josva hadde ført dem til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag.
9 Altsåer det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk.
10 Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.
11 La oss derfor ivre etter å komme inn til denne hvilen, så ingen faller fra på grunn av samme slagsulydighet.
12 For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger i gjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.
13 Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal ståtil regnskap for.
14 Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!
15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme må te som vi, men uten synd.
16 La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.
1 En øversteprest blir alltid valgt ut blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder.
2 Han kan vise mildhet mot dem som eruvitende og farer vill, fordi han selv erunderlagt svakhet
3 og derfor må bære fram syndoffer også for seg selv, ikke bare for folket.
4 Ingen tiltar seg denne verdigheten selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron.
5 På samme må te har heller ikke Kristus gitt seg selv den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud, som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.
6 Slik sier han også et annet sted: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek.
7 Da Jesus levde som menneske, bar han fram bønner og nødrop, med høye skrik og tårer, til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig.
8 Enda han var Sønn, lærte han lydighet ved å lide.
9 Da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham,
10 han som av Gud ble kalt øversteprest av samme slag som Melkisedek.
11 Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare siden dere er blitt så likegyldige til å høre.
12 Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde.
13 For den som lever av melk, er et spedbarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet.
14 Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved åbruke sansene har øvd dem opp til åskjelne mellom godt og ondt.
1 Derfor skal vi någåvidere fra det første vi lærte om Kristus, fram mot full modenhet. Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
2 medundervisning om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom.
3 Slik skal vi gå videre, om Gud vil.
4 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd,
5 har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,
6 og så faller fra, da er detumulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott.
7 Når en åker drikker regnet som stadig faller på den, og bærer grøde til nytte for dem som dyrker den, får den velsignelse fra Gud.
8 Men bærer den torn og tistel, er den til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at åkeren blir svidd av.
9 Men når det gjelder dere, mine kjære, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere er på frelsens vei, selv om vi taler som vi gjør.
10 For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nåsom før.
11 Vi ønsker bare at hver og en av dere helt til det siste må vise like stor iver etter å bevare håpets fulle overbevisning.
12 Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro ogutholdenhet arver det som Gud har lovet.
13 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større åsverge ved.
14 Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ættuendelig tallrik.
15 Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham.
16 Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger.
17 Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning varuforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed.
18 Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres –og Gud kan ikke lyve –skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved ågripe det håpet som ligger foran oss.
19 Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget,
20 dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.
1 Denne Melkisedek var konge i Salem og prest for Gud, Den høyeste. Han kom og møtte Abraham og velsignet ham da Abraham vendte tilbake etter seieren over kongene,
2 og Abraham ga ham tiende av alt. Han er for det første Melkisedek, navnet betyr «rettferdighetens konge», og dernest er hankonge i Salem, det vil si fredens konge.
3 Han er uten far og uten mor og har ingen ættetavle. Hans dager har ingen begynnelse, og livet hans tar ikke slutt. Slik er han lik Guds Sønn; han er og blir prest for alltid.
4 Se hvor stor han er, denne mannen som Abraham, patriarken, ga tiende av det beste krigsbyttet.
5 De av Levis sønner som blir prester, skal etter loven ta tiende av folket, altså av sine søsken, enda de også nedstammer fra Abraham.
6 Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått Guds løfter.
7 Nåkan ingen benekte at den som blir velsignet, står lavere enn den som velsigner.
8 Ellers er det dødelige mennesker som mottar tiende, men her er det en som får det vitnesbyrdet at han lever.
9 Ja, i og med Abraham har Levi, han som ellers mottar tiende, på sett og vis selv gitt tiende.
10 For ennå ufødt var han i sin stamfar da Melkisedek gikk i møte med ham.
11 Dersom fullendelsen kunne nås gjennom det levittiske prestedømmet, som folket var bundet til ved loven, hvorfor måtte det da komme en prest av et annet slag, en som kalles prest av samme slag som Melkisedek og ikke som Aron?
12 Når prestedømmet blir forandret, er det nødvendig at også loven blir forandret.
13 For han det er tale om her, hørte til en annen stamme, og ingen fra den stammen har gjort tjeneste ved alteret.
14 Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen.
15 Alt dette blir enda tydeligere når det står fram en annen prest, som er lik Melkisedek.
16 Han er ikke blitt prest gjennom en lov som krever en bestemt avstamning, men gjennom kraften i etuforgjengelig liv.
17 Han får jo dette vitnesbyrdet: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek.
18 Dermed blir et eldre bud opphevet fordi det er svakt ogunyttig.
19 Loven førte jo ikke noe fram til fullendelse. Men nå kommer noe bedre, et håp som gjør at vi kan komme Gud nær.
20 Dette har ikke skjedd uten ed. De andre ble prester uten ed,
21 men denne ble innsatt med ed av Gud, som sier: Herren har sverget og angrer det ikke: Du skal til evig tid være prest.
22 Derfor er den også såmye bedre, den pakten Jesus går god for.
23 Dessuten har det vært flere slike prester, for døden hindret dem i å fortsette.
24 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid.
25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.
26 Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene.
27 Han trenger ikke, som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv.
28 De som loven innsetter til øversteprester, er svake mennesker. Men gjennom ordet som ble stadfestet med ed, og som kom senere enn loven, blir Sønnen innsatt, han som for evig har nådd fram til fullendelsen.
1 Hovedsaken i det vi taler om her, er dette: En slik øversteprest er det vi har, og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen.
2 Der gjør han tjeneste i helligdommen, den sanne telthelligdommen, som er reist av Herren selv og ikke av mennesker.
3 Hver øversteprest blir innsatt for å bære fram gaver og offer. Derfor må også Kristus ha noe å bære fram.
4 Hvis han hadde vært på jorden nå, hadde han ikke vært prest, for her er det andre som bærer fram offergavene etter loven.
5 Men de gjør tjeneste i en helligdom som bare er en etterligning og en skygge av den himmelske. Det ser vi av ordet Moses fikk fra Gud da han skulle reise telthelligdommen: Se til at du gjør alt etter det forbildet som ble vist deg på fjellet.
6 Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter.
7 Hvis det ikke hadde vært noe å utsette på den første pakten, hadde det ikke vært bruk for en annen.
8 Men Gud har noe å utsette på folket når han sier: Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppretter en ny pakt med Israels hus og Judas hus,
9 ikke som den pakten jeg sluttetmed fedrene deres den dagen jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt. For de ble ikke stående i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
10 Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.
11 Da skal ingen lengerundervise sin landsmann eller sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store.
12 For i nåde vil jeg tilgi alluretten deres og ikke lenger huske syndene deres.
13 Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Og det som blir gammelt og foreldet, vil snart være borte.
1 Ogsåden første pakten hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom.
2 Det var reist et telt, og i det forreste rommet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og skuebrødene.
3 Bak det innerste forhenget var det et annet rom som kalles Det aller helligste.
4 Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I kisten var en gullkrukke med manna, Arons stav som fikk friske skudd, og pakttavlene.
5 Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet. Dette kan vi ikke gånærmere inn på nå.
6 Slik var alt dette ordnet. I det forreste rommet går prestene stadig inn når de skal utføre tjenesten.
7 Men i det andre går øverstepresten inn alene og bare én gang om året, og aldri uten blod som han bærer fram for seg selv og for alle synder folket har gjort uten å vite det.
8 Dermed viser Den hellige ånd at veien inn i helligdommen ikke er blitt åpenbart så lenge det forreste rommet ennå står.
9 Dette er et bilde på den tiden som Nå er. De bærer fram gaver og offer som ikke kan gjøre den som dyrker Gud, fullkommen når det gjelder samvittigheten.
10 Akkurat som reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter. De skulle gjelde fram til tiden da den rette ordningen ble innført.
11 Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har. Han har gått i gjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden.
12 Ikke med blod av bukkerog kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig.
13 Blodet av bukkerog okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitturene.
14 Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.
15 Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddeneunderden første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.
16 Når det foreligger et testamente, må det godtgjøres at den som har opprettet det, er død.
17 Testamentet trer i kraft først når opphavsmannen er død; det gjelder ikke så lenge han lever.
18 Derfor ble heller ikke den første pakten opprettet uten blod.
19 Da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budenesom står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene, sammen med vann, skarlagensrød ull og isop, og stenket både på bokrullenog på hele folket
20 og sa: Dette er paktens blod; denne pakten har Gud fastsatt for dere.
21 På samme må te stenket han blod på teltet og på alle kar som ble bruktundergudstjenesten.
22 Etter loven blir jo nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse.
23 De jordiske etterligningene av det som er i himmelen, må altsårenses på denne må ten. Men selve den himmelske helligdommen må renses ved offer som er bedre enn disse.
24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld.
25 Han gikk heller ikke inn dit for å bære fram seg selv som offer flere ganger, slik øverstepresten år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget.
26 I så fall måtte han ha lidd mange ganger helt fra verdens grunnvoll ble lagt. Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.
27 Slik alle mennesker må døén gang og siden komme for dommen,
28 slik er også Kristus ofret én gang for å bære syndene for de mange, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for åfrelse dem som venter på ham.
1 Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne.
2 Ellers hadde de vel holdt opp med å bære fram offer? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd.
3 Men ofrene er hvert år en på minning om synd.
4 For blodet av okser og bukkerkanumulig ta bort synder.
5 Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand til meg;
6 brennoffer og syndoffer hadde du ingen glede i.
7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullener det skrevet om meg.
8 Først sier han: Slaktoffer og offergaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og hadde du ikke glede i, enda det er slike offer som bæres fram etter loven.
9 Deretter sier han: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje. Han opphever det første for å la det andre gjelde.
10 I kraft av denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble båret fram som offer én gang for alle.
11 Alle prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder.
12 Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd.
13 Nåventer han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for føttene hans.
14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.
15 Også Den hellige ånd vitner for oss om dette. For først sier han:
16 Dette er pakten jeg vil slutte med dem i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres hjerte og skrive dem i deres sinn.
17 Og så: Jeg vil ikke lenger huske syndene deres og all deresurett.
18 Men der det er tilgivelse for syndene, trengs det ikke lenger noe offer for synd.
19 Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen,
20 dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp.
21 Og siden vi har en så stor prest over Guds hus,
22 så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann.
23 La oss holdeurokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast.
24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.
25 Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntrehverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
26 Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder.
27 Forferdelig er det vi da har i vente: Dommen og Guds brennende iver skal fortære dem som står ham imot.
28 Den som forkaster Moseloven, møter ingen barmhjertighet, menmådøpåto eller tre vitners ord.
29 Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds Sønnunderfot, vanhelliget paktens blod som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd?
30 Vi kjenner jo ham som har sagt: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde. Og videre: Herren skal dømme sitt folk.
31 Det er forferdelig åfalle i hendene på den levende Gud!
32 Men tenk nåtilbake på den første tiden, den gangen dere ble opplyst og siden holdt ut i de lidelsene dere måtte kjempe med.
33 Snart ble dere hånt og plaget for øynene på folk, snart gjorde dere felles sak med andre som måtte gjennomgådet samme.
34 Ja, dere led med dem som satt i fengsel, og fant dere med glede i at det dere eide, ble røvet fra dere. For dere visste at dere eier noe som er bedre, og som varer.
35 Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn.
36 Dere trengerutholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovet.
37 For ennå er det bare en kort stund, så kommer han som skal komme, og han skal ikke drøye.
38 Min rettferdige skal leve ved tro; men trekker han seg unna, har min sjel ingen glede i ham.
39 Men vi er ikke av dem som trekker seg unna og går fortapt; vi er av dem som tror og berger sin sjel.
1 Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.
2 For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3 I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i detusynlige.
4 I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Fordi Abel trodde, fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, det vitnet Gud om da han ofret. Og med sin tro taler han ennå etter sin død.
5 I tro ble Henok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til glede for Gud.
6 Uten tro er detumulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
7 I tro fikk Noah varsel om det som ennå ikke var synlig. I gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.
8 I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom.
9 I tro levde han som fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
10 For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper.
11 I tro fikk også Sara kraft til ågrunnlegge en ætt, enda hun varufruktbar og for gammel til å få barn. For hun stolte på at han som hadde gitt løftet, var trofast.
12 Fra én mann, som var uten livskraft, kom det derfor en ætt så tallrik som stjernene på himmelen og så talløs som sanden på havets strand.
13 I denne troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden.
14 Når de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland.
15 Hvis de hadde tenkt på det landet de dro ut fra, hadde de hatt tid til å vende tilbake.
16 Men Nå er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem.
17 I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Sin eneste sønn var han villig til åofre, enda han hadde fått løftene
18 og dette var blitt sagt til ham: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din.
19 Han regnet med at Gud har makt også til åvekke opp døde. Derfor fikk han sønnen tilbake –i dette ligger et forbilde.
20 I tro var det Isak velsignet Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
21 I tro velsignet Jakob, da han skulle dø, begge sønnene til Josef.Og bøyd over toppen av staven sin lovpriste han og tilba.
22 I tro talte Josef da han låpådet siste, om israelittenesutgang fra Egypt, og han ga på bud om hva de skulle gjøre med knoklene hans.
23 I tro gjemte foreldrene til Moses gutten i tre måneder da han var født. For de så at det var et vakkert barn, og lot seg ikke skremme av kongens ordre.
24 I tro nektet Moses, da han ble stor, åkalles sønn av faraos datter.
25 Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn ånyte synden en kort tid.
26 Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.
27 I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede. Han holdt ut, for det var som om han så denusynlige.
28 I tro holdt han påske og strøk blodet på dørkarmene, for at ødeleggeren ikke skulle røre de førstefødte hos israelittene.
29 I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde på det samme, druknetde.
30 Ved tro falt Jerikos murer da folket hadde gått omkring dem i sju dager.
31 I tro ble Rahab, hun som var prostituert, reddet fra åomkomme sammen med deulydige; for med fred hadde hun tatt imot dem som kom for åspeide ut landet.
32 Og hva skal jeg ellers nevne? Tiden strekker ikke til hvis jeg skal fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene.
33 Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk løfter oppfylt, lukketgapet på løver,
34 slukketvoldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt.
35 Kvinner fikk tilbake sine døde; de hadde stått opp. Noen ble torturertog avslo å bli kjøpt fri, for de ville heller nå fram til en bedre oppstandelse.
36 Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, til og med lenker og fengsel.
37 Noen ble steinet, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, nødlidende, forfulgt og mishandlet.
38 Verden var dem ikke verdig, og de måtte flakke omkring i øde trakter og på fjell og holde til i grotter og huler.
39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet.
40 Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.
1 Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og medutholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss,
2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten åbry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.
3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.
4 I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det kostet blod.
5 Har dere glemt den formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser.
6 For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av.
7 Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette!
8 Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, menuektebarn.
9 Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til åbøye ossunderåndenes Far, så vi kan vinne livet?
10 For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
11 All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
12 Derfor, styrk de slappe hender og de vaklende knær!
13 La føttene gårett fram på veien, så det halte ikke blir vridd ut av ledd, men heller blir helbredet.
14 Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.
15 Se til at ingen går bort fra Guds nåde!La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet.
16 Se til at ingen driver hor og leverugudelig som Esau, han som solgte førstefødselsretten sin for et eneste måltid mat.
17 Dere vet jo at han senere ble avvist da han ønsket å få velsignelsen. Det var ikke mulig å vende om, enda han ba med tårer.
18 Dere er ikke kommet til et fjell dere kan ta og føle på, ikke til flammende ild, skyer, mørke og storm,
19 ikke til gjallende horn og en røst som talte slik at de som hørte den, ba om å bli spart for å høre mer.
20 For de kunne ikke tåle den befalingen som ble gitt: Om så et dyr kommer nær fjellet, skal det steines.
21 Ja, så gruvekkende var synet at Moses sa: «Jeg skjelver av skrekk.»
22 Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring,
23 til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen,
24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.
25 Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte guddomsord her på jorden, kom ikke unna. Enda mindre skal vi komme unna dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
26 Den gangen fikk hans røst jorden til åskjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men og så himmelen.
27 Her står det: «enda en gang» . Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå.
28 Derfor: Siden vi får eturokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.
29 For vår Gud er en fortærende ild.
1 Hold søskenkjærligheten levende!
2 Glem ikke å være gjestfrie, for på den må ten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.
3 Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.
4 La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.
5 La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.
6 Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?
7 Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv ogutgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde!
8 Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.
9 La dere ikke rive med av alle slags fremmede lærdommer! Det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved bestemte slag mat, for de som følger slike regler, har aldri hatt nytte av det.
10 Vi har et alter, og de som gjør tjeneste i telthelligdommen, har ikke rett til å spise fra det.
11 Øverstepresten bærer blodet av offerdyrene inn i helligdommen til soning for synd, men kroppene blir brent opputenfor leiren.
12 Derfor led også Jesusutenfor porten, for åhellige folket ved sitt eget blod.
13 Så la oss gå ut til hamutenfor leiren og bære hans vanære.
14 For her på jorden har vi ingen by som består; vi lengter etter den som skal komme.
15 La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si fruktenav lepper som bekjenner hans navn.
16 Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud.
17 Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten åsukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.
18 Be for oss! Vi vet at vi har god samvittighet, for vi vil gjerne gåriktig fram på alle må ter.
19 Jeg ber dere om forbønn, aller mest for at dere desto snarere kan få meg tilbake.
20 Fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte den store hyrden for sauene, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde,
21 måhanutruste dere med alt godt, så dere gjør hans vilje. Ja, måtte han ved Jesus Kristus skape i oss det som er godt i hans øyne. Ham være ære i all evighet! Amen.
22 Jeg ber dere, søsken, ta vel imot disse ordene til formaning og trøst, selv om jeg måtte skrive så kortfattet til dere.
23 Dere skal vite at vår bror Timoteus er løslatt. Hvis han kommer snart, skal jeg se dere sammen med ham.
24 Hils alle deres ledere og alle de hellige! De fra Italia sender dere sin hilsen.
25 Nåden være med dere alle!