1 Dette hendte i Xerxes' dager, den Xerxes som hersket over 127 provinser fra India til Kusj.
2 I de dager da Xerxes satt på kongetronen i borgen Susa,
3 i det tredje regjeringsåret sitt, holdt han en fest for alle stormennene og tjenerne sine. De fremste hærførerne i Persia og Media og lederne for provinsene var hos ham.
4 I lang tid, 180 dager, viste han fram sin kongelige rikdom og prakt og sin store herlighet og glans.
5 Da disse dagene var til ende, holdt kongen enda en fest for alt folket som var i borgen Susa, høy som lav. Festen varte i sju dager på den åpne plassen i hagen ved kongens slott.
6 Tepper av det fineste hvite og purpurblåstoff var festet med hvite og purpurrøde snorer til ringer av sølv i søyler av alabast. Benker av gull og sølv sto på et gulv av marmor, alabast, perlemor og mosaikksteiner.
7 Drikkene ble skjenket i gullbeger som alle var forskjellige. Og det var rikelig av kongerikets vin, på kongelig vis.
8 Drikkingen foregikk etter regelen: «Ingen tvang!» For kongen hadde bestemt at alle hovmestrene skulle la hver og en få såmye eller lite han selv ville ha.
9 Samtidig holdt dronning Vasjti fest for kvinnene i slottet til kong Xerxes.
10 På den sjuendedagen, da han var oppstemt av vinen, ba kong Xerxes til seg de sju evnukkene som var hans personlige tjenere, Mehuman, Bista, Harbona, Bigta, Abagta, Setar og Karkas.
11 Han befalte dem å hen dronning Vasjti fram for kongen med den kongelige kronen på hodet, så folkene og stormennene kunne få se hennes skjønnhet, for hun var svært vakker.
12 Men dronning Vasjti nektet å komme på kongens ord som evnukkene bar fram. Kongen ble svært sint, og harmen brant i ham.
13 Han vendte seg til vismennene, de som var kyndige i åtyde tidene, for på denne må ten ble kongens saker lagt fram for alle som var kyndige i lov og rett.
14 De som sto ham nærmest, var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de sju persiske og mediske stormennene som hadde direkte adgang til kongen og var de fremste i riket.
15 Han spurte dem: «Hva bør etter loven skje med dronning Vasjti siden hun ikke gjorde slik kong Xerxes befalte henne gjennom evnukkene?»
16 Memukan sa til kongen og stormennene: «Dronning Vasjti har ikke bare forbrutt seg mot kongen, men mot alle stormenn og folk i provinsene til kong Xerxes.
17 For ryktet om dronningen vil spre seg blant alle kvinner og få dem til å forakte mennene sine og si: Kong Xerxes befalte at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke.
18 Alt i dag vil de fremste kvinnene i Persia og Media snakke slik til kongens stormenn når de får høre ryktet om dronningen. Og det blir ingen ende på forakt og sinne.
19 Dersom kongen finner det for godt, så la det gå ut et kongs ord, og la det bli skrevet inn i lovene i Persia og Media, så det stårurokkelig fast at Vasjti aldri mer skal vise seg for kong Xerxes, og at kongen skal gi hennes rang som dronning til en annen kvinne som er bedre enn hun.
20 Når det på budet kongen sender ut, blir kjent i hele riket, så veldig som det er, vil alle kvinner ære ektemennene sine, høye som lave.»
21 Kongen og stormennene syntes godt om dette forslaget, og kongen gjorde som Memukan sa.
22 Han sendte brev til alle provinsene sine, til hver enkelt provins med den skriften de brukte der, og til hvert enkelt folk på det språket de snakket, om at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og snakke språket til sitt eget folk.
1 Etter dette, da harmen til kong Xerxes hadde lagt seg, begynte han å tenke på Vasjti og det hun hadde gjort, og på det som var besluttetom henne.
2 Da foreslo de unge mennene som var i kongens tjeneste: «Let etter vakre unge jomfruer til kongen!
3 I hver provins i riket kunne kongen gi noen i oppgave åsamle alle vakre unge jomfruer og sende dem til haremet i borgen Susa. La dem ståundertilsyn av Hegai, kongens evnukk, som vokter kvinnene, og la dem få hudpleie.
4 Den unge kvinnen som kongen synes best om, kan bli dronning i stedet for Vasjti.» Dette forslaget likte kongen godt, og han satte det i verk.
5 I borgen Susa var det en jødisk mann som het Mordekai. Han var sønn av Ja'ir, sønn av Sjimi, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme.
6 Han hørte til dem som var ført i eksil fra Jerusalem sammen med Jekonja, kongen i Juda. Det var han som Nebukadnesar, kongen i Babel, hadde ført i eksil.
7 Mordekai var fosterfar til Hadassa, også kalt Ester. Hun var datter til onkelen hans og hadde verken far eller mor. Hun var en velskapt og vakker ung kvinne. Da faren og moren hennes døde, tok Mordekai henne til seg som sin egen datter.
8 Kongens ord og bud ble kjent, og mange unge kvinner ble samlet i borgen Susaundertilsyn av Hegai. også Ester ble hentet til kongens slott, til Hegai, som voktet kvinnene.
9 Han syntes godt om den unge kvinnen, og hun vant velvilje hos ham. Han sørget straks for at hun fikk den hudpleien og maten hun skulle ha. Han ga henne også sjuutvalgte tjenestejenter fra slottet og flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste delen av haremet.
10 Ester fortalte ikke hvilket folk eller hvilken slekt hun tilhørte, for Mordekai hadde sagt at hun ikke måtte nevne noe om det.
11 Hver eneste dag gikk Mordekai fram og tilbakeutenfor forgården til haremet for å finne ut hvordan Ester hadde det, og hva som ble gjort med henne.
12 I tur og orden skulle de unge kvinnene gå inn til kong Xerxes, etter at de gjennom tolv måneder hadde gjennomgått det som var foreskrevet. Slik ble kuren gjennomført: seks måneder med myrraolje og seks måneder med balsam og andre kremer for kvinner.
13 Og så, når en ung kvinne skulle gå inn til kongen, da fikk hun ta med seg alt hun ba om, fra haremet til slottet.
14 Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen flyttet hun til det andre haremet. Der hadde Sjaasgas tilsynet, kongens evnukk som voktet medhustruene. Hun gikk ikke inn til kongen igjen om ikke kongen ville ha henne og hun ble ropt inn ved navn.
15 Så kom turen til Ester, datter av Abihajil, som var onkel til Mordekai, han som hadde tatt henne til seg som sin egen datter. Da hun skulle gå inn til kongen, ba hun ikke om annet enn det kongens evnukk Hegai, som voktet kvinnene, hadde foreslått, og alle som så Ester, fikk godvilje for henne.
16 Ester ble hentet til kong Xerxes i slottet hans i den tiende måneden, det er måneden tebet, i det sjuenderegjeringsåret hans.
17 Kongen elsket Ester mer enn alle andre kvinner. Hun vant velvilje og gunst hos ham framfor alle de andre jomfruene. Han satte en kongelig krone på hodet hennes og gjorde henne til dronning i stedet for Vasjti.
18 Kongen holdt et stort festmåltid for alle stormennene og tjenerne sine, en fest for Ester. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver på kongelig vis.
19 Da jomfruene ble samlet for annen gang, satt Mordekai i slottsporten.
20 Ester fortalte fremdeles ikke noe om hvilken slekt eller hvilket folk hun tilhørte, slik Mordekai hadde sagt henne. Hun rettet seg etter det Mordekai sa, slik hun hadde gjort det da han var fosterfar for henne.
21 I de dager hendte det, mens Mordekai satt i slottsporten, at dørvokterne Bigtan og Teresj, to av kongens evnukker, ble sinte på kong Xerxes og lette etter en anledning til å legge hånd på ham.
22 Dette fikk Mordekai vite, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det videre til kongen på vegne av Mordekai.
23 Saken bleundersøkt, og da det viste seg å være slik, ble begge mennene hengt på en på le. Dette ble skrevet ned i krønikeboken i kongens nærvær.
1 En tid etter dette ga kong Xerxes høyere rang til Haman, sønn av Hammedata, agagitten. Han hedret ham og satte ham høyere enn alle stormennene som var sammen med ham.
2 Alle kongens tjenere i slottsporten falt på kne og bøyde seg ned for Haman, for det hadde kongen befalt. Men Mordekai falt ikke på kne og bøyde seg ikke.
3 Kongens tjenere i slottsporten spurte Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens bud?»
4 De snakket til ham dag etter dag, men han hørte ikke på dem. Da fortalte de det til Haman for å se om Mordekais begrunnelse ble godtatt. For han hadde fortalt dem at han var jøde.
5 Da Haman så at Mordekai ikke falt på kne og ikke bøyde seg for ham, ble han fylt av sinne.
6 Men han syntes det var for lite å legge hånd bare på Mordekai. De hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai hørte til, og nåville Hamanutrydde alle jøder, folket til Mordekai, i hele riket til kong Xerxes.
7 I den første måneden, det er måneden nisan, i det tolvte året til kong Xerxes, kastet man «pur», det er lodd, om dager og måneder, mens Haman var til stede. Loddet falt på den tolvte måneden, det er måneden adar.
8 Da sa Haman til kong Xerxes: «Det finnes et folk som bor spredt og for seg selv blant de andre folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra lovene til alle andre folk, og de holder ikke kongens lover. Det er ikke en konge verdig å la dem være i fred.
9 Dersom kongen finner det for godt, så la det kunngjøres skriftlig at man skal gjøre ende på dem. Ti tusen talenter sølv skal jeg da kunne veie opp og gi til tjenestemennene dine, så de kan legge det i kongens skattkammer.»
10 Kongen tok signetringen sin av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes motstander.
11 Og kongen sa til Haman: «Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du finner for godt.»
12 På den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere kalt sammen. På hamans befaling ble det satt opp et skriv til kongens satraper, stattholderne i hver provins og lederne i hvert folk, til hver enkelt provins med den skriften de brukte der, og til hvert enkelt folk på det språket de snakket. Det ble skrevet i navnet til kong Xerxes og forseglet med kongens signetring.
13 Så gikk det ut brev med ilbud til alle kongens provinser om å utrydde, drepe og gjøre ende på alle jøder, både unge og gamle, barn og kvinner, på en og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden adar. Eiendommene deres skulle plyndres.
14 En avskrift av brevet skulle gjelde som lov i hver provins og kunngjøres for alle folk, så de kunne være forberedt på denne dagen.
15 Sendebudenedro ut i hast på kongens ord så snart denne loven var gitt i borgen Susa. Kongen og Haman satte seg til å drikke, men byen Susa var forferdet.
1 Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, og han flerret klærne sine og kledde seg i sekk og aske. Så gikk han ut i byen og ropte og klaget høyt og bittert.
2 Han kom så langt som til slottsporten. Men ingen kunne gå gjennom slottsporten kledd i sekkestrie.
3 I hver provins der kongens ord og befaling nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange la seg i sekk og aske.
4 Esters tjenestejenter og evnukkerkom og fortalte henne dette. Da begynte dronningen åskjelve. Hun sendte klær til Mordekai som han skulle ha på seg i stedet for sekkestrien, men han tok ikke imot.
5 Så kalte Ester inn Hatak, en evnukk som kongen hadde satt i hennes tjeneste. Hun sendte ham til Mordekai for å få vite hva som hadde hendt, og hvorfor.
6 Hatak gikk ut til Mordekai på torget i byen, foran slottsporten.
7 Mordekai fortalte da alt som hadde hendt med ham, og hele historien om sølvet som Haman hadde sagt han skulle veie opp til kongens skattkammer hvis han fikk gjøre ende på jødene.
8 Til Hatak ga han også en avskrift av brevet med loven som var gitt i Susa om at de skulleutryddes. Han ba ham vise det til Ester og fortelle henne alt. Så skulle han på legge henne å gå til kongen for åtrygle og be kongen selv om nåde for folket hennes.
9 Hatak kom og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.
10 Da på la Ester Hatak å si dette til Mordekai:
11 «Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre slottsgården uten å være innkalt, så er det bare én lov som gjelder: døden. Bare den som kongen retter gullsepteret sitt mot, får leve. Selv har jeg ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.»
12 De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13 Mordekai ba dem si til Ester: «Tro bare ikke at du som den eneste av jødene skal berge livet fordi du er i kongens slott.
14 For om du tier i denne tiden, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, mens du og ditt farshus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?»
15 Da ba Ester dem si til Mordekai:
16 «Gåog kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme må te. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.»
17 Mordekai gikk av sted og gjorde alt som Ester hadde på lagt ham.
1 Den tredje dagen kledde Ester seg i dronningskrud og stilte seg i den indre slottsgården, midt imot kongens hus. Der inne satt kongen på tronen midt imot inngangen.
2 Da kongen fikk se dronning Ester der hun sto i slottsgården, fikk han godvilje for henne. Han rettet gullsepteret som han hadde i hånden, ut mot henne, og Ester gikk fram og rørte ved spissen av septeret.
3 Kongen sa til henne: «Dronning Ester, hva vil du? Er det noe du ønsker? Om det så er halve riket, skal du få det.»
4 Ester svarte: «Om kongen finner det for godt, ville jeg gjerne at kongen og Haman i dag skulle komme til festen jeg vil holde for ham.»
5 Kongen sa: «Hent straks Haman og gjør slik Ester har sagt.» Så kom kongen og Haman til festen som Ester holdt.
6 Mens de satt og drakk vin, sa kongen til Ester: «Er det noe du vil be om, skal du få det. Har du et ønske, om det så er halve riket, skal det bli oppfylt.»
7 Ester svarte: «Det jeg ber om og ønsker, er dette:
8 Dersom kongen ser på meg med velvilje og han finner det for godt å gi meg det jeg ber om, og å oppfylle det jeg ønsker, så ville jeg gjerne at kongen og Haman skulle komme til festen som jeg vil holde for dem. Og så skal jeg i morgen gjøre som kongen sier.»
9 Den dagen gikk Haman derfra glad og fornøyd. Men da han fikk se at Mordekai, som satt i slottsporten, verken reiste seg eller var redd ham, ble Haman fylt av sinne mot ham.
10 Men han behersket seg og gikk hjem. Så ba han vennene sine og sin kone Seresj om å komme.
11 Haman la ut for dem om den store rikdommen sin, om alle sønnene sine, og om hvordan kongen hadde gitt ham høy rang og satt ham over alle stormennene og kongens tjenere.
12 Og han la til: «Jeg var dessuten den eneste som fikk komme sammen med kongen til festen som dronning Ester holdt. også i morgen er jeg bedt til henne sammen med kongen.
13 Men alt dette har ingen verdi for meg så lenge jeg må se jøden Mordekai sitte i slottsporten.»
14 Da sa hans kone Seresj og vennene hans til ham: «La dem sette opp en på le som er femti alen høy. I morgen skal du be kongen om at de henger Mordekai på den. Så kan du gåglad til festen sammen med kongen.» Haman syntes dette var et godt forslag, og han fikk satt opp på len.
1 Den natten fikk ikke kongen sove. Han ba dem hente krøniken over minneverdige hendelser, og de leste høyt for kongen.
2 De fant at det sto skrevet hvordan Mordekai hadde fortalt om dørvokterne Bigtana og Teresj, to av kongens evnukker, som hadde lett etter en anledning til å legge hånd på kong Xerxes.
3 Da spurte kongen: «Hvilken heder og ære har Mordekai fått for dette?» De unge mennene som tjente kongen, svarte: «Det er ikke gjort noe for ham.»
4 Så sa kongen: «Hvem står ute i slottsgården?» Haman hadde nettopp kommet inn i den ytre slottsgården for å be kongen om at Mordekai måtte bli hengt på på len som han hadde reist for ham.
5 Nåsvarte kongens unge menn: «Se, det er Haman som står ute i slottsgården.» Kongen sa: «La ham komme inn!»
6 Haman kom inn, og kongen spurte ham: «Hva kan en gjøre for en mann som kongen ønsker åhedre?» Haman tenkte med seg selv: «Hvem andre enn meg skulle kongen ønske åhedre?»
7 Så sa Haman til kongen: «Den mannen som kongen ønsker åhedre,
8 skal en gi kongelige klær som kongen selv har båret, og en hest som kongen selv har ridd på, og som har fått en kongelig krone på hodet.
9 La en av kongens fremste stormenn ta hånd om klærne og hesten. De skal ta klærne på den mannen som kongen ønsker åhedre, og la ham ri på hesten over torget i byen mens de roper foran ham: Slik gjør en med den som kongen ønsker åhedre!»
10 Kongen sa til Haman: «Skynd deg, ta klærne og hesten, slik som du sa, og gjør dette med jøden Mordekai som sitter i slottsporten! Glem ikke noe av alt det du har sagt.»
11 Så tok Haman klærne og hesten, kledde Mordekai og lot ham ri over torget i byen mens han ropte foran ham: «Slik gjør en med den som kongen ønsker åhedre!»
12 Så vendte Mordekai tilbake til slottsporten, og Haman skyndte seg hjem, i sorg og med tildekket hode.
13 Haman fortalte sin kone Seresj og alle vennene sine alt som hadde hendt. Da sa vismennene og hans kone Seresj til ham: «Er han av jødisk ætt, denne Mordekai som nåholder på å få deg i kne, så kommer du ingen vei med ham. Han kommer til å bli ditt fall.»
14 Mens de ennå snakket med ham, kom kongens evnukker. De førte straks Haman til festen som Ester holdt.
1 Kongen og Haman kom til festen hos dronning Ester.
2 Ogsåden andre dagen sa kongen til Ester mens de satt og drakk vin: «Er det noe du vil be om, dronning Ester, så skal du få det. Har du et ønske, om det så er halve riket, skal det bli oppfylt.»
3 Da svarte dronning Ester: «Dersom kongen ser på meg med velvilje, og om han finner det for godt, så la meg få mitt eget liv, det er min bønn, og mitt eget folk, det er mitt ønske.
4 For jeg og mitt folk er blitt solgt tilutryddelse, drap og undergang. Om vi bare var blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha tiet. For en slikulykke hadde ikke vært noe åbry kongen med.»
5 Da sa kong Xerxes til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han som har hjertet fylt av slike planer?»
6 Ester svarte: «Motstanderen og fienden er denne onde Haman.» Haman dirret av skrekk foran kongen og dronningen.
7 Kongen reiste seg i sinne. Han gikk fra drikkelaget og ut i slottshagen. Men Haman ble stående foran dronning Ester. Han ville be for livet sitt, for han skjønte at kongen hadde bestemt seg for å gjøre ham ondt.
8 Da kongen kom tilbake fra slottshagen til huset der drikkelaget var, lå Haman over benken som Ester satt på. Kongen ropte: «Vil han til og med forgripe seg på dronningen, og det her i mitt eget hus?» Ikke før var disse ordene kommet ut av kongens munn, så dekket de ansiktet til Haman.
9 Da sa Harbona, en av kongens evnukker: «Se, Haman har satt opp en på le for Mordekai, han som en gang reddet kongen gjennom det han fortalte. Den står ved Hamans hus og er femti alen høy.» Kongen sa: «Heng ham i den.»
10 Så hengte de Haman i på len som han selv hadde reist for Mordekai, og kongens sinne la seg.
1 Samme dag ga kong Xerxes dronning Ester det huset som Haman, jødenes motstander, hadde hatt. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvor nær han sto henne.
2 Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt tilbake fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over huset til Haman.
3 Siden snakket Ester enda en gang med kongen. Hun falt ned for føttene hans, og gråtende tryglet hun ham om åstanse de onde planene som Haman, agagitten, hadde lagt mot jødene.
4 Kongen rettet gullsepteret ut mot Ester. Da reiste hun seg, trådte fram for kongen
5 og sa: «Dersom kongen finner det for godt og han ser på meg med velvilje, om saken er rett for kongen og han synes godt om meg, så skriv og kall tilbake brevene fra Haman, sønn av Hammedata, agagitten, dem som han skrev da han la planer om å gjøre ende på jødene i alle kongens provinser.
6 Hvordan skal jeg makte å se på det onde som ellers vil ramme mitt folk, og hvordan skal jeg makte å se på at min slekt blir ødelagt?»
7 Da sa kong Xerxes til dronning Ester og jøden Mordekai: «Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og selv er han blitt hengt på en på le fordi han ville legge hånd på jødene.
8 Sett nåopp et skriv om jødene i kongens navn, slik dere finner det best, og sett kongens segl på det med signetringen hans. For et skriv som erutstedt i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke kalles tilbake.»
9 Kongens skrivere ble straks kalt sammen. Det var den tjuetredje dagen i den tredje måneden, det er måneden sivan. De skrev alt ned slik Mordekai befalte, til jødene og til satrapene, stattholderne og lederne i provinsene fra India til Kusj, 127 i alt, til hver enkelt provins med den skriften de brukte der, og til hvert enkelt folk på det språket de snakket, også til jødene med den skriften de brukte og på det språket de snakket.
10 Brevene ble skrevet i kong Xerxes' navn, forseglet med kongens signetring og sendt med ilbud som red på raske hester fra kongens egen stall.
11 Der sto det at kongen ga jødene i hver by lov til åståsammen og forsvare sitt eget liv. De kunneutrydde, drepe og gjøre ende på enhver væpnet styrke i alle folk og provinser som angrep dem, også barn og kvinner. Eiendommene deres kunne de plyndre.
12 Alt skulle skje på en og samme dag i alle provinsene til kong Xerxes, på den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden adar.
13 En avskrift av brevet skulle gjelde som lov i hver provins og kunngjøres for alle folk, så jødene kunne være forberedt på denne dagen og hevne seg over fiendene sine.
14 På kongens ord red ilbudeneav gårde på kongens hester i stor fart så snart denne loven var gitt i borgen Susa.
15 Mordekai dro ut fra kongen i kongelige klær i purpurblått og hvitt. Han bar en stor gullkrone og en kappe av lin og rødt purpur. Og byen Susa jubletog gledet seg.
16 Hos jødene var det lys og glede, fryd og herlighet.
17 I hver provins og i hver by, så langt som kongens ord og befaling nådde, ble det glede og fryd blant jødene, en dag for fest og feiring. Og blant folkene i landet erklærte mange seg som jøder. For det hadde kommet over dem en redsel for jødene.
1 På den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden adar, skulle kongens ord og lov settes i verk. Jødenes fiender hadde håpet at de skulle få makt over dem på denne dagen, men nåskjedde det motsatte; det var jødene som fikk makt over alle som hatet dem.
2 Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene til kong Xerxes for å legge hånd på alle som ville dem vondt. Det var ingen som kunne ståimot dem, for det hadde kommet en redsel for dem over alle folk.
3 Alle lederne i provinsene, satrapene, stattholderne og kongens tjenestemenn støttet jødene. Det hadde kommet over dem en redsel for Mordekai,
4 for han var blitt stor i kongens hus. Og gjennom alle provinser gikk ryktet om Mordekai, mannen som stadig ble mektigere.
5 Jødene slo alle fiendene sine med sverd; de drepte dem og gjorde ende på dem. De gjorde som de ville med alle som hatet dem.
6 I borgen Susa ble fem hundremann drept og gjort ende på av jødene,
7 dessuten drepte de Parsjandata, Dalfon, Aspata,
8 Porata, Adalja, Aridata,
9 Parmasjta, Arisai, Aridai og Vaisata,
10 de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes motstander. Men de la ikke hånd på byttet.
11 Samme dag fikk kongen tallet på dem som var drept i borgen Susa.
12 Da sa han til dronning Ester: «I borgen Susa har jødene drept og gjort ende på fem hundremann, dessuten har de drept de ti sønnene til Haman. Hva har de så ikke gjort i de andre provinsene til kongen? Er det noe du vil be om, skal du få det. Har du et ønske, skal det bli oppfylt.»
13 Ester svarte: «Dersom kongen finner det for godt, så la jødene i Susa også i morgen få handle etter den loven som gjelder i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt på en på le!»
14 Kongen sa at dette skulle skje, og det ble bestemt ved lov i Susa. De ti sønnene til Haman ble hengt.
15 Jødene i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden adar. De drepte tre hundremann i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
16 De andre jødene i kongens provinser slo seg også sammen og forsvarte sitt eget liv. De fikk fred for fiendene sine og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem. Men de la ikke hånd på byttet.
17 Dette hendte på den trettende dagen i måneden adar. Den fjortende dagen hvilte de, og de gjorde den til en dag for fest og glede.
18 Men jødene i Susa samlet seg både den trettende og den fjortende dagen. De hvilte den femtende dagen og gjorde den til en dag for fest og glede.
19 Derfor er det at jødene som bor i bygder og landsbyer, gjør den fjortende dagen i måneden adar til en dag for glede, fest og gjestebud, en dag da de sender mat som gaver til hverandre.
20 Mordekai skrev ned disse hendelsene. Så sendte han brev til alle jødene i alle provinsene til kong Xerxes, de som var nær, og de som var langt borte.
21 Han på la dem at de hvert år skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden adar.
22 For det var på disse dagene jødene hadde fått fred for fiendene sine, og i den måneden klagen ble vendt til glede og sorgen til fest. Derfor skulle de feire dem som dager for fest og glede og sende mat som gaver til hverandre og til de fattige.
23 Jødene gjorde det til tradisjon, det som de hadde begynt å gjøre, og som Mordekai hadde skrevet til dem om.
24 For Haman, sønn av Hammedata, agagitten, alle jøders motstander, hadde planlagt å gjøre ende på jødene, og han hadde kastet «pur», det er lodd, for åknuse dem og gjøre ende på dem.
25 Dette kom fram for kongen. Da befalte han i et brev at de onde planene som Haman hadde lagt mot jødene, skulle komme over hans eget hode. Slik ble både han og sønnene hans hengt på på len.
26 Derfor kalles disse dagene for «purim», etter ordet «pur» . På grunn av alt som sto i dette brevet, og på grunn av det de hadde sett og opplevd,
27 gjorde jødene det til tradisjon for seg selv, for sine etterkommere og for alle som ville slutte seg til dem, at de hvert år, utenunntak, skulle feire disse to dagene til fastsatt tid, som det var skrevet.
28 Disse dagene skulle minnes og feires gjennom alle tider og i alle slekter, i hver provins og i hver by. Purim-dagene skulle aldri falle bort blant jødene og aldri gåav minne hos etterkommerne deres.
29 Dronning Ester, datter av Abihajil, og jøden Mordekai skrev et offisielt brev for åstadfeste det andre brevet om purim.
30 Og Mordekai sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i riket til Xerxes med ønske om fred og trygghet.
31 De skulle feire disse purim-dagene til fastsatt tid, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde forpliktet dem til, og slik de også hadde forpliktet seg selv og sine etterkommere, med ord om faste og klage.
32 Så ble disse ordene om purim stadfestet på Esters befaling, og de ble skrevet ned i en bokrull.
1 Kong Xerxes la skatt på fastlandet og på øyene i havet.
2 Alt det han gjorde i makt og velde, og historien om hvordan kongen ga Mordekai høy rang, er nedskrevet i krønikene til kongene i Media og Persia.
3 For jøden Mordekai var nest etter kong Xerxes i rang. Han var stor blant jødene og godt likt av alle sine landsmenn. Han søkte det gode for folket sitt og fremmet fred for alle sine etterkommere.