1

1 Dette er de ord som Moses talte til hele Israel øst for Jordan. Det var i ørkenen på Araba-sletten, rett imot Suf, mellom Paran og Tofel, Laban, Haserot og Di-Sahab,

2 elleve dagsreiser fra Horeb på veien over Se'ir-fjellene til Kadesj-Barnea.

3 Det var i det førtiende året, den første dagen i den ellevte måneden, at Moses talte til israelittene om alt det Herren hadde på lagt ham å si til dem.

4 Moses hadde da slått amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon, og Basan-kongen Og, som bodde i Asjtarot og Edre'i.

5 Øst for Jordan, i Moab, begynte Moses å forklare denne loven. Han sa:

6 Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: «Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.

7 Bryt nåopp og dra til amorittenes fjelland og til nabofolkene på Araba-sletten, i fjellandet og i lavlandet, i Negev og ute ved kysten, til kanaaneernes land og til Libanon, helt til den store elven, Eufrat.

8 Se, jeg har lagt landet åpent for dere. gå og innta landet som Herren med ed lovet å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og etterkommerne deres.»

9 Den gangen sa jeg til dere: «Jeg alene kan ikke bære dere.

10 Herren deres Gud har gjort dere tallrike, og dere er i dag så mange som stjernene på himmelen.

11 Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så tallrike som dere Nå er, og velsigne dere, slik som han har lovet.

12 Men hvordan kan jeg alene bære ansvaret og tåle strevet med dere og tvistene mellom dere?

13 Velg ut kloke, forstandige og kyndige menn fra hver stamme, så vil jeg gjøre dem til ledere for dere.»

14 Dere svarte meg: «Det er et godt forslag du kommer med.»

15 Så tok jeg stammehøvdingene deres, kloke og kyndige menn, og gjorde dem til overhoder for dere, til førere for tusen, hundre, femti og ti, og til tilsynsmenn for stammene.

16 Den gangen ga jeg også dommerne deres dette på budet: «Hør klagemål fra deres landsmenn, og døm rettferdig i saker mellom en mann og en annen, enten det er en landsmann eller en innflytter.

17 Gjør ikke forskjell på folk når dere dømmer! Dere skal høre på både høy og lav. Vær ikke redde for noen, for dommen hører Gud til. Men dersom en sak er for vanskelig for dere, så bring den fram for meg, så jeg får høre den.»

18 Jeg ga dere den gangen befaling om alt dere skulle gjøre.

19 Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store oguhyggelige ørkenen som dere har sett. Vi fulgteveien til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og kom til Kadesj-Barnea.

20 Da sa jeg til dere: «Dere er nå kommet til amorittenes fjelland, som Herren vår Gud vil gi oss.

21 Se, Herren din Gud har lagt landet åpent for deg. Dra opp og innta det, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt deg. Vær ikke redd og mist ikke motet!»

22 Da kom dere til meg alle sammen og sa: «La oss sende folk i forveien til å utforske landet og gi oss beskjed om veien vi skal ta opp dit, og om byene vi kommer til.»

23 Dette forslaget syntes jeg godt om, og jeg tok ut tolv menn blant dere, én fra hver stamme.

24 De gikk av sted opp i fjellet og kom til Esjkol-bekken. Der spionerte de.

25 De tok med seg noe av frukteni landet og brakte den ned til oss. De kunne fortelle oss at det var et godt land, det landet som Herren vår Gud vil gi oss.

26 Men dere ville ikke dra dit opp, og dere trosset det Herren deres Gud hadde sagt.

27 Dere murreti teltene deres og sa: «Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt og vil overgi oss i amorittenes hender ogutrydde oss.

28 Hvor er det vi skal dra? Våre brødre har fått hjertet til åsmelte bort i oss, for de sa: Folket er større og høyere enn vi, og byene er store med himmelhøye festningsmurer, og vi så også anakitter der.»

29 Da sa jeg til dere: «La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem!

30 Herren deres Gud går foran dere, og han vil kjempe for dere, slik dere med egne øyne så at han gjorde i Egypt

31 og siden i ørkenen. Der så du hvordan Herren din Gud bar deg som en mann bærer sitt barn, hele den veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.»

32 Likevel trodde dere ikke på Herren deres Gud,

33 han som gikk foran dere på veien for å finne leirplass til dere, om natten i en ild og om dagen i en sky, for å vise dere den veien dere skulle gå.

34 Da Herren hørte hva dere sa, ble han harm og sverget:

35 «Ikke en eneste av denne onde slekt skal få se det gode landet som jeg med ed lovet å gi deres fedre,

36 bare Kaleb, sønn av Jefunne; han skal få se det. Til Kaleb og hans barn vil jeg gi det landet som han har satt sin fot på, fordi han trofast holdt seg til Herren.»

37 For deres skyld ble Herren harm på meg også. Han sa: «Heller ikke du skal få komme inn dit.

38 Men Josva, Nuns sønn, som er din tjener, skal få komme inn. Gjør ham sterk, for han skal gjøre landet til Israels eiendom.

39 Småbarna som dere trodde ville bli tatt som krigsbytte, og de barna som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn i landet. Jeg gir det til dem, og de skal innta det.

40 Men dere må snu og gå ut i ørkenen, i retning av Sivsjøen.»

41 Da svarte dere meg: «Vi har syndet mot Herren. Nå vil vi dra opp og kjempe, som Herren vår Gud har befalt oss.» Dere spente på dere våpen, alle som en, og gjorde dere klare til å dra opp i fjellandet.

42 Men Herren sa til meg: Si til dem: «Dere skal ikke dra opp og kjempe, for jeg er ikke midt blant dere. Ellers vil dere bli slått av deres fiender.»

43 Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset det Herren hadde sagt, og i overmot dro dere opp i fjellene.

44 Da rykket amorittene, som bodde der i fjellandet, ut mot dere. De forfulgtedere som en bisverm, slo dere i Se'ir og drev dere helt til Horma.

45 Da dere kom tilbake, gråt dere for Herrens ansikt, men han ville ikke høre på dere, han ville ikke lytte.

46 Derfor måtte dere bo i Kadesj så lenge som dere gjorde.

2

1 Siden snudde vi og tok veien ut i ørkenen, i retning av Sivsjøen, slik som Herren hadde sagt meg. I lang tid vandret vi omkring i Se'ir-fjellene.

2 Da sa Herren til meg:

3 «Dere har vandret lenge nok omkring i disse fjellene. Vend dere nåmot nord!

4 Du skal gi folket denne befalingen: Dere skal nådra gjennom området til brødrene deres, Esaus etterkommere, som bor i Se'ir. De kommer til å bli redde for dere, men vokt dere vel.

5 Angrip dem ikke! Jeg vil ikke gi dere så mye som en fotsbredd av landet deres, for jeg har gitt Esau Se'ir-fjellene til eiendom.

6 Maten dere skal spise og vannet dere skal drikke, må dere kjøpe av dem for penger.

7 Herren din Gud har jo velsignet deg i alt du har foretatt deg. Han har fulgt deg på vandringen gjennom den store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.»

8 Så dro vi videre, bort fra våre brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se'ir. Vi tok av fra veien over Araba-sletten, fra Eilat og Esjon-Geber, og dro i en annen retning, langs veien til Moab-ørkenen.

9 Da sa Herren til meg: «Du skal ikke gå til kamp mot moabittene og ikke angripe dem. Jeg vil ikke gi deg noe av deres land, for jeg har gitt Lots etterkommere Ar til eiendom.»

10 Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk, høyvokste som anakittene.

11 Ogsåde regnes som refaitter, i likhet med anakittene, men moabittene kaller dem emitter.

12 Før i tiden bodde det horitter i Se'ir. Men Esaus etterkommere drev dem bort. Deutryddet dem og bosatte seg der i deres sted, slik israelittene gjorde i sitt land, det som Herren ga dem til eiendom.

13 «Bryt nåopp og gå over Sered-bekken!» Og vi gikk over Sered-bekken.

14 Tiden for vår vandring fra Kadesj-Barnea til overgangen over Sered-bekken var trettiåtte år. Da var en hel generasjon av krigere i leiren dødd ut, slik Herren hadde sverget.

15 Herren hadde vendt sin hånd mot dem, og hanutryddet dem fra leiren, til siste mann.

16 Da alle krigerne i folket var døde,

17 sa Herren til meg:

18 «Du skal i dag dra gjennom Moabs områder, gjennom Ar.

19 Når du kommer bort imot ammonittenes land, skal du ikke gå til kamp mot dem og ikke utfordre dem. Jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land, for det har jeg gitt Lots etterkommere til eiendom.»

20 Ogsådette regnes som refaitt-land. Refaitter bodde der før i tiden; ammonittene kaller dem samsummitter.

21 De var et stort og tallrikt folk og høyvokste som anakittene. Men Herrenutryddet dem for ammonittene. De drev dem bort og bosatte seg der i deres sted.

22 Det samme hadde han gjort for Esaus etterkommere, som bor i Se'ir, da hanutryddet horittene for dem. De drev horittene bort og bosatte seg i deres land, og der har de bodd til denne dag.

23 Likedan gikk det med avittene, som bodde i landsbyene så langt som til Gaza. Kaftorerne, som kom fra Kaftor, utryddet dem og bosatte seg der i deres sted.

24 «Bryt nåopp, dra av sted og gå over Arnon-elven! Se, jeg gir amoritten Sihon, kongen i Hesjbon, og landet hans i dine hender! Begynn åinnta landet. gå til kamp mot ham!

25 Fra i dag av vil jeg la redsel og frykt for deg komme over alle folk under himmelen. Hver den som hører om deg, skal beve og skjelve.»

26 Fra Kedemot-ørkenen sendte jeg bud til Sihon, kongen i Hesjbon, med fredshilsen:

27 «La meg få dra gjennom landet ditt! Jeg skal holde meg på veien og ikke vike av til høyre eller venstre.

28 Maten jeg skal spise og vannet jeg skal drikke, kan du selge meg for penger. La meg bare gå gjennom landet til fots,

29 slik Esaus etterkommere som bor i Se'ir, og moabittene i Ar ga meg lov til, til jeg kommer over Jordan og inn i det landet som Herren vår Gud vil gi oss.»

30 Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss dra gjennom landet sitt. For Herren vår Gud hadde gjort ham stivsinnet og hardhjertet for å overgi ham i dine hender, slik det nå har skjedd.

31 Herren sa til meg: «Se, nå har jeg begynt å overgi Sihon og hans land til deg. Begynn åinnta landet. Legg detunderdeg!»

32 Sihon kom ut for å møte oss til strid ved Jahas med hele sin hær.

33 Herren vår Gud overga ham til oss, og vi slo både ham og sønnene hans og hele hæren.

34 På samme tid inntok vi også alle byene hans, slo hver by med bann ogutryddet alle, både menn, kvinner og barn. Vi lot ingen overleve.

35 Bare buskapen tok vi med oss, sammen med krigsbyttet fra byene vi hadde inntatt.

36 Fra Aroer, som ligger ut mot Arnon-elven, og fra byen nede i elvedalen, helt opp til Gilead, fantes det ikke noen by med murer som var for høye for oss.Herren vår Gud overga dem alle til oss.

37 Men ammonittenes land nærmet du deg ikke, verken landet langs Jabbok-elven eller byene oppe i fjellet, alt slik Herren vår Gud hadde på budt oss.

3

1 Så snudde vi og dro oppover veien til Basan. Kongen i Basan, Og, rykket ut med hele sin hær for å møte oss i kamp ved Edre'i.

2 Men Herren sa til meg: «Vær ikke redd for ham! Jeg overgir både ham og hele hans hær og hans land i dine hender. Du skal gjøre med ham som du gjorde med amorittkongen Sihon, som styrte i Hesjbon.»

3 Så overga Herren vår Gud også Og, kongen i Basan, og hele hans hær i våre hender. Vi slo ham og lot ingen overleve.

4 Den gangen inntok vi alle byene hans; det fantes ikke noen by som vi ikke tok fra dem. Seksti byer var det, hele Argob-området, Ogs kongerike i Basan.

5 Alle var befestede byer med høye murer og med porter og bommer. I tillegg tok vi en stor mengde landsbyer.

6 Vi slo dem med bann ogutslettet dem, slik vi hadde gjort med kong Sihon i Hesjbon. Hver eneste byutslettet vi, både menn, kvinner og barn.

7 Men hele buskapen og det vi tok da vi plyndret byene, beholdt vi.

8 Slik tok vi den gangen landet fra de to amorittkongene på østsiden av Jordan, fra Arnon-elven til Hermon-fjellet.

9 Folket i Sidon kaller Hermon for Sirjon, og amorittene kaller det Senir.

10 Vi tok alle byene på sletten, hele Gilead og hele Basan, med Salka og Edre'i, to byer i Ogs rike i Basan.

11 Kong Og i Basan var den eneste som var tilbake av refaittene. Hans seng, en jernseng, står ennå i ammonittenes Rabba. Den er ni alen lang og fire alen bred etter vanlig alenmål.

12 Da vi den gangen inntok dette landet, ga jeg området fra Aroer ved Arnon-elven og halvparten av fjellandet i Gilead med byene der til rubenittene og gadittene.

13 Resten av Gilead og hele Basan, Ogs kongerike, ga jeg til den ene halvparten av Manasses stamme. Hele Argob-området og hele Basan ble kalt refaittenes land.

14 Ja'ir, Manasses sønn, tok hele Argob-området, like til grensen mot gesjurittene og maakatittene. Han ga Basan navn etter seg selv og kalte det Ja'irs teltbyer, og det heter det den dag i dag.

15 Til Makir ga jeg Gilead.

16 Til rubenittene og gadittene ga jeg landet fra Gilead til Arnon-elven, slik at grensen gikk midt i elven, og til Jabbok-elven, som danner grensen mot ammonittene;

17 dessuten Araba-sletten med Jordan som grense fra Kinneret-sjøen til Araba-sjøen, det vil si Saltsjøen, ved foten av Pisga-liene i øst.

18 Den gangen ga jeg dere dette på budet: «Herren deres Gud har gitt dere dette landet i eie. Krigere! Væpnet til strid skal dere alle krysse elven i spissen for brødrene deres, israelittene.

19 Bare kvinner og barn og husdyr–for jeg vet dere har stor buskap–skal bli igjen i de byene jeg har gitt dere.

20 Først når Herren har latt brødrene deres komme til ro slik som dere, og de også har inntatt det landet som Herren deres Gud vil gi dem på den andre siden av Jordan, kan dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.»

21 På samme tid ga jeg Josva dette på budet: «Med egne øyne har du sett alt det som Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Det samme vil Herren gjøre med alle kongerikene du skal gågjennom.

22 Vær ikke redd for dem! For Herren deres Gud vil selv kjempe for dere.»

23 Den gangen bønnfalt jeg Herren:

24 «Herre vår Gud, du har begynt å vise din storhet og din sterke hånd for din tjener. Hvilken gud i himmelen eller på jorden kan gjøre slike gjerninger og storverk som du?

25 La meg få komme over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette vakre fjellandet og Libanon.»

26 Men for deres skyld ble Herren harm på meg og hørte ikke på meg.Herren sa til meg: «Det er nok. Snakk ikke mer til meg om dette!

27 gå opp på toppen av Pisga-fjellet og vend blikket mot vest og nord og sør og øst. Se deg omkring, for du skal aldri komme over Jordan.

28 Gi oppdraget til Josva, gjør ham modig og sterk, for det er han som skal føre dette folket over Jordan. Det landet du nåser, skal han gi dem til eiendom.»

29 Så slo vi oss til der i dalen, rett imot Bet-Peor.

4

1 Og nå, Israel! Hør de forskrifter og lover som jeg lærer dere å holde, så dere kan få leve og komme inn i det landet som Herren, deres fedres Gud, vil gi dere, og ta det i eie.

2 Dere skal ikke legge noe til det jeg befaler dere, og ikke trekke noe fra, men holde budenefra Herren deres Gud som jeg gir dere.

3 Med egne øyne har dere sett hva Herren gjorde ved Baal-Peor.Herren din Gudutryddet enhver som fulgte Baal-Peor hos deg.

4 Men dere som holdt fast ved Herren deres Gud, er alle i live i dag.

5 Se, jeg har lært dere forskrifter og lover, slik Herren min Gud har på lagt meg, for at dere skal leve etter dem i det landet dere går inn i for åleggeunderdere.

6 Dere skal holde dem og leve etter dem! For da vil de andre folkene se deres klokskap og forstand. Når de hører om alle disse forskriftene, vil de si: «Så klokt og forstandig det er, dette store folket!»

7 Hvilket stort folk har vel en gud som er like nær som Herren vår Gud er nær oss hver gang vi kaller på ham?

8 Og hvilket stort folk har vel sårettferdige forskrifter og lover som hele denne loven som jeg legger fram for dere i dag?

9 Ta deg i vare og vokt deg vel så du ikke glemmer det du har sett med egne øyne. Så lenge du lever, skal det aldri forlate ditt hjerte. Du skal fortelle om det til dine barn og barnebarn,

10 om den dagen da du sto for Herren din Guds ansikt ved Horeb, da Herren sa til meg: «Kall sammen folket for meg! Jeg vil la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg så lenge de lever i landet, og lære det videre til sine barn.»

11 Og dere kom og ble stående ved foten av fjellet, og fjellet brant med flammer som nådde inn i himmelen. Det var mørke, skyer og skodde.

12 Herren talte til dere ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse. Det var bare en røst.

13 Han kunngjorde sin pakt for dere, som han på la dere å holde, de ti bud som han skrev på to steintavler.

14 Herren på la meg den gangen å lære dere de forskriftene og lovene som dere skal leve etter i det landet dere er på vei til og skal leggeunderdere.

15 Ta dere vel i akt! Dere så ikke noen skikkelse den dagen Herren talte til dere ut av ilden på Horeb.

16 Derfor må dere ikke gjøre noe så ødeleggende som å lage dere gudebilder av noen skikkelse, ikke noe bilde med form som en mann eller en kvinne,

17 et dyr på jorden, en fugl som flyr under himmelen,

18 et kryp på marken eller en fisk i vannetunder jorden.

19 Og når du løfter blikket mot himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, må du heller ikke la deg forføre så du tilber dem og dyrker dem, for disse har Herren din Gud gitt til alle folkene under himmelen.

20 Men dere har Herren tatt og ført ut av smelteovnen, ut av Egypt, for at dere skal være hans eiendomsfolk, slik dere er i dag.

21 Men Herren ble harm på meg på grunn av dere, og han sverget at jeg ikke skulle få gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud vil gi deg til eiendom.

22 Jeg må døi dette landet og får ikke gå over Jordan. Men dere skal gå over elven og innta det gode landet.

23 Vokt dere så dere ikke glemmer pakten som Herren deres Gud har sluttetmed dere, og lager dere gudebilder i skikkelse av noe som Herren din Gud har gitt deg forbud mot.

24 For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.

25 Du skal få barn og barnebarn og bo lenge i landet. Men dersom dere gjør noe så ødeleggende som å lage gudebilder i noen skikkelse, gjør det som er ondt i Herren din Guds øyne og gjør ham rasende,

26 tar jeg i dag himmel og jord til vitne på at dere snart vil bliutryddet av det landet dere skal leggeunderdere når dere går over Jordan. Dere får ikke leve lenge der, men skal gåhelt til grunne.

27 Herren vil spre dere blant folkene. En liten rest vil bli igjen blant folkeslagene dit Herren fører dere bort.

28 Der kommer dere til å dyrke guder som er laget av menneskehender, stokk og stein som verken kan se eller høre, spise eller lukte.

29 Men dersom dere søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.

30 I din nød, når alt dette rammer deg i dager som kommer, skal du vende om til Herren din Gud og lytte til hans røst.

31 For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han slipper deg ikke og ødelegger deg ikke. Han glemmer ikke den pakten som han sluttetmed dine fedre, og som han bekreftet med ed.

32 Spør bare om de svunne dager som var lenge før din tid, helt fra den dagen da Gud skapte menneskene på jorden, og spør fra den ene enden av himmelen til den andre: Har det hendt noe så stort som dette, har noen hørt noe slikt?

33 Har noe folk hørt en gudsrøst tale ut av ilden, slik som du hørte, og likevel overlevd?

34 Eller har noen gud prøvd å komme og hente seg et folk ut fra et annet folk, ved prøvelser og tegn, vedunderog krig, med sterk hånd ogutstrakt arm og store, skremmende gjerninger? Alt dette så du at Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt.

35 Du fikk se det for at du skulle vite at det er Herren som er Gud, og det finnes ingenutenom ham.

36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst, for årettlede deg; på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord ut av ilden.

37 Fordi han elsket dine fedre ogutvalgte deres etterkommere, har han ved sitt nærvær og sin store kraft ført deg ut av Egypt.

38 For din skyld driver han ut folkeslag som er større og sterkere enn du, og fører deg inn i landet deres og gir deg det til eiendom, slik det er i dag.

39 Så skal du nåvite og bevare i ditt hjerte at Herren er Gud, både oppe i himmelen og nede på jorden, og det finnes ingen annen.

40 Du skal holde hans forskrifter og bud som jeg gir deg i dag. Da kan det gågodt for deg og dine barn etter deg, og du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg for all fremtid.

41 På den tiden skilte Moses ut tre byer på den andre siden av Jordan, der solen står opp.

42 Dit kunne en drapsmann rømme når han hadde slått noen i hjel uten forsett og uten tidligere å ha hatet ham. Når han tok sin tilflukt til en av disse byene, kunne han berge livet.

43 Beser på slettelandet i ørkenen skulle være for rubenittene, Ramot i Gilead for gadittene og Golan i Basan for Manasse.

44 Dette er den loven Moses la fram for israelittene.

45 Dette er de regler, forskrifter og lover som Moses kunngjorde for israelittene da de hadde dratt ut av Egypt.

46 De var på den andre siden av Jordan, i dalen rett imot Bet-Peor, i landet til amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon. Det var han som ble slått av Moses og israelittene da de dro ut av Egypt.

47 Og de inntok både hans land og landet til kong Og i Basan, to amorittkonger som rådde over landet på den andre siden av Jordan, der solen står opp,

48 fra Aroer, som ligger ut mot Arnon-elven, til Sirjon-fjellet, som kalles Hermon,

49 og videre hele Araba-sletten på den andre siden av Jordan, mot øst, like til Araba-sjøen nedenfor Pisga-liene.

5

1 Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Hør, Israel, de forskriftene og lovene som jeg kunngjør for dere i dag. Lær dem, og legg vinn på å leve etter dem.

2 Herren vår Gud slutteten pakt med oss ved Horeb.

3 Det var ikke med våre fedre Herren sluttetdenne pakten, men med oss, alle vi som er i live her i dag.

4 Ansikt til ansikt snakket Herren med dere på fjellet, ut av ilden.

5 Jeg sto den gangen mellom Herren og dere og kunngjorde Herrens ord for dere. For dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:

6 Jeg er Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

7 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

8 Du skal ikke lage deg gudebilder av noen skikkelse oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannetunder jorden.

9 Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg forlede til å dyrke dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg,

10 men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

11 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn; for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn.

12 Du skal gi akt på sabbatsdagen og holde den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg!

13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,

14 men den sjuendedagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din slave eller din slavekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine, eller innflytteren som bor i byene dine, slik at slaven og slavekvinnen skal få hvile, de som du.

15 Husk at du selv var slave i Egypt da Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd ogutstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.

16 Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så du kan leve lenge og det kan gådeg vel i det landet Herren din Gud gir deg.

17 Du skal ikke slå i hjel.

18 Du skal ikke bryte ekteskapet.

19 Du skal ikke stjele.

20 Du skal ikke vitne falskt mot din neste.

21 Du skal ikke begjære din nestes kone. Du skal ikke ha lyst på din nestes hus eller jord, hans slave eller slavekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.

22 Disse ordene talte Herren med høy røst til hele deres forsamling på fjellet, ut av ilden, skyen og skodden. Han la ikke noe til. Han skrev ordene på to steintavler og ga dem til meg.

23 Da dere hørte røsten ut av mørket mens fjellet sto i flammer, kom dere til meg, alle stammehøvdingene og de eldste blant dere,

24 og sa: «Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at mennesker kan høre Gud tale og likevel overleve.

25 Så hvorfor skal vi dønå? Denne store ilden vil fortære oss. Fortsetter vi å høre på Herren vår Guds røst, kommer vi til å dø.

26 For hvilken skapning har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi har gjort, og overlevd?

27 Gådu bort dit og hør hva Herren vår Gud sier!så kan du fortelle oss alt det Herren vår Gud sier til deg, og vi skal høre det og leve etter det.»

28 Da Herren hørte hva dere sa til meg, sa han: «Jeg har hørt hva dette folket sa til deg. De har rett i alt de sier.

29 Måtte de bare ha et slikt hjerte at de frykter meg og holder alle mine bud så lenge de lever! Da vil det alltid gågodt for dem og barna deres.

30 gå og si til dem: Vend tilbake til teltene deres!

31 Men du skal bli stående her hos meg. Jeg vil legge fram for deg alle budene, forskriftene og reglene som du skal lære dem, for at de skal leve etter dem i det landet jeg gir dem i eie.»

32 Så følg da trofast det som Herren deres Gud har på lagt dere. Vik ikke av til høyre eller venstre!

33 Følg alltid den veien som Herren deres Gud har på lagt dere å gå ! Da skal dere få leve. Det skal gådere vel, og dere får bo lenge i det landet dere tar til eie.

6

1 Dette er de budene, forskriftene og lovene som Herren deres Gud har på lagt meg å lære dere, for at dere skal leve etter dem i det landet dere går inn i og skal leggeunderdere.

2 Du skal frykte Herren din Gud så lenge du lever, og holde alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg, både du og din sønn og din sønnesønn, og du skal få et langt liv.

3 Hør da, Israel! Legg vinn på å leve etter dem! Da skal det gådeg vel. Dere skal bli tallrike, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovet deg, i et land som flyter av melk og honning.

4 Hør, Israel!Herren er vår Gud, Herren er én.

5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.

6 Disse ordene som jeg på legger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte.

7 Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.

8 Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke.

9 Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.

10 nå vil Herren din Gud føre deg inn i det landet som han med ed lovet dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi deg, med store og vakre byer som du ikke har bygd,

11 velfylte hus som du ikke har fylt, utgravde brønner som du ikke har gravd, vinmarker og oliventrær som du ikke har plantet. Når du så har spist og er blitt mett,

12 vokt deg da så du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

13 Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge.

14 Dere skal ikke følge andre guder, slike guder som nabofolkene deres følger.

15 For Herren din Gud, som er hos deg, er en nidkjær Gud. Hans harme kunne flamme opp mot deg ogutrydde deg fra jorden.

16 Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik som dere gjorde ved Massa.

17 Legg vinn på å holde Herren deres Guds lover, de bud og forskrifter som han har på lagt deg.

18 Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, så det kan gådeg vel. Da skal du få komme og innta det gode landet som Herren med ed lovet dine fedre.

19 Herren vil drive ut alle fiendene dine for deg, slik som han har sagt.

20 Når din sønn i morgen spør deg: «Hva betyr disse budene, forskriftene og reglene som Herren vår Gud har gitt dere?»

21 skal du svare: «Vi var slaver hos farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.

22 Herren gjorde store tegn og under for våre øyne og brakteulykke over Egypt og farao og hele hans hus.

23 Men oss førte han ut derfra slik at han kunne lede oss inn i og gi oss det landet som han med ed hadde lovet våre fedre.

24 Herren på la oss å holde alle disse forskriftene og frykte Herren vår Gud, slik at det kunne gåoss vel alle dager, og at han kunne la oss leve, som han har gjort til denne dag.

25 Og det skal være vår rettferdighet, at vi for Herren vår Guds ansikt trofast følger alle disse budene, slik han har befalt oss.»

7

1 Når Herren din Gud fører deg til det landet som du någår inn i og skal leggeunderdeg, vil han drive ut mange folkeslag for deg: hetittene, girgasjittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, sju folkeslag som er større og sterkere enn du.

2 Når Herren din Gud overgir dem til deg og du beseirer dem, skal du slå dem med bann. Du må ikke slutte pakt med dem og ikke vise dem nåde.

3 Du må ikke knytte slektsbånd med dem, ikke gi din datter til hans sønn og ikke ta hans datter til kone for din sønn.

4 For de vil få dine barn til å vende seg bort fra meg og dyrke andre guder. Da vil Herrens harme flamme opp mot dere, og han vil snartutrydde deg.

5 Men slik skal dere gjøre med dem: Riv ned altrene deres, slå i stykker steinstøttene, hugg ned Asjera-stolpene og brenn opp gudebildene.

6 For du er et hellig folk for Herren din Gud. Blant alle jordens folk har Herren din Gud valgt deg til å være hans folk, hans dyrebare eiendom.

7 Når Herren hadde godhet for dere og valgte dere ut, var det ikke fordi dere var større enn alle andre folk; for dere er det minste av alle folkene.

8 Men fordi Herren elsket dere og ville holde eden han hadde sverget for deres fedre, førte Herren dere ut med sterk hånd. Han fridde deg ut fra slavehuset, fra faraos, egypterkongens, hånd.

9 Så vit da at det er Herren din Gud som er Gud, den trofaste Gud som holder pakten og viser kjærlighet i tusen ledd mot dem som elsker ham og holder hans bud,

10 men som straks gjengjelder og gjør ende på dem som hater ham. Han er ikke sen med å gjøre gjengjeld mot den som hater ham.

11 Så hold da fast ved de budene, forskriftene og lovene som jeg gir deg i dag, så du lever etter dem.

12 Dersom dere hører disse lovene, holder dem og gjør etter dem, skal Herren din Gud holde fast ved sin pakt og sin kjærlighet som han med ed lovet dine fedre.

13 Han skal elske deg og velsigne deg og gjøre deg tallrik. Han skal velsigne fruktenav ditt morsliv og fruktenav din åkerjord, korn, ny vin og fin olje, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe, i det landet som han med ed lovet dine fedre å gi deg.

14 Velsignet skal du være framfor alle andre folk. Hos deg skal ingen væreufruktbar, verken menn eller kvinner eller noen av dine husdyr.

15 Herren skal holde all sykdom borte fra deg. På deg skal han ikke legge noen av de onde og smittsomme sykdommene som du kjenner fra Egypt, men han skal legge dem på alle som hater deg.

16 Du skal utrydde alle de folkene som Herren din Gud overgir til deg, og du skal ikke vise dem medfølelse. Du skal ikke dyrke deres guder, for da blir du fanget i en felle.

17 Om du sier i ditt hjerte: «Disse folkeslagene er større enn jeg. Hvordan kan jeg greie å drive dem ut?»

18 da skal du ikke frykte dem. Husk hva Herren din Gud gjorde med farao og hele Egypt,

19 de mektige gjerningene, tegnene ogundrene som øynene dine så da Herren med sterk hånd ogutstrakt arm førte deg ut. Det samme skal Herren din Gud gjøre med alle de folkene du nåfrykter.

20 Herren din Gud skal også sende en bisverm over dem, helt til alle som er igjen eller har gjemt seg for deg, er gått til grunne.

21 La deg ikke skremme av dem, for Herren din Gud er hos deg, en Gud som er stor og vekker frykt.

22 Herren din Gud vil drive disse folkeslagene ut for deg, litt etter litt. Du kan ikke gjøre ende på dem med en gang, for da kunne villdyrene bli for mange for deg.

23 Herren din Gud skal overgi folkene til deg og slå dem med stor forvirring, til de erutryddet.

24 Han skal gi kongene deres i dine hender, og du skal utslette navnet deres under himmelen. Ingen skal kunne ståseg mot deg til du harutryddet dem.

25 Gudebildene deres skal dere brenne opp. Du må ikke fristes til å ta sølvet og gulletpådem og ha det for dere selv. Da blir du fanget i en felle, for det er avskyelig for Herren din Gud.

26 La ikke dette avskyelige komme inn i ditt hus, så du blir bannlyst slik som det. Du skal holde det for avskyelig og avsky det inderlig, for det er bannlyst.

8

1 Alle de budenejeg gir deg i dag, skal dere trofast følge, så dere kan leve og bli tallrike og få komme og innta det landet som Herren med ed lovet deres fedre.

2 Du skal huske den lange veien som Herren din Gud førte deg disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg og få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.

3 Han ydmyket deg; han lot deg sulte, og han lot deg spise manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød; mennesket lever av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

4 Klærne du hadde på deg, ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.

5 Og du skal vite i ditt hjerte at Herren din Gud vil oppdra deg som en mann oppdrar sin sønn.

6 Da skal du også holde Herren din Guds bud så du går på hans veier og frykter ham.

7 For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og vann fra dypet som strømmer fram i dal og på fjell,

8 et land med hvete og bygg, med vinstokker, fikentrær og granatepletrær, et land med olivenolje og honning,

9 et land der du ikke skal spise ditt brød i fattigdom og ikke mangle noen ting, et land der steinene er jern og du kan hugge ut kobber av fjellet.

10 Der skal du spise og bli mett og velsigne Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg.

11 Vokt deg så du ikke glemmer Herren din Gud og forsømmer å holde budene, lovene og forskriftene hans som jeg på legger deg i dag.

12 Når du spiser og blir mett, når du bygger fine hus og bosetter deg i dem,

13 når ditt storfe og småfe øker i tall, når du får mengder av gull og sølv og hele din eiendom vokser,

14 vokt deg da så du ikke blir hovmodig og glemmer Herren din Gud, han som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

15 Han ledet deg gjennom den store, uhyggelige ørkenen med giftslanger og skorpioner, et tørstende land uten vann. Han lot vannet strømme for deg fra harde fjellet.

16 Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for åydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt.

17 Du kan si i ditt hjerte: «Det er min egen kraft og min sterke hånd som har skaffet meg denne rikdommen.»

18 Men husk Herren din Gud, for det er han som gir deg kraft til åvinne rikdom. Slik vil han ståved pakten som han inngikk med dine fedre, slik han gjør også i dag.

19 Men om du glemmer Herren din Gud og følger andre guder, dyrker dem og tilber dem, skal dere gå til grunne. Det er mitt vitnemål til dere i dag.

20 Som de folkeslagene Herrenutsletter for dere, skal dere selv bliutslettet fordi dere ikke ville lytte til Herren deres Guds røst.

9

1 Hør, Israel! Du går i dag over Jordan og drar inn for å drive bort folkeslag som er større og sterkere enn du, for åinnta store byer med himmelhøye festningsmurer.

2 Et stort og høyvokst folk er anakittene, som du vet. Du har hørt at det blir sagt: «Hvem kan ståseg mot anakittene?»

3 Men i dag skal du vite at Herren din Gud selv går foran deg, som en fortærende ild. Han vilutrydde dem og underkue dem for deg så du raskt kan drive dem bort og gjøre ende på dem, slik Herren har sagt deg.

4 Når Herren din Gud driver dem ut for deg, så si ikke i ditt hjerte: «Det er på grunn av min rettferdighet at Herren har latt meg komme inn i dette landet og legge detundermeg.» Nei, det er fordi de har gjorturettat Herren tar landet fra disse folkeslagene.

5 Det er ikke fordi du er rettferdig og rettskaffen at du får gå inn og legge landet deresunderdeg. Nei, fordi de har gjorturetttar Herren din Gud landet fra disse folkeslagene, og fordi Herren vil holde det løftet han med ed ga dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

6 Så vit da at det ikke er på grunn av din rettferdighet Herren din Gud lar deg innta dette gode landet, for du er et stivnakket folk.

7 Husk det, og glem aldri hvordan du vakte Herren din Guds harme i ørkenen. Helt fra den dagen du gikk ut av Egypt og til dere kom til dette stedet, har dere stadig gjort opprør mot Herren.

8 Ved Horeb vakte dere Herrens harme. Han ble så harm at han ville gjøre ende på dere.

9 Da jeg gikk opp på fjellet for å ta imot steintavlene, tavlene med pakten Herren hadde sluttetmed dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter, uten å spise brød og uten å drikke vann.

10 Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger. På dem sto alle de ord som Herren hadde talt til dere ut av ilden på fjellet den dagen dere var samlet der.

11 Da de førti dager og førti netter var omme, ga Herren meg de to steintavlene, pakttavlene.

12 Og Herren sa til meg: «Ståopp og skynd deg ned herfra! Ditt folk, som du førte ut av Egypt, har gjort noe forferdelig. De har vært snare til åbøye av fra den veien jeg befalte dem å gå . De har støpt seg et gudebilde.»

13 Og Herren sa til meg: «Jeg har sett dette folket. Se, for et stivnakket folk det er!

14 gå fra meg, så jeg kanutrydde dem ogutslette deres navn under himmelen. Deg vil jeg gjøre til et sterkere og større folk enn dette.»

15 Så snudde jeg og gikk ned fra fjellet, som sto i flammer. I begge hender hadde jeg de to pakttavlene.

16 Da fikk jeg se at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget dere en støpt kalv. Dere hadde vært snare til åbøye av fra den veien Herren hadde befalt dere å gå .

17 Jeg grep de to tavlene med begge hender og kastet dem fra meg så de ble knust foran øynene deres.

18 Så falt jeg ned for Herrens ansikt som jeg før hadde gjort. I førti dager og førti netter spiste jeg ikke brød og drakk jeg ikke vann på grunn av all den synd dere hadde begått da dere gjorde det som er ondt i Herrens øyne og gjorde ham rasende.

19 For jeg fryktet at Herren var blitt så brennende harm og vred på dere at han villeutrydde dere. Men Herren hørte min bønn også denne gangen.

20 Selv mot Aron var han så harm at han villeutslette ham. Derfor ba jeg også for Aron den gangen.

21 Og synden dere hadde gjort, kalven, tok jeg og brente opp. Jeg knuste den og malte den til fint støv. Så kastet jeg støvet i bekken som renner ned fra fjellet.

22 Ogsåi Tabera, Massa og Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens harme.

23 Og da Herren sendte dere ut fra Kadesj-Barnea og sa at dere skulle dra opp og innta det landet som han hadde gitt dere, da trosset dere det Herren deres Gud hadde sagt. Dere trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans røst.

24 Så lenge jeg har kjent dere, har dere gjort opprør mot Herren.

25 Da falt jeg ned for Herrens ansikt og låder i førti dager og førti netter fordi Herren hadde sagt at han villeutrydde dere.

26 Og jeg ba til Herren og sa: «Herre, min Gud, ødelegg ikke ditt eget folk som du fridde ut i din storhet og førte ut av Egypt med sterk hånd.

27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, og se ikke på hvor hardt, lovløst og syndig dette folket er!

28 Ellers kunne de si i det landet du førte oss ut av: Herren maktet ikke å føre dem til det landet han hadde lovet dem. Han hatet dem, og derfor førte han dem ut i ørkenen for å dø.

29 Men de er jo ditt folk og din eiendom, som du har ført ut med din store kraft og med dinutstrakte arm.»

10

1 På den tid sa Herren til meg: «Hugg to steintavler, lik de første, og kom opp på fjellet til meg. Lag deg også en kiste av tre.

2 På tavlene vil jeg skrive de samme ordene som på de første tavlene, de du knuste, og du skal legge dem i kisten.»

3 Jeg laget da en kiste av akasietre, hogg to steintavler, lik de første, og gikk opp på fjellet med de to tavlene i hånden.

4 På tavlene skrev han de samme ordene som første gangen, de ti bud som Herren deres Gud hadde forkynt for dere på fjellet, ut av ilden, den dagen dere var samlet. Og Herren ga dem til meg.

5 Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet. Jeg la tavlene i kisten jeg hadde laget, og der ble de liggende, slik Herren hadde på lagt meg.

6 Israelittene dro videre fra Bene-Jaakans kilder til Mosera. Der døde Aron, og der ble han gravlagt. Hans sønn Elasar ble prest etter ham.

7 Derfra dro de til Gudgodog fra Gudgodtil Jotba, et land med mange bekker.

8 På den tid skilte Herren ut Levis stamme til å bære Herrens paktkiste og til åståfor Herrens ansikt og gjøre tjeneste for ham og lyse velsignelse i hans navn, og det har de gjort til denne dag.

9 Derfor fikk Levi ingen arv og del sammen med sine brødre.Herren er hans arv, slik Herren din Gud har sagt til ham.

10 Og jeg ble værende på fjellet i førti dager og førti netter, som første gangen. også denne gangen bønnhørte Herren meg. Han ville ikke ødelegge deg.

11 Så sa Herren til meg: «Reis deg, bryt opp og gå i spissen for folket, så de kan dra inn og ta det landet som jeg med ed lovet deres fedre at jeg ville gi dem.»

12 Og nå, Israel, hva er det Herren din Gud krever av deg? Bare dette: at du frykter Herren din Gud, så du alltid går på hans veier og elsker ham og tjener Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel;

13 at du holder Herrens bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag. Da skal det gådeg vel.

14 Se, himmelen og himmelen over alle himler, jorden og alt som finnes der, tilhører Herren din Gud.

15 Men det var bare dine fedre Herren bandt seg til i kjærlighet, så han valgte ut dere som er deres etterkommere, framfor alle de andre folkene, slik det også er i dag.

16 Omskjær deres hjerte og vær ikke hardnakket lenger!

17 For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og skremmende Gud som ikke gjør forskjell og ikke lar seg bestikke.

18 Han gjør rett mot farløse og enker og elsker innflytterne i landet, så han gir dem mat og klær.

19 Dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt.

20 Herren din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene. Ham skal du holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge.

21 Han er din lovsang, og han er din Gud, som har gjort disse store og skremmende gjerninger for deg, som du har sett med egne øyne.

22 Dine fedre var sytti i tallet da de dro ned til Egypt. Men nå har Herren din Gud gjort deg tallrik som stjernene på himmelen.

11

1 Derfor skal du elske Herren din Gud og alltid holde det han har fastsatt, hans forskrifter, lover og bud.

2 Den dag i dag kjenner dere Herren deres Guds oppdragelse, som barna deres ikke kjenner og ikke har sett: hans storhet, hans sterke hånd ogutstrakte arm,

3 de tegn og gjerninger som han gjorde i Egypt mot farao, egypternes konge, og hele hans land,

4 det som han gjorde mot egypternes hær, hester og vogner, da han lot vannet i Sivsjøen velte inn over dem mens de forfulgtedere, så hanutslettet dem for alltid,

5 det han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,

6 og det han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben, den gangen jorden åpnet sitt gap og slukte dem og deres familier, deres telt og hver levende skapning i følget deres midt blant alle israelittene.

7 Ja, med egne øyne har dere sett alle de storverkene som Herren har gjort.

8 Hold derfor alle de budenejeg gir deg i dag, slik at dere kan bli sterke og kan komme og innta det landet dere er på vei til og skal leggeunderdere.

9 Da skal dere få leve lenge i det landet som Herren med ed lovet deres fedre at han ville gi til dem og deres etterkommere, et land som flyter av melk og honning.

10 For det landet du någår inn i og skal leggeunderdeg, ligner ikke Egypt, det landet dere dro ut av, der du sår ditt frøog vanner ved hjelp av føttene, som i en grønnsakhage.

11 Men landet dere Nå er på vei til for åleggeunderdere, er et land med fjell og daler. Det får vann å drikke av regnet fra himmelen.

12 Det er et land som Herren din Gud har omsorg for. Alltid hviler Herren din Guds øyne på det, fra året begynner til året slutter.

13 Om dere adlyder mine bud som jeg gir dere i dag, og elsker Herren deres Gud og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel,

14 vil jeg la landet få regn i rett tid, både høstregn og vårregn, så du kan høste inn korn, ny vin og fin olje.

15 Jeg vil la gresset vokse på marken for buskapen din, og du skal få spise deg mett.

16 Men vokt dere så ikke hjertet blir ført på avveier, slik at dere vender dere bort og dyrker andre guder og tilber dem.

17 For da vil Herrens harme flamme opp mot dere. Han vil lukke himmelen så det ikke faller regn og jorden ikke gir grøde, og dere vil snart gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere.

18 Disse mine ord skal dere bære i hjerte og sinn. Bind dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke.

19 Lær dem videre til barna deres, snakk om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.

20 Skriv dem på dørstolpene i ditt hus og på portene dine.

21 Da skal dere og etterkommerne deres få leve lenge på den jorden som Herren med ed lovet å gi fedrene deres, like lenge som det hvelver seg en himmel over jorden.

22 For dersom dere legger vinn på å holde alle disse budenesom jeg gir dere, og lever etter dem så dere elsker Herren deres Gud, alltid går på hans veier og holder fast ved ham,

23 da skal Herren drive ut alle disse folkeslagene foran dere, og dere skal ta landet fra folkeslag som er større og sterkere enn dere.

24 Hvert sted dere setter foten på, skal tilhøre dere. Området deres skal strekke seg fra ørkenen og Libanon, fra den store elven Eufrat, til havet i vest.

25 Ingen skal kunne ståseg mot dere.Herren deres Gud skal spre skrekk og frykt for dere over alt land dere setter foten på, slik han har lovet dere.

26 Se, i dag legger jeg fram for dere velsignelse og forbannelse:

27 velsignelse dersom dere adlyder budenefra Herren deres Gud, som jeg gir dere i dag;

28 forbannelse dersom dere ikke adlyder budenefra Herren deres Gud, men bøyer av fra den veien jeg i dag byr dere å gå , og følger andre guder som dere ikke kjenner.

29 Når Herren din Gud har ført deg inn i det landet du Nå er på vei til og skal leggeunderdeg, så skal du lyse velsignelse over Garisim-fjellet og forbannelse over Ebal-fjellet.

30 Som alle vet, ligger disse fjellene på den andre siden av Jordan, der solen går ned, i landet til kanaaneerne som bor på Araba-sletten rett imot Gilgal, ved More-eika.

31 Nå skal dere gå over Jordan for å gå inn og ta det landet som Herren deres Gud vil gi dere. Når dere har inntatt det og bosatt dere der,

32 følg da trofast alle de forskrifter og lover som jeg legger fram for dere i dag.

12

1 Dette er de forskriftene og lovene som dere trofast skal følge i det landet som Herren, dine fedres Gud, vil la deg innta, så lenge dere lever i landet.

2 Dere skal ødelegge alle de stedene der folkeslagene som dere driver bort, dyrker sine guder, på høye fjell og hauger og underhvert frodig tre.

3 Dere skal rive ned altrene deres og slå i stykker steinstøttene, brenne opp Asjera-stolpene og hugge ned gudebildene, og dere skal utslette deres navn fra disse stedene.

4 Dere skal ikke dyrke Herren deres Gud på den må ten.

5 Men dere skal søke til det stedet Herren deres Gud velger ut blant alle stammene deres til bolig for sitt navn. Dit skal du gå.

6 Og dit skal dere bringe brennofrene og slaktofrene deres, tienden og de gaver dere bærer fram, løfteofrene og de frivillige ofrene og de førstefødte dyr av storfeet og småfeet.

7 Og der skal dere holde måltid for Herren deres Guds ansikt, dere og deres hus, og glede dere over alt det deres hender har gjort, alt som Herren din Gud har velsignet deg med.

8 Dere skal ikke gjøre slik som vi her i dag. Någjør hver og en det han selv synes er rett.

9 Ennåer dere ikke kommet fram til hvilen, til den eiendom som Herren din Gud vil gi deg.

10 Nå skal dere gå over Jordan og bosette dere i det landet som Herren deres Gud vil gi dere til eiendom. Han skal la dere finne hvile og få fred for alle fiender omkring, slik at dere bor trygt.

11 Da skal dere komme med alt det jeg på legger dere, til det stedet som Herren deres Gud velger ut, og der han lar sitt navn bo: brennofrene og slaktofrene deres, tienden og gavene dere bærer fram, og alle de offer som dere selv har gitt Herren løfte om.

12 Dere skal glede dere for Herren deres Guds ansikt, dere og sønnene og døtrene deres, slavene og slavekvinnene deres og levitten som bor i byene deres; han har jo ingen arv og del sammen med dere.

13 Vokt deg så du ikke ofrer dine brennoffer på hvert sted du ser deg ut.

14 Bare på det stedet Herren velger seg ut i en av dine stammer, skal du ofre dine brennoffer, og der skal du gjøre alt det jeg på legger deg.

15 Derimot kan du i alle byene dine slakte og spise kjøtt så mye du vil, alt etter den velsignelse som Herren din Gud gir deg. Bådeureneog rene kan spise av det, på samme må te som de spiser kjøttet av gasell og hjort.

16 Men blodet skal dere ikke spise. Hell det ut på jorden som vann!

17 Hjemme i byene dine må du ikke spise tienden av korn, ny vin og fin olje, heller ikke de førstefødte dyrene av storfeet og småfeet ditt, de offer du selv har gitt løfte om, de frivillige offer eller de gaver du bærer fram.

18 Men du skal spise dette for Herren din Guds ansikt, på det stedet Herren vil velge seg ut, både du og din sønn og din datter, din slave og din slavekvinne og levitten som bor i byene dine, og du skal glede deg for Herren din Guds ansikt over alt det dine hender har gjort.

19 Vokt deg så du ikke forsømmer levitten så lenge du lever i landet ditt.

20 Når Herren din Gudutvider dine grenser slik han har lovet deg, og du sier: «Jeg vil spise kjøtt» fordi du har lyst på kjøtt, da kan du spise kjøtt så mye du vil.

21 Har du for lang vei til det stedet Herren din Gud vil velge seg ut for sitt navn, skal du gjøre slik jeg har på lagt deg. Du skal slakte av storfeet og småfeet som Herren gir deg, og spise det hjemme i byene dine, så mye du har lyst på.

22 Men spis det som en spiser kjøttet av gasell og hjort! Bådeureneog rene kan spise det.

23 Pass bare på at du ikke spiser blodet! For blodet er livet, og du skal ikke spise livet sammen med kjøttet.

24 Du skal ikke spise blodet. Hell det ut på jorden som vann!

25 Du skal ikke spise det! Da skal det gådeg og dine etterkommere vel, for da gjør du det som er rett i Herrens øyne.

26 Bare løfteofrene dine og det hellige som du vil gi, skal du ta med deg til det stedet Herren vil velge seg ut.

27 Du skal legge brennofrene, både kjøttet og blodet, på alteret for Herren din Gud. Blodet fra slaktofrene dine skal helles ut på alteret for Herren din Gud, men kjøttet kan du spise.

28 Legg vinn på å adlyde alt det jeg på legger deg! Da skal det gådeg og etterkommerne dine vel til alle tider, for da gjør du det som er godt og rett i Herren din Guds øyne.

29 Herren din Gud vilutrydde for deg de folkeslagene som du nå skal gå og ta landet fra. Når du slik har tatt landet fra dem og bosatt deg der,

30 skal du vokte deg så du ikke blir lokket i en felle og etterligner dem, etter at de erutryddet for deg. Du skal ikke vende deg til gudene deres og si: «Hvordan dyrket disse folkeslagene gudene sine? Slik vil jeg også gjøre det.»

31 Du skal ikke dyrke Herren din Gud slik! Alle de avskyelige gjerningene som Herren hater, gjør de for gudene sine. Til og med sønnene og døtrene sine brenner de i ilden for disse gudene.

32 Alt det jeg på legger dere, skal dere trofast følge. Du skal ikke legge noe til og ikke trekke noe fra.

13

1 Det kan hende at det står fram en profet eller en som har drømmesyner, hos deg og lover deg et tegn ellerunder.

2 Så skjer det tegnet ellerunderet han forutsier, men samtidig sier han: «Kom, la oss følge andre guder» –som du ikke kjenner –«og la oss dyrke dem» .

3 Da skal du ikke høre på det som en slik profet eller drømmeseer sier. For da er det Herren deres Gud som vil sette dere på prøve og se om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel.

4 Herren deres Gud skal dere følge, og ham skal dere frykte. Hans bud skal dere holde, og hans røst skal dere adlyde. Ham skal dere dyrke, og ham skal dere holde fast ved.

5 Men denne profeten eller drømmeseeren skal straffes med døden fordi han lokket deg bort fra den vei som Herren din Gud har befalt deg å gå , og forledet dere til opprør mot Herren deres Gud, han som førte dere ut av Egypt og fridde deg ut fra slavehuset. Slik skal du rydde ut det onde hos deg.

6 Det kan hende at din bror, din mors sønn, eller din sønn eller datter eller din kone som du tar i favn, eller din kjæreste venn lokker deg i hemmelighet og sier: «La oss gå bort og dyrke andre guder» –guder som verken du eller dine fedre har kjent,

7 guder som dyrkes av folkene omkring dere, enten nær eller fjernt, fra den ene enden av jorden til den andre.

8 Da skal du ikke gi etter og ikke høre på ham. Du må ikke vise ham medfølelse og ikke skåne eller dekke ham.

9 Nei, du skal ta livet av ham. La din hånd være den første som løftes mot ham for ådrepe, og siden skal hele folket løfte hånden mot ham.

10 Du skal steine ham i hjel fordi han prøvde ålokke deg bort fra Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, av slavehuset.

11 Og hele Israel skal høre om det og gripes av frykt, så de aldri mer gjør en slikugjerning blant folket ditt.

12 Det kan hende at du hører noen si om en av de byene Herren din Gud gir deg å bo i,

13 at svikefulle mennesker har stått fram hos deg og lokket innbyggerne i byen og sagt: «La oss gå bort og dyrke andre guder» –guder som dere ikke kjenner.

14 Da skal duundersøke dette nøye, granske det og spørre deg for. Hvis det er sant og blir stadfestet at dette avskyelige er gjort hos deg,

15 skal du hugge ned innbyggerne i denne byen med sverd. Både byen og alt som er i den, skal du slåmed bann og ødelegge. også buskapen skal du hugge ned med sverd.

16 Alt byttet som er tatt, skal du samle midt på torget. Så skal du brenne opp byen og hele byttet som et heloffer til Herren din Gud. Den skal ligge som en ruinhaug for alle tider og ikke bygges opp igjen.

17 Din hånd må ikke bli hengende ved noe av det som er bannlyst. Da vil Herren vende seg bort fra sin brennende harme og gi deg barmhjertighet. Han vil være barmhjertig mot deg og gjøre deg tallrik, slik som han med ed lovet dine fedre.

18 Du skal adlyde Herren din Guds røst og holde alle hans bud som jeg gir deg i dag, og gjøre det som er rett i Herren din Guds øyne.

14

1 Dere er barn av Herren deres Gud. Dere skal ikke skjære dere opp eller rake dere snaue over pannen i sorg over en avdød.

2 For du er et hellig folk for Herren din Gud. Blant alle jordens folk har Herrenutvalgt deg til å være hans folk, hans dyrebare eiendom.

3 Du skal ikke spise noe som er avskyelig.

4 Dette er de dyrene dere kan spise: okse, sau og geit,

5 hjort, gasell, dådyr, steinbukk, antilope, villokse og villgeit.

6 Alle dyr som både har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv, kan dere spise.

7 Men av dyr som enten tygger drøv eller har klover som er kløvd helt igjennom, skal dere ikke spise kamelen, haren og fjellgrevlingen, for de tygger nok drøv, men har ikke klover, og dere skal holde dem forurene.

8 Svinet skal dere også holde forurent, for det har klover, men tygger ikke drøv. Kjøttet av disse dyrene skal dere ikke spise, og skrottene deres skal dere ikke røre.

9 Dette kan dere spise av alt det som lever i vannet: Alt som har finner og skjell, kan dere spise.

10 Men dere skal ikke spise noe av det som ikke har finner og skjell. Det skal væreurentfor dere.

11 Alle rene fuglerkan dere spise.

12 Men disse fuglene skal dere ikke spise: ørnen, lammegribben og svartgribben,

13 glenten og alle slags falker,

14 alle slags ravner,

15 strutsen, uglen, må ken og alle slags hauker,

16 kattuglen, hubroen og sløruglen,

17 pelikanen, åtselgribben og skarven,

18 storken og alle slags hegrer, hærfuglenog flaggermusen.

19 Alle svermende insekter skal væreurenefor dere; de skal ikke spises.

20 Men alle rene fuglerkan dere spise.

21 Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Du kan gi det til innflytteren i byene dine, så han kan spise det, eller du kan selge det til en fremmed. For du er et hellig folk for Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i morens melk.

22 Pass på å gi tiende av avlingen din, alt det som vokser på åkeren, år for år.

23 For Herren din Guds ansikt, på det stedet han velger ut til bolig for sitt navn, skal du spise tienden av korn, ny vin og fin olje, og de førstefødte dyrene av storfeet og småfeet, for at du kan lære å frykte Herren din Gud alle dine dager.

24 Men om veien er for lang for deg, så du ikke makter å bære med deg tienden som Herren din Gud velsigner deg med, og stedet som Herren din Gud vil velge seg ut for sitt navn, er langt borte fra deg,

25 da kan du selge tienden for sølv. Ta sølvpengene i hånden og gå til det stedet som Herren din Gud vil velge seg ut.

26 Der kan du bruke sølvet til å kjøpe alt du måtte ønske deg, storfe og småfe, vin og sterk drikk og hva du ellers måtte be om. Så skal du holde måltid for Herren din Guds ansikt og glede deg, du og ditt hus.

27 Du må heller ikke forsømme levitten i byene dine, for han har ingen arv og del sammen med deg.

28 Hvert tredje år skal du ta all tienden av avlingen du har fått det siste året, og samle den i byene dine.

29 Så kan de komme og spise seg mette, både levittene, som ikke har noen arv og del med deg, innflytterne, de farløse og enkene i byene dine, og Herren din Gud vil velsigne deg og alt arbeidet du gjør med hendene dine.

15

1 Hvert sjuendeår skal du ettergi all gjeld.

2 Og slik er reglene for ettergivelse: Enhver som har lånt ut noe til sin neste, skal ettergi lånet. Han skal ikke kreve inn noe fra sin neste og sin bror, for det er kunngjort ettergivelse fra Herren.

3 Fremmede kan du kreve betaling av, men det du har til gode hos din landsmann, skal du ettergi.

4 Det skal ikke finnes noen fattige hos deg, for Herren vil velsigne deg rikt i det landet Herren din Gud gir deg til eiendom for at du skal innta det,

5 hvis du fullt og helt adlyder Herren din Guds røst og trofast følger alle disse bud som jeg gir deg i dag.

6 For Herren din Gud vil velsigne deg, slik han har lovet deg. Du skal låne ut til mange folkeslag, men selv skal du ikke låne. Du skal herske over mange folkeslag, men de skal ikke herske over deg.

7 Om det er en fattig blant dine landsmenn i en av byene i det landet Herren din Gud vil gi deg, da skal du ikke være hardhjertet og ikke lukke hånden for din fattige bror.

8 Nei, du skal åpne din hånd for ham og låne ham alt det han trenger.

9 Vokt deg så ikke denne onde tanken slipper til i ditt hjerte: «Nånærmer det sjuendeåret seg, ettergivelsesåret», og så ser du meduvilje på din fattige bror og gir ham ikke noe. Han kunne rope til Herren og klage over deg, og du blir skyldig i synd.

10 Gi ham villig, og ha ingen onde tanker i hjertet når du gir, for når du gjør dette, skal Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og alt du gjør med dine hender.

11 Det vil alltid være fattige i landet, og derfor på byr jeg deg: Lukk villig opp hånden for din bror, for de nødlidende og fattige i landet ditt!

12 Når en landsmann, en hebreer, mann eller kvinne, blir solgt til deg, skal han tjene deg i seks år. I det sjuendeåret skal du sette ham fri og la ham gå.

13 Og når du setter ham fri, skal du ikke sende ham tomhendt fra deg.

14 Utstyr ham med rikelig av småfeet ditt og av det som kommer fra treskeplassen og vinpressen; slik Herren din Gud har velsignet deg, skal du også gi ham.

15 Husk at du selv var slave i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut. Derfor gir jeg deg dette på budet i dag.

16 Men sier slaven din at han ikke vil gå fra deg fordi han er blitt glad i deg og dine og har det godt hos deg,

17 skal du ta en syl og st ikke den gjennom øret hans og inn i døren, og han skal være slaven din all sin tid. Det samme skal du gjøre med slavekvinnen din.

18 Ta det ikke tungt når du må sette ham fri, for han har tjent deg i seks år og innbrakt deg det dobbelte av hva en dagarbeider ville gjort. Så vil Herren din Gud velsigne alt du gjør med dine hender.

19 Alle førstefødte hanndyr av storfe og småfe skal du hellige til Herren din Gud. Du skal ikke bruke de førstefødte av storfeet til arbeid, og du skal ikke klippe de førstefødte av småfeet.

20 År for år skal du og ditt hus spise dem for Herren din Guds ansikt, på det stedet Herren vil velge seg ut.

21 Men har de en feil, enten de er halte eller blinde eller har noen annen alvorlig feil, skal du ikke ofre dem til Herren din Gud.

22 Du skal spise dem hjemme i byene dine. Bådeureneog rene kan spise dem, som når en spiser gasell og hjort.

23 Men blodet skal du ikke spise. Hell det ut på jorden som vann!

16

1 Gi akt på måneden abib. Da skal du holde påske for Herren din Gud. For det var i måneden abib, om natten, at Herren din Gud førte deg ut av Egypt.

2 Du skal slakte påske offer av både småfe og storfe for Herren din Gud, på det stedet Herren velger ut og der han lar sitt navn bo.

3 Du skal ikke spise syret brød til offerkjøttet; i sju dager skal du spise usyret brød, trengselens brød, for i hast dro du ut av Egypt. Slik skal du så lenge du lever, huske den dagen du dro ut av Egypt.

4 I sju dager må det ikke finnes surdeig innenfor grensene dine, og ikke noe av det du slakter om kvelden den første dagen, må være igjen om morgenen.

5 Du har ikke lov til å slakte påske offeret hjemme i noen av byene Herren din Gud gir deg,

6 men bare på det stedet som Herren din Gud velger ut, og der han lar sitt navn bo. Der skal du slakte påske offeret, om kvelden, ved solnedgang, på samme tid som da du dro ut av Egypt.

7 Du skal koke og spise det på det stedet Herren din Gud velger ut, og om morgenen skal du vende tilbake til teltene dine.

8 I seks dager skal du spise usyret brød, og på den sjuendedagen skal det være høytidssamling for Herren din Gud; da må du ikke gjøre noe arbeid.

9 Du skal telle sju uker fram. Fra den dagen du tar sigden for åskjære det fullmodne kornet, skal du telle sju uker.

10 Da skal du holdeukefesten for Herren din Gud og bære fram de frivillige offer du lover, alt etter som Herren din Gud har velsignet deg.

11 Du skal glede deg for Herren din Guds ansikt på det stedet Herren din Gud velger ut til bolig for sitt navn, både du og din sønn og din datter, din slave og din slavekvinne, levittene som bor i byene dine, og innflytterne, de farløse og enkene som er hos deg.

12 Husk at du selv var slave i Egypt. Hold disse forskriftene og gjør etter dem.

13 Løvhyttefesten skal du feire i sju dager når du har samlet inn det som kommer fra treskeplassen din og vinpressen din.

14 Du skal glede deg på denne høytiden, både du og din sønn og din datter, din slave og din slavekvinne, levittene og innflytterne, de farløse og enkene som bor i byene dine.

15 I sju dager skal du feire høytid for Herren din Gud på det stedet Herren vil velge seg ut. For Herren din Gud skal velsigne deg og hele avlingen din og alt det arbeidet du gjør, og du skal bare glede deg.

16 Tre ganger om året skal alle menn komme fram for Herren din Guds ansikt på det stedet han vil velge seg ut: ved deusyrede brøds høytid, vedukefesten og ved løvhyttefesten. Ingen må vise seg tomhendt for Herrens ansikt.

17 Enhver skal komme med den gaven han har råd til, alt etter den velsignelsen Herren din Gud har gitt deg.

18 Du skal innsette dommere og tilsynsmenn for dine stammer i alle byene Herren din Gud gir deg, og de skal dømme folket med rettferdige dommer.

19 Du skal ikke fordreie retten, du skal ikke gjøre forskjell på folk. Du skal ikke ta imot bestikkelser, for slike gaver gjør vise menn blinde og ødelegger saken for den som har rett.

20 Rettferdighet, ja, rettferdighet skal du jage etter, for at du skal få leve og innta det landet Herren din Gud gir deg.

21 Du skal ikke sette ned noen Asjera-stolpe, ikke en trestolpe av noe slag, ved siden av alteret som du bygger for Herren din Gud,

22 og heller ikke reise noen steinstøtte, for det hater Herren din Gud.

17

1 Du skal ikke ofre til Herren din Gud okser eller sauer som har en feil av alvorlig slag, for det er avskyelig for Herren din Gud.

2 Det kan hende at det finnes en mann eller kvinne hos deg, i en av de byene Herren din Gud gir deg, som gjør det som er ondt i Herren din Guds øyne og bryter hans pakt,

3 en som går bort og dyrker og tilber andre guder, eller solen eller månen eller hele himmelens hær. Det har jeg forbudt.

4 Om dette blir kunngjort for deg slik at du får høre om det, da skal duundersøke det nøye. Hvis det er sant og det blir stadfestet at dette avskyelige er gjort i Israel,

5 da skal du føre den mannen eller den kvinnen som har gjortugjerningen, ut til byporten, og enten det er en mann eller en kvinne, skal du steine dem i hjel.

6 Den skyldige skal straffes med døden etter to eller tre vitnersutsagn. Ingen skal straffes med døden etter ett vitnesutsagn.

7 Vitnene skal være de første som løfter hånden for ådrepe, og siden skal hele folket løfte hånden. Slik skal duutrydde det onde hos deg.

8 Når en sak er så vanskelig at du ikke kan avgjøre den, enten det gjelder drap eller tvistemål eller skade, slikt som det er strid om i dine domstoler, skal du straks gå opp til det stedet Herren din Gud vil velge seg ut.

9 Der skal du gå til levittprestene og til ham som er dommer på den tiden. Du skal spørre dem til råds, og de vil kunngjøre for deg hva som er rett i denne saken.

10 Du skal rette deg etter dommen de kunngjør fra dette stedet, det stedet som Herren vil velge seg ut, og trofast følge alt det de på legger deg.

11 De vilutlegge loven for deg, og den dommen de kunngjør for deg, skal du holde deg til. Du skal ikke vike av fra det de kunngjør, verken til høyre eller venstre.

12 Hvis en mann er så egenrådig at han ikke hører på presten som står på dette stedet og gjør tjeneste for Herren din Gud, eller ikke hører på dommeren, skal den mannen dø. Slik skal duutrydde det onde fra Israel.

13 Hele folket skal høre om det og gripes av frykt, så de aldri mer gjør noe egenrådig.

14 Når du kommer inn i det landet Herren din Gud gir deg, når du inntar det og bosetter deg der, og du så sier: «Jeg vil innsette en konge, slik alle folkeslagene omkring meg har gjort»,

15 da kan du innsette en konge, en mann som Herren din Gud vil velge seg ut. En av dine landsmenn skal du innsette som konge. Du må ikke ta en fremmed, en som ikke er din landsmann.

16 Men kongen må ikke skaffe seg mange hester og ikke sende sitt folk til Egypt igjen for å skaffe flere hester, for Herren har sagt: «Dere skal aldri dra tilbake den veien igjen.»

17 Kongen skal heller ikke ta seg mange koner slik at han fristes til frafall, og han må ikke samle seg sølv og gull i store mengder.

18 Når kongen har satt seg på tronen, skal han få laget en bokrull med en kopi av denne loven, skrevet av etter levittprestene.

19 Han skal ha den hos seg og lese i den så lenge han lever, slik at han kan lære å frykte Herren sin Gud. Og han skal holde fast på hvert ord i denne loven og alle disse forskriftene og leve etter dem,

20 såhan ikke i sitt hjerte setter seg høyere enn landsmennene sine og ikke viker av fra budet, verken til høyre eller venstre. Da skal han og hans etterkommere ha kongs makten i Israel i lange tider.

18

1 Levittprestene, hele Levis stamme, skal ikke ha noen arv og del med Israel. De skal leve av Herrens gaveoffer og hans eiendom.

2 Men de skal ikke ha noen arv blant brødrene sine.Herren er deres arv, slik han har lovet.

3 Dette har prestene rett til åkreve fra folket, fra dem som bærer fram slaktoffer, enten det er okse eller sau: Presten skal ha bogen, kjevene og vommen.

4 Førstegrøden av korn, ny vin og fin olje og den førsteullenav småfeet skal du også gi ham.

5 For Herren din Gud harutvalgt Levi blant alle stammene dine, for at han og hans sønner til alle tider skal gjøre tjeneste i Herrens navn.

6 Om en levitt drar fra en av byene i Israel hvor han holder til, og ønsker å komme til det stedet Herren velger seg ut,

7 kan han gjøre tjeneste der i Herren sin Guds navn, slik som alle brødrene hans, levittene, de som står for Herrens ansikt.

8 De skal få like store deler å leve av, bortsett fra det enhver kan få ved å selge sin fedrearv.

9 Når du kommer til det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter alle avskyelige skikker hos folkeslagene der.

10 Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ikke noen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann,

11 ingen som utfører besvergelser, spør gjenferd eller spådomsånder til råds eller søker hjelp hos de døde.

12 For Herren avskyr alle som gjør dette, og det er på grunn av dette avskyelige at Herren din Gud tar landet fra dem og gir det til deg.

13 Du skal være helhjertet i forholdet til Herren din Gud.

14 De folkeslagene som du tar landet fra, hører på tegntydere og spåmenn; men det kan Herren din Gud ikke tillate at du gjør.

15 En profet som meg vil Herren din Gud la stå fram hos deg, en av dine landsmenn. Ham skal dere høre på.

16 Det var dette du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «La meg aldri mer høre Herren min Guds røst eller se denne veldige ilden; for da kommer jeg til å dø.»

17 Da sa Herren til meg: De har rett i det de sier.

18 Jeg vil la det stå fram en profet som deg, en av deres landsmenn. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal forkynne for dem alt det jeg på legger ham.

19 Den som ikke hører på de ord han taler i mitt navn, vil jeg kreve til regnskap.

20 Men våger en profet å tale i mitt navn, med ord som jeg ikke har på lagt ham, eller taler han i andre gudersnavn, da skal den profeten dø.

21 Det kan hende at du sier i ditt hjerte: «Hvordan vet vi at et ord ikke kommer fra Herren?»

22 Hvis profeten taler i Herrens navn, men det han forkynner, ikke skjer og ordet ikke går i oppfyllelse, da er dette et ord som ikke kommer fra Herren. Profeten har talt det egenrådig. Du skal ikke være redd for ham!

19

1 Når Herren din Gud gjør ende på folkeslagene i det landet Herren din Gud vil gi deg, og du tar landet og bosetter deg i deres byer og hus,

2 skal du skille ut tre byer midt i landet ditt, det som Herren din Gud gir deg for at du skal ta det i eie.

3 Du skal må le opp avstandene og dele det landet Herren din Gud vil gi deg til eiendom, i tre områder, slik at enhver drapsmann kan rekke åflykte dit.

4 Dette er reglene om drapsmenn som kan flykte dit og berge livet: Det kan hende at noen dreper sin neste uten forsett og uten å ha båret nag til ham tidligere,

5 som når en mann går sammen med en annen ut i skogen for åhugge tømmer, og han svinger øksen for åfelle et tre, men øksen farer av skaftet og treffer den andre så han dør. Da kan denne mannen flykte til en av disse byene og berge livet,

6 så ikke blodhevneren i brennende raseri skal forfølge drapsmannen, nåham igjen fordi veien er lang, og slå ham i hjel enda mannen ikke er skyldig til døden. Han har jo ikke tidligere båret på hat til den drepte.

7 Derfor på byr jeg deg: Du skal skille ut tre byer.

8 Og hvis Herren din Gudutvider dine grenser, slik han med ed lovet dine fedre, og gir deg hele det landet han ville gi dine fedre,

9 såsant du legger vinn på å holde alle budeneog gjør det jeg byr deg i dag, og elsker Herren din Gud og alltid går på hans veier, da skal du føye enda tre byer til de andre tre.

10 For det må ikke flyteuskyldig blod i det landet Herren din Gud vil gi deg til eiendom, slik at det kommer blodskyld over deg.

11 Men om en mann bærer nag til sin neste og ligger på lur etter ham, overfaller ham og gir ham et slag så han dør, og han så flykter til en av disse byene,

12 da skal de eldste i hjembyen hans sende folk for å hen ham tilbake. De skal overgi ham til blodhevneren, og han skal dø.

13 Du skal ikke vise ham medfølelse. Slik skal du rense Israel for den synd som kommer avuskyldig blod, og da skal det gådeg vel.

14 Du skal ikke flytte grensesteinene mellom deg og din neste, de som forfedrene reiste på den eiendommen som du blir tildelt i det landet Herren din Gud vil gi deg for at du skal ta det i besittelse.

15 Ett vitne alene er ikke nok til åfelle en mann i spørsmål om skyld eller lovbrudd, uansett hvilket lovbrudd han anklages for, men etter to eller tre vitnersutsagn skal saken ståfast.

16 Når et ondsinnet vitne står fram mot en mann og beskylder ham for frafall,

17 skal de to mennene som saken gjelder, tre fram for Herrens ansikt, for de prestene og dommerne som gjør tjeneste på den tiden,

18 og dommerne skal granske saken nøye. Og skulle det vise seg å være et falskt vitne, som har kommet med en falsk beskyldning mot en landsmann,

19 skal dere gjøre det samme med ham som han hadde tenkt å gjøre med den andre. Slik skal duutrydde det onde hos deg.

20 Resten av folket skal få høre om det og gripes av frykt, så de aldri mer gjør en slikugjerning hos deg.

21 Vis ingen medfølelse: liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.

20

1 Når du drar ut i krig mot dine fiender og ser hester og vogner, en hær som er større enn din, skal du ikke være redd for dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt.

2 Når dere stiller opp til kamp, skal presten stige fram og tale til krigsfolket.

3 Han skal si til dem: «Hør, Israel! I dag går dere til strid mot fiendene deres. Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke grepet av redsel, la dere ikke skremme av dem!

4 For det er Herren deres Gud som går med dere; han vil kjempe for dere mot fiendene og gi dere seier.»

5 Så skal tilsynsmennene tale til krigsfolket og si: «Er det noen som har bygd seg et nytt hus, men ikke vigslet det ennå, kan han dra hjem igjen, for at ikke en annen skal vigsle det om han faller i krigen.

6 Er det noen som har plantet en vinmark, men ennå ikke tatt den i bruk, kan han dra hjem igjen, for at ikke en annen skal ta vinmarken i bruk om han faller i krigen.

7 Og er det noen som har bundetseg til en kvinne, men ennå ikke tatt henne til ekte, kan han dra hjem igjen, for at ikke en annen skal ta henne til ekte om han faller i krigen.»

8 Tilsynsmennene skal fortsette og si til krigsfolket: «Er det noen som er redd og motløs, kan han dra hjem igjen, så ikke også hans våpenbrødres hjerte skal smelte bort.»

9 Når så tilsynsmennene er ferdige med å tale til krigsfolket, skal de velge ut hærførere.

10 Når du rykker fram mot en by for å angripe den, skal du først tilby den fred.

11 Dersom byen svarer med fred og åpner portene for deg, skal alt folket som finnes i byen, være slaver og tjene deg.

12 Men dersom den ikke vil slutte fred, men føre krig mot deg, skal du beleire byen.

13 Herren din Gud vil overgi den i dine hender, og du skal hugge ned alle mennene der med sverd.

14 Men kvinnene, småbarna og husdyrene og alt annet i byen kan du ta som bytte. Du kan ta for deg av dette byttet fra dine fiender som Herren din Gud gir deg.

15 Slik skal du gå fram mot alle byene som ligger langt borte fra deg og ikke tilhører folkeslagene her.

16 Men i de byene som tilhører disse folkene, og som Herren din Gud vil gi deg til eiendom, skal du ikke la en eneste skapning få leve.

17 Du skal slå dem alle med bann ogutrydde dem, både hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, slik Herren din Gud har befalt deg.

18 Ellers kunne de lære dere å ta etter alt det avskyelige som de har gjort for sine guder, slik at dere synder mot Herren deres Gud.

19 Når du er i krig med en by og må beleire den i lang tid før du kan innta den, skal du ikke ødelegge trærne der ved åbruke øks på dem. Du kan spise av dem, men du må ikke hugge dem ned. Er trærne på marken mennesker, så du må beleire dem også?

20 Bare når du er sikker på at trærne ikke bærer spiselig frukt, kan du ødelegge dem. Du kan hugge dem ned og bruke dem til å bygge stillinger for åbeleire den byen som er i krig med deg, helt til den faller.

21

1 Når noen finner en mann som ligger drept på åpen mark i det landet Herren din Gud gir deg i eie, og ingen vet hvem som har slått ham i hjel,

2 skal de eldste og dommerne dine gå ut og må le avstanden fra den drepte til byene omkring.

3 Det skal slås fast hvilken by som er nærmest den drepte. De eldste fra denne byen skal ta en kvige som ikke har vært brukt til arbeid og aldri har hatt åk på seg.

4 De eldste skal leie kvigen ned til en bekk som aldri tørker ut, på et sted der marken ikke blir pløyd og ikke blir sådd. De skal brekke nakken på kvigen der ved bekken.

5 Så skal levittprestene komme. For dem har Herren din Gud valgt ut til å tjene ham og velsigne i Herrens navn, og til å dømme i alle saker som gjelder tvistemål eller vold.

6 Alle de eldste i den byen som er nærmest den drepte, skal vaske hendene sine i bekken, over kvigen med brukketnakke.

7 Og så skal de stå fram og si: «Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har ikke sett det som skjedde.

8 Herre, gi forsoning til ditt folk Israel, som du har befridd! La ikke uskyldig blod henge ved ditt folk Israel!» Da får de soning for blodskylden.

9 Slik tar du detuskyldige blodet bort fra deg når du gjør det som er rett i Herrens øyne.

10 Det kan hende at du drar i krig mot dine fiender og Herren din Gud overgir dem i dine hender så du tar noen av dem til fange.

11 Blant fangene ser du en vakker kvinne som du begjærer og vil gifte deg med.

12 Da skal du føre henne inn i huset ditt. Hun skal barbere hodet og klippe neglene

13 og ta av seg de klærne hun hadde på da hun ble tatt til fange. Så skal hun bli i ditt hus og gråte over sin far og sin mor en hel må ned. Siden kan du gå inn til henne. Du skal være hennes mann, og hun skal være din kone.

14 Men dersom du ikke liker henne lenger, skal du la henne dra hvor hun vil. Du må aldri selge henne for penger eller behandle henne som en slave, siden du har fått din vilje med henne.

15 Det kan hende at en mann har to koner, en som han elsker, og en som han misliker. Han får sønner med begge to, men den førstefødte er sønn av den han misliker.

16 Når den dagen kommer at han skal fordele arven mellom sønnene sine, må han ikke behandle sønnen til den han elsker, som om han var den førstefødte, til skade for den eldste, som er sønn av den han misliker.

17 Han må godta den førstefødte, som er sønn av den han misliker, og gi ham dobbel andel av alt han eier. For han var den første fruktenav hans manndom, og førstefødselsretten tilhører ham.

18 Det kan hende at en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil høre på sin far og mor og ikke adlyder dem, selv om de straffer ham.

19 Da skal faren og moren ta ham og føre ham til de eldste i byen, til byporten,

20 og si til de eldste i byen: «Denne sønnen vår er trassig og opprørsk og vil ikke høre på det vi sier. Han er en fråtser og en dranker!»

21 Da skal alle mennene i byen steine ham i hjel. Du skal utrydde det onde hos deg. Hele Israel skal høre om det og gripes av frykt.

22 Når en mann får dødsstraff og han blir henrettet og hengt opp på et tre,

23 skal du ikke la den døde kroppen hans bli hengende på treet, men gravlegge ham samme dag. For den som blir hengt opp, er forbannet av Gud. Du skal ikke gjøre urentdet landet som Herren din Gud vil gi deg i eie.

22

1 Om du ser at din landsmanns okse eller sau har sprungetvekk, skal du ikke vende ryggen til, du skal bringe dyret tilbake til din landsmann.

2 Dersom han ikke bor i nærheten av deg eller du ikke vet hvem han er, skal du ta dyret hjem til deg og ha det hos deg til din landsmann kommer og spør etter det. Da skal du la ham få det tilbake.

3 Det samme skal du gjøre med hans esel, og det samme skal du gjøre med hans klær, og det samme skal du gjøre med enhver ting som din landsmann har mistet, og som du finner. Du skal ikke vende ryggen til.

4 Om du ser at din landsmanns esel eller okse faller over ende på veien, skal du ikke vende ryggen til, men du skal hjelpe ham med åreise dyret opp.

5 En kvinne skal ikke bære mannsklær, og en mann skal ikke kle seg i kvinneklær. For Herren din Gud har avsky for hver den som gjør dette.

6 Når du på din vei tilfeldigvis kommer over et fuglerede i et tre eller på bakken, og det erungereller egg i det, og moren ligger på ungene eller eggene, da skal du ikke ta moren sammen medungene.

7 La moren fly sin vei, menungene kan du ta. Da vil det gådeg vel, og du skal få leve lenge.

8 Når du bygger et nytt hus, skal du lage rekkverk på taket, slik at du ikke fører blodskyld over huset om noen faller ned fra det.

9 Du skal ikke så noe mellom vinstokkene dine. Ellers vil det hele tilfalle helligdommen, både avlingen av det du har sådd, og fruktenav vingården.

10 Du skal ikke pløye med okse og esel sammen.

11 Du skal ikke gå i klær som er vevd av blandet tråd, ull og lin sammen.

12 Du skal lage deg duskeri de fire hjørnene av kappen som du hyller deg i.

13 Det kan hende at en mann gifter seg med en kvinne og går inn til henne, men siden få ruvilje mot henne.

14 Han kommer med beskyldninger og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: «Jeg giftet meg med denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, oppdaget jeg at hun ikke var jomfru.»

15 Da skal jentas far og mor ta tegnet på at hun var jomfru, og bringe det til de eldste i byporten.

16 Jentas far skal si til de eldste: «Jeg lot denne mannen få min datter til kone, men nå har han fåttuvilje mot henne.

17 Og nå kommer han med beskyldninger mot henne og sier at han ikke fant noe tegn på at hun var jomfru. Men her er min datters jomfrutegn!» Så skal de bre kledet ut for de eldste i byen.

18 Da skal de eldste i denne byen gripe mannen. De skal straffe ham

19 og ilegge ham en bot på hundresjekel sølv og gi dem til jentas far fordi mannen har satt ut et ondt rykte om en jomfru i Israel. Hun skal være hans kone, og han får ikke skille seg fra henne så lenge han lever.

20 Men dersom beskyldningen er sann, hvis det ikke finnes tegn på at jenta var jomfru,

21 da skal de føre henne ut foran døren til farens hus, og mennene i byen skal steine henne i hjel. For hun har gjort en skammelig gjerning i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde ut det onde hos deg.

22 Om en mann blir oppdaget mens han ligger med en gift kvinne, skal de døbegge to, både mannen som hadde ligget med henne, og kvinnen selv. Slik skal du rydde det onde ut av Israel.

23 Om en mann treffer en ung jente i byen, en jomfru som er lovet bort til en annen mann, og han ligger med henne,

24 da skal dere føre begge to til byporten og steine dem i hjel, jenta fordi hun ikke ropte om hjelp enda hun var i en by, og mannen fordi han krenket en annen manns kvinne. Slik skal du rydde ut det onde hos deg.

25 Men er det ute på marken at en mann treffer en jente som er lovet bort, og tar henne med makt og ligger med henne, da skal bare mannen som lå med henne, dø.

26 Jenta skal du ikke gjøre noe; hun har ikke gjort noen dødssynd. For dette er en lignende sak som når en mann overfaller en annen mann og slår ham i hjel.

27 For han traff henne ute på marken. Jenta skrek, men ingen hjalp henne.

28 Om en mann treffer en jente som er jomfru og ikke er lovet bort, og han forgriper seg på henne og ligger med henne, og de blir oppdaget,

29 da skal mannen som lå med jenta, betale hennes far femti sjekel sølv. Hun skal være hans kone fordi han krenket henne, og han får ikke skille seg fra henne så lenge han lever.

30 Ingen må ta sin fars kone til ekte; han må ikke ta bort sin fars kappeflik fra henne.

23

1 Ingen som har fått testiklene knust eller penis skåret av, skal ha adgang til Herrens forsamling.

2 Ingen som er født i forbudt ekteskap, skal ha adgang til Herrens forsamling. Selv ikke etterkommerne hans i tiende ledd skal ha adgang til Herrens forsamling.

3 Ingen ammonitt eller moabitt skal ha adgang til Herrens forsamling. Selv ikke etterkommerne deres i tiende ledd skal ha adgang til Herrens forsamling. Slik skal det være for all fremtid.

4 For de møtte dere ikke på veien med brød og vann den gangen dere kom fra Egypt, men de leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i arameerlandet mellom elvene, til å forbanne deg.

5 Men Herren din Gud ville ikke høre på Bileam.Herren din Gud vendte forbannelsen til velsignelse for deg fordi han elsket deg.

6 Du skal aldri, så lenge du lever, gjøre noe for åfremme deres fred og velferd.

7 Men edomitten skal du ikke holde for avskyelig, for han er din bror. Du skal heller ikke holde egypteren for avskyelig, for du har vært en innflytter i hans land.

8 Deres etterkommere født i tredje ledd kan få adgang til Herrens forsamling.

9 Når du drar ut i felt mot fiendene dine, skal du vokte deg for alturent.

10 Om en av dere er blitt uren etter sæduttømming om natten, skal han gåutenfor leiren og ikke komme inn igjen

11 før det lir mot kveld. Da skal han vaske seg, og ved solnedgang kan han komme inn i leiren.

12 Du skal ha et bestemt stedutenfor leiren som du kan gå til.

13 Blant redskapene dine skal du ha en spiss stokk. Med den skal du grave en grop når du setter deg der ute, og dekke over avføringen etterpå.

14 For Herren din Gud vandrer omkring i leiren din for å berge deg og overgi fiendene til deg. Derfor skal leiren være hellig. Han må ikke se noe usømmelig hos deg, for da vender han seg bort fra deg.

15 Du skal ikke utlevere en slave til herren hans når han har rømt fra sin herre og søkt tilflukt hos deg.

16 La ham være hos deg og bo på det stedet han velger ut blant dine byer, et sted som er bra for ham. Du skal ikke behandle ham dårlig.

17 Det skal ikke være noen tempelprostituerteblant israelittene, verken kvinner eller menn.

18 Når du skal innfri et løfte, skal du ikke komme til Herren din Guds hus med lønn fra en hore eller penger fra en hund, for begge deler er avskyelige for Herren din Gud.

19 Du skal ikke kreve renter av din landsmann, verken av penger eller av mat eller av noe annet som kan lånes ut mot rente.

20 Av en fremmed kan du kreve renter, men ikke av din landsmann. Da vil Herren din Gud velsigne deg i alt dine hender gjør, i det landet du går inn i og skal leggeunderdeg.

21 Når du gir et løfte til Herren din Gud, skal du ikke være sen med åinnfri det. Ellers vil Herren din Gud kreve det av deg, og du på drar deg skyld.

22 Hvis du lar være ålove noe, blir du ikke skyldig.

23 Det som kommer over dine lepper, må du holde og gjøre. For av fri vilje har du gitt Herren din Gud løftet som du haruttalt med din egen munn.

24 Når du kommer inn i en annen manns vinmark, kan du spise så mye druer du vil, til du blir mett. Men du må ikke sanke i spann.

25 Når du kommer inn på en annen manns kornåker, kan du plukke aks med hånden. Men sigd må du ikke bruke på annen manns korn.

24

1 Det kan hende at en mann har tatt en kvinne til ekte, men ikke lenger ser på henne med velvilje fordi han har funnet noe usømmelig hos henne. Han skriver et skilsmissebrev, gir henne det og sender henne bort fra sitt hus.

2 Hun flytter fra ham og går bort og blir en annen manns kone.

3 Om også den andre mannen få ruvilje mot henne, skriver skilsmissebrev, gir henne det og sender henne bort fra sitt hus, eller om han dør,

4 da kan ikke den første mannen som skilte seg fra henne, igjen ta henne til kone, etter at hun er gjort uren. For det er avskyelig for Herren. Du må ikke føre synd over det landet Herren din Gud gir deg til eiendom.

5 Om en mann er nygift, skal han ikke dra ut i krig og ikke bli på lagt andre plikter. I ett år skal han være fri til å være hjemme og være til glede for kvinnen som han har giftet seg med.

6 Ingen må ta en håndkvern eller en kvernstein i pant, for da tar han pant i en manns liv.

7 Om det oppdages at en mann har bortført en av sine landsmenn, en israelitt, og han behandler ham som en slave eller selger ham, da skal tyven dø. Slik skal du rydde ut det onde hos deg.

8 Vedutbrudd av hudsykdom, pass på at dere nøye følger levittprestenes rettledning. Det som jeg har befalt dem, skal dere trofast følge.

9 Husk hva Herren din Gud gjorde med Mirjamunderveis da dere dro ut av Egypt.

10 Når du gir et lån av noe slag til din neste, skal du ikke gå inn i huset hans for å ta pant hos ham.

11 Bli ståendeutenfor, og la mannen du gir lånet til, komme ut til deg med pantet.

12 Men dersom han er en fattig mann, skal du ikke legge deg i kappen han har pantsatt.

13 Nei, du skal la ham få pantet tilbake ved solnedgang, så han kan ligge i kappen sin. Da vil han velsigne deg, og det vil være en rettferdig gjerning for Herren din Gud.

14 Du skal ikke gjøre urettmot en fattig og nødlidende dagarbeider, enten det er en landsmann eller en innflytter som bor i en av byene i landet ditt.

15 Du skal gi ham lønn samme dagen, før solen går ned, for han er fattig og lengter etter den. Ellers kan han rope til Herren og klage på deg, og du blir skyldig i synd.

16 Fedre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for fedrene. Enhver skal dø for sin egen synd.

17 Du skal ikke fordreie retten for innflyttere og farløse og ikke ta en enkes klær i pant.

18 Husk at du selv har vært slave i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.

19 Når du høster inn kornet på åkeren din og glemmer et kornbånd der, skal du ikke gå tilbake og hente det. Innflytteren, den farløse og enken skal få det. Da vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid.

20 Når du slår ned oliven, skal du ikke plukke greinene rene etterpå. La innflytteren, den farløse og enken få det som er igjen.

21 Når du høster vinmarken din, skal du ikke sanke de druene som blir igjen. La innflytteren, den farløse og enken få det.

22 Husk at du selv var slave i Egypt. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.

25

1 Om det kommer til en tvist mellom to menn, skal de møtes for retten, som skal ta saken opp til dom. De skal frikjenne den som har rett, og dømme den som er skyldig.

2 Hvis den skyldige skal straffes med slag, skal dommeren la ham legge seg ned, og i hans nærvær skal de gi ham så mange slag som skylden hans tilsier.

3 Førti slag kan de gi ham, ikke mer. Gir de ham flere, blir din landsmann æreløs i dine øyne.

4 Du skal ikke ha muleband på en okse som tresker.

5 Om brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha fått en sønn, skal hans enke ikke gifte seg med enutenfor slekten, med en fremmed. Hennes svoger skal gå inn til henne og gjøre sin plikt som svoger gjennom å ta henne til kone.

6 Den første sønnen hun føder, skal bære videre den avdøde brorens navn, så navnet ikke blirutslettet i Israel.

7 Men dersom mannen ikke har lyst til å ta sin svigerinne til ekte, skal hun gå til de eldste i byporten og si: «Min svoger nekter å oppfylle svogerplikten og videreføre sin brors navn i Israel. Han er ikke villig til å ta meg til kone.»

8 Da skal de eldste i byen kalle mannen til seg og tale ham til rette. Står han på sitt og sier at han ikke vil ta henne til kone,

9 skal svigerinnen gå bort til ham i nærvær av de eldste, dra skoen av foten hans, spytte ham i ansiktet og svare ham: «Slik gjør en med den mann som ikke vil bygge sin brors hus.»

10 Og siden skal slekten hans kalles «Barfot-slekten» i Israel.

11 Det kan hende at en mann og hans landsmann kommer i slagsmål. Kona til den ene kommer til for åredde mannen sin fra den som slår. Hun rekker hånden ut og griper ham i kjønnsdelene.

12 Da skal du hugge hånden av henne. Vis ingen medfølelse.

13 Du skal ikke ha to slags vektlodd i pungendin, tunge og lette.

14 Du skal ikke ha to efa-mål i huset ditt, et stort og et lite.

15 Du skal ha riktige vektlodd og et riktig efa-mål. Da skal du leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.

16 Herren din Gud avskyr enhver som gjør urettpådenne må ten.

17 Husk hva amalekittene gjorde mot degunderveis, da dere dro ut av Egypt.

18 De overrasket deg på veien da du varutsultetogutmattet. Uten frykt for Gud hogg de ned baktroppen, alle som var blitt liggende etter.

19 Når Herren din Gud lar deg få fred for alle fiender omkring i det landet Herren din Gud gir deg til eiendom og lar deg innta, da skal duutslette minnet om amalekittene under himmelen. Glem det ikke!

26

1 Når du kommer inn i det landet Herren din Gud vil gi deg til eiendom, og du legger detunderdeg og bosetter deg der,

2 skal du ta noe av førstegrøden av alt du høster inn fra jorden i landet ditt, det landet Herren din Gud vil gi deg. Du skal legge det i en kurv og gå til det stedet Herren din Gud velger ut til bolig for sitt navn.

3 Du skal gå til presten som gjør tjeneste på den tiden, og si: «Jeg vitner i dag for Herren din Gud at jeg er kommet inn i det landet som Herren med ed lovet våre fedre at han ville gi oss.»

4 Presten skal ta imot kurvenfra din hånd og sette den ned foran Herren din Guds alter.

5 For Herren din Guds ansikt skal du ta til orde og si: «Min far var en omflakkende arameer. Han dro ned til Egypt med en liten flokk og bodde der som innflytter. Der ble han til et stort og sterkt og tallrikt folk.

6 Men egypterne mishandlet og plaget oss og la hardt arbeid på oss.

7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte våre rop og så hvor mishandlet, plaget og undertrykt vi var.

8 Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd, utstrakt arm og skremmende kraft, med tegn og under.

9 Han førte oss til dette stedet, han ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.

10 Og se, jeg bringer førstegrøden av det som er høstet inn på den jorden du har gitt meg, Herre.» Du skal sette den ned for Herren din Guds ansikt, og du skal tilbe Herren din Gud.

11 Så skal du glede deg over alt det gode som Herren din Gud har gitt deg og ditt hus, både du og levitten og innflytteren som bor hos deg.

12 Når du det tredje året, tiendeåret, har samlet inn hele tienden av avlingen din og gitt den til levittene, innflytterne, de farløse og enkene, og de så har spist seg mette i byene dine,

13 da skal du si for Herren din Guds ansikt: «Jeg har tatt det hellige ut av huset og gitt det til levitten, innflytteren, den farløse og enken, nøyaktig slik du har på budt meg. Jeg har ikke overtrådt eller glemt noen av dine bud.

14 Jeg har ikke spist av tienden mens jeg hadde sorg. Jeg har ikke båret bort noe av den mens jeg var uren, og ikke gitt noe av den til de døde. Jeg har vært lydig mot Herren min Gud og gjort alt det du har på lagt meg.

15 Se nåned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk, Israel, og den jord du har gitt oss, slik du med ed lovet våre fedre, et land som flyter av melk og honning.»

16 Denne dagen på legger Herren din Gud deg å holde disse forskriftene og lovene. Du skal holde dem av hele ditt hjerte og hele din sjel og leve etter dem!

17 Du har i dag gitt Herren ditt ord på at han skal være din Gud, og at du vil gåpåhans veier, holde hans forskrifter, bud og dommer og adlyde ham.

18 Og Herren har i dag gitt deg sitt ord på at du skal være hans dyrebare eiendom, slik som han har sagt deg, når du holder alle hans bud.

19 Da skal han sette deg høyt over alle folkeslag han har skapt, til pris og ære og pryd, og du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik han har sagt.

27

1 Moses og de eldste i Israel ga folket dette på budet: Dere skal holde alle de budenejeg gir dere i dag.

2 Den dagen dere går over Jordan og til det landet Herren din Gud gir deg, skal du reise noen store steiner og stryke kalk på dem.

3 Når du har gått over, skal du skrive alle ordene i denne loven på dem. Da skal du få komme inn i det landet Herren din Gud vil gi deg, et land som flyter av melk og honning, slik som Herren, dine fedres Gud, lovet deg.

4 Når dere kommer over Jordan, skal dere på Ebal-fjellet reise disse steinene slik jeg på legger deg i dag, og du skal stryke kalk på dem.

5 Der skal du bygge et alter for Herren din Gud, et alter av stein. Bruk ikke meisel på dem!

6 Alteret for Herren din Gud skal du bygge av steiner som ikke er huggettil. På det skal du bære fram brennoffer for Herren din Gud.

7 Så skal du ofre fredsoffer og spise der og glede deg for Herren din Guds ansikt.

8 På steinene skal du klart og tydelig skrive alle ordene i denne loven.

9 Moses og levittprestene talte til hele Israel: «Vær stille! Hør, Israel! Denne dagen er du blitt Herren din Guds folk.

10 Vær lydig mot Herren din Gud og hold hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag.»

11 Samme dagen ga Moses folket dette på budet:

12 Når dere har gått over Jordan, skal disse stå på Garisim-fjellet og lyse velsignelse over folket: Simon, Levi, Juda, Jissakar, Josef og Benjamin.

13 Og disse skal stå på Ebal-fjellet og lyse forbannelse: Ruben, Gad, Asjer, Sebulon, Dan og Naftali.

14 Levittene skal ta til orde og si med høy røst til hver eneste israelitt:

15 Forbannet er den som lager et utskåret eller støpt gudebilde, avskyelig for Herren, formet av en håndverker, og stiller det opp i hemmelighet! Og hele folket skal svare: Amen.

16 Forbannet er den som vanærer sin far eller mor! Og hele folket skal si: Amen.

17 Forbannet er den som flytter grensesteiner mellom seg og sin neste! Og hele folket skal si: Amen.

18 Forbannet er den som fører en blind på feil vei! Og hele folket skal si: Amen.

19 Forbannet er den som fordreier retten for innflyttere, farløse og enker! Og hele folket skal si: Amen.

20 Forbannet er den som ligger med sin fars kone, for han har tatt sin fars kappeflik bort fra henne! Og hele folket skal si: Amen.

21 Forbannet er den som ligger med dyr! Og hele folket skal si: Amen.

22 Forbannet er den som ligger med sin søster, sin fars eller mors datter! Og hele folket skal si: Amen.

23 Forbannet er den som ligger med sin svigermor! Og hele folket skal si: Amen.

24 Forbannet er den som i hemmelighet slår ned sin nabo! Og hele folket skal si: Amen.

25 Forbannet er den som tar imot bestikkelser for å slåi hjel enuskyldig! Og hele folket skal si: Amen.

26 Forbannet er den som ikke holder ordene i denne loven i hevd og ikke lever etter dem! Og hele folket skal si: Amen.

28

1 Hvis du nå vil adlyde Herren din Guds røst og trofast følge alle hans bud som jeg gir deg i dag, da skal Herren din Gud sette deg høyt over alle folkeslag på jorden,

2 og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nådeg, så sant du er lydig mot Herren din Gud:

3 Velsignet er du i byen og velsignet ute på marken!

4 Velsignet er fruktenav ditt morsliv, fruktenav din åkerjord og fruktenav din buskap, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe!

5 Velsignet er din kurv og ditt bakstetrau!

6 Velsignet er du når du går inn, og velsignet er du når du går ut!

7 Når fiender angriper deg, skal Herren gjøre det slik at du beseirer dem. Om de kommer mot deg på én vei, skal de flykte for deg på sju.

8 Herren skal befale velsignelse over deg, over din matbod og i alt ditt arbeid. Ja, Herren din Gud skal velsigne deg i det landet som han gir deg.

9 Dersom du holder budenefra Herren din Gud og går på hans veier, vil Herren gjøre deg til sitt hellige folk, slik han med ed har lovet deg.

10 Da skal alle folk på jorden få se at Herrens navn er ropt ut over deg, og de skal frykte deg.

11 Herren skal gi deg rikelig av det som godt er, både frukt av ditt morsliv og frukt av din buskapog frukt av din åkerjord, på den jorden Herren med ed lovet dine fedre at han ville gi deg.

12 Herren skal åpne sitt velfylte forrådskammer, himmelen, for deg. Han skal gi landet regn i rett tid og velsigne alt dine hender gjør. Du skal låne ut til mange folkeslag, men selv trenger du ikke ålåne.

13 Herren vil gjøre deg til hode og ikke til hale. Du skal alltid komme høyere, aldri lavere, så sant du lyder budenefra Herren din Gud som jeg gir deg i dag, så du holder dem og gjør etter dem.

14 Du skal ikke vike av fra noen av de budenejeg gir deg i dag, verken til høyre eller venstre, ikke følge andre guder og ikke dyrke dem.

15 Men hvis du ikke adlyder Herren din Guds røst, ikke holder alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, og ikke gjør etter dem, da skal alle disse forbannelsene komme over deg og nådeg:

16 Forbannet er du i byen og forbannet ute på marken!

17 Forbannet er din kurv og ditt bakstetrau!

18 Forbannet er fruktenav ditt morsliv og fruktenav din åkerjord, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe!

19 Forbannet er du når du går inn, og forbannet når du går ut!

20 Herren skal sende forbannelse, forvirring og plage over deg og over alt dine hender gjør, til du blirutryddet og brått går til grunne, fordi du gjorde det onde og forlot meg.

21 Herren skal la pesten bli hengende ved deg til den gjør ende på deg i det landet du någår inn i for å legge detunderdeg.

22 Herren skal slå deg med tæring og betennelse, med frysninger og feber, med tørke, kornsot og svartrust, og det skal forfølge deg til du går til grunne.

23 Himmelen over hodet ditt skal bli til bronse og jordenunderdeg til jern.

24 Herren skal forvandle regnet over landet ditt til sand og støv. Fra himmelen skal det falle ned over deg til du blirutryddet.

25 Herren skal gjøre det slik at du beseires av dine fiender. Drar du ut mot dem på én vei, skal du flykte for dem på sju. Du skal bli til skrekk for alle riker på jorden.

26 Likene av dere skal bli til føde for alle fugler under himmelen og for dyrene på marken, og ingen skal skremme dem bort.

27 Herren skal slå deg med Egypts verkebyller, med byller, skabb og skurv som ikke kan helbredes.

28 Herren skal slå deg med vanvidd, blindhet og sinnsforvirring.

29 Midt på dagen skal du famle deg fram som den blinde famler i mørke. Du skal ikke lykkes på din vei. Du blirundertrykt ogutplyndret dag etter dag, og det er ingen som hjelper.

30 Binder du deg til en kvinne, skal en annen mann voldta henne. Bygger du et hus, får du ikke bo i det. Planter du en vinmark, får du ikke ta den i bruk.

31 Oksen din skal slaktes mens du ser på, og du får ikke spise kjøttet. Eselet ditt skal røves rett for øynene på deg og kommer aldri tilbake til deg. Småfeet ditt skal fiendene få, og det er ingen som hjelper deg.

32 Sønnene og døtrene dine skal overgis til et fremmed folk. Du skal se og lengte etter dem hele tiden, men forgjeves, for du er maktesløs.

33 Et folk du ikke kjenner, skal ete opp grøden av jorden din og det du har vunnetmed alt ditt strev. Du blirundertrykt og tråkket på, dag etter dag.

34 Du skal bli gal av det synet du får se.

35 Herren skal slå deg på knærne og på lårene med ondartede verkebyller som ikke kan helbredes; de skal bre seg fra hode til hæl.

36 Herren skal føre deg og den kongen du setter over deg, bort til et folkeslag som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og stein.

37 Du skal bli et skremsel, et ordtak og et spottord blant alle de folk som Herren fører deg bort til.

38 Mye korn skal du så i åkeren, men lite får du høste inn, for gresshoppene eter det opp.

39 Vinmarker skal du plante og dyrke, men du får verken drikke eller lagre vin, for marken eter dem opp.

40 Oliventrær skal du ha overalt i landet ditt, men du får ikke salve deg med olje, for olivenfruktenfaller ned.

41 Sønner og døtre skal du få, men de skal ikke tilhøre deg, for de må gå i fangenskap.

42 Alle trærne dine og grøden på jorden din skal gresshoppene ta.

43 Innflytteren som bor hos deg, skal komme høyere og høyere over deg, men du skal komme lavere og lavere.

44 Han skal låne ut til deg, men du kan ikke låne ham noe. Han skal bli hode, og du skal bli hale.

45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg. De skal forfølge deg og nådeg igjen til du blirutryddet, fordi du ikke adlød Herren din Gud og ikke holdt de budeneog forskriftene som han har gitt deg.

46 De skal være tegn og varsel for deg og etterkommerne dine til alle tider.

47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud av et godt hjerte, i glede over all din overflod,

48 mådu tjene de fiendene Herren sender mot deg, og være sulten, tørst og naken og mangle alt. Han skal legge et jernåk på nakken din, helt til han harutryddet deg.

49 Herren skal sende over deg et folkeslag fra det fjerne, fra jordens ende, som en stupende ørn, et folk med et språk som du ikke forstår,

50 et folkeslag med harde ansikter, som ikke tar hensyn til de gamle og ikke er nådig mot de unge.

51 De skal ete opp fruktenav buskapen din og fruktenav åkerjorden, til du blirutryddet. De lar verken korn, ny vin eller fin olje være igjen til deg, verken avkommet av storfeet ditt eller tilveksten til småfeet. De fortsetter til de harutryddet deg.

52 De skal omringe deg i alle byene dine, helt til de styrter ned, de høye festningsmurenesom du stolte på overalt i landet ditt. De skal omringe deg i alle byene i hele landet som Herren din Gud gir deg.

53 Og i den trengsel og nød som fienden fører over deg, skal du spise dine egne barn, kjøttet av sønnene og døtrene som Herren din Gud har gitt deg.

54 Den fineste og mest bortskjemte mann hos deg vil være så ond mot sin bror og sin egen kone og mot de barna han ennå har tilbake,

55 at han ikke unneren eneste av dem å få kjøtt av barna han spiser. For han har ikke noe annet igjen i den trengsel og nød som fienden fører over deg i alle byene dine.

56 Og den fineste og mest bortskjemte kvinne, som aldri har prøvd å sette foten på jorden, så fin og bortskjemt som hun var, skal ikke unne sin egen mann og sin sønn og datter

57 etterbyrden som kommer ut mellom beina hennes, eller barna hun har født. Fordi hun mangler alt, spiser hun dem i hemmelighet, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i byene dine.

58 Dersom du ikke trofast følger hvert ord i denne loven som er skrevet i denne boken, og ikke frykter dette ærerike og skremmende navnet, Herren din Gud,

59 da skal Herren sendeufattelige plager over deg og dine etterkommere, store plager og onde sykdommer som ingen ende vil ta.

60 Han skal igjen sende over deg alle Egypts smittsomme sykdommer som du gruer for, og de skal bli hengende ved deg.

61 Ogsåalle de sykdommer og plager som ikke er nevnt i denne lovboken, skal Herren sende over deg, helt til du blirutryddet.

62 Bare en liten flokk skal bli igjen av dere som før var tallrike som stjernene på himmelen. For du adlød ikke Herren din Gud.

63 Slik Herren før gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere tallrike, skal han någlede seg over å gjøre ende på dere ogutrydde dere. Dere skal rykkes opp av det landet du någår inn i og skal leggeunderdeg.

64 Herren skal spre deg blant alle folkene fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du dyrke andre guder som verken du eller dine fedre har kjent: stokk og stein.

65 Blant disse folkeslagene skal du aldri få ro og aldri finne hvile for din fot. Der skal Herren gi deg eturolig hjerte, et sviktende syn og et motløst sinn.

66 Livet ditt skal henge i en tråd. Dag og natt skal du leve i frykt og aldri være trygg for ditt liv.

67 Om morgenen skal du si: «Bare det var kveld!» og om kvelden: «Bare det var morgen!» Slik frykt skal du kjenne i ditt hjerte, og så redselsfullt er det du får se.

68 Herren skal føre deg på skip tilbake til Egypt, den veien jeg sa at du aldri mer skulle se. Der skal dere by dere fram til å bli solgt til fiendene som slaver og slavekvinner, men ingen vil kjøpe.

29

1 Dette er ordene i pakten som Herren befalte Moses å slutte med israelittene i landet Moab, i tillegg til den pakten han hadde sluttetmed dem ved Horeb.

2 Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde like for øynene på dere i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land.

3 Med egne øyne så du de svære plagene, de store tegnene ogundrene.

4 Men til denne dag har Herren ikke gitt dere et hjerte til å forstå, øyne til å se og ører til å høre.

5 Jeg førte dere i ørkenen i førti år. Klærne dere hadde på, ble ikke utslitt, heller ikke skoene du hadde på føttene.

6 Dere spiste ikke brød og drakk ikke vin eller sterk drikk, for at dere skulle kjenne at jeg er Herren deres Gud.

7 Så kom dere til dette stedet. Sihon, kongen i Hesjbon, dro ut til kamp mot oss sammen med Og, kongen i Basan, men vi slo dem.

8 Vi tok landet deres og lot rubenittene og gadittene og halvparten av Manasses stamme få det til eiendom.

9 Legg da vinn på å leve etter ordene i denne pakten, så skal dere lykkes med alt dere gjør.

10 Dere står i dag, alle sammen, for Herren deres Guds ansikt, stammehøvdingene, de eldste og tilsynsmennene, hver mann i Israel,

11 småbarna og kvinnene deres og innflytteren som holder til i leiren din, både den som huggerved og den som bærer vann for deg.

12 Du skal nå tre inn i pakten med Herren din Gud, den som Herren din Gud sluttermed deg i dag, med de forbannelser som hører pakten til.

13 Ved dette skal han i dag gjøre deg til sitt folk, og han selv vil være din Gud, som han har sagt deg, og slik han med ed lovet dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

14 Det er ikke bare med dere jeg slutterdenne pakten, med de forbannelser som hører til,

15 men også med dem som står her sammen med oss i dag for Herren vår Guds ansikt, og med dem som ennå ikke er her sammen med oss.

16 Dere vet selv at vi bodde i Egypt, og at vi dro fram gjennom landene til de folkeslagene dere måtte dra forbi.

17 Dere så alt det motbydelige som var hos dem, gudebildene deres av stokk og stein, sølv og gull.

18 Det må ikke finnes blant dere noen mann eller kvinne, noen familie eller stamme som i dag vender sitt hjerte bort fra Herren vår Gud for å gå og dyrke disse folkeslagenes guder. Det må ikke finnes blant dere noen rot som det skyter giftplanter og malurt opp fra,

19 ingen som når han hører forbannelsesordene, velsigner seg selv i sitt hjerte og sier: «Fred skal være med meg, selv om jeg følger mitt egenrådige hjerte.» Da ødelegger han både det vannrike og det tørre landet.

20 Herren vil ikke tilgi en slik mann;Herrens harme og sjalusi skal flamme opp mot ham. Alle de forbannelser som er skrevet ned i denne boken, skal hvile over ham, og Herren skal utslette navnet hans under himmelen.

21 Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer og la ham rammes avulykke, etter alle paktens forbannelser som er skrevet ned i denne lovboken.

22 Kommende slekter, barna som vokser opp etter dere, og fremmede som kommer fra fjerne land, skal se plagene som har rammet dette landet, og sykdommene som Herren har sendt over det:

23 svovel og salt, hele landet avsvidd så det ikke kan så s, bli grønt eller noe stråkan vokse der, slik det også var da Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim ble ødelagt, de som Herren i sin vrede og harme ødela.

24 Da skal de si og alle folkeslag spørre: «Hvorfor har Herren handlet slik med dette landet? Hvorfor er hans harme så stor?»

25 Og de skal få til svar: Fordi de sviktet den pakten som Herren, deres fedres Gud, sluttetmed dem da han førte dem ut av Egypt.

26 De gikk bort og dyrket andre guder og tilba dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem.

27 Derfor flammet Herrens harme opp mot dette landet, så han førte over det all den forbannelse som er skrevet ned i denne boken.

28 I harme, raseri og stor vrede rykket Herren dem opp av jorden deres og kastet dem bort til et annet land, og der har de vært til denne dag.

29 Det som er skjult, hører Herren vår Gud til, men det som er åpenbart, tilhører oss og våre barn til evig tid, så vi skal holde hvert ord i denne loven.

30

1 Når alt dette kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg, og du tar det til deg i ditt hjerte ute blant alle folkeslagene som Herren din Gud har drevet deg bort til,

2 og du så vender om til Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og lyder hans røst i alt det jeg på legger deg i dag, både du og dine barn,

3 da skal Herren din Gud vende din skjebne og være barmhjertig mot deg.Herren din Gud vil igjen samle deg fra alle de folk han har spredt deg ut blant.

4 Om du så er drevet bort til himmelens grense, skal Herren din Gud samle deg derfra, og derfra skal han hente deg.

5 Herren din Gud vil føre deg til det landet som dine fedre inntok, og du skal innta det igjen. Han skal gjøre vel mot deg og gjøre deg mer tallrik enn fedrene dine.

6 Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte, så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel, slik at du skal få leve.

7 Herren din Gud vil legge alle disse forbannelsene på dine fiender og på dem som hater og forfølger deg.

8 Da skal du vende om og lyde Herrens røst og holde alle hans bud som jeg gir deg i dag.

9 Herren din Gud vil skjenke deg alt godt i overflod gjennom alt du gjør, gjennom fruktenav ditt morsliv og fruktenav din buskapog fruktenav din åkerjord. For Herren vil igjen glede seg over deg til ditt beste, slik som han gledet seg over dine fedre,

10 såsant du lyder Herren din Guds røst og holder hans bud og forskrifter som er skrevet i denne lovboken, og så sant du vender om til Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel.

11 Disse budenesom jeg gir deg i dag, er verkenufattelige eller langt borte.

12 De er ikke i himmelen, så du må si: «Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?»

13 De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: «Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?»

14 Nei, ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.

15 Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde.

16 Gjør du som jeg på legger deg i dag, så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik.Herren din Gud skal velsigne deg i landet du går inn i og leggerunderdeg.

17 Men om ditt hjerte vender seg bort og du ikke er lydig, men lar deg rive med så du bøyer deg og tilber andre guder og dyrker dem,

18 da kunngjør jeg dere i dag at dere skal gåfullstendig til grunne. Dere skal ikke få leve lenge i det landet du går over Jordan for åinnta.

19 I dag tar jeg himmel og jord til vitne mot dere. Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve.

20 Du skal elske Herren din Gud, lyde hans røst og holde fast ved ham! Da skal du få leve og bo lenge i det landet som Herren med ed lovet å gi dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

31

1 Moses gikk fram og talte disse ordene til hele Israel.

2 Han sa til dem: Jeg er nåhundreog tjue år gammel og makter ikke lenger å gå ut og inn som før. Og Herren har sagt til meg: «Du skal ikke komme over denne elven, over Jordan.»

3 Herren din Gud skal selv gå over foran deg. Han vilutrydde disse folkeslagene for deg, så du kan ta landet fra dem. Josva skal gå over foran deg, slik som Herren har sagt.

4 så vil Herren gjøre med dem som han gjorde med amorittkongene Og og Sihon og landet deres da hanutryddet dem.

5 Herren skal overgi dem til dere, og dere skal i ett og alt gjøre med dem slik jeg har befalt dere.

6 Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke.

7 Så kalte Moses Josva til seg mens alle israelittene så på, og sa til ham: Vær modig og sterk! For du skal føre folket inn i det landet som Herren med ed lovet å gi deres fedre, og du skal la dem få det til eiendom.

8 Herren selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet!

9 Moses skrev ned denne loven og ga den til prestene, Levi-sønnene, som bar Herrens paktkiste, og til alle de eldste i Israel.

10 Og Moses ga dem dette på budet: Hvert sjuendeår, i ettergivelsesåret, underløvhyttefesten,

11 når hele Israel kommer og trer fram for Herren sin Guds ansikt på det stedet han velger seg ut, skal du lese opp denne loven foran hele Israel, slik at de hører det.

12 Kall folket sammen, menn, kvinner og barn, og innflytterne som bor i byene dine, slik at de hører og kan lære å frykte Herren deres Gud og trofast følge hvert ord i denne loven.

13 Ogsåbarna deres, som ennå ikke kjenner den, skal høre den, så de lærer å frykte Herren deres Gud så lenge dere får leve i det landet dere skal leggeunderdere når dere går over Jordan.

14 Herren sa til Moses: «Se, tiden da du skal dø, nærmer seg. Kall Josva hit, og still dere opp i telthelligdommen, så jeg kan gi ham oppdraget hans.» Moses og Josva gikk og stilte seg i telthelligdommen.

15 Da viste Herren seg i teltet i en skysøyle, og sky søylen ble stående ved døren til teltet.

16 Herren sa til Moses: Se, du skal snart gå til hvile hos dine fedre. Da kommer dette folket til å drive hor med fremmede guder i det landet de er kommet inn i. De kommer til å forlate meg og bryte den pakten jeg har sluttetmed dem.

17 Da, når det skjer, skal min harme flamme opp mot dem. Jeg vil forlate dem og skjule ansiktet for dem, og de skal bli fortært. Mangeulykker og stor nød skal ramme dem. Den dagen skal de si: «Når disseulykkene rammer meg, er det vel fordi min Gud ikke er med meg.»

18 Men fordi de har gjort så mye ondt, vil jeg på den dagen fullstendig skjule ansiktet for dem; for de har vendt seg til andre guder.

19 Skriv nåned denne sangen, og la israelittene lære den! Legg sangen i deres munn, og la den være mitt vitne mot israelittene.

20 Nåfører jeg dem inn i det landet som jeg med ed lovet deres fedre, et land som flyter av melk og honning. Men når de har spist seg mette og er blitt fete, vil de vende seg til andre guder og dyrke dem. De vil forakte meg og bryte min pakt.

21 Når da mangeulykker og stor nød rammer dem, skal denne sangen stå som vitne foran dem, for deres etterkommere skal ha den på leppene og ikke glemme den. For jeg vet hvilke tanker som rører seg i dem allerede nå, før jeg fører dem inn i det landet som jeg lovet dem med ed.

22 Samme dagen skrev Moses ned denne sangen og lot israelittene lære den.

23 Herren ga Josva, Nuns sønn, dette på budet: «Vær modig og sterk! Det er du som skal føre israelittene inn i det landet jeg med ed har lovet dem. Jeg skal være med deg.»

24 Da Moses hadde skrevet ned denne lovens ord fra begynnelse til slutt i en bokrull,

25 ga han levittene, som bar Herrens paktkiste, dette på budet:

26 Ta denne lovboken og legg den ned ved siden av paktkisten til Herren deres Gud. Der skal den ligge som et vitne mot deg.

27 For jeg vet at du er trassig og stivnakket. Allerede nåmens jeg lever blant dere, har dere vist trass mot Herren. Hvor mye mer når jeg er død!

28 Kall nåsammen alle de eldste i stammene deres og tilsynsmennene, så vil jeg la dem høre disse ordene og ta himmel og jord til vitne mot dem.

29 For jeg vet at når jeg er død, kommer dere til åhandle ille og bøye av fra den veien jeg har på budt dere å gå . I dager som kommer, skalulykken ramme dere fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne og gjør ham rasende med handlingene deres.

30 Moses fremsa denne sangen, fra begynnelse til slutt, for hele Israels forsamling:

32

1 Lytt, du himmel, jeg vil tale, la jorden høre ordet fra min munn!

2 La min lære risle som regn, min tale dryppe som dugg, som regnskurer på grønne enger, som regndråper over alt som gror.

3 Herrens navn vil jeg forkynne, gi vår Gud ære!

4 Klippen, fullkomment er hans verk, for hans veier er alltid de rette. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettskaffen er han.

5 De som ikke er hans barn, bedro ham med sin onde ferd, en falsk og vrangsnudd slekt.

6 Er det slik dere lønner Herren, du dumme, uforstandige folk? Er han ikke din far som skapte deg? Han formet deg og holder deg oppe.

7 Husk de eldgamle dager, gi akt på årene fra slekt til slekt! Spør din far, la ham fortelle deg, spør de gamle, la dem gi deg svar.

8 Da Den høyeste ga folkeslagene land og skilte menneskene fra hverandre, satte han grenser mellom folkene etter tallet på Israels sønner.

9 Herrens del er hans eget folk, Jakob er hans arvelodd.

10 Herren fant ham i ørkenlandet, i den øde og hylende ørkenen. Han vernet ham, tok hånd om ham og voktet ham som sin øyensten.

11 Lik en ørn som få rungene til åfly fra redet og svever over dem, slik bredte han ut sine vinger, tok ham og bar ham på vingene.

12 Herren alene førte ham, ingen fremmed gud var hos ham.

13 Han lot ham ri fram over landets høyder og lot ham spise av åkerens grøde, suge honning av berget og olje av den harde klippen,

14 ga ham rømme fra buskapen, melk av småfe og fett av lam, av Basan-værer og bukker, og nyrefettet av hveten. Drueblod drakk du, skummende vin.

15 Jesjurun ble fet og spente bakut; du ble fet og tykk og stinn. Han forkastet Gud, som hadde skapt ham, og viste forakt for sin frelsende klippe.

16 De gjorde ham sjalu med fremmede guder, gjorde ham rasende med det avskyelige.

17 De ofret til ånder som ikke er guder, til guddommer som de ikke kjente, nye guder som nylig var kommet, guder som fedrene ikke visste om.

18 Klippen som fødte deg, brydde du deg ikke om, du glemte Gud, som fødte deg i smerte.

19 Da Herren så det, støtte han dem bort, for sønnene og døtrene hans hadde krenket ham.

20 Han sa: Jeg vil skjule ansiktet for dem og se hvordan det går dem til slutt; for de er en vrangsnudd slekt, barn uten troskap.

21 De gjorde meg sjalu med guder som ikke er guder, med av guder gjorde de meg rasende. Så vil jeg gjøre dem sjalu med et folk som ikke er et folk, med etuforstandig folkeslag gjør jeg dem rasende.

22 For i min harme har jeg tent en ild, den brenner helt til dødsrikets dyp. Den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoll i brann.

23 Jeg hoper oppulykker over dem og bruker alle mine piler mot dem.

24 Kraftløse blir de av sult, de tæres av pest og farlig sott. Så sender jeg mot dem villdyr med skarpe tenner og giftige ormer som kryper i støvet.

25 Ute gjør sverdet barnløs, inne dreper redselen både ung gutt og jente, spedbarn og gråhåret mann.

26 Jeg tenkte: «Jeg skal knuse dem, utslette deres minne blant mennesker.»

27 Men jeg fryktet at fiendene skulle krenke meg, at motstanderne deres ville misforstådet og si: «Vår egen hånd er løftet, det var ikke Herren som gjorde alt dette.»

28 De er et folk uten råd som duger, og de har ingen innsikt.

29 Var de vise, skjønte de dette og innsåhvordan det går dem til slutt.

30 Hvordan kan en mann forfølge tusen og to slåti tusen på flukt, hvis ikke deres klippe har solgt dem, hvis ikke Herren har oppgitt dem?

31 For deres klippe er ikke som vår, det kan våre fiender dømme om.

32 For deres vinstokk stammer fra Sodoma og fra terrassene i Gomorra. Deres druer er giftige, drueklasene beske.

33 Slangegift er vinen deres, grufullgift fra ormer.

34 Men alt dette er gjemt hos meg, forseglet i mitt forrådskammer

35 til dagen som kommer med hevn og gjengjeld, den tid da de blir ustøpåfoten. Ja, ulykkesdagen nærmer seg, det som venter dem, kommer snart.

36 Men Herren vil skaffe sitt folk rett og ha medfølelse med sine tjenere, for han ser at deres makt er borte, det er ute med både fange og fri.

37 Så spør han: Hvor er nåderes guder, klippen som de søkte tilflukt hos,

38 de som spiste fettet av deres slaktoffer og drakk vinen fra drikkofferet? La dem reise seg og hjelpe dere, la dem gi dere ly og vern!

39 Se nå, jeg er Han! Det finnes ingen annen gud enn jeg. Jeg tar liv og gir liv, jeg så rer og jeg helbreder, og ingen kan berge noe ut av min hånd.

40 Jeg løfter hånden mot himmelen og sier: så sant jeg lever til evig tid,

41 når jeg kvesser mitt lynende sverd og rekker hånden ut til dom, tar jeg hevn over motstanderne mine og gjengjelder dem som hater meg.

42 Jeg gjør mine piler drukne av blod, blodet av falne og fanger, og lar mitt sverd fortære kjøtt, hoder av fiendens høvdinger.

43 Pris hans folk, dere folkeslag, for han hevner sine tjeneres blod. Han tar hevn over fiendene og gjør soning for sitt land og folk.

44 Moses kom og sa fram hele denne sangen, han og Josva, Nuns sønn, mens folket hørte på.

45 Da Moses var ferdig med å si fram alle disse ordene for hele Israel,

46 sa han: «Legg dere nåpåhjertet alle de ord som jeg i dag har talt til advarsel for dere. Og gi barna på bud om at de skal holde hvert ord i denne loven og leve etter dem.

47 For dette er ikke tomme ord for dere, men selve livet. Ved disse ordene skal dere leve lenge i det landet dere skal innta når dere går over Jordan.»

48 Samme dagen sa Herren til Moses:

49 «Gåopp på Abarim-fjellet, på fjellet Nebo som ligger i Moab, rett imot Jeriko. Se ut over Kanaan, det landet jeg vil gi israelittene til eie.

50 Og du skal dø på fjellet der du går opp, og bli forent med ditt folk, slik som din bror Aron døde på fjellet Hor og ble forent med sitt folk.

51 Dette skjer fordi dere var troløse mot meg blant israelittene ved Meriba-kilden ved Kadesj i Sin-ørkenen og ikke helliget meg blant dem.

52 Du skal få se landet foran deg, men du får ikke komme inn i det, inn i landet som jeg vil gi israelittene.»

33

1 Dette er den velsignelsen som gudsmannen Moses lyste over israelittene før han døde:

2 Herren kom fra Sinai, fra Se'ir strålte han fram for dem. I lysglans kom han fra Paran-fjellet med titusener av hellige, som strømmet fram på hans høyre side.

3 Ja, han elsker sitt folk. Alle hans hellige er i hans hånd. De setter seg ved dine føtter og tar imot av dine ord.

4 Moses ga oss en lov, en eiendom for Jakobs forsamling.

5 Det sto fram en konge i Jesjurun da folkets høvdinger kom sammen med stammene i Israel.

6 Måtte Ruben leve og aldri døut og hans menn bli tallrike!

7 Dette sa han om Juda: Herre, hør på Judas rop og la ham komme til folket sitt! Med hendene kjemper han for det. Vær hans hjelp mot fiendene!

8 Om Levi sa han: Dine tummimog urim skal være hos din trofaste mann, han som du satte på prøve ved Massa og kjempet mot ved Meriba-kilden.

9 Han sa om sin far og mor: «Jeg har aldri sett dem.» Han kjentes ikke ved sine brødre og ville ikke vite av sine barn. For de tok vare på ditt ord og vernet om din pakt.

10 De skal lære Jakob dine bud og Israel din lov. De skal bære fram røkelse til din nese og heloffer på ditt alter.

11 Herre, velsign hans kraft og ta vel imot hans henders verk! Knus hoftene på hans motstandere og fiender, så de aldri reiser seg mer!

12 Om Benjamin sa han: Herrens kjære venn bor trygt og sikkert. Herren verner ham hele dagen, mellom skuldrene hans får han bo.

13 Om Josef sa han: måtte Herren velsigne hans land med det beste fra himmelen, med dugg, og fra havdypet som ligger der nede,

14 med den fineste avling som modnes i sol, og det beste som gror mens månen skifter,

15 med det ypperste fra de eldgamle fjell, det aller beste fra de evige høyder,

16 med alt godt som fyller jorden, og med velvilje fra ham som bodde i tornebusken. La dette komme over Josefs hode, over issen på ham som er fyrste blant sine brødre.

17 Staselig er hans førstefødte okse, han har horn som en villokse; med dem kan han stange folkene ned like til jordens ender. Dette er Efraims titusener, Manasses tusener av menn.

18 Om Sebulon sa han: Gled deg, Sebulon, når du drar ut, gled deg, Jissakar, i dine telt!

19 De ber folkene komme til fjellet, der bærer de fram rette offer. De suger til seg fra havets overflod og skatter skjult i sanden.

20 Om Gad sa han: Velsignet er han som lar Gad få rom! Som en løvinne er Gad der han bor. Han river i stykker både arm og hode.

21 Han valgte den beste del for seg selv, der fikk han lodd som en æret hersker. Når folkets høvdinger kom sammen, satte han i verk Herrens rettferdighet og hans dommer i Israel.

22 Om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer fram fra Basan.

23 Om Naftali sa han: Naftali er mettet med Herrens velvilje og fylt av hans velsignelse. Han tar land i vest og sør.

24 Om Asjer sa han: Mest velsignet blant sønner er Asjer. Han skal være elsket av brødrene sine og dyppe sin fot i olje.

25 Dine bommer skal være av jern og bronse. Som dine dager er, skal din styrke være.

26 Ingen er som Jesjuruns Gud. Han rir fram over himmelen for å komme deg til hjelp, rir på skyene i sin velde.

27 En bolig er den eldgamle Gud, her nede er hans evige armer. Han drev fienden bort for deg og sa: «Rydd ut!»

28 Siden bor Israel trygt, Jakobs kilde har fred i et land med korn og ny vin, hvor duggendrypper fra himmelen.

29 Salig er du, Israel. Hvem er som du? Du er et folk som er frelst av Herren, ditt vernende skjold og ditt seirende sverd. Dine fiender skal krype for deg mens du går fram over deres høyder.

34

1 Moses gikk fra slettene i Moab opp på Nebo, toppen av Pisga-fjellet, som ligger rett imot Jeriko. Og Herren lot ham se hele landet: Gilead like til Dan,

2 hele Naftali, Efraims og Manasses land og hele Judas land til havet i vest,

3 Negev og Jordan-sletten ved Jeriko-dalen –Palmebyen –helt ned til Soar.

4 Herren sa til ham: «Dette er det landet som jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob at jeg ville gi deres etterkommere. Nå har jeg latt deg se det med egne øyne, men du får ikke komme over dit.»

5 Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land, slik Herren hadde sagt.

6 Han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er.

7 Moses var hundreog tjue år da han døde. Enda var hans øyne ikke matte og hans livskraft ikke svekket.

8 Israelittene gråt over Moses i tretti dager på slettene i Moab, inntil sørgetiden var slutt.

9 Josva, sønn av Nun, var fylt av visdoms ånd fordi Moses hadde lagt hendene på ham. Israelittene var lydige mot ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.

10 Aldri igjen sto det fram i Israel en profet som Moses, som Herren ga seg til kjenne for, ansikt til ansikt.

11 Husk alle de tegn og under Herren sendte ham for å gjøre i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land.

12 Og husk den sterke hånden og alle de store og skremmende gjerningene som Moses gjorde for øynene på hele Israel.