1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, sender sin hilsen til de tolv stammer som er spredt omkring i fremmede land.
2 Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser.
3 For dere vet at når troen blir prøvet, skaper detutholdenhet.
4 Menutholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.
5 Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten åbebreide gir til alle, og han skal få.
6 Men han må be i tro, uten åtvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden.
7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,
8 splittet som han er, og ustøi all sin ferd.
9 En bror som står lavt i rang, skal være stolt av hvor høyt han blir satt,
10 og en rik mann skal være stolt av hvor lavt han blir satt, for som blomsten i gresset skal han forgå.
11 Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme må te skal den rike visne midt i alt sitt strev.
12 Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham.
13 Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
14 Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar.
15 Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.
16 La dere ikke føre vill, mine kjære søsken!
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.
18 Av sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skal være en førstegrøde av dem han har skapt.
19 Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint.
20 For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.
21 Legg da av alturentog all ondskap, og ta ydmykt imot det ordet som er plantet i dere, og som har makt til åfrelse sjelene deres.
22 Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.
23 For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil.
24 Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut.
25 Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjøre r. Et slikt menneske skal være lykkelig i sin gjerning.
26 Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungeni tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi.
27 En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.
1 Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk.
2 Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær.
3 Så legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god, her er en god plass», men til den fattige: «Du kan ståder!» eller: «Sett deg her ved føttene mine!»
4 Har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker?
5 Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gudutvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham?
6 Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike somundertrykker dere og drar dere fram for retten?
7 Og er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere?
8 Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett.
9 Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere.
10 For den som holder hele loven, men snubleri ett av budene, har gjort seg skyldig i åbryte dem alle.
11 For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter.
12 Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle.
13 For dommen skal væreubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.
14 Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?
15 Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen,
16 og en av dere sier til dem: «Gåi fred, hold dere varme og spis dere mette» –hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger?
17 Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død.
18 Kanskje vil noen si: «Du har tro, jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro.
19 Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. også de onde åndene tror det –og skjelver!
20 Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte?
21 Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble kjent rettferdig da han bar fram Isak, sønnen sin, som offer på alteret?
22 Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt.
23 Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn» .
24 Dere ser altsåat mennesket kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro.
25 Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble kjent rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imotutsendingene og slapp dem ut en annen vei.
26 For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.
1 Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi lærere skal få såmye strengere dom.
2 Alle snublervi ofte. Den som ikke snublerog feiler med det han sier, er fullkommen og i stand til å holde hele kroppen i tømme.
3 Vi legger jo bissel i munnen på en hest for at den skal lystre oss, og da kan vi styre hele hesten.
4 Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan med et lite ror styres dit styrmannen vil.
5 Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann!
6 Ogsåtungener en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.
7 Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen.
8 Men tungenmakter ikke noe menneske åtemme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift.
9 Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde.
10 Fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være, mine søsken!
11 Strømmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde?
12 Mine søsken, kan vel et fikentre bære oliven eller en vinstokk bære fiken? Like lite kan en salt kilde gi friskt vann.
13 Er noen av dere vis og forstandig? Da må han vise det i gjerning, i et rett liv preget av den ydmykhet som visdommen gir.
14 Men bærer dere bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, da må dere ikke skryte og lyve mot sannheten.
15 Den slags visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk og sjelelig, ja, demonisk.
16 For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er detuorden og alt som er ondt.
17 Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest er den fredselskende, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.
18 Og rettferdigheten er en frukt som blir sådd i fred og vokser fram for dem som skaper fred.
1 Hvor kommer all striden og spliden hos dere fra? Er det ikke fra lystene som fører krig i lemmene deres?
2 Dere begjærer, men får ikke. Dere myrder og misunner, men oppnår ikke noe. Dere lever i strid ogufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber.
3 Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt. Dere vil sløse det bort i nytelser.
4 Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende!
5 Eller mener dere det er tomme ord når Skriften sier: Med brennende iver gjør Gud krav på den ånd han har latt bo i oss?
6 Men nåden han gir, er større. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
7 Så vær da lydige mot Gud! Men stådjevelen imot, så skal han flykte fra dere.
8 Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Vask hendene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn!
9 Klag og sørg, bryt ut i gråt! Vend latteren til sørgesang og gleden til alvor.
10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.
11 Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den.
12 Det er én som er lovgiver og dommer, han som har makt både til åfrelse og til åødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
13 Og nå, dere som sier: «I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger» –
14 og så vet dere ikke engang hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare røyk, synlig en kort stund og så borte.
15 Dere skulle heller si: «Om Herren vil, får vi leve og kan gjøre det ene eller det andre.»
16 Men dere skryter og bruker store ord. Alt slikt skryt er av det onde.
17 Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder.
1 Og nå, dere rike! Gråt og klag over all denulykke som skal komme over dere!
2 Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist,
3 gulletog sølvet rusterbort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til åsamle skatter!
4 Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd framtil Herren Sebaots øre.
5 Dere har levd i luksusog overflod på jorden og gjort hjertene fetetil slaktedagen.
6 Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere.
7 Vær da tålmodige, søsken, til Herren kommer! En bonde må vente på den dyrebare grøden fra jorden og være tålmodig til både høstregnet og vårregnet har falt.
8 Ogsådere må være tålmodige og gjøre hjertene sterke, for Herren kommer snart.
9 Kom ikke med klager mot hverandre, søsken, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren.
10 Ta profetene til forbilde, søsken, de som talte i Herrens navn. De holdt tålmodig ut når de måtte lide vondt.
11 Ja, dem som holder ut, priser vi salige! Dere har hørt hvordan Job holdt ut, og har sett hvordan Herren lot det ende. For Herren er rik på medlidenhet og barmhjertighet.
12 Framfor alt må dere ikke sverge, mine søsken, verken ved himmelen eller ved jorden eller ved noe annet. La et ja være ja og et nei være nei, så ikke dommen skal ramme dere!
13 Er det noen blant dere som lider? Da skal han be. Er noen glade til sinns? Da skal han synge lovsanger.
14 Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.
15 Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.
16 Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom ogutretter mye.
17 Elia var et menneskeundersamme kår som vi. Han ba inderlig om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder falt det ikke regn på jorden.
18 Så ba han på ny, og da ga himmelen regn, og jorden bar igjen grøde.
19 Mine søsken! Dersom en av dere forviller seg bort fra sannheten og en annen får ham til å vende om,
20 så skal dere vite: Den som får en synder til å vende om fra sine ville veier, berger sjelen hans fra døden ogskjuler en mengde synder.