1

1 Budskapet som profeten Habakkuk fikk se.

2 Hvor lenge, Herre, skal jeg rope uten at du hører, skrike til deg om vold uten at du frelser?

3 Hvorfor lar du meg seurett? Hvordan kan du se på ulykke? Herjing og vold like ved meg, det blir strid, det kommer trette.

4 Derfor er loven kraftløs, og retten når aldri ut. For den urettferdige omringer den rettferdige, derfor blir retten fordreid.

5 Se på folkeslagene, se dere om, forvirr dere selv og vær forvirret! For i deres dager gjør jeg en gjerning, dere ville ikke tro det om det ble fortalt!

6 Se, jeg reiser opp kaldeerne, det brutaleog raske folkeslaget som farer vidt omkring på jorden for åinnta boliger som ikke tilhører dem.

7 Skremmende og fryktelige er de, deres rett og heder kommer fra dem selv.

8 Raskere enn leoparder er hestene deres, villere ennulveri ødemarken. Rytterne deres jager av sted, rytterne kommer fra det fjerne, de flyr som ørnen på jakt etter føde.

9 Alle kommer for å gjøre voldsverk, de rykker fram i flokk, de samler fanger som sand.

10 De gjør narr av konger og gjør fyrster til latter. De ler av hver festning, kaster opp en jordvoll og inntar den.

11 Så drar de videre og blir borte som vinden. De fører skyld over seg. Deres styrke er deres gud.

12 Er ikke du fra gammel tid, Herre, min hellige Gud, du som aldri dør! Herre, du har satt dem til å dømme, vår klippe, du har gitt dem fullmakt til åstraffe.

13 Øynene er for rene til å se det onde, ulykke orker du ikke å se på. Så hvordan kan du se på de troløse og tie når den urettferdige sluker den som er mer rettferdig enn han selv?

14 Du gjør mennesket lik fisken i havet, lik kryp uten hersker.

15 De drar dem alle opp med krok, haler dem inn med not og samler dem i garnet. Derfor gleder de seg og jubler.

16 Derfor ofrer de til noten og tenner offerild for garnet. For fra dem får de rik fangst og fet mat.

17 Skal de da alltid få tømme noten og uten medlidenhet gjøre ende på folkeslag?

2

1 nå vil jeg stå på vakt, stille meg på muren og speide for å se hva han vil si til meg, hvilket svar jeg får på min anklage.

2 Herren svarte meg: Skriv synet tydelig på tavler så det blir lett ålese!

3 For synet venter på sin fastsatte tid, det vitner om enden, og det lyver ikke. Om det drøyer, så bare vent! For komme skal det, det kommer ikke for sent!

4 Se, i ham er det en oppblåst og uærlig sjel. Men den rettferdige skal leve ved sin troskap.

5 Sannelig, vinen er troløs. Den stolte skal ikke nåsitt mål. Som dødsriket sperrer han opp gapet, han erumettelig som døden. Han samler alle folkeslag hos seg, sanker sammen alle folk.

6 Alle disse skal stemme i en nidvise om ham, med spottord og gåter. De skal si: Ve den som skaffer seg rikdom som ikke er hans –hvor lenge? – og gjør seg rik på pantsatt gods!

7 Långiverne dine reiser seg brått, de som får deg til åskjelve, våkner. Da skal du bli deres bytte.

8 For du har plyndret mange folkeslag; nå skal resten av folkene plyndre deg til gjengjeld for menneskeblodet og volden mot landet og byen og alle som bor der.

9 Ve den som skaffer segurettvinning til sitt hus og legger redet sitt høyt for å berge seg fra ondskapens hånd!

10 Til skam for ditt hus har du planlagt å gjøre ende på mange folk; du setter ditt eget liv på spill.

11 For steinen i muren skal rope, og bjelken i treverket skal svare.

12 Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger den medurett!

13 Se, dette kommer fra Herren over hærskarene: Det folkene strever for, går opp i flammer, folkeslagene sliter seg ut til ingen nytte.

14 Jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet slik vannet dekker havbunnen.

15 Ve den som skjenker sin neste, blander gift i drikken og gjør ham beruset for å se ham naken.

16 Du blir mett av skam og ikke av ære. Så drikk, du også, og vis at du har forhud! Begeret i Herrens høyre hånd skal komme til deg, og din ære skal skjules av skam.

17 Volden mot Libanon skal komme over deg, mishandlingen av dyrene skal ramme deg. Du utøste menneskers blod, øvet vold mot landet og byen og alle som bor der.

18 Hva hjelper et gudebilde som en håndverker har skåret ut, et støpt bilde som gir falske svar? Men håndverkeren stoler på sitt eget arbeid og lager stumme av guder.

19 Ve den som sier: «Våkn opp!» til en trestokk, «Ståopp!» til en må lløs stein. Hva slags svar kan den gi? Visst er den kledd i gull og sølv, men det er ikke ånd i den.

20 Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for ham, hele jorden!

3

1 En bønn av profeten Habakkuk. Som en sjiggajon.

2 Herre, jeg hørte gjetord om deg, jeg så, Herre, det du har gjort. Gjenta det i vår tid, gjør det kjent i vår tid! Husk å vise barmhjertighet selv om du er vred!

3 Gud kommer fra Teman, Den hellige fra Paran-fjellet.Sela Hans herlighet dekker himmelen, og lovsang til ham fyller jorden.

4 Lysglansen er som en soloppgang, stråler går ut fra hans hånd. Der er hans styrke skjult.

5 Foran ham går pest, i hans fotspor følger sott.

6 Han stanser og rister jorden, han ser og får folkeslag til åskjelve. Gamle fjell knuses, eldgamle hauger synker sammen. Han går på gamle veier.

7 Jeg ser Kusjans telt rammet avulykke, og teltdukenei Midjan skjelver.

8 Er du harm på elvene, Herre? Flammer din vrede opp mot elvene? Er det havet du er harm på når du rir fram på hestene dine og vognene dine bringer seier?

9 Du gjør buen klar og legger pil etter pil på strengen.Sela Du kløver jorden så elver renner.

10 Fjellene ser deg og skjelver, styrtregnet fosser ned, dypet hever stemmen og løfter hånden mot det høye.

11 Sol og måne står stille i sin bolig når lyset fra pilene flyr hit og dit, lysglansen fra ditt lynende spyd.

12 I harme skrider du fram over jorden, i vrede tramper du folkeslag ned.

13 Du drar ut for åfrelse ditt folk, for åfrelse din salvede. Du knuser overhodet for den urettferdiges hus, kler av fra topp til tå.Sela

14 Med hans egne piler gjennomborer du hodet på krigerne hans. De stormer fram for å drive meg bort, de fryder seg som om de skulle ete en hjelpeløs som er i skjul.

15 Med hestene dine farer du over havet, de veldige, brusende vannene.

16 Jeg hørte det, da skalv mitt indre, og leppene dirret ved lyden. Det kom verk i beina mine, føttene vakletundermeg. Rolig venter jeg på at trengselsdagen skal komme over det folket som angriper oss.

17 For fikentreet blomstrer ikke, vinstokken bærer ikke frukt, olivenhøsten slår feil, åkeren gir ikke mat, sauene er borte fra kveen, fjøset er tomt for fe.

18 Men jeg vil fryde meg i Herren, juble i Gud, min frelser.

19 Gud Herren er min styrke. Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene. Til korlederen. Med strengespill.