1

1 Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus hilser Guds menighet i Korint og alle de hellige i hele Akaia:

2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst!

4 Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.

5 For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst.

6 Lider vi nød, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som gjør at dere holder ut de samme lidelser som vi må tåle.

7 Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.

8 Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingenutveitil å berge livet,

9 men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde.

10 Han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny.

11 Ogsådere må hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for den nådige hjelp vi få r, stige opp fra manges munn.

12 Én ting kan vi være stolte av og si med god samvittighet: Vi har her i verden, og ikke minst blant dere, opptrådt med den ærlige oppriktighet som er fra Gud, og ikke vært ledet av menneskelig visdom, men av Guds nåde.

13 For det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå. Jeg håper at dere skal forståfullt ut

14 det som dere delvis har forstått, nemlig at vi på vår Herre Jesu dag skal få være stolte av hverandre, dere av oss og vi av dere.

15 I tillit til dette ville jeg reise til dere først, for at dere skulle få dobbel glede.

16 Jeg ville besøke dere både på reisen til Makedonia og på tilbakeveien. Da kunne dereutruste meg for reisen til Judea.

17 Var detteuttrykk foruansvarlig vakling? Legger jeg planer slik mennesker kan gjøre, så jeg sier både ja og nei på samme tid?

18 Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei.

19 For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja.

20 For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære.

21 Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss.

22 Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.

23 Ved mitt eget liv, ja, med Gud som vitne, sier jeg: Det er for åspare dere at jeg ennå ikke er kommet til Korint.

24 For vi vil ikke være herrer over deres tro, men medarbeidere, så dere kan finne gleden. I troen står dere allerede støtt.

2

1 Jeg hadde altsåbestemt meg for at jeg ikke ville komme en gang til og skape sorg hos dere.

2 Hvis jeg gir dere sorg, hvem kan da gjøre meg glad? Bare den jeg selv har gitt sorg.

3 Det var jo derfor jeg skrev. Jeg ville ikke komme og bli sorgfull av dem som skulle gjøre meg glad. Og jeg har den tillit til dere alle at min glede også er deres.

4 I stor nød, med angst i hjertet og med mange tårer skrev jeg til dere. Jeg ville ikke gi dere sorg, men la dere forståhvor høyt jeg elsker dere.

5 Men om noen har gitt grunn til sorg, er det ikke meg han har gitt sorg, men dere alle –eller de fleste av dere, for ikke å overdrive.

6 Men straffen flertallet ga denne mannen, er tilstrekkelig.

7 Nå skal dere heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir helt knust av sorgen.

8 Derfor oppfordrer jeg dere til å møte ham med kjærlighet.

9 For jeg skrev til dere nettopp for å bli klar over om dere holder mål og er lydige i alt.

10 Den som dere tilgir, tilgir også jeg. Ja, hvis jeg i det hele tatt har noe å tilgi, har jeg for Kristi ansikt tilgitt det for deres skyld,

11 så ikke Satan skal få bedra oss. For vi vet hva han har i sinne.

12 Da jeg kom til Troas med Kristi evangelium, hadde Herren alt åpnet en dør for meg.

13 Likevel var jegurolig fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Derfor tok jeg farvel med dem og dro videre til Makedonia.

14 Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duftenav kunnskapen om ham overalt.

15 For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt:

16 en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst. Hvem er vel i stand til dette?

17 Vi er i alle fall ikke lik mange andre, som vil gjøre penger på Guds ord. Med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus.

3

1 Begynner vi nåigjen å anbefale oss selv? Trenger vel vi anbefalingsbrev fra dere eller til dere, slik som visse andre?

2 Nei, dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.

3 For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod.

4 Denne tilliten har vi til Gud ved Kristus.

5 Vi er jo ikke selv i stand til å tenke ut noe på egen hånd. Det er Gud som gjør oss i stand til det,

6 han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.

7 Selv dødens tjeneste, som bygde på bokstaver huggeti stein, var omgitt av en slik herlighet og glans at israelittene ikke klarte å se på ansiktet til Moses. Så klart strålte det, enda glansen tok slutt.

8 Hvor mye klarere stråler ikke da glansen fra Åndens tjeneste?

9 For hadde den tjeneste som fører til fordømmelse, en herlig glans, så må den tjeneste som fører til rettferdighet, stråle med en enda rikere glans.

10 Ja, det som den gang strålte så klart, har nåhelt mistet sin glans. For nåstråler en herlighet som er så uendelig mye klarere.

11 Men når det som tok slutt, strålte så herlig, hvor mye herligere er ikke da glansen av det som består?

12 Siden vi har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet.

13 Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se at glansen bleknet og tok slutt.

14 Likevel ble deres sinn forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det blir ikke fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort.

15 Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseloven.

16 Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort.

17 Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

18 Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.

4

1 Derfor mister vi ikke motet. For Gud har i sin barmhjertighet gitt oss denne tjenesten.

2 Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet.

3 Er vårt evangelium skjult, så er det skjult for dem som går fortapt.

4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.

5 Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere –for Jesu skyld.

6 For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.

7 Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv.

8 Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse,

9 forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel.

10 Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den.

11 For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli synlig i vår dødelige kropp.

12 Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.

13 Vi har den samme troens Ånd som det står skrevet om: Jeg trodde, derfor talte jeg. også vi tror, og derfor taler vi.

14 For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere.

15 Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til åstige fra så mange flere –til Guds ære.

16 Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.

17 De trengslene vi nåmå bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veieruendelig mye mer.

18 Vi har ikke det synlige for øye, men detusynlige. For det synlige tar slutt, detusynlige er evig.

5

1 For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender.

2 Mens vi er her, sukkerog lengter vi etter å bli ikledd og omsluttetav vår himmelske bolig.

3 For når vi slik er blitt kledd, blir vi ikke stående nakne.

4 Så lenge vi bor i vårt jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker. For vi ønsker ikke å bli avkledd, men på kledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet.

5 Den som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.

6 Derfor er vi alltid ved godt mot, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.

7 For vi vandrer i tro, uten å se.

8 Men vi er ved godt mot, og helst vil vi flytte bort fra kroppen og hjem til Herren.

9 Derfor setter vi vår ære i å være til glede for ham, enten vi er hjemme eller borte.

10 For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen, enten godt eller ondt.

11 Fordi vi kjenner ærefrykt for Herren, prøver vi å overbevise mennesker. Men vårt liv ligger åpent for Gud, og jeg håper at det også ligger åpent for dere, så dere kan kjenne oss.

12 Vi vil ikke enda en gang anbefale oss selv for dere, men vi vil gi dere anledning til å være stolte av oss, så dere kan svare dem som skryter av det de er i det ytre og ikke i hjertet.

13 Har vi vært i ekstase, var det for Gud. Er vi ved sans og samling, er det for dere.

14 For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde.

15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.

16 Så kjenner vi ikke lenger noen bare på menneskelig vis. Og har vi før kjent Kristus på menneskelig vis, så kjenner vi ham ikke lenger slik.

17 Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste.

19 For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.

20 Så er vi dautsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!

21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.

6

1 Som hans medarbeidere oppfordrer vi dere til ikke å ta imot Guds nåde forgjeves.

2 For han sier: Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag. Se, Nå er den rette tid, Nå er frelsens dag!

3 Vi gir ikke mennesker noen grunn til å bli støtt bort, så tjenesten ikke skal bli spottet.

4 Nei, vi viser oss som Guds tjenere på alle må ter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst,

5 undermishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og sult.

6 Vi går fram med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den hellige ånd, med oppriktig kjærlighet,

7 med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen i høyre og venstre hånd,

8 i ære og vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant,

9 vi er miskjent, men likevel anerkjent, vi er døende, men se, vi lever! Vi blir slått, men ikke slått i hjel,

10 vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har ingenting, men eier alt.

11 Vi har nåtalt rett ut til dere, korintere. Dere har stort rom i hjertet vårt.

12 Dere har det ikke trangt hos oss, det er i deres eget hjerte det er trangt.

13 Men jeg snakker som til barn: Gjør gjengjeld! Åpne dere for oss.

14 Gåikkeunderfremmed åk sammen med slike som ikke tror! For hva har rettferd medurettågjøre, og hva har lyset til felles med mørket?

15 Hvordan kan Kristus og Beliar bli samstemt? Hva har en troende felles med en vantro?

16 Hvordan kan Guds tempel og av gudeneforlikes? Vi er jo den levende Guds tempel, slik Gud har sagt: Jeg vil bo og vandre midt iblant dem, jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.

17 Derfor sier Herren: Dra bort fra dem og skill dere fra dem. Rør ikke noeurent! Da vil jeg ta imot dere,

18 jeg vil være deresfar, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den allmektige.

7

1 Mine kjære, når vi har disse løftene, så la oss rense oss for allurenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i ærefrykt for Gud.

2 Gi rom for oss i hjertet! Vi har ikke gjorturettmot noen, vi har ikke skadet ellerutnyttet noen.

3 Jeg sier ikke dette for å dømme dere. Jeg har jo alt sagt at vi har tatt dere inn i vårt hjerte; vi hører sammen i liv og død.

4 Jeg har full tillit til dere og er svært stolt av dere. Jeg er blitt rikelig trøstet og har overflod av glede, midt i all vår nød.

5 For heller ikke da vi kom til Makedonia, ble det lettere for oss. Vi møtte bare motgang, ytre strid og indre angst.

6 Men Gud, som trøster de ydmyke, ga oss nytt mot da Titus kom.

7 Ikke bare ved at han kom, men også fordi han selv hadde fått nytt mot hos dere. Han fortalte hvordan dere lengtet og var bedrøvet, og med hvor stor iver dere nåstøtter meg. Dette gledet meg enda mer.

8 Selv om jeg gjorde dere sorgfulle med brevet mitt, angrer jeg ikke. Om jeg angret før, fordi jeg vet at brevet gjorde dere sorgfulle for en tid,

9 såer jeg nåbare glad. Ikke fordi jeg gjorde dere bedrøvet, men fordi sorgen drev dere til omvendelse. For dette var en sorg etter Guds vilje; altsåhar vi ikke gjort dere noen skade.

10 En slik sorg fører til omvendelse og frelse, og det angrer ingen. Men sorg som er av denne verden, fører til død.

11 Se for en iver denne sorgen etter Guds vilje skapte hos dere! Ja, se bare hvordan dere forsvarer dere, og hvor opprørte dere er, hvordan dere viser ærefrykt, og hvordan dere lengter, hvor brennende dere er, og hvordan dere refser! på alle må ter har dere vist at dere er uten skyld i denne saken.

12 Så da jeg skrev til dere, var det verken på grunn av ham som begikkuretteller den som ledurett, men for at dere overfor Gud skulle bli klar over hvor ivrig dere står sammen med meg.

13 Alt dette ga oss nytt mot. Og en enda større glede var det å se Titus så glad. Dere har alle vært med og gjort ham rolig til sinns.

14 Så når jeg har rost dere overfor ham, har jeg ikke fåtturett. Nei, vi har alltid sagt sannheten, og slik har også våre rosende ord til Titus vist seg å være sanne.

15 Hans hjerte er nåfylt av en enda større kjærlighet til dere når han tenker på at dere alle var lydige og tok imot ham med respekt og ærefrykt.

16 Jeg gleder meg over at jeg kan stole på dere i ett og alt.

8

1 Vi vil nå gjøre kjent for dere, søsken, hvor stor nåde Gud har vist menighetene i Makedonia.

2 For i sin nød ble de hardt prøvet, men deres overstrømmende glede og dype fattigdom har gjort dem rike og villige til å gi.

3 De ga etter evne, ja, over evne og frivillig, det kan jeg bevitne.

4 De ba inntrengende om å få bli med på gaven og tjene de hellige sammen med oss.

5 Og de ga ikke bare slik vi håpet, men de ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det.

6 Derfor ba vi Titus om å gjøre ferdig den gaven som han allerede hadde begynt på hos dere.

7 Dere har jo overflod av alt: av tro og tale, av kunnskap og iver og av den kjærlighet dere har fra oss. Så må dere også med denne gaven vise deres overflod!

8 Jeg sier ikke dette som en befaling, men jeg nevner de andres iver for åprøve om kjærligheten er ekte hos dere.

9 Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom.

10 Jeg sier min mening om dette, og det kan være nyttig for dere. Dere begynte så godt i fjor og viste i handling at dere virkelig ville dette.

11 Någjelder det å fullføre. Som dere villig gikk i gang, må dere nåvillig fullføre, alt etter evne.

12 For når den gode viljen er til stede, skal den verdsettes etter det en har, ikke etter det en ikke har.

13 Det er jo ikke meningen at andre skal få hjelp og dere ha det trangt, men det skal være likhet.

14 Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere når dere lider nød. Da blir det likhet,

15 slik det står skrevet: Den som fikk mye, hadde ingen overflod, og den som fikk lite, led ingen mangel.

16 Gud være takk som har vakt denne iver for dere i Titus' hjerte.

17 Han sa ja da jeg ba ham, og ble så ivrig at han nåreiser til dere fordi han selv vil.

18 Sammen med ham sender vi den bror som får ros i alle menighetene for sitt arbeid for evangeliet.

19 Ikke bare det, men han er også blitt valgt av menighetene til åreise sammen med oss og overbringe denne gaven, som vi har fått i stand til Herrens ære og som tegn på vår gode vilje.

20 Vi vil unngåenhver kritikk i forbindelse med dette store beløpet vi har hånd om.

21 For vi vil gjerne gjøre det som er rett, ikke bare for Herren, men også for mennesker.

22 Sammen med disse to sender vi enda en bror. Vi har ofte og på mange må ter sett eksempler på hans iver. Han har stor tillit til dere, og derfor er han nåenda mer ivrig etter å ta fatt.

23 Når det gjelder Titus, så husk at han er min medhjelper og medarbeider hos dere. De andre brødrene er menighetenesutsendinger, til ære for Kristus.

24 Gi derfor menighetene et synlig bevis på deres kjærlighet til dem, og la dem få se at det er med rette vi har rost dere.

9

1 Egentlig er det ikke nødvendig at jeg skriver til dere om tjenesten for de hellige,

2 for jeg vet at dere er villige. Her i Makedonia roser jeg dere og sier at dere i Akaia har vært forberedt siden i fjor. Og deres iver har inspirert mange.

3 Nåsender jeg disse brødrene til dere, så det skal vise seg at det ikke var tomme ord vi kom med når vi roste dere for dette, men at dere er klare, slik jeg har sagt.

4 Jeg vil jo ikke at makedonerne skal komme sammen med meg og finne dereuforberedt. For da ville hele tiltaket bare bringe skam over oss –for ikke å snakke om dere!

5 Jeg fant det derfor nødvendig å be disse brødrene reise til dere på forhånd og i god tid gjøre klar den gaven dere har gitt løfte om. Da kan den ligge ferdig som en velsignelse og ikke som en gniergave.

6 Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.

7 Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke medulysteller av tvang. For Gud elskeren glad giver.

8 Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og underalle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning.

9 For det står skrevet: Han strødde ut og ga til de fattige, hans rettferd skal alltid vare.

10 Han som girsåkorn til den som skal så, og brød til å spise, han skal også gi dere så korn og la det bære rikelig og la deres rettferdighet bære rik frukt.

11 Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud når vi overbringer gaven.

12 For denne tjenesten, denne gudstjenesten, er ikke bare en hjelp for de hellige i deres nød; den skaper også en overflod av takk til Gud.

13 Når dere trofast har fullført tjenesten, vil de prise Gud fordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte med dem og med alle.

14 Og de vil be for dere og lengte etter dere fordi Gud har gitt dere denne overveldende nåden.

15 Gud være takk for sinusigelige gave!

10

1 Jeg, Paulus, som går for å være så svak når jeg er hos dere, men modig når jeg er borte, jeg formaner dere ved Kristi egen vennlighet og mildhet.

2 Jeg ber dere, la meg slippe å vise motet mitt når jeg nå kommer! Men jeg vil være både fast og dristig mot visse folk som sier at vi drives av rent menneskelige motiver.

3 For vel går vi fram på menneskelig vis, men vi kjemper ikke med menneskelige midler.

4 Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger

5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fangeunderlydigheten mot Kristus.

6 Og når dere har nådd fram til full lydighet, står vi klar til åstraffe enhverulydighet.

7 Ha dette klart for dere! Den som for egen del er overbevist om at han tilhører Kristus, bør tenke over dette en gang til med seg selv. For også vi tilhører Kristus, like mye som han.

8 Jeg kunne ha skrytt enda mer av den fullmakt Herren har gitt oss –fullmakt til å bygge opp, ikke til årive dere ned. Og det ville jeg ikke ha skammet meg over.

9 For jeg har jo ikke skrevet brev for åskremme dere.

10 «Brevene er myndige og sterke», sier noen, «men når han kommer selv, er han spak, og det han sier, er lite åbry seg om.»

11 Den som mener det, skal merke seg dette: Det er ingen forskjell på det jeg gjør når jeg er hos dere, og det jeg sier i mine brev når jeg er borte.

12 Vi våger ikke åregne oss blant visse andre som gir seg selv anbefaling, eller åsammenligne oss med dem. Når de bruker seg selv som må lestokk og sammenligner seg med seg selv, viser de sinuforstand.

13 Vi vil ikke skryte uten mål og grenser, men bruker som må lestokk det må let Gud har satt for oss: at vi skulle nå fram også til dere.

14 Vi strekker oss ikke lenger enn vi kan rekke, som om vi aldri hadde nådd fram til dere. Men nå har vi altsånådd dere med Kristi evangelium.

15 Nei, vi skryter ikke uten grenser så vi tar æren for andres arbeid. Men vi har det håp at deres tro skal vokse, slik at dere kan gi oss enda større fremgang etter den må lestokk som er satt for oss.

16 Da vil vi kunne forkynne evangeliet også utenfor disse områdene, og uten å ta æren for det arbeidet andre har gjort ut fra sin må lestokk.

17 Forden som er stolt, skal være stolt av Herren.

18 Det er ikke den som gir seg selv anbefaling, som består prøven, men den som Herren anbefaler.

11

1 Jeg skulle ønske at dere ville tåle litt galskap av meg! Ja, dere får tåle det!

2 For jeg vokter dere med Guds brennende sjalusi. Jeg har lovet dere bort til Kristus, og bare til ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru.

3 Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus.

4 For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn ham vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.

5 Jeg mener at jeg ikke står noe tilbake for disse superapostlene.

6 Om jeg kanskje er ulærd i talekunst, er jeg ikke uten kunnskap, og den har jeg alltid og i alle spørsmål lagt fram for dere.

7 Var det kanskje en synd av meg at jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling, og dermed ydmyket meg selv for å opphøye dere?

8 Andre menigheter har jeg nærmest plyndret; jeg fikk lønn av dem for åkunne gjøre tjeneste hos dere.

9 Da jeg var hos dere, ble jeg ikke til byrde for noen av dere når jeg trengte noe. For brødrene som kom fra Makedonia, ga meg det jeg manglet. På alle må ter passet jeg på åklare meg uten hjelp fra dere, og det skal jeg også gjøre heretter.

10 Så visst som Kristi sannhet bor i meg, denne æren skal ingen i hele Akaia få ta fra meg!

11 Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud jeg gjør.

12 Men det jeg har gjort hittil, vil jeg fortsatt gjøre. For noen vil gjerne ha skryt for at de er slik som jeg, men den muligheten skal jeg avskjære dem fra.

13 Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler.

14 Det er ikke noe å undreseg over, for Satan selv skaper seg om til en lysets engel.

15 Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.

16 Jeg sier igjen: Ingen må tro at jeg er gått fra forstanden. Men om dere tror det, så la meg være fra forstanden, slik at også jeg får skryte litt.

17 Det jeg sier, det sier jeg ikke fordi Herren vil det; jeg sier det i en slags galskap.

18 For når så mange skryter av sine menneskelige fortrinn, vil også jeg gjøre det.

19 Dere som er så kloke, tåler gjerne folk som har mistet forstanden.

20 For dere tåler jo at noen gjør dere til slaver, utnytter og fanger dere, behandler dere overlegent, slår dere i ansiktet.

21 Jeg må med skam tilståat vi har vært altfor svake til den slags! Men det de andre våger, våger vel også jeg –nåtaler jeg i vanvidd.

22 Er de hebreere? også jeg. Er de israelitter? også jeg. Er de Abrahams etterkommere? Det er også jeg.

23 Er de Kristi tjenere? Jeg sier i mitt vanvidd: Jeg er det enda mer. Jeg har hatt større strev, vært oftere i fengsel, fått flere slag og mange ganger vært i dødsfare.

24 Av jødene har jeg fem ganger fått de førti slagene på ett nær.

25 Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet.

26 Stadig har jeg må ttet reise omkring, i fare på elver og i fare blant røvere, i fare blant landsmenn og i fare blantutlendinger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet og i fare blant falske søsken,

27 i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte fastende og uten klær i kulden.

28 I tillegg til alt det andre har jeg det som daglig ligger på meg, omsorgen for alle menighetene.

29 Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem faller fra uten at det brenner i meg?

30 Skal jeg være stolt, vil jeg være stolt av min svakhet.

31 Jeg lyver ikke, det vet Gud, vår Herre Jesu Far, som er velsignet i evighet!

32 I Damaskus satte landshøvdingen til kong Aretas ut vakter i byen for ågripe meg.

33 Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hendene hans.

12

1 Jeg må altsåskryte av meg selv, enda det ikke tjener til noe. Jeg kommer nå til de syn og åpenbaringer jeg har fått fra Herren.

2 Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden ble rykket bort til den tredje himmel –om han var i kroppen ellerutenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det.

3 Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis –om han var i kroppen ellerutenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det –

4 og der fikk han høreusigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale.

5 Dette mennesket kan jeg være stolt av. Men meg selv vil jeg ikke være stolt av, i så fall bare av mine svakheter.

6 Og selv om jeg skulle ønske å være stolt, ville jeg ikke være fra forstanden, for det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for jeg vil ikke at noen skal gjøre seg større tanker om meg enn de får når de ser og hører meg.

7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slåmeg –for at jeg ikke skal bli hovmodig.

8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg,

9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.

10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

11 Så har jeg da likevel gått fra vettet! Dere har tvungetmeg til det, jeg som egentlig skulle fått anbefaling fra dere. For jeg er ikke noe dårligere enn disse superapostlene, selv om jeg ingenting er.

12 Med stor tålmodighet har jeg gjort en apostels tegn blant dere: tegn, underog mektige gjerninger.

13 Satte jeg dere lavere enn de andre menighetene? Det måtte da være at jeg ikke har ligget dere til byrde. Tilgi meg den uretten!

14 For tredje gang står jeg nåi ferd med åreise til dere. Men jeg skal ikke bli til byrde for dere. For det er dere selv jeg vil ha, ikke det dere eier. Det er jo ikke barna som skal samle rikdom for foreldrene, men foreldrene for barna.

15 Jeg vil med glede bruke alt, ja, selv bli oppbrukt for deres skyld. Skal jeg bli mindre elsket fordi jeg elsker dere mer?

16 Det kan være som noen sier, at jeg ikke har vært til byrde for dere, men at jeg er slu og har vunnetdere med list.

17 Har jeg kanskjeutnyttet dere ved hjelp av noen som jeg har sendt til dere?

18 Jeg ba Titus reise og sendte en annen bror med ham. Har Titusutnyttet dere? Har ikke vi handlet i samme ånd og gått i samme spor?

19 nå har dere nok lenge tenkt at vi forsvarer oss overfor dere. Nei, vi taler for Guds ansikt, i Kristus. Og alt dette er sagt, mine kjære, for at dere skal bli bygd opp.

20 For jeg er redd at jeg ikke skal finne dere slik jeg vil, når jeg kommer, og at dere ikke finner meg slik dere vil. Jeg er redd jeg skal finne strid, rivalisering, hissighet, selvhevdelse, baktalelse, sladder, hovmod og opprør.

21 Ja, jeg er redd min Gud igjen skal ydmyke meg blant dere når jeg kommer, så jeg får mange åsørge over, fordi de har syndet og ikke angreturenhet, hor ogutskeielser de har drevet med.

13

1 Det er nå tredje gang jeg kommer til dere.Etter to eller tre vitnersutsagn skal enhver sak være avgjort.

2 Da jeg var hos dere for andre gang, advarte jeg dem som hadde syndet. nå når jeg er borte fra dere, advarer jeg dem og alle de andre på nytt: Når jeg kommer, vil jeg ikke vise skånsel.

3 For dere krever jo et bevis på at Kristus taler gjennom meg. Og han er ikke svak mot dere; han er mektig hos dere.

4 Han ble korsfestet i svakhet, men han lever i Guds kraft. Og vi er svake i ham, men vi lever med ham hos dere i Guds kraft.

5 Ransak dere selv om dere er i troen. Prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Består dere kanskje ikke prøven?

6 Jeg håper dere vil skjønne at vi holder mål.

7 Vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt. Ikke for å vise at vi holder mål, men for at dere skal gjøre det gode. Så kan det gjerne se ut som om vi ikke holder mål.

8 For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.

9 Derfor gleder vi oss når vi er svake, hvis bare dere er sterke. Vi ber også om at dere skal nå fram til større modenhet.

10 Jeg skriver dette før jeg kommer, så behøver jeg ikke å være streng når jeg kommer, og bruke min fullmakt fra Herren. For den har jeg fått for å bygge opp, ikke for årive ned.

11 For øvrig, søsken, gled dere! Ta imot både rettledning og oppmuntring! Vis enighet, hold fred, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere.

12 Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige her hilser dere.

13 Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle!