1

1 Det var i det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, at himmelen åpnet seg. Jeg så syn av Gud.

2 På den femte dagen i måneden –det var i det femte året etter at kong Jojakin var blitt bortført –

3 kom Herrens ord til presten Esekiel, Busis sønn, ved Kebar-elven i Kaldea.Herrens hånd kom over ham der.

4 Jeg så, og se! –en stormvind kom fra nord, en stor sky og flammende ild. Det var lysglans omkring den, og ut fra midten blinket det som av skinnende metall, ut fra ilden.

5 Og det kom noe som lignet fire levende skapninger ut fra den. Slik så de ut: De lignet mennesker.

6 Men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger.

7 Beina deres var rette, føttene lignet kalveklover, og de skinte som blankpussetbronse.

8 De hadde menneskehenderundervingene på alle fire sider, og alle fire holdt ansiktene og vingene på denne må ten:

9 Vingene deres berørte hverandre. De snudde seg ikke når de gikk, hver av dem gikk rett fram.

10 Foran lignet ansiktene menneskeansikter. Til høyre hadde alle fire løveansikt, til venstre okseansikt, og bak hadde de ørneansikt.

11 Slik så ansiktene ut. Vingene var spent ut ovenfra, slik at to berørte hverandre. De to andre vingene dekket kroppen.

12 Hver av dem gikk rett fram. Dit ånden ledet dem, gikk de; de snudde seg ikke mens de gikk.

13 De som lignet levende skapninger, så ut som brennende kull, som fakler så de ut. Ilden beveget seg fram og tilbake mellom dem, det blinket og lynte av den.

14 Skapningene fór fram og tilbake, det så ut som lynet.

15 Jeg så på skapningene, og se! –det sto et hjul på jorden inntil dem på alle fire sider.

16 Hjulenesåut som de var laget av noe som lignet krysolitt, og alle fire hjul var like. Det så ut som de var laget slik at det ene hjulet var inni det andre.

17 De kunne bevege seg til alle fire sider, men de snudde seg ikke når de gikk.

18 Hjulenevar høye og skremmende, og det var fullt av øyne rundt om på alle de fire hjulringene.

19 Når skapningene beveget seg, beveget også hjuleneseg ved siden av dem. Og når skapningene løftet seg fra jorden, løftet hjuleneseg også.

20 Dit ånden ville at de skulle gå, dit gikk de. Og hjuleneløftet seg sammen med dem, for skapningenes ånd var i hjulene.

21 De gikk når skapningene gikk, og stanset når de stanset. Og når de løftet seg fra jorden, løftet hjuleneseg sammen med dem, for skapningenes ånd var i hjulene.

22 Over hodene på skapningene var det noe som lignet en hvelving. Den varutspent over hodene deres og så ut som is –skremmende.

23 Under hvelvingen strakte vingene deres seg ut mot hverandre. Hver skapning hadde enda to vinger, to vinger som dekket kroppen.

24 Og jeg hørte lyden av vingene når de beveget seg. Det var som lyden av veldige vannmasser, som røsten av Den veldige. Støyen var som lyden av en hær. Når de stanset, senket de vingene.

25 Det lød et drønn fra hvelvingen over hodene deres når de stanset og senket vingene.

26 Over hvelvingen som var over hodet på dem, var det noe som så ut som safirstein og lignet en trone. Oppe på tronen satt det en som var lik et menneske avutseende.

27 Fra det som syntes å være hoftene og oppover, så jeg noe som lignet skinnende metall, omgitt av noe som så ut som ild. Og fra hoftene og nedover så jeg noe som så ut som ild omgitt av lysglans.

28 Lysglansen så ut som buen i skyen på en regnværsdag. Det var dette Herrens herlighet lignet, slik så den ut. Da jeg fikk se det, kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden, og jeg hørte røsten av en som talte.

2

1 Han sa til meg: «Menneske! Reis deg opp, så skal jeg tale med deg.»

2 Da han talte til meg, kom det ånd i meg. Den reiste meg opp på føttene, og jeg kunne høre ham som talte til meg.

3 Han sa til meg: «Menneske! Jeg sender deg til israelittene, til opprørske folkeslag som har satt seg opp mot meg. De og fedrene deres har syndet mot meg til denne dag.

4 Til disse barna med steinansikt og harde hjerter sender jeg deg, og du skal si til dem: så sier Herren Gud.

5 Og enten de vil høre eller ikke –for de er en trassig ætt –så skal de forstå at en profet har vært hos dem.

6 Men du, menneske, vær ikke redd for dem, og vær ikke redd for det de sier, selv om tornebuskeromringer deg og du bor blant skorpioner. La deg ikke skremme av det de sier, og mist ikke motet, selv om de er en trassig ætt.

7 Du skal tale mine ord til dem enten de vil høre eller ikke, for trassige er de.

8 Men du, menneske, hør på det jeg har å si deg! Vær ikke trassig som denne trassige ætten. Lukk opp munnen og spis det jeg vil gi deg.»

9 Jeg så, og se! –en hånd var rakt ut mot meg, og den holdt en bokrull.

10 Han åpnet rullenforan meg. Det var skrevet på den, både inni ogutenpå. Og det som sto skrevet der, var likklage, sukk og verop.

3

1 Han sa til meg: «Menneske, spis det du finner, spis denne rullen! Gåsåog tal til Israels hus!»

2 Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise rullen.

3 Han sa: «Menneske, mett din mage og fyll dine innvoller med denne rullensom jeg gir deg.» Da spiste jeg den, og den smakte søtt som honning.

4 Så sa han til meg: «Menneske, gå til Israels hus og tal mine ord til dem!

5 Det er ikke til et folk med tungt og vanskelig språk du blir sendt, men til Israels hus,

6 ikke til mange folk med så tunge og vanskelige språk at du ikke oppfatter det de sier. Om det var dem jeg sendte deg til, hadde de hørt på deg.

7 Men Israels hus vil nekte å høre på deg, for de nekter å høre på meg. For alle har harde panner og steinhjerter.

8 Se, jeg gjør ditt ansikt like hardt som deres ansikt og din panne like hard som deres panne.

9 Som diamant, ja, hardere enn flint gjør jeg pannen din. Ikke frykt dem og ikke vær redd dem, selv om de er en trassig ætt.»

10 Så sa han til meg: «Menneske, alle ordene jeg taler til deg, skal du gripe med hjertet og lytte til med ørene.

11 Gånåtil de bortførte av folket ditt, tal og si til dem: så sier Herren Gud –enten de vil høre eller ikke.»

12 Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig, drønnende røst: «Herrens herlighet være lovet fra hans bolig!»

13 Og jeg hørte lyden av skapningene når vingene deres støtte mot hverandre, lyden av hjuleneved siden av dem og lyden av et kraftig drønn.

14 Ånden løftet meg opp og tok tak i meg, jeg fór av sted, bitter og opprørt, og Herrens hånd var over meg med styrke.

15 Jeg kom til de bortførte i Tel-Abib, de som bodde ved Kebar-elven og holdt til der. Og der satt jeg hos dem i sju dager, helt lamslått.

16 Da de sju dagene var gått, kom Herrens ord til meg:

17 Menneske, jeg setter deg til vaktmann over Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

18 Når jeg sier til den urettferdige: «Du skal dø» og du ikke advarer ham, ikke taler slik at han blir advart mot sin urette vei så han kan leve, da skal den urettferdige dø for sin synd. Og hans blod skal jeg kreve av din hånd.

19 Om du advarer den urettferdige og han ikke vender om fra sin urett, fra sin urette vei, da skal han dø for sin synd. Men du har berget livet.

20 Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferd og gjør urett, da legger jeg en snublestein i veien for ham; han skal dø. Om du ikke advarer ham, skal han miste livet for sin synd, og hans rettferd skal ikke bli husket. Og hans blod skal jeg kreve av din hånd.

21 Om du advarer den rettferdige mot å synde og han ikke synder mer, da skal han leve fordi han lot seg advare. Og du har berget livet.

22 Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: «Reis deg og gåned i dalen, der vil jeg tale til deg.»

23 Jeg reiste meg og gikk ned i dalen. Se, der sto Herrens herlighet, lik den jeg hadde sett ved Kebar-elven. Og jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden.

24 Men da kom det ånd i meg, og den reiste meg opp på føttene. Han talte til meg og sa: «Gåog steng deg inne i huset ditt!

25 Du menneske, se, de skal slåtau rundt deg og binde deg fast, så du ikke kan komme ut blant folk.

26 Jeg lar tungendin henge fast ved ganen, så du blir må lløs og ute av stand til årefse dem. De er jo en trassig ætt.

27 Men når jeg så taler til deg, vil jeg åpne munnendin. Da skal du si til dem: så sier Herren Gud: Den som vil høre, han får høre, men den som ikke vil, får la det være. De er jo en trassig ætt.»

4

1 Du menneske, ta en teglstein og legg den foran deg! på den skal du risse inn en by –Jerusalem.

2 Så skal du beleire byen, bygge skanser og kaste opp en voll omkring den. La hærer slåleir rundt byen og still opp rambukkermot den på alle kanter!

3 Ta deg en jernplate, sett den opp som en jernvegg mellom deg og byen, og vend ansiktet mot den. Slik skal byen bli beleiret og du gå til angrep på den. Dette skal være et tegn for Israels hus.

4 Legg deg så på din venstre side og legg Israels skyld over på den. Like mange dager som du ligger slik, skal du bære israelittenes skyld.

5 Like mange år som de har syndet, like mange dager lar jeg deg få, tre hundreog nitti dager. Så lenge skal du bære Israels skyld.

6 Når du er ferdig med disse dagene, skal du legge deg igjen, nåpåhøyre side, og bære Judas skyld. I førti dager, én dag for hvert år, lar jeg deg bære den.

7 Vend så ansiktet mot det beleirede Jerusalem! Med bar arm skal du profetere mot byen!

8 Se, jeg binder deg fast med tau så du ikke kan snu deg fra side til side før du er ferdig med de dagene du skal beleire byen.

9 Ta nåhvete og bygg, bønner og linser, hirse og spelt, legg det opp i et trau og bak brød av det! så mange dager som du ligger på siden, i tre hundreog nitti dager, skal du spise av dette.

10 Maten du spiser, skal veie tjue sjekel om dagen. Dette får du å spise på et døgn.

11 Ogsåvannet du drikker, skal være etter mål, en sjettedels hin får du å drikke på et døgn.

12 Byggkaker skal du spise. Dem skal du steke på menneskemøkk, rett for øynene på folk.

13 Og Herren sa: Slik skal israelittene spiseurentbrød blant de folkeslagene jeg driver dem bort til.

14 Jeg svarte: «Nei, min Herre og Gud, jeg har aldri gjort meg uren. Fraungdommen av og til nå har jeg aldri spist av selvdøde eller ihjelrevne dyr. Ogurentofferkjøtt er aldri kommet inn i min munn.»

15 Da sa han til meg: «Se, i stedet for menneskemøkk lar jeg deg bruke kumøkk til åsteke brødet ditt på.»

16 Så sa han til meg: «Menneske, se, nåbryter jeg i stykker brødstaven i Jerusalem. Med uro skal de spise brød etter tilmålt vekt, og med skrekk skal de drikke vann etter mål.

17 Når de slipper opp for brød og vann, skal hver og en bli slått av redsel og forgåpågrunn av sin skyld.»

5

1 Du menneske, ta deg et kvast sverd, bruk det som rakekniv på hode og skjegg! Skaff deg så en skålvekt og del det som er kuttetav.

2 En tredjedel skal du brenne opp inne i byen når dagene med beleiring er over, en tredjedel skal du hugge opp med sverdetutenfor byen, en tredjedel skal du spre for vinden. Jeg skal forfølge dem med sverd.

3 Noen få hår skal du holde tilbake og legge i kappefliken din.

4 Og du skal ta noen av dem og kaste på ilden og brenne opp. Derfra skal ild spre seg over hele Israels hus.

5 Så sier Herren Gud: Dette er Jerusalem. Midt blant folkeslagene har jeg satt henne, og omkring henne er det mange land.

6 Men hun trosset mine lover og var verre enn de andre folkeslagene, hun trosset mine forskrifter, verre enn landene omkring. For de foraktet lovene mine og fulgte ikke forskriftene mine.

7 Derfor sier Herren Gud: Dere har vært verre enn folkeslagene omkring dere. For dere følger ikke mine forskrifter og holder ikke mine lover, dere holder ikke engang lovene til folkeslagene omkring.

8 Derfor sier Herren Gud: Se, nå kommer også jeg over deg og holder dom over deg mens de andre folkene ser på.

9 Jeg skal gjøre noe mot deg som jeg ikke før har gjort og aldri mer kommer til å gjøre, på grunn av alt det avskyelige hos deg.

10 Derfor skal foreldre hos deg spise sine barn, og barn skal spise sine foreldre. Jeg holder dom over deg og sprer restene av deg for alle vinder.

11 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort helligdommen min uren med alle de motbydelige og avskyelige gudenedine, skal også jeg bruke rakekniven. Jeg vil ikke vise medfølelse og ikke skåne deg.

12 En tredjedel av deg skal dø på grunn av pest eller omkomme av sult hos deg. En tredjedel skal falle for sverd rundt omkring deg. Og en tredjedel skal jeg spre for alle vinder, jeg skal forfølge dem med sverd.

13 All min vrede skal jeg tømme ut, jeg bruker opp min harme på dem og tar hevn. Da skal de kjenne at det er jeg, Herren, som taler med sjalusi, når jeg tømmer min harme ut over dem.

14 Jeg gjør deg til en ruinhaug og til spott for folkeslagene som omgir deg, og for alle som går forbi og ser deg.

15 Du skal bli til spott og hån, til skrekk og advarsel for nabofolkene, når jeg holder dom over deg med brennende vrede og flammende straff. Jeg, Herren, har talt.

16 Når jeg sender mot dere sultens onde piler, som er til for åødelegge –dem jeg sender for åødelegge dere –da skal jeg gjøre sultenverre og verre for dere, og jeg skal bryte i stykker brødstaven hos dere.

17 Jeg sender sult og rovdyr mot deg, de gjør deg barnløs. Pest og blod skal ramme deg, og jeg lar sverd komme over deg. Jeg, Herren, har talt.

6

1 Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, vend ansiktet mot fjellene i Israel og tal profetord mot dem!

3 Du skal si: Israels fjell, hør ordet fra Herren Gud!så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene: Se, jeg lar sverd komme over dere og gjør ende på offerhaugene.

4 Altrene deres skal ødelegges og røkelsesaltrene knuses. De drepte slenger jeg ned foran av gudene deres.

5 Likene av israelittene legger jeg foran av gudene og sprer knoklene rundt altrene.

6 Overalt der dere bor, skal byene legges i ruinerog offerhaugenebli forlatt, slik at altrene deres blir lagt i ruinerog forlatt. Avgudene deres knuses og blir borte. Røkelsesaltrene huggesned, og alt dere har laget, blirutslettet.

7 De drepte skal slenges midt iblant dere. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

8 Men jeg lar en rest bli igjen. De av dere som harunnsluppetsverdet, skal leve blant folkeslagene, dere skal spres omkring i landene.

9 De som harunnsluppet, skal huske på meg ute blant folkeslagene de er bortført til. Jeg knuser de utro hjertene til dem som forlot meg, og de utro øynene til dem som fulg teavgudene. De skal avsky seg selv for det onde de har gjort, for alt som er avskyelig hos dem.

10 Og de skal kjenne at jeg er Herren. Det er ikke uten grunn jeg har talt om å gjøre dette onde mot dem.

11 Så sier Herren Gud: Slå hendene sammen og tramp med foten, rop ve over alt det onde og avskyelige i Israels hus. De skal bli offer for sverd og sult og pest.

12 Den som er langt borte, skal dø av pest, og den som er nær ved, skal falle for sverd. Men den som er igjen og er berget, skal dø av sult. Jeg vil tømme min harme ut over dem.

13 Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når de drepte ligger blant av gudene rundt altrene på hver høy haug, på hver fjelltopp, under hvert frodig tre og hver løvrik eik, på hvert sted der de brente velluktende røkelse for alle av gudene sine.

14 Jeg vil strekke hånden ut mot dem, og overalt hvor de bor, vil jeg gjøre landet til en ødemark mer øde enn Dibla-ørkenen. Da skal de kjenne at jeg er Herren.

7

1 Herrens ord kom til meg:

2 Du menneske!så sier Herren Gud til Israels land: Enden kommer, enden over de fire verdenshjørnene.

3 Nå er enden over deg. Jeg sender min vrede mot deg. Jeg dømmer deg for din ferd og gir deg igjen for alle dine avskyelige gjerninger.

4 Jeg viser ingen medfølelse og skåner deg ikke. Du skal få igjen for din ferd og gjengjeldes for dine avskyelige gjerninger. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

5 Så sier Herren Gud: Ulykke, enulykke uten like! Se, den kommer.

6 Enden kommer, ja, enden kommer, den vekker deg. Se, den er her,

7 skjebnetimen kommer over deg som bor i landet! Tiden er kommet, dagen er nær! Forvirring rår, og ingen gledesrop lyder over fjell.

8 Snart øser jeg ut min harme og fullfører min vredesdom over deg. Jeg dømmer deg for din ferd og gir deg igjen for alle dine avskyelige gjerninger.

9 Jeg viser ingen medfølelse og skåner deg ikke. Du skal få igjen for din ferd, dine avskyelige gjerninger skal komme over deg selv. Da skal dere kjenne at det er jeg, Herren, som slår.

10 Se dagen, se skjebnetimen kommer, den er her! Staven blomstrer, hovmod folder seg ut.

11 Volden blir til en lovløshetens stav. Men det blir ingenting igjen av dem, ingenting av deres støyende flokk, ingenting av rikdommen deres, og det er ingen som sørger over dem.

12 Tiden er kommet, dagen er nær! Den som kjøper, skal ikke glede seg, og den som selger, skal ikke sørge. For raseriet rammer hele den støyende flokken i byen.

13 Selgeren får ikke vende tilbake til det han har solgt, så lenge de lever. For synet gjelder hele den støyende flokken, det skal ikke tas tilbake. På grunn av sin synd kan ingen sikre sitt liv.

14 De støter i horn og gjør alt klart, men ingen drar ut i krig. For min harme er over hele flokken.

15 Ute rammer sverdet, inne rår pest og sult. Den som er på marken, må dø for sverd, og den som er i byen, fortæres av sult og pest.

16 De som slipper unna, flykter til fjells, som duer fra dalene. De skal alle klage, enhver over sin egen synd.

17 Alle hender henger slappe, og alle knær blir som vann.

18 De binder sekkestrie om seg, de er kledd i redsel. Hvert ansikt viser skam, og hvert hode er glattraket.

19 De kaster sølvet på gaten og regner gulletsom noeurent. Verken sølvet eller gulletkan berge dem på Herrens vredesdag. Det stiller ikke tørsten, det fyller ikke magen. Men det har fått dem til åfalle i synd.

20 I sitt hovmod har de tatt sine praktfulle smykker og laget seg avskyelige og motbydelige gudebilder. Derfor gjør jeg deturentfor dem.

21 Jeg gir det som rov i fremmedes hender, som bytte til de lovløse på jorden, og de skal vanhellige det.

22 Når jeg vender ansiktet bort fra dem, skal de vanhellige min dyrebare skatt. Røvere skal bryte seg inn og vanhellige den.

23 Lag lenker! For landet er fullt av drapssaker, og byen er full av vold.

24 Jeg lar de verste folkeslagene komme og ta husene deres. Jeg gjør ende på de sterkes stolthet, og deres helligdommer skal vanhelliges.

25 Redselen kommer, de søker redning, men finner den ikke.

26 Ulykke skal følge på ulykke, rykte på rykte skal oppstå. De skal søke syn hos profeten, det blir slutt på rettledning fra presten og på råd fra de eldste.

27 Da skal kongen sørge, fyrsten skal ikle seg redsel, og folk skal skjelve på hånden. Jeg vil gå fram mot dem slik de selv har gått fram, og dømme dem slik de selv har dømt. Da skal de kjenne at jeg er Herren.

8

1 Det var i det sjette året, på den femte dagen i den sjette måneden, mens jeg satt hjemme og Judas eldste satt framfor meg. Da kom Herren Guds hånd over meg der.

2 Jeg så, og se! –en som lignet en mann av utseende. Fra det som så ut som hoftene og nedover, var det ild, og fra hoftene og oppover så det ut som en stråleglans, som skinnende metall.

3 Han rakte ut noe med form som en hånd og tok tak i hårluggenmin. I syn fra Gud løftet ånden meg opp mellom jord og himmel og brakte meg til Jerusalem, til porten i nord som fører inn i den indre tempelgården. Der inne sto et bilde som vakte Guds brennende sjalusi.

4 Og se, der var Israels Guds herlighet, som i synet jeg hadde sett i dalen.

5 Han sa til meg: «Menneske, løft blikket mot nord!» Jeg løftet blikket mot nord, og se! –ved inngangen, nord for alterporten, sto dette bildet som vakte Guds sjalusi.

6 Han sa til meg: «Menneske, ser du alt det avskyelige israelittene holder på med her? Det driver meg langt bort fra min helligdom. Men du skal få se noe som er enda mer avskyelig.»

7 Så tok han meg med til porten som fører inn til tempelets forgård. Og se! –et hull i veggen.

8 Han sa til meg: «Menneske, bryt deg gjennom veggen!» Jeg brøt meg gjennom veggen, og se! –en dør.

9 Og han sa til meg: «gå inn og se alt det onde og avskyelige som de driver med her.»

10 Jeg gikk inn. Jeg så, og se! –tegninger av krypdyr og kveg og alle Israels av guder, motbydelige ting, var risset inn overalt på veggene.

11 Foran dem sto sytti mann av Israels eldste, og midt blant dem sto Jaasanja, Sjafans sønn. Hver av dem hadde en røkelsesskål i hånden, og en duft steg opp fra røkelsesskyen.

12 Da sa han: «Menneske, har du sett hva Israels eldste driver med i mørket, i rommene der de har gudebildet sitt?Herren ser oss ikke, sier de, han har forlatt landet.

13 Du skal få se enda mer avskyelige ting som de driver med», sa han til meg.

14 Så tok han meg med bort til porten som fører inn til Herrens hus på nordsiden. Og se, der satt kvinnene og gråt over Tammus.

15 Da sa han til meg: «Har du sett det, menneske? Men du skal få se noe som er mer avskyelig enn dette.»

16 Så førte han meg til den indre forgården i Herrens hus. Og der, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, sto omtrent tjuefemmann med ryggen mot Herrens tempel og med ansiktet vendt mot øst. De bøyde seg mot øst og tilba solen.

17 Da sa han til meg: «Har du sett det, menneske? Er det ikke nok at Judas hus driver med alt det avskyelige som de gjør her? For de fyller landet med vold, og slik gjør de meg rasende. Se hvordan de holder vinranken opp foran nesen.

18 så vil jeg også handle i vrede. Jeg viser ingen medfølelse, jeg skåner dem ikke. Om de roper aldri så høyt i øret på meg, hører jeg ikke på dem.»

9

1 Han ropte høyt mens jeg hørte på: «Straffen over byen er nær! Hver og en må ha sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.»

2 Og se, seks menn kom fra Øvreporten, som vender mot nord, hver med sitt drapsvåpen i hånden. En av dem var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet. De kom og stilte seg ved siden av bronsealteret.

3 Da løftet Israels Guds herlighet seg opp fra kjerubene, som den hadde vært over, og flyttet seg til terskelen i tempelet.Herren ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyr i beltet.

4 Og Herren sa til ham: «Gå gjennom Jerusalem by og sett et merke i pannen på de mennene som sukkerog stønner over alt det avskyelige der.»

5 Og til de andre sa han mens jeg hørte på: «Følg etter mannen gjennom byen og hugg ned! Vis ikke medfølelse, skån ingen.

6 Gamle, unge gutterog jenter, kvinner og barn skal dere slå i hjel og utrydde. Men rør ikke noen av dem som har merke på seg! Dere skal begynne ved min helligdom.» Og de begynte med mennene, de eldste, som sto foran Herrens hus.

7 Da sa han til dem: «Gjør huseturent, fyll tempelgårdene med de drepte og dra av sted!» Så dro de av sted og hogg ned folk i byen.

8 Mens de gjorde det, ble jeg alene igjen. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud, vil du ødelegge alt som er igjen av Israel, siden du øser ut din harme over Jerusalem?»

9 Han svarte meg: «Israels og Judas skyld er umåtelig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full avurett. For de sier: Herren har forlatt landet, Herren ser ikke noe.

10 Derfor vil heller ikke jeg vise medfølelse eller skåne dem. Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode.»

11 Mannen som var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet, kom tilbake og meldte: «Jeg har gjort som du på la meg.»

10

1 Jeg så, og se! –over hvelvingen som var over hodet på kjerubene, var det noe som lignet safirstein. Noe som så ut til åligne en trone, viste seg over dem.

2 Han sa til mannen i linklær: «gå inn mellom hjulene under kjerubene! Fyll nevene med glør fra ilden mellom kjerubeneog strødem ut over byen!» Og han gikk inn mens jeg så på.

3 Kjerubenesto på høyre side av tempelet da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre tempelgården.

4 Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjerubeneog flyttet seg til terskelen i tempelporten. Skyen fylte huset, og forgården ble fylt av stråleglansen fra Herrens herlighet.

5 Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt ut i den ytre forgården. Det var som røsten av Gud, Den veldige, når han taler.

6 Da mannen i linklær ble bedt om å hen ild mellom hjulene, mellom kjerubene, gikk han og stilte seg ved det ene hjulet.

7 Og en kjerub rakte hånden ut mot ilden som var mellom kjerubene. Han tok opp glør og la i nevene på mannen i linklær. Han tok imot og gikk ut.

8 Noe med form som menneskehender kunne sees under kjerubenes vinger.

9 Jeg så, og se! –det var fire hjul ved siden av kjerubene, ett ved hver kjerub, og hjulene så ut som blinkende krysolittstein.

10 Alle fire så like ut, og det var som om det ene hjulet var inni det andre.

11 De kunne bevege seg til alle fire sider, men når de gikk, snudde de seg ikke. For dit den første gikk, fulgtede andre etter, og de snudde seg ikke mens de gikk.

12 Over hele kroppen –påryggen, hendene og vingene –og overalt på de fire hjulenesatt det øyne.

13 Jeg hørte at disse hjuleneble kalt hjulverk.

14 Hver av skapningene hadde fire ansikter. Det første var et kjerubansikt, det andre et menneskeansikt, det tredje et løveansikt og det fjerde et ørneansikt.

15 Kjerubeneløftet seg. Det var de skapningene jeg hadde sett ved Kebar-elven.

16 Når kjerubenegikk, gikk også hjuleneved siden av dem. Og når kjerubeneløftet vingene for ålette fra bakken, dreide ikke hjuleneseg bort fra dem.

17 Når kjerubenestanset, stanset også hjulene, og når kjerubeneløftet seg, løftet hjuleneseg sammen med dem. For skapningenes ånd var i hjulene.

18 Nåflyttet Herrens herlighet seg fra terskelen i tempelet og plasserte seg over kjerubene.

19 Kjerubeneløftet vingene og lettet fra bakken. Jeg så dem bevege seg framover, og hjulenefulgtemed. De stanset ved inngangen til østporten i Herrens hus, og over dem hvilte Israels Guds herlighet.

20 Det var de samme skapningene som jeg hadde sett under Israels Gud ved Kebar-elven, og jeg skjønte at de var kjeruber.

21 Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger, og undervingene var det noe som lignet menneskehender.

22 Ansiktene deres var lik de ansiktene jeg hadde sett ved Kebar-elven, de så ut som de. Hver kjerub gikk rett fram.

11

1 Nåløftet ånden meg opp og førte meg til østporten i Herrens hus, den som vender mot øst. Og se, ved inngangen til porten var det tjuefemmenn, og midt blant dem så jeg Jaasanja, sønn av Assur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets ledere.

2 Herren sa til meg: «Menneske! Dette er de mennene som tenker uturettog gir dårlige råd her i byen,

3 de som sier: å bygge hus har ingen hast. Byen er gryta, og vi er kjøttet.

4 Tal profetord mot dem. Tal profetord, menneske!»

5 Da kom Herrens ånd over meg og sa at jeg skulle si: så sier Herren: Slik taler dere, Israels hus. Jeg kjenner de tankene som kommer opp i dere.

6 Dere har drept så mange her i byen at gatene er fulle av falne.

7 Derfor sier Herren Gud: De dere drepte og lot ligge i byen, det er de som er kjøttet, og byen er gryta. Men dere skal føres ut av den.

8 Dere frykter for sverdet, men jeg lar sverdet komme over dere, sier Herren Gud.

9 Jeg fører dere ut av byen, overgir dere til fremmede og fullfører dommen over dere.

10 Dere skal falle for sverd, ved Israels grense vil jeg dømme dere. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

11 Byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den. Det er ved Israels grense jeg vil dømme dere.

12 Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når dere ikke følger mine forskrifter og ikke handler etter mine lover, men må følge lovene til folkeslagene omkring dere.

13 Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og skrek høyt: «Å, Herre Gud, gjør du ende på alt som er igjen av Israel?»

14 Herrens ord kom da til meg:

15 Menneske! Dine brødre, dine brødre som er sammen med deg i eksil, hele Israels hus –om dem sier Jerusalems innbyggere: «De er langt borte fra Herren. Vi har fått landet til eiendom.»

16 Derfor skal du si: så sier Herren Gud: Selv om jeg førte dem langt bort blant folkeslagene og spredte dem i landene, ble jeg en liten helligdom for dem i landene de kom til.

17 Derfor skal du si: så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere ute blant folkene, sanke dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land.

18 Når de kommer dit, skal de fjerne alle de motbydelige og avskyelige gudebildene derfra.

19 Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dem. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dem et kjøtthjerte i stedet,

20 slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

21 Men de som i hjertet følger sine motbydelige og avskyelige guder, det de har gjort, lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.

22 Da løftet kjerubenesine vinger, og hjulenefulgtemed. Høyt oppe over dem tronet Israels Guds herlighet.

23 Nåsteg Herrens herlighet opp fra byen og stanset på fjellet som ligger øst for den.

24 Og ånden løftet meg opp og tok meg med til de bortførte i Kaldea. Dette skjedde i et syn, ved Guds ånd. Så ble synet jeg hadde hatt, borte for meg.

25 Og jeg talte til de bortførte om alt det som Herren hadde vist meg.

12

1 Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, du bor i en trassig ætt som har øyne å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører, for en trassig ætt er de.

3 Men du, menneske, pakk tingene dine for eksil og dra av sted om dagen rett for øynene på folk! Dra bort fra ditt bosted til et annet sted, rett for øynene på dem! Kanskje de da vil forstå at de er en trassig ætt.

4 Tingene dine skal du bære ut om dagen, rett for øynene på dem, og selv skal du gå ut om kvelden, rett for øynene på dem, lik folk som blir bortført.

5 Bryt hull i veggen rett for øynene på dem, og bær tingene dine ut gjennom det!

6 Du skal ta dem på skulderen rett for øynene deres. I mørket skal du ta dem ut. Ansiktet skal du dekke til så du ikke ser landet. Slik gjør jeg deg til et varsel for Israels hus.

7 Jeg gjorde som befalt. Om dagen bar jeg ut tingene mine somutstyr for eksil. Om kvelden brøt jeg meg hull i veggen med hendene. I mørket bar jeg ut tingene mine, jeg løftet dem opp på skulderen rett for øynene på dem.

8 Om morgenen kom Herrens ord til meg:

9 Menneske! Har ikke Israels hus, den trassige ætten, spurt deg: «Hva er det du gjør?»

10 Du skal si til dem: så sier Herren Gud: Det du bærer på, er fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus, de som er der.

11 Si: Jeg er et varsel for dere. Som jeg har gjort, skal det også gjøre s med dem: I eksil, i fangenskap skal de gå.

12 I mørket skal fyrsten som er blant dem, ta tingene sine på skulderen og dra ut gjennom veggen. De skal bryte hull i veggen og føre ham ut. Ansiktet skal han dekke til så han ikke kan se landet med øynene.

13 Jeg vil spenne ut mitt garn over ham, han skal fanges i mitt nett. Og jeg vil føre ham til Babel i kaldeernes land. Men det skal han ikke kunne se, og han skal døder.

14 Alle som er sammen med ham, medhjelperne og alle soldatene, vil jeg spre for alle vinder og forfølge dem med sverd.

15 Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkeslagene og strør dem ut i landene.

16 Bare noen få av dem lar jeg slippe fra sverd og sult og pest, for at de skal fortelle om alle sine avskyelige handlinger blant folkene som de kommer til. Da skal de kjenne at jeg er Herren.

17 Herrens ord kom til meg:

18 Menneske! Skjelvende skal du spise ditt brød, og vannet skal du drikke med uro og angst.

19 Og du skal si til folket i landet: så sier Herren Gud om Jerusalems innbyggere i Israels land: De skal spise sitt brød med uro og drikke sitt vann med forferdelse. For landet og alt som er i det, skal ligge øde fordi alle som bor der, har brukt vold.

20 De byene som Nå er bebodd, skal legges øde, og landet skal bli en ødemark. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

21 Og Herrens ord kom til meg:

22 Menneske, hva er det for et ordtak dere har i Israels land? «Dagene blir mange, alle syn slår feil.»

23 Derfor, si til dem: så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre ende på dette ordtaket så de ikke skal bruke det mer i Israel. Men si til dem: Dagen er nær, hvert syn slår til.

24 For det skal ikke lenger være tomme syner og falske spådommer i Israels hus.

25 Det er jeg, Herren, som taler, og det ordet jeg taler, skal skje, det skal ikke utsettes lenger. For i din tid, du trassige ætt, taler jeg mitt ord og setter det i verk, sier Herren Gud.

26 Og Herrens ord kom til meg:

27 Menneske, hør! Israels hus sier: «Synet han ser, gjelder langt fram, det er fjerne tider han profeterer om.»

28 Derfor skal du si til dem: så sier Herren Gud: Ingenting av det jeg har sagt, skal utsettes lenger. Når jeg taler et ord, skal det skje, sier Herren Gud.

13

1 Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, tal profetord mot Israels profeter, som driver og profeterer. Si til dem som profeterer ut fra sitt eget hjerte: Hør Herrens ord!

3 Så sier Herren Gud: Ve de tåpelige profetene, de som følger sitt eget sinn og ikke har sett noe som helst!

4 Som rever blant ruinerer dine profeter, Israel.

5 Dere har ikke gått opp i mursprekkene eller styrket muren rundt Israels hus så det kunne holde stand i kampen på Herrens dag.

6 Synene deres er tomme, og spådommene er løgn. De sier «Herren sier», enda Herren ikke har sendt dem. Og likevel venter de at han skal la ordet slåtil!

7 Er det ikke tomme syner dere kommer med og løgnaktige spådommer dereuttaler når dere sier «Herren sier», enda jeg ikke har talt?

8 Derfor sier Herren Gud: Fordi dere taler tomme ord og ser løgn, kommer jeg mot dere, lyder ordet fra Herren Gud.

9 Og min hånd skal rettes mot de profetene som ser tomhet og spår løgn. Når mitt folk samles til råd, får de ikke være med. I Israels ætteliste skal de ikke føres opp, og til Israels land får de ikke komme. Men dere skal kjenne at jeg er Herren Gud.

10 For de har villedet mitt folk og sagt: Fred! Men det er ingen fred. Det er som når noen bygger en vegg og stryker kalk på den.

11 Si til dem som kalker: Veggen faller! Regnet flommer, jeg lar haglstein falle og stormvind bryte løs.

12 Så faller veggen. Vil de ikke da si til dere: «Hvor ble det av kalken som dere strøk på den?»

13 Derfor sier Herren Gud: I min harme lar jeg en stormvind bryte løs, og i min vrede lar jeg det regne og hagle, så alt blir ødelagt.

14 Jeg vil rive ned veggen som dere har pussetmed kalk, jeg jevner den med jorden så grunnvollen legges bar. Når byen faller, skal dere omkomme midt i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

15 Jeg vil tømme ut min harme på veggen og på dem som strøk kalk på den, og jeg vil si til dere: «Borte er veggen og de som kalket den,

16 Israels profeter, som spådde om Jerusalem og så syn om fred for byen, enda det ikke var noen fred», sier Herren Gud.

17 Du menneske, vend deg til ditt folks døtre som profeterer ut fra eget hjerte. Tal profetord mot dem

18 og si: så sier Herren Gud: Ve dem som syr bånd til alle håndledd og lager hodetørklær i alle størrelser for åfange menneskesjeler! Dere fanger sjelene til folket mitt for å holde deres egne sjeler i live.

19 Dere vanhelliger meg hos folket mitt for noen never bygg og noen brødskalker når dere tar livet av mennesker som ikke skulle dø, og berger livet til andre som ikke skulle leve. Slik lyver dere for folket mitt, som gjerne hører på løgn.

20 Derfor sier Herren Gud: Se, de båndene som dere fanger sjeler med slik som man fanger fugler, river jeg av armene deres. Og sjelene som dere fanger, vil jeg slippe fri som fugler.

21 Så river jeg tørklærne deres i filler og berger folket mitt ut av hendene på dere. De skal aldri mer bli et bytte i deres hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

22 Med løgn tar dere motet fra den rettferdige, selv om ikke jeg vil gjøre ham noe vondt. Og dere gir den urettferdige styrke, så han ikke vender om fra sin onde vei og får leve.

23 Derfor skal dere ikke mer ha tomme syner og ikke drive med spådommer. Jeg vil berge folket mitt ut av hendene på dere. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

14

1 Noen av Israels eldste kom til meg og satte seg framfor meg.

2 Da kom Herrens ord til meg:

3 Menneske, disse mennene har gitt av gudene rom i hjertet, de har satt framfor seg det som får dem til å falle i synd. Skal jeg da la dem be meg om råd?

4 Derfor skal du tale med dem og si til dem: så sier Herren Gud: Om en eller annen av Israels hus gir av gudene rom i hjertet og setter framfor seg det som får ham til å falle i synd, og så kommer til profeten, da skal jeg, Herren, svare ham og hans mange av guder som fortjent.

5 Slik griper jeg israelittene om hjertet, alle de som har sviktet meg med av gudene sine.

6 Si derfor til Israels hus: så sier Herren Gud: Vend om og vend dere bort fra av gudene deres, vend dere bort fra alt det avskyelige!

7 Om en eller annen av Israels hus eller innflytterne i Israel skiller seg fra meg og gir av gudenerom i hjertet, og setter framfor seg det som får ham til åfalle i synd, og så kommer til profeten for å søke råd fra meg, da skal jeg, Herren, selv svare ham.

8 Jeg vil vende meg mot ham så han blir til et tegn og et ordtak, og jeg vilutrydde ham av folket mitt. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

9 Og om profeten lar seg lokke til å profetere, da er det jeg, Herren, som har lokket ham. Jeg vil rekke ut min hånd mot ham og utslette ham av mitt folk Israel.

10 Da må begge bære sin egen skyld, både den som søker råd og profeten,

11 for at Israels hus ikke lenger skal forville seg bort fra meg og ikke mer gjøre segurentmed alle syndene sine. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.

12 Herrens ord kom til meg:

13 Menneske, når et land synder mot meg og handler troløst, rekker jeg hånden ut mot det og bryter brødstaven i stykker for det. Jeg sender sult i landet ogutrydder både mennesker og dyr.

14 Om disse tre mennene, Noah, Daniel og Job, var der, kunne de ved sin rettferdighet bare berge sitt eget liv, sier Herren Gud.

15 Hvis jeg lot villdyr fare gjennom landet og de gjorde det folketomt, og det ble til en ødemark som ingen kunne dra gjennom på grunn av villdyrene,

16 da kunne disse tre mennene, om de var der –såsant jeg lever, sier Herren Gud –verken berge sønner eller døtre. Bare de selv kunne bli berget, men landet ville bli til en ødemark.

17 Eller hvis jeg sendte sverd mot det landet og sa: «Sverd, dra gjennom landet ogutrydd både mennesker og dyr»,

18 da kunne disse tre mennene, om de var der –såsant jeg lever, sier Herren Gud –verken berge sønner eller døtre. De kunne bare berge seg selv.

19 Eller hvis jeg sendte pest over landet og øste ut min harme over det, så jeg drepte ogutryddet både mennesker og dyr,

20 da kunne Noah, Daniel og Job, om de var der –såsant jeg lever, sier Herren Gud –verken berge sønn eller datter. Ved sin rettferdighet kunne de bare berge sitt eget liv.

21 For så sier Herren Gud: Selv om jeg sender mine fire onde straffedommer over Jerusalem –sverd, sult, villdyr og pest –for å utrydde både mennesker og dyr av byen,

22 skal en rest av overlevende likevel bli igjen der, sønner og døtre som skal føres ut. Se! De skal komme ut til dere. Når dere får se hvordan de ferdes og hva de gjør, skal dere finne trøst etterulykken som jeg lot komme over Jerusalem, alt det jeg lot komme over henne.

23 De skal trøste dere når dere får se hvordan de ferdes og hva de gjør. Da skal dere skjønne at jeg ikke uten grunn har gjort alt det jeg har gjort der, sier Herren Gud.

15

1 Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, hva gjør vinstokken ulik alle andre trær, vinranken blant skogens trær?

3 Kan treet fra den brukes til å lage noe av? Kan man bruke den til knagg og henge alle slags redskaper på den?

4 Om den blir kastet på ilden, brent i begge ender og svidd på midten, duger den da til noe?

5 Nei, selv da den varuskadd, kunne den ikke brukes til noe. Hvor mye mindre duger den ikke da når ilden har brent og svidd den!

6 Derfor sier Herren Gud: Som jeg gjør med vinstokken blant skogens trær når jeg gir den til føde for ilden, slik gjør jeg med Jerusalems innbyggere.

7 Jeg vender ansiktet mitt mot dem. De har sluppetfra ilden, men ilden skal fortære dem. Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg vender ansiktet mitt mot dem.

8 Jeg gjør landet til en ødemark fordi de har handlet troløst, sier Herren Gud.

16

1 Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, tal til Jerusalem om alt det avskyelige hos henne!

3 Du skal si: så sier Herren Gud til Jerusalem: Du stammer fra kanaaneernes land, der ble du født. Din far var amoritt og din mor hetitt.

4 Ved din fødsel, den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen kuttet. Du ble ikke vasket ren med vann, ikke gnidd med salt og ikke svøpt.

5 Ingen viste deg medfølelse, ikke en eneste av disse tingene gjorde de mot deg av medlidenhet. Du ble slengt ut på marken fordi de fikk motvilje mot deg den dagen du ble født.

6 Da gikk jeg forbi og så deg der du låog sprellet i blod. Og jeg sa: «Du som ligger i ditt eget blod, lev.» Jeg sa: «Du som ligger i ditt eget blod, lev!»

7 Jeg gjorde deg tallrik som blomstene på marken. Og du vokste og ble stor, du ble strålende vakker. Brystene ble faste, og håret vokste. Men du var naken og avkledd.

8 Da jeg gikk forbi, fikk jeg se at din tid var kommet, tiden for å elske. Så bredte jeg fliken av kappen min over deg og skjulte din nakne kropp. Jeg sverget deg troskap, inngikk pakt med deg, og du ble min, sier Herren Gud.

9 Jeg vasket deg med vann, skylte blodet av deg og salvet deg med olje.

10 Så kledde jeg deg i fargerike klær, tok på deg sandaler av fint skinn, bandt lin om hodet ditt og svøpte deg i silke.

11 Jeg pyntet deg med smykker, ga deg armbånd rundt hånden og kjede om halsen.

12 Jeg ga deg nesering og øreringer og en vakker krone på hodet.

13 Så pyntet du deg med gull og sølv og kledde deg i lin, silke og fargerike klær. Du fikk fint mel, honning og olje til mat. Du ble strålende vakker, du var verdig til å være dronning.

14 Det gikk rykte blant folkene om din skjønnhet, for den ble fullendt av den prakten jeg ga deg, sier Herren Gud.

15 Men du stolte på din skjønnhet, du drev hor på ditt rykte. Du bød deg fram som hore til enhver som kom forbi, og han fikk deg.

16 Du tok noen av klærne dine for å gjøre offerhaugenefargerike. Der drev du hor, slik det aldri må skje.

17 Du tok smykkene av sølv og gull som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannlige gudebilder, som du drev hor med.

18 Du tok dine fargerike klær og dekket dem med, og min olje og røkelse satte du fram for dem.

19 Brødet som jeg hadde gitt deg, det fine melet, oljen og honningen som du hadde fått å spise, satte du fram for dem til vellukt, sier Herren Gud.

20 Sønnene og døtrene som du hadde født, og som tilhørte meg, tok du og ofret til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor,

21 siden du også slaktet sønnene mine og ga dem fra deg når du lot dem gå gjennom ilden?

22 Når du gjorde alt dette avskyelige og drev hor, husketdu ikke dinungdoms dager da du var naken og avkledd og låog sprellet i blod.

23 Så , etter at du hadde gjort så mye ondt –ve, ve deg! sier Herren Gud –

24 bygde du deg en forhøyning og laget deg en haug i alle gater.

25 I alle veikryss bygde du deg en haug. Der forvandlet du skjønnheten din til noe avskyelig. Du skrevet med beina for hver mann som kom forbi, mer og mer drev du hor.

26 Du drev hor med dine naboer egypterne, som har kraftig lem, og med alt ditt horeri gjorde du meg rasende.

27 Da rakte jeg hånden ut mot deg og tok tilbake det du skulle ha. Jeg overga deg til filisterdøtrenes vilje, de som hater deg og blir krenket av ditt skamløse liv.

28 Så drev du hor med assyrerne, for du hadde ikke fått nok. Ja, selv da fikk du ikke nok.

29 Og du fortsatte med ditt horeri, helt til kremmerlandet Kaldea. Men heller ikke da fikk du nok.

30 Hvor sykt hjertet ditt er, sier Herren Gud. At du kunne gjøre alt dette og oppføre deg som en frekk hore!

31 Du bygde en forhøyning i hvert veikryss og laget en haug i alle gater. Men du var ikke som andre horer, for du avslo horepenger.

32 En kvinne som bryter ekteskapet, tar fremmede menn i stedet for sin ektemann.

33 Andre horer får gaver, men du ga lønn til alle dine elskere. Du bestakk dem for at de skulle komme fra alle kanter så du kunne drive hor.

34 Når du drev hor, var du ulik andre kvinner. Det var ingen som ville ha deg, du fikk ikke horepenger, men du ga. Så bakvendt var det med deg.

35 Derfor, du hore, hør Herrens ord!

36 Så sier Herren Gud: Fordi du sløste med dine kobbermynter og viste din nakenhet når du drev hor med dine elskere, alle dine avskyelige av guder, og fordi du ga dem dine barns blod,

37 vil jeg nåsamle alle dine elskere som hadde glede av deg, både dem du elsket og dem du hatet. Jeg samler dem rundt deg fra alle kanter og viser din nakne kropp for dem, de skal se deg helt naken.

38 Jeg dømmer deg til å bli straffet for ekteskapsbrudd og drap, jeg rammer deg med blod i harme og sjalusi.

39 Jeg overgir deg i elskernes hender, og de skal bryte ned din forhøyning og ødelegge dine hauger. De river av deg klærne, tar dine fine smykker og lar deg ligge der naken og avkledd.

40 Så reiser de opp en flokk mot deg, steiner deg og huggerdeg ned med sverd.

41 De brenner ned husene dine og holder dom over deg for øynene på mange kvinner. Slik gjør jeg ende på ditt horeri, så du ikke lenger kan gi horepenger.

42 Så bruker jeg opp min harme på deg, min sjalusi viker fra deg, jeg tier og er ikke lenger sint.

43 Fordi du glemte dinungdomstid og terget meg med alt dette, skal jeg la gjerningene dine komme over ditt eget hode, sier Herren Gud. Har du ikke også gjort andre skammelige ting i tillegg til alt det avskyelige?

44 Se, alle som bruker ordtak, skal bruke dette ordtaket om deg: «Som mor, så datter.»

45 Du er datter av din mor, som ikke brydde seg om mann og barn. Og du er søster av dine søstre, som ikke brydde seg om mennene og barna sine. Moren deres var hetitt og faren amoritt.

46 Din storesøster er Samaria, som bor med døtrene sine til venstre for deg. Og din lillesøster er Sodoma, som bor med døtrene sine til høyre for deg.

47 Ikke bare vandret du på deres veier og gjorde de samme avskyelige tingene, etter kort tid handlet du på alle vis verre enn de.

48 Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Din søster Sodoma og døtrene hennes gjorde slett ikke som du og døtrene dine.

49 Se, dette er synden som din søster Sodoma gjorde seg skyldig i: hovmod. Hun og døtrene hennes hadde nok mat, ro og trygghet. Men hun ga ikke de hjelpeløse og fattige en håndsrekning.

50 Hovmodige var de og gjorde slikt som jeg har avsky for. Men da jeg så det, drev jeg dem bort.

51 Samaria har ikke syndet halvparten så mye som du. Du har handlet mer avskyelig enn søstrene dine, og med alt det avskyelige har du vist at de er mer rettferdige enn du.

52 Så må du også ta vanæren på deg, du som ved dine egne synder har talt dine søstres sak. Fordi du har gjort verre ting enn de, er de mer rettferdige enn du. Så skam deg da og bær din vanære, du som har vist at dine søstre er mer rettferdige.

53 Jeg vender skjebnen for Sodoma og døtrene hennes og for Samaria og døtrene hennes. Og samtidig vender jeg skjebnen for deg.

54 Slik skal du bære din vanære og skamme deg over alt det du har gjort, til trøst for dem.

55 Din søster Sodoma og døtrene hennes skal få det som før, Samaria og døtrene hennes skal få det som før, og du og døtrene dine skal få det som før.

56 Satte ikke du ut dårlig rykte om din søster Sodoma i den tiden du var hovmodig?

57 Det var før din ondskap ble avdekket. På den tiden var du til spott for arameerdøtrene og alle der omkring, for filisterdøtrene som hånte deg på alle kanter.

58 Alt det skamløse og avskyelige hos deg må du bære selv, sier Herren.

59 For så sier Herren Gud: Jeg gjør med deg som du gjorde selv da du foraktet forbannelsen og brøt pakten.

60 Men jeg vil huske pakten jeg sluttetmed deg da du var ung, og opprette en evig pakt med deg.

61 Du skal huske hva du gjorde, og skamme deg når jeg tar søstrene dine, både de som er eldre enn du, og de som er yngre, og gjør dem til dine døtre, enda de ikke er i pakt med deg.

62 Når jeg oppretter min pakt med deg, da skal du kjenne at jeg er Herren.

63 Så skal du huske det og skamme deg, du skal aldri mer åpne munnenav skam, når jeg tilgir deg alt du har gjort, sier Herren Gud.

17

1 Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, si fram en gåte og fortell en lignelse for Israels hus.

3 Du skal si: så sier Herren Gud: Den store ørnen med store vinger og lange vingefjær, med fyldig, fargerik fjærham, kom til Libanon. Den tok toppen av sedertreet,

4 brøt av den øverste greinen, førte den til kremmerlandet og satte den i handelsbyen.

5 Så tok den en plante som vokste i landet, og satte den i god jord på et sted med mye vann, plantet den som et piletre.

6 Den vokste og ble til en vinstokk, frodig, men lav av vekst, så rankene bøyde seg mot ørnen og røttene vokste innunderden. Den ble til en vinstokk som fikk greiner og strakte ut sine kvister.

7 Men det var en annen stor ørn med store vinger, med mektig fjærham. Og se, vinstokken strakte sine røtter bort mot den, bøyde greinene mot den, for at den skulle gi den mer vann enn jordstykket den var plantet i.

8 I god jord, ved mye vann, var vinstokken plantet, så den kunne få greiner og bære frukt og bli til en prektig vinstokk.

9 Si: så sier Herren Gud: Vil den trives? Vil ikke røttene bli revet opp, vinstokken bli ribbet for frukt og hvert friskt skudd tørke ut? Når den tørker, trengs det ingen sterk arm eller mye folk til årykke den opp med roten.

10 Se, Nå er vinstokken plantet. Men vil den trives? Vil den ikke bare tørke bort når østavinden når den, tørke bort i jorden der den vokste?

11 Herrens ord kom til meg:

12 Si til den trassige ætten: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si nå: Babel-kongen kom til Jerusalem, tok kongen og stormennene hennes og førte dem med seg til Babel.

13 Han tok en mann av kongelig ætt og slutteten pakt med ham, med de forbannelser som hører til. Han tok landets stormenn med seg.

14 Slik skulle riket holdes nede for at det ikke skulle reise seg igjen, men holde pakten med ham og bestå.

15 Men mannen gjorde opprør mot ham og sendte sine budbærere til Egypt for å skaffe hester og mye folk. Vil dette lykkes? Kan den slippe unna som gjør slikt? Kan han som bryter pakten, slippe fra det?

16 Så sant jeg lever, sier Herren Gud: I Babel, hos den kongen som gjorde ham til konge, skal han dø. Han foraktet forbannelsen og brøt pakten.

17 Farao vil ikke støtte ham i krigen med en stor hær og mye folk når fienden kaster opp en voll og bygger skanser for å utrydde mange mennesker.

18 Han foraktet forbannelsen og brøt pakten. Enda han hadde gitt sitt håndslag, gjorde han alt dette. Han skal ikke slippe unna.

19 Derfor sier Herren Gud: så sant jeg lever! Fordi han foraktet forbannelsen og brøt pakten med meg, skal jeg la dem ramme hans eget hode.

20 Jeg spenner ut mitt garn over ham og fanger ham i nettet. Så fører jeg ham til Babel, der holder jeg dom over hans troløshet, for han var troløs mot meg.

21 Alle som flykter fra troppene hans, skal falle for sverd, og de som blir igjen, skal spres for alle vinder. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt.

22 Så sier Herren Gud: Jeg tar selv en kvist av toppen på en høy seder, fra de øverste greinene river jeg et fint skudd og planter det på et fjell som rager høyt.

23 På Israels høye fjell planter jeg det. Det skal få greiner og bære frukt og bli til en prektig seder. Alle slags fugler skal bo i det, alt som har vinger, skal holde til i skyggen av greinene på det.

24 Da skal alle trærne på marken kjenne at jeg, Herren, gjør det høye treet lavt, og det lave gjør jeg høyt. Jeg lar det friske treet tørke, og det tørre lar jeg spire. Jeg, Herren, har talt og vil sette det i verk.

18

1 Herrens ord kom til meg:

2 Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israels land: «Fedrene spiser sure druer, og barna får dårlige tenner.»

3 Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere får ikke bruke dette ordtaket mer i Israel.

4 Se, alt liv tilhører meg, både farens liv og sønnens liv. Den som synder, skal selv dø.

5 En mann som er rettferdig og gjør det som er rett og riktig,

6 han spiser ikke offerkjøtt på haugeneog løfter ikke øynene til av gudenesom dyrkes i Israels hus. Han krenker ikke sin nestes kone og kommer ikke nær en kvinne når hun er uren.

7 Han er ikke hard mot noen, men lar skyldneren få pantet sitt tilbake. Han driver ikke med ran og rov, men gir brød til den sultneog klær til den nakne.

8 Han låner ikke ut mot renter og krever ikke avgift. Han holder sin hånd borte fraurettog dømmer rett i strid mellom mennesker.

9 Han følger mine forskrifter og holder mine lover i troskap. Han er rettferdig, han skal få leve, sier Herren Gud.

10 Det kan hende at den rettferdige får en sønn som blir røver og drapsmann og gjør mot en bror noe av dette

11 som han selv aldri har gjort. Kanskje han til og med spiser offerkjøtt på haugene og krenker sin nestes kone,

12 er hard mot hjelpeløse og fattige, driver med ran og rov og ikke gir pantsatt gods tilbake, løfter øynene til av gudene, farer med annet avskyelig,

13 låner ut mot renter og krever avgift –og så skulle han få leve? Nei, han skal ikke få leve! Når han gjør alt dette avskyelige, skal han dø. Hans blod skal komme over ham selv.

14 Men så kan det hende at han får en sønn som ser alle syndene faren har gjort, og skremmes av det, så han ikke gjør det samme.

15 Han spiser ikke offerkjøtt på haugene, løfter ikke øynene til av gudenesom dyrkes i Israels hus, krenker ikke sin nestes kone,

16 er ikke hard mot noen, tar ikke pant og driver ikke med ran og rov, men gir brød til den sultneog klær til den nakne.

17 Han legger ikke hånd på en hjelpeløs, krever ikke rente og avgift, men lever etter lovene mine og følger forskriftene mine. Han skal ikke dø fordi hans far har syndet. Nei, han skal leve.

18 Men hans far, somundertrykte, ranet og røvet fra sin bror og gjorde det som ikke er godt blant folket sitt, se, han må selv dø for sin synd.

19 Dere vil kanskje si: «Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?» Men sønnen har gjort det som er rett og rettferdig, han har holdt forskriftene mine og levd etter dem. Han skal få leve.

20 Den som synder, skal selv dø. En sønn skal ikke bære farens skyld, og en far skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdige skal få igjen for sin rettferd, og den urettferdige skal rammes av sin egenurett.

21 Men når en urettferdig vender om fra all sin synd, når han holder alle forskriftene mine og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han leve og ikke dø.

22 Alle syndene han har gjort, skal være glemt. Fordi han har gjort rett, skal han leve.

23 Det er vel ikke min vilje at den urettferdige skal dø, sier Herren Gud. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sine veier og leve.

24 Men når en rettferdig vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, alt avskyelig som den urettferdige gjør, skulle han da få leve? Alle de rettferdige gjerninger han har gjort, skal være glemt. For sin troløshet og for sin synd skal han dø.

25 nå vil dere kanskje si: «Herren går ikke fram på rett vis.» Hør da, Israels hus! Er det jeg som ikke går fram på rett vis? Er det ikke dere som gjør urett?

26 Når en rettferdig vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, skal han dø på grunn av dette. For sin egenurett skal han dø.

27 Men når en urettferdig vender om fra sin urettferdighet og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han berge livet.

28 Fordi han så og vendte om fra alle syndene han hadde gjort, skal han leve og ikke dø.

29 Israelittene vil kanskje si: «Herren går ikke fram på rett vis.» Men er det jeg som ikke går fram på rett vis? Er det ikke dere som gjør urett?

30 Derfor, israelitter, skal jeg dømme hver enkelt av dere etter det han har gjort, sier Herren Gud. Vend om, vend om fra alle syndene, så ingen skyld skal felle dere!

31 Kast fra dere alle syndene dere gjør, og skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, israelitter?

32 Jeg krever ikke at noen skal dø, sier Herren Gud. Vend om, så skal dere leve!

19

1 Du skal stemme i en likklage over fyrstene i Israel

2 og si: Hva var din mor? En løvinne blant løver. Hun låblant ungløver, hun fostretungene sine.

3 Hun alte opp en avungene, en ungløve ble den. Den lærte årive i stykker bytte, den åt opp mennesker.

4 Folkeslag fikk høre om den, og den ble fanget i deres fallgrav. Med nesekroker førte de den til Egypt.

5 Hun så at hun ventet forgjeves, håpet var ute. Da tok hun en annen unge og gjorde den til ungløve.

6 Den gikk blant løver, den ble til en ungløve. Den lærte årive i stykker bytte, den åt opp mennesker.

7 Den ødela borgene og la byene i ruiner. Landet og alt som fantes der, stivnet av skrekk når den brølte.

8 Folk fra landene omkring satte da ut sine garn. De spredte dem ut over den, den ble fanget i fallgraven deres.

9 Med nesekroker fikk de den i bur og førte den til kongen i Babel. Der satte de den i en festning, så brølene ikke skulle høres mer over fjellene i Israel.

10 Din mor var som en vinstokk i hagen din, plantet ved vann. Den var rik på frukt og fikk mange greiner, for den fikk godt med vann.

11 Greinene ble så sterke at de kunne brukes til herskerstaver. Høyt vokste den, opp blant skyene, lett synlig fordi den var så høy og hadde så mange greiner.

12 Men den ble revet opp i harme og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten. De sterke greinene ble revet av og visnet, ild fortærte dem.

13 Nå er den plantet i ørkenen, i det tørre, tørstende landet.

14 Ild gikk ut fra en grein og fortærte kvistene og frukten. Det finnes ikke lenger en sterk grein som kan være herskerstav. Dette er en likklage, og likklage er det blitt.

20

1 Det var i det sjuendeåret, på den tiende dagen i den femte måneden. Noen av Israels eldste kom for åsøke råd hos Herren, og de satte seg framfor meg.

2 Da kom Herrens ord til meg:

3 Menneske, tal til Israels eldste og si til dem: så sier Herren Gud: Kommer dere hit for åsøke råd hos meg?så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar ikke dere spørre meg om råd.

4 Vil du dømme dem, menneske, vil du dømme?så gjør dem kjent med alt det avskyelige hos fedrene deres.

5 Si til dem: så sier Herren Gud: Den gangen jegutvalgte Israel, løftet jeg hånden til ed for Jakobs hus. Jeg ga meg til kjenne for dem i Egypt, jeg løftet min hånd og sa: «Jeg er Herren deres Gud.»

6 Den dagen løftet jeg hånden på at jeg ville føre dem ut av Egypt, til et land som jeg haddeutsett for dem, et land som flyter av melk og honning, det herligste av alle land.

7 Jeg sa til dem: «Enhver må kaste vekk alt det motbydelige som øynene henger ved. Ikke gjør dere urenemed av gudenei Egypt! Jeg er Herren deres Gud.»

8 Men de var trassige og nektet å høre på meg. Ingen kastet vekk det motbydelige som øynene hang ved, og de vendte seg ikke bort fra av gudene i Egypt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min harme og bruke opp all min vrede på dem der i Egypt.

9 Jeg gjorde det for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkeslagene som de levde blant, de som jeg hadde gitt meg til kjenne for ved å føre dem ut av Egypt.

10 Så førte jeg dem ut av Egypt og ut i ørkenen.

11 Jeg ga dem mine forskrifter og gjorde mine lover kjent for dem. Det mennesket som holder dem, skal leve ved dem.

12 Også mine sabbater ga jeg dem. De skulle være tegn mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er Herren, som helliger dem.

13 Men Israels hus trosset meg i ørkenen. De fulgte ikke forskriftene mine og foraktet lovene mine –enda det mennesket som holder dem, skal leve ved dem. Og sabbatene vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.

14 Jeg gjorde det for mitt navns skyld, så det ikke skulle van helliges for øynene på de folkeslagene som så at jeg førte israelittene ut.

15 Da løftet jeg hånden der i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i landet jeg hadde gitt dem, det som flyter av melk og honning, det herligste av alle land.

16 For de foraktet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter. Mine sabbater vanhelliget de, for hjertet fulgte etter av gudene deres.

17 Men jeg viste medfølelse ogutryddet dem ikke. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.

18 Jeg sa til barna deres i ørkenen: «Følg ikke forskriftene fra fedrene deres, hold ikke lovene deres og gjør dere ikke urene med av gudene deres!

19 Jeg er Herren deres Gud. Følg mine forskrifter, ta vare på mine lover og lev etter dem!

20 Hold mine sabbater hellige! De skal være et tegn mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud.»

21 Men barna trosset meg. De fulgte ikke mine forskrifter. De tok ikke vare på mine lover og levde ikke etter dem, enda det mennesket som holder dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville øse ut min harme over dem og bruke opp min vrede på dem i ørkenen.

22 Men jeg holdt min hånd tilbake. Jeg gjorde det for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget blant de folkeslagene som så at jeg førte israelittene ut.

23 Så løftet jeg hånden der i ørkenen på at jeg ville spre dem blant folkeslagene og strødem ut i landene.

24 For de holdt ikke lovene mine, forskriftene mine foraktet de, og sabbatene mine vanhelliget de. Øynene deres hang ved fedrenes av guder.

25 Derfor ga jeg dem forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved.

26 Jeg gjorde dem urene ved offergavene deres når de bar fram det som kom først ut av mors liv. Det gjorde jeg for å slå dem med skrekk, så de kunne kjenne at jeg er Herren.

27 Derfor, menneske, skal du tale til Israels hus og si til dem: så sier Herren Gud: Enda en gang hånte fedrene deres meg, troløse som de var.

28 Jeg førte dem inn i landet som jeg med løftet hånd hadde lovet å gi dem. Men så snart de fikk se en høy haug eller et løvrikt tre, ofret de sine slaktoffer der og bar fram sine offergaver som gjorde meg rasende. Dit kom de med velluktende offer, og der øste de ut sine drikkoffer.

29 Da spurte jeg dem: «Hva er det med den offerhaugen dere går til?» –Det heter offerhaug den dag i dag.

30 Derfor skal du si til Israels hus: så sier Herren Gud: Vil dere gjøre dere urene på samme må te som fedrene deres og løpe etter de motbydelige gudene deres med hor i blikket?

31 Når dere kommer med gaver og lar barna deres gå gjennom ilden, blir dere ennå i dag urene ved alle av gudene. Og så skulle jeg la dere spørre meg om råd, israelitter?så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar ikke dere spørre meg om råd.

32 Det som kommer opp i deres sinn, skal aldri skje! Dere sier: «Vi vil være som andre folkeslag, som slektene i landene, og dyrke stokk og stein.»

33 Nei!så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg skal herske over dere med sterk hånd og utstrakt arm og øse ut min harme.

34 Jeg skal føre dere ut fra folkene og samle dere fra landene hvor dere er spredt, med sterk hånd og utstrakt arm og øse ut min harme.

35 Så fører jeg dere til folkenes ørken, og der skal jeg felle dom over dere, ansikt til ansikt.

36 Slik som jeg felte dom over fedrene deres i Egypts ørken, skal jeg felle dom over dere, sier Herren Gud.

37 Jeg lar dere gå underherskerstaven og leder dere inn i smeltedigelen.

38 Jeg skiller ut fra dere dem som er trassige og gjør opprør mot meg. Jeg fører dem bort fra landet hvor de holder til som fremmede, men til Israels land skal de ikke få komme. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

39 Dere israelitter, så sier Herren Gud: Hver og en kan bare gå og dyrke sine av guder! Men siden skal dere virkelig høre på meg og aldri mer vanhellige mitt hellige navn med offergavene og av gudene deres.

40 For på mitt hellige fjell, på Israels høyeste fjell, skal hele Israels hus tjene meg, alle som er i landet, sier Herren Gud. Der skal jeg vise dem godvilje, og der skal jeg spørre etter offergavene og førstegrøden som dere bærer fram, alle de hellige gavene deres.

41 For den gode offerduftens skyld vil jeg vise godvilje mot dere når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene hvor dere Nå er spredt. Gjennom dere viser jeg meg hellig for øynene på folkeslagene.

42 Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg fører dere til Israels land, landet som jeg med løftet hånd lovet å gi fedrene deres.

43 Der skal dere huske hvordan dere gikk fram og alt dere gjorde og ble ureneved. Dere skal avsky dere selv fordi dere gjorde så mye ondt.

44 Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg handler slik med dere for mitt navns skyld, Israels hus, og ikke gjengjelder deres onde ferd og ødeleggende gjerninger, sier Herren Gud.

21

1 Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, vend deg i retning Teman, spåm ot sør og tal profetord mot skoglandet i Negev!

3 Si til Negev-skogen: Hør Herrens ord!så sier Herren Gud: Jeg setter fyr på deg, og ilden skal svi av hvert tre i deg, både friske og tørre. Flammene skal ikke slukne, men svi hvert ansikt fra sør til nord.

4 Alle mennesker skal se at jeg, Herren, har tent ilden, og den skal ikke slukne.

5 Da sa jeg: Å, min Herre og Gud! De sier om meg: «Nå taler han i lignelser igjen!»

6 Herrens ord kom til meg:

7 Menneske, vend deg mot Jerusalem, spå mot helligdommene og tal profetord mot Israels land.

8 Si til Israels land: så sier Herren: Se, jeg kommer over deg. Jeg drar sverdet fra sliren og utrydder både rettferdige og urettferdige hos deg.

9 Fordi jeg vilutryd de så vel rettferdige som urettferdige hos deg, skal sverdet mitt fare ut av sliren mot alle mennesker, fra sør til nord.

10 Alle mennesker skal kjenne at jeg, Herren, har dratt sverdet fra sliren, og det skal ikke komme tilbake dit.

11 Men du, menneske, skal stønne som om hoftene knuses. Med bitter smerte skal du stønne rett for øynene på dem.

12 Og når de sier til deg: Hvorfor stønner du, skal du svare: på grunn av en melding som kommer. Da skal hvert hjerte smelte bort, alle hender bli slappe, hver ånd bli motløs og alle knær bli som vann. Se, det kommer, det skal skje! sier Herren Gud.

13 Herrens ord kom til meg:

14 Menneske, tal profetord og si: så sier Herren: Sverd, sverd, kvesset og slipt,

15 kvesset for å slakte, slipt for å blinke som lyn. –Eller skal vi glede oss? Min sønns herskerstav forakter du, hvert tre. –

16 Sverdet ble gitt til sliping og lagt i hånden. Det ble kvesset og slipt og gitt til den som skal drepe.

17 Skrik og hyl, du menneske! For sverdet rammer mitt folk og alle Israels fyrster. De er overgitt til sverdet sammen med mitt folk. Derfor skal du slå deg på låret.

18 For dette er prøven. Hva om du også har foraktet herskerstaven? Det skal ikke skje, sier Herren Gud.

19 Du menneske, tal profetord og slå hendene sammen! To og tre ganger skal sverdet ramme. Det er et sverd som dreper mange, et veldig drapssverd som trenger dypt inn,

20 så hjertet skal skjelve og mange skal snuble. Jeg setter et slaktesverd ved alle deres porter. Ve! Det er laget for å lyne, slipt for å slakte.

21 Bit kvast til høyre og hugg til venstre, hvor du så blir vendt!

22 Da skal også jeg slå hendene sammen og bruke opp min harme. Jeg, Herren, har talt.

23 Herrens ord kom til meg:

24 Du menneske, merk av to veier som sverdet til Babel-kongen kan følge. Begge veiene skal gå ut fra samme land. Og der veiene tar av til byer, skal du sette opp merker

25 ved veikryssene, så sverdet kan fare til Rabba i ammonittenes land og til Juda, som har Jerusalem til festningsby.

26 Ved veiskillet der de to veiene begynner, har Babel-kongen stilt seg opp for å ta varsler. Han kaster lodd med piler, søker råd hos terafer og gransker leveren av offerdyr.

27 I sin høyre hånd har han varselet for Jerusalem. Der skal han stille opp rambukker, åpne munnentil kampskrik og heve stemmen til krigsrop. Han skal stille opp rambukker mot portene, kaste opp en voll og bygge skanser.

28 I folks øyne er dette et tomt varsel, enda de har fått det stadfestet ved ed. Dette minner dem om skylden som leder til fangenskap.

29 Derfor, så sier Herren Gud: Dere minner dere selv om skylden dere har, når lovbruddene deres blir åpenbare så synden viser seg i alt dere gjør. Fordi dere er minnet om det, skal dere tas til fange.

30 Og du, din ugudelige forbryter, Israels fyrste! Dagen er kommet, tiden for din endelige straff.

31 Så sier Herren Gud: Bort med turbanen, av med kronen, ikke noe skal bli som det var! Gjør det lave høyt og det høye lavt!

32 Ruin, ruin, ruin gjør jeg det til. Heller ikke dette skjer før han kommer, han som jeg har overlatt dommen til.

33 Du menneske, tal profetord og si: så sier Herren Gud om ammonittene og deres spott: Sverd! Sverd! Trukketfor å slakte, slipt for å sluke og lyne.

34 Mens du får tomme syner og varsler som er løgn, skal det rettes mot halsen på ugudelige forbrytere. Dagen er kommet, tiden for deres endelige straff.

35 Stikk sverdet i sliren! på stedet der du ble skapt, i landet som du stammer fra, vil jeg dømme deg.

36 Jeg øser ut min harme over deg og blåser min vredes ild mot deg. Jeg overgir deg til illsinte mennesker, til mestre i ødeleggelse.

37 Du skal bli til føde for ilden, ditt blod skal flyte i landet, og ingen skal minnes deg mer. For jeg, Herren, har talt.

22

1 Herrens ord kom til meg:

2 Du menneske, vil du dømme? Vil du dømme blodbyen og la den få vite om alt det avskyelige der?

3 Du skal si: så sier Herren Gud: Byen som lar blodet flyte i gatene, dens tid kommer. Den har laget seg avgudsbilder og er blitt uren.

4 Med blodet du lar flyte, fører du skyld over deg, og ved avgudsbildene du lager, blir du uren. Du nærmer deg dine dagers ende, du kommer til dine års slutt. Derfor gjør jeg deg til spott for folkeslagene, til hån for alle landene.

5 Både nær ved og langt borte skal folk håne deg, du som har skitnet til navnet ditt og er full av forvirring.

6 Se, Israels fyrster, hver med sin makt, er hos deg for å utøse blod.

7 Hos deg forakter de far og mor, undertrykker innflyttere og er harde mot farløse og enker.

8 Mine helligdommer forakter du, og mine sabbater vanhelliger du.

9 Hos deg baktaler de og utøser blod. De spiser offerkjøtt på haugene og opptrer løsaktig.

10 De avdekker sin fars nakenhet og krenker kvinner som er urenemed menstruasjon.

11 En mann gjør avskyelige ting med sin nestes kone, en annen driver hor med sin svigerdatter, og en tredje krenker sin søster, datter av hans egen far.

12 Hos deg tar de penger for å utøse blod. Du krever renter og avgift, du ut nytter din neste gjennom utpressing. Men meg har du glemt, sier Herren Gud.

13 Se, jeg slår hendene sammen fordi du har skaffet deg urettvinning og latt blod flyte.

14 Holder hjertet ditt fortsatt stand, er hendene dine fortsatt sterke på den tiden da jeg griper inn mot deg? Jeg, Herren, har talt, og jeg setter det i verk.

15 Jeg sprer deg blant folkeslagene og strør deg ut i landene. Jeg befrir deg helt fra din urenhet.

16 Du skal bli vanæret rett for øynene på folkeslagene. Og da skal du kjenne at jeg er Herren.

17 Herrens ord kom til meg:

18 Menneske, for meg er Israels hus blitt til slagg. Alle er som kobber, tinn, jern og bly i en smelteovn. Somurenset sølv er de.

19 Derfor, så sier Herren Gud: Se, fordi dere alle er blitt til slagg, samler jeg dere i Jerusalem.

20 Slik man samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i en smelteovn og så puster på ilden for å smelte det, skal jeg i min vrede og harme samle dere, legge dere i ovnen og smelte dere.

21 Når jeg samler dere og puster på dere med min vredes ild, skal dere smelte i den.

22 Som sølvet smeltes i ovnen, slik skal dere også smeltes i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren, og at det er jeg som øser ut min harme over dere.

23 Herrens ord kom til meg:

24 Menneske, si til henne: Du er et land som ikke er renset. Du får ikke regn på vredens dag.

25 Dine fyrster ligner brølende løver som river i stykker bytte. De eter mennesker, tar rikdom og kostbare ting og gjør mange til enker der.

26 Prestene gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer. De gjør ikke forskjell på innvidd og uinnvidd. De lærer ikke folk å skille mellom urentog rent. De lukker øynene for mine sabbater. Slik vanæres jeg blant dem.

27 Lederne i landet lignerulversom river i stykker bytte. De utøser blod og lar liv gå tapt for å skaffe seg urettvinning.

28 Profetene stryker kalk på veggene for dem. De har tomme syner og spår løgn når de sier: «Så sier Herren Gud», enda Herren ikke har talt.

29 Folket i landet øver vold, ran og rov. De er harde mot hjelpeløse og fattige og undertrykker innflytterne uten rett.

30 Jeg har lett blant dem etter en mann som kan bygge opp igjen muren og stille seg i murrevnene for landet så det ikke blir ødelagt. Men jeg har ikke funnet noen.

31 Så øser jeg ut mitt sinne over dem, med min vredes ild gjør jeg ende på dem. Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode, sier Herren Gud.

23

1 Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, det var to kvinner, døtre av en og samme mor.

3 De horet i Egypt, i sin ungdom drev de hor. Der klemte de på brystene deres, der tok de på de jomfruelige brystene.

4 Den eldste het Ohola, og søsteren het Oholiba. De ble mine, og de fødte sønner og døtre. –Navnet Ohola står for Samaria og Oholiba for Jerusalem.

5 Ohola drev hor enda hun var min. Hun lengtet etter sine elskere, assyrerne, og de kom til henne.

6 De var kledd i purpur, stattholdere og stormenn, staute unge menn alle sammen, ryttere høyt til hest.

7 Hun henga seg til dem i hor, de var alle blant assyrernes fremste menn. Slik gjorde hun seg uren med alle hun lengtet etter, med alle av gudene deres.

8 Hun holdt ikke opp med horelivet fra tiden i Egypt. Der låde med henne da hun var ung, tok på de jomfruelige brystene og tømte sitt hor ut over henne.

9 Derfor ga jeg henne over til elskerne, assyrerne, som hun lengtet etter.

10 De kledde henne naken, tok sønnene og døtrene hennes og drepte henne med sverd. Hun fikk dårlig rykte på seg blant kvinner, dom ble felt over henne.

11 Dette så hennes søster Oholiba. Likevel var hun verre med sin lengsel og sitt horeliv enn søsteren.

12 Hun lengtet etter assyrerne, stattholdere og stormenn som kom til henne i prektige klær, ryttere høyt til hest, staute unge menn alle sammen.

13 Jeg så at hun ble uren, begge gikk de samme vei.

14 Men hun fortsatte med horelivet sitt. Hun fikk se bilder av kaldeere, risset inn på veggen med rødt.

15 De hadde belte om livet og flagrende turbaner. Alle så ut som dyktige krigere. Slik var bildet av Babels menn, de som har Kaldea til hjemland.

16 Ved synet av mennene ble hennes lengsel vakt, og hun sendte bud etter dem i Kaldea.

17 Babels menn kom til henne på elskovsleiet og gjorde henne uren med horeriet sitt. Men da hun var blitt uren, brøt hun med dem.

18 Siden hun drev hor så åpenlyst og kledde seg naken, brøt jeg med henne, slik jeg før hadde brutt med hennes søster.

19 Men fordi hun husket sinungdoms dager, da hun drev hor i Egypt, horet hun mer og mer.

20 Hun lengtet etter beilerne sine, med lem som esler og sprut som hester.

21 Du tenkte med lengsel på din skamløseungdom, på det egypterne gjorde med brystene dine, de unge brystene.

22 Derfor, Oholiba, så sier Herren Gud: Nå egger jeg elskerne dine mot deg, dem som du brøt med. Jeg sender dem mot deg fra alle kanter:

23 Babels menn, alle kaldeerne, mennene fra Pekod, Sjoa og Koa, og alle assyrerne sammen med dem, staute unge karer, stattholdere og stormenn alle sammen, dyktige krigere og utvalgte menn, alle høyt til hest.

24 De kommer mot deg fra nord med rullende vogner og en hær av folk. Langskjold og rundskjold og hjelmer stiller de opp mot deg fra alle kanter. Jeg gir dommen over til dem, og de skal dømme deg etter sine lover.

25 Men deg gir jeg min sjalusi, så de går løs på deg i harme. Nesen og ørene skjærer de av deg, og det som er igjen til slutt, faller for sverd. Dine sønner og døtre tar de, og det som er igjen til slutt, fortæres av ilden.

26 De river klærne av deg og tar smykkene dine.

27 Slik gjør jeg slutt på det skamløse horelivet som du la deg til i Egypt. Du skal ikke k ikke etter elskerne dine og ikke tenke på egypterne mer.

28 For så sier Herren Gud: Se, jeg gir deg over i hendene på dem du hater, dem du brøt med.

29 De skal vise sitt hat mot deg og ta fra deg alt du har strevd for. De lar deg ligge naken og avkledd så din nakenhet og ditt hor blir synlig, ditt skamløse horeliv.

30 Dette skal de gjøre mot deg fordi du drev hor og la deg etter andre folkeslag og gjorde deg uren med av gudene deres.

31 På din søsters vei gikk du, og hennes beger gir jeg i din hånd.

32 Så sier Herren Gud: Din søsters beger skal du drikke, det er både dypt og vidt. Da blir du til latter og spott, for begeret rommer mye.

33 Du blir drukken og full av sorg. Et beger med redsel og ruin er begeret til din søster Samaria.

34 Du må drikke det ut til siste dråpe og knuse det til skår, og brystene dine skal du kutte opp. For jeg har talt, sier Herren Gud.

35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du glemte meg og vendte meg ryggen, må du også bære følgene av ditt skamløse horeliv.

36 Herren sa til meg: Menneske, vil du dømme Ohola og Oholiba? Da skal du fortelle dem om alt det avskyelige de har gjort.

37 De brøt ekteskapet og har blod på hendene. De brøt ekteskapet ved å dyrke av gudene sine, og barna som de hadde født meg, ga de til føde for dem.

38 Ja, enda mer har de gjort mot meg: De gjorde min helligdom uren og vanhelliget mine sabbater.

39 Når de hadde slaktet barna sine for av gudene, kom de samme dag inn i helligdommen min og vanhelliget den. Se, dette gjorde de i mitt hus!

40 De sendte til og med bud etter menn i fjerne land. Det ble sendt en budbærer til dem, og se, da kom de, disse som du hadde du vasket deg for, sminket øynene og pyntet deg for med smykker.

41 Du satte deg på en prektig seng. Et bord sto dekket foran den, og der satte du fram min røkelse og min olje.

42 Der inne hørtes lyden av en sorgløs og støyende flokk. Og i tillegg til alle disse menneskene kom drikkebrødre som var hentet fra ørkenen. De kom med armbånd til kvinnene og prektige diadem til å ha på hodet.

43 Da sa jeg: «Hun er utslitt av ekteskapsbrudd. Men nå holder de sannelig horelag, ja, hun også!»

44 De gikk inn til henne. Slik man går inn til en prostituert kvinne, slik gikk de til Ohola og Oholiba, de skamløse kvinnene.

45 Men rettferdige menn skal dømme dem for brudd på loven om ekteskapet og loven mot å utøse blod. For de har brutt ekteskapet, og de har blod på hendene.

46 For så sier Herren Gud: Jeg samler en menneskemengde mot dem og gir dem over til angst og plyndring.

47 Mengden skal steine dem og skamhugge dem med sverd. Sønnene og døtrene deres skal de drepe, og husene skal de brenne.

48 Jeg gjør slutt på skamløsheten i landet. Alle kvinner skal ta lærdom av det, de skal ikke lenger leve skamløst som dere.

49 Jeg gir dere igjen for skamløsheten, dere må selv bære straffen for den syndige avgudsdyrkelsen. Da skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.

24

1 Herrens ord kom til meg i det niende året, på den tiende dagen i den tiende måneden:

2 Menneske, skriv opp navnet på denne dagen, nettopp denne dagen! For Babels konge har rykket fram mot Jerusalem på nettopp denne dagen.

3 Fortell en lignelse til dette trassige folket. Si til dem: så sier Herren Gud: Sett gryta over! Sett den over og hell i vann!

4 Legg kjøttstykker oppi, bare gode stykker av lår og bog, fyll gryta med de beste knokene!

5 Ta det beste av småfeet! Legg vedundergryta. La den koke opp, og la knokene ståog koke.

6 Derfor, så sier Herren Gud: Ve den blodige byen, gryta som har skjolder, og som skjoldene ikke går av. Tøm den, stykke for stykke. Det er ikke kastet lodd om den.

7 For det fløt blod der i byen. De lot det renne på nakne berget og slo det ikke ut på bakken så jorden kunne dekke det.

8 For å gi harmen fritt løp, for å få hevn, lot jeg blodet renne på nakne berget så det ikke skulle dekkes til.

9 Derfor, så sier Herren Gud: Ve den blodige byen! også jeg gjør bålet stort.

10 Legg på mye ved, tenn opp ild! Kok kjøttet tørt, kok kraften inn, la knokene blir brent.

11 La gryta stå tom på glørne til den blir så varm at kobberet gløder. Så skalurenheten smeltes ut av den og skjoldene bli borte.

12 Skjolder gir strev. Men skjoldene går ikke av, i ilden med dem!

13 Du er uren og skamløs. Jeg renset deg, og enda ble du ikke ren. Nå vil jeg ikke rense deg mer før jeg har brukt opp min harme på deg.

14 Jeg, Herren, har talt. Det kommer, jeg setter det i verk, jeg lar ikke være. Jeg viser ikke medfølelse og angrer ikke. Etter din ferd og dine gjerninger skal du dømmes, sier Herren Gud.

15 Herrens ord kom til meg:

16 Menneske, se, med ett slag tar jeg fra deg det som gir øynene glede. Men sørg ikke, gråt ikke og fell ingen tårer!

17 Du skal sukke i stillhet, men du skal ikke holde sørgehøytid over de døde. Bind turbanen på deg og ta sandaler på føttene! Skjul ikke skjegget, og spis ikke brødet folk kommer med!

18 Jeg talte til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt på lagt.

19 Da sa folket til meg: «Vil du ikke fortelle oss hva dette har med oss å gjøre? Hvorfor gjør du det?»

20 Jeg svarte: Herrens ord kom til meg:

21 Si til Israels hus: så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom, deres stolte vern, det som gir øynene glede og som sjelen lengter etter. Sønnene og døtrene som dere forlot, skal falle for sverd.

22 Da skal dere gjøre som jeg har gjort: Skjul ikke skjegget, spis ikke brødet folk kommer med!

23 Bind turbanen om hodet, ta sandaler på føttene! Sørg ikke, gråt ikke! Dere skal visne bort i syndene deres og stønne til hverandre.

24 Esekiel skal være et varsel for dere. Alt han har gjort, skal dere også gjøre. Når dette skjer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.

25 Og du, menneske, den dagen jeg tar fra dem deres vern, deres herlige fryd, det som gir øynene glede og som sjelen bærer på, sønnene og døtrene deres,

26 den dagen skal den som slipper unna, komme til deg og la deg få høre om det.

27 Den dagen skal munnendin åpnes foran den som slapp unna. Du skal snakke og ikke lenger være taus. Du skal være et varsel for dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.

25

1 Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, vend deg mot ammonittene og tal profetord mot dem.

3 Si til ammonittene: Hør ordet fra Herren Gud: så sier Herren Gud: Du sa ha-ha! om min helligdom da den ble vanhelliget, om Israels land da det ble lagt øde, om Judas hus da de gikk i eksil.

4 Se, derfor vil jeg la folkene fra øst ta deg i eie. De skal slåleir og sette opp boliger hos deg. De skal spise din frukt og drikke din melk.

5 Rabba gjør jeg til beitemark for kameler, Ammon til hvileplass for småfe. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

6 For så sier Herren Gud: Du klappet i hendene, du trampet med føttene, du frydet deg over Israels land i forakt.

7 Se, derfor løfter jeg hånden mot deg og gir deg til bytte for andre folkeslag. Jegutrydder deg fra folkene, jegutsletter deg fra landene, jeg ødelegger deg. Og du skal kjenne at jeg er Herren.

8 Så sier Herren Gud: Moab og Se'ir har sagt: «Judas hus er som alle andre folkeslag.»

9 Se, derfor åpner jeg Moabs høydedrag ved byene, fra byene til grensen, Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim, landets pryd.

10 Jeg lar folkene fra øst ta landet i eie slik jeg gjorde med ammonittene. Ammonittene skal ikke bli husket blant folkeslagene.

11 Mot Moab setter jeg dommen i verk, de skal kjenne at jeg er Herren.

12 Så sier Herren Gud: Edom har hevnet seg på Judas hus og ført stor skyld over seg med sin hevn.

13 Derfor sier Herren Gud: Jeg løfter hånden mot Edom og utrydder mennesker og dyr. Jeg legger landet øde. Fra Teman til Dedan skal de falle for sverd.

14 Jeg hevner meg på Edom ved mitt folk Israel, de skal gjøre med Edom etter min vrede og harme. Edom skal få kjenne min hevn, sier Herren Gud.

15 Så sier Herren Gud: Filisterne tok hevn, de hevnet seg med forakt og herjet for gammelt fiendskaps skyld.

16 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg løfter hånden mot filisterne, jegutrydder kreterne ogutsletter resten av kystens folk.

17 Jeg tar en hard hevn over dem med flammende straff. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg hevner meg på dem.

26

1 Det var i det ellevte året, på den første dagen i måneden.Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, Tyros har sagt om Jerusalem: «Ha-ha! Knust er hun som var en port for folkene, Nå er hun vendt mot meg. Jeg gjør meg rik, hun er lagt øde.»

3 Derfor sier Herren Gud: Jeg kommer over deg, Tyros. Jeg lar mange folkeslag slå inn over deg, slik havet lar bølgene slå.

4 De skal bryte ned mureneomkring Tyros og legge tårnene i grus. Jeg vil feie jorden vekk og gjøre henne til nakent berg.

5 En tørkeplass for fiskegarn skal hun bli, midt i havet, for jeg har talt, sier Herren Gud. Hun skal bli et bytte for folkeslagene.

6 Døtrene ute på marken skal drepes med sverd. De skal kjenne at jeg er Herren.

7 For så sier Herren Gud: Se, fra nord sender jeg Nebukadnesar mot Tyros, Babels konge, kongers konge, med hester, vogner og ryttere, en hær av folk.

8 Døtrene dine ute på marken skal han drepe med sverd. Han skal bygge skanser, kaste opp en voll og reise en mur av skjold mot deg.

9 Så støter han rambukkenmot murenedine, med våpen bryter han tårnene ned.

10 Han har så mange hester at støvet fra dem dekker deg. Ved larmen fra ryttere, hjul og vogner rister murenedine når han drar inn gjennom portene slik de rykker inn i en erobret by.

11 Med hovene av sine hester tråkker han alle gater i stykker. Han dreper ditt folk med sverd, kraftige søyler styrter til jorden.

12 De røver din rikdom og tar varene som krigsbytte. De bryter murenened og river kostbare hus. Stein, tre og jord kaster de på sjøen.

13 Jeg gjør ende på lyden av sangene dine, klangen av lyrer skal ikke høres.

14 Jeg gjør deg til nakent berg. En tørkeplass for fiskegarn skal du bli. Du skal ikke bygges opp igjen, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.

15 Så sier Herren Gud til Tyros: Sannelig, kystene skal skjelve av drønnet når du faller, når de så rede stønner, når slaktingen setter i gang hos deg.

16 Da skal alle fyrstene ved havet stige ned fra tronen, legge kappen bort og ta av seg de fargerike klærne. De kler seg i redsel og setter seg på jorden. De skjelver stadig, slått av skrekk på grunn av deg.

17 De stemmer i en likklage og sier om deg: Hvordan kunne du gå til grunne, du som fikk ditt folk fra havet, den lovpriste byen som var mektig på sjøen, byen og hennes innbyggere som spredte redsel over alle som bor der.

18 Nå skjelver kystene, det er dagen for ditt fall, øyene i havet blir slått av skrekk over den enden du fikk.

19 Så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en herjet by, lik byer det ikke bor folk i, når jeg lar havdypet slå inn over deg og veldige vann dekker deg,

20 da fører jeg deg ned til dem som har gått i graven, til fortidens folk. Jeg lar deg bo i landet der nede, det ligner ruiner fra gammel tid, blant dem som har gått i graven, så du ikke vender tilbake og får plass i de levendes land.

21 Jeg gjør deg til skremsel, du skal ikke være mer. De skal lete etter deg, men du skal aldri mer bli funnet, sier Herren Gud.

27

1 Herrens ord kom til meg:

2 Du menneske, stem i en likklage over Tyros!

3 Du skal si til Tyros, som ligger ved havets porter og handler med folk på mange kyster: så sier Herren Gud: Tyros, du har sagt: «Jeg er fullkommen i min skjønnhet.»

4 Midt ute på havet går dine grenser. De som bygde deg, gjorde deg fullkommen i skjønnhet.

5 De bygde med planker av sypress fra Senir, en seder fra Libanon tok de for å lage mast til deg.

6 De laget årer av eik fra Basan, treverk innlagt med elfenben laget de av sypress fra kitteernes øyer.

7 Seilet var av fint og fargerikt lin fra Egypt. Det skulle være ditt merke. Solduken var blått og rødt purpur fra Elisja-kysten.

8 Folk fra Sidon og Arvad var dine roere. Dine klokeste, Tyros, var mannskap.

9 Gebals eldste og klokeste menn var dine skipstømrere. Alle skip og sjøfolk på havet kom til deg for åbytte varer.

10 Menn fra Persia, Lud og Put var krigere i hæren din. De hengte opp skjold og hjelmer hos deg, de kastet glans over deg.

11 Menn fra Arvad og din egen hær sto omkring på murene, gammadeere var i dine tårn. De hengte opp skjoldene sine omkring på murene og gjorde deg fullkommen i skjønnhet.

12 Tarsis drev handel med deg, for din rikdom var stor. De ga deg sølv og jern, tinn og bly tilbake.

13 Javan, Tubal og Mesjek handlet med deg, de ga slaver og bronsekar i bytte.

14 Fra Bet-Togarma ga de deg arbeidshester, ridehester og muldyrtilbake.

15 Dedans folk handlet med deg, mange øyer drev handel. De betalte tilbake med elfenben og ibenholt.

16 Aram drev handel med deg fordi du hadde alle slags håndverk. Edelstener, rødt purpur og fargerike stoffer, fint lin, koraller og rubiner ga de deg tilbake.

17 Juda og Israels land handlet med deg. Hvete fra Minnit, hirse og honning, olje og balsam ga de i bytte.

18 Damaskus drev handel med deg. Du hadde alle slags håndverk, for din rikdom var stor. Vin fra Helbon, ull fra Sahar

19 og Dan og vin fra Usal ga de deg tilbake. også smijern, kassia og kalmus fikk du i bytte.

20 Dedan handlet med deg, fine hestedekken.

21 Arabia og alle Kedars fyrster drev handel, de handlet med lam, bukkerog geiter.

22 Kjøpmenn fra Saba og Rama handlet med deg, den fineste balsam, verdifulle steiner og gull ga de deg tilbake.

23 Harran, Kanne og Eden og kjøpmenn fra Saba, Assur og Kilmad handlet med deg,

24 de handlet med deg på markedet ditt, praktfulle klær og kapper av purpur, fargerike stoffer, mønstrede tepper og snorer som var tvinnet stramt.

25 Tarsis-skip var dine handelskaravaner. Du var fylt av varer og tungt lastet midt ute på havet.

26 Roerne brakte deg til mange farvann. Østavinden knuste deg midt ute på havet.

27 Din rikdom, dine varer og alt du fikk i bytte, sjøfolk og mannskap, skipstømrere og byttehandlere, alle krigerne og hele din hær som er hos deg, synker midt ute på havet den dagen du gå runder.

28 Når skriket fra mannskapet lyder, skjelver strendene.

29 Da forlater alle sine skip, roere, sjøfolk og mannskap går i land.

30 De lar klagen over deg lyde, de skriker bittert. De kaster støv på hodet, de velter seg i aske.

31 De raker seg skallet for din skyld, de kler seg i sekkestrie og gråter bittert over deg, en bitter klage.

32 De stemmer i en likklage, de synger ut sin klage over deg: Hvem var som Tyros der ute på havet?

33 Med varene du førte inn fra alle hav, mettet du mange folk. Med din store rikdom og alt du byttet til deg, gjorde du konger på jorden rike.

34 Nå er du knust av havet, du ligger i dypet. Alt du byttet til deg og hele hæren din har gått under.

35 Alle som bor ved kysten, er rystet over deg, håret reiser seg på kongenes hoder, ansiktet er fordreid.

36 Kjøpmenn blant folkene plystrer hånlig til deg. Et skremsel er du blitt, du er borte for alltid.

28

1 Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, si til fyrsten av Tyros: så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, har du sagt: «Jeg er en gud. Jeg sitter på gudetrone midt ute på havet.» Men du er et menneske og ikke en gud, du har gjort hjertet ditt lik et gudehjerte.

3 Se, du er visere enn Daniel, ingen hemmelighet er skjult for deg.

4 Med visdom og forstand har du skaffet deg makt, du har skaffet gull og sølv til skattkamrene dine.

5 Med stor visdom i handel har du økt din makt, men hjertet ble hovmodig av makten.

6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du gjorde hjertet lik et gudehjerte,

7 sender jeg mot deg fremmede, brutalefolkeslag. De trekker sverd mot din vakre visdom og vanærer din prakt.

8 De styrter deg i avgrunnen, drept manns død skal du lide midt ute på havet.

9 Vil du virkelig si «Jeg er gud» ansikt til ansikt med din morder? Men du er menneske og ikke gud i hendene på dine drapsmenn.

10 Uomskåren manns død skal du lide i hendene på fremmede. For jeg har talt, sier Herren Gud.

11 Herrens ord kom til meg:

12 Menneske, stem i en likklage over kongen av Tyros og si til ham: så sier Herren Gud: Du var et bilde på det fullendte, fylt av visdom, fullkommen i skjønnhet.

13 I Eden, Guds hage, holdt du til. Du var dekket av alle slags dyre steiner: rubin, topas og diamant, krysolitt, onyks og jade, safir, turkisog smaragd. Forgylte kunstverk var dine trommer og fløyter, gjort i stand for deg den dagen du ble skapt.

14 Du var en salvet kjerub, et vern. Jeg innsatte deg, du holdt til på Guds hellige fjell, blant glødende steiner vandret du.

15 Du var hel i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet uretthos deg.

16 Din store handel fylte deg med vold, og du tok til å synde. Da støtte jeg deg bort fra gudefjellet og gjorde ende på deg, du vokter og kjerub blant glødende steiner.

17 Ditt hjerte ble hovmodig fordi du var vakker, du ødela din visdom og din prakt. Da kastet jeg deg til jorden, jeg stilte deg fram for konger så de kunne se på deg.

18 Med stor skyld og meduretti handel vanhelliget du dine helligdommer. Jeg sendte ild, og den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden rett for øynene på alle som så deg.

19 Alle som kjente deg blant folkene, gyser. Et skremsel er du blitt, du er borte for alltid.

20 Herrens ord kom til meg:

21 Menneske, vend deg mot Sidon og tal profetord mot henne.

22 Du skal si: så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over deg, Sidon, og viser min herlighet midt i deg. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg feller dom over byen og der viser at jeg er hellig.

23 Jeg sender pest, blod skal flyte i gatene. Der skal de drepes, falle for sverd som rettes mot byen fra alle kanter. Da skal de kjenne at jeg er Herren.

24 Til Israels hus skal det aldri mer komme torner som river og tistler som stikker, fra alle nabofolk som forakter dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren Gud.

25 Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra alle folkene som de er spredt blant, da vil jeg gjennom dem vise meg hellig for øynene på folkeslagene. De skal få bo i landet sitt, det som jeg ga min tjener Jakob.

26 Der skal de bo trygt, bygge hus og plante vinmarker. De skal bo trygt når jeg feller dom over alle nabofolk som forakter dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren deres Gud.

29

1 I det tiende året, på den tolvte dagen i den tiende måneden kom Herrens ord til meg:

2 Menneske, vend deg mot farao, kongen i Egypt! Tal profetord mot ham og hele Egypt,

3 tal og si: så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over deg, farao, konge i Egypt, storeuhyre som ligger rolig i elvene, du som sier: «Nilen er min, jeg har laget den selv.»

4 Jeg setter kroker i kjevene på deg og kleber fisk fra elvene dine fast til skjellene dine. Jeg drar deg opp av elvene, og all fisk fra elvene kleber seg fast til skjellene dine.

5 Jeg slenger deg ut i ørkenen, deg og all fisken fra elvene. Du skal bli liggende på marken, og ingen skal samle eller sanke deg sammen. Jeg gir deg til føde for jordens ville dyr og for himmelens fugler.

6 Da skal alle som bor i Egypt, kjenne at jeg er Herren, for de har vært en rør stav for Israels hus.

7 Når de griper deg i hånden, blir du knekket, men du flenger armen på dem. Når de støtter seg på deg, blir du knust, men du gjør alle hofter kraftløse.

8 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg lar sverd komme over deg, jegutrydder både mennesker og dyr.

9 Egypt skal bli til ødemark og ørken, de skal kjenne at jeg er Herren. Farao sa: «Nilen er min, jeg har laget den.»

10 Derfor kommer jeg mot både deg og elvene dine, jeg gjør Egypt til ruinhaug og ødemark, fra Migdol til Syene, til grensen mot Kusj.

11 Der skal menneske fot ikke trå og dyre fot ikke tråkke. Ingen skal bo der på førti år.

12 Jeg gjør Egypt til en ødemark blant land som er lagt øde. Byene skal ligge øde blant ruinbyer i førti år. Jeg sprer egypterne blant folkeslagene og strør dem ut i landene.

13 Men så sier Herren Gud: Etter førti år samler jeg egypterne fra folkene de er spredt blant.

14 Da vender jeg skjebnen for egypterne. Jeg fører dem tilbake til Patros, landet de kom fra. Der skal de bli til et lite kongerike.

15 Det skal bli mindre enn andre riker og aldri mer heve seg over folkeslagene. Jeg gjør dem så få at de ikke kan herske over andre.

16 Hos dem skal israelittene aldri mer søke tilflukt. De skal bekjenne sin skyld fordi de vendte seg til egypterne. De skal kjenne at jeg er Herren Gud.

17 Det var i det tjuesjuendeåret, på den første dagen i den første måneden.Herrens ord kom til meg:

18 Menneske! Nebukadnesar, kongen i Babel, har latt hæren sin streve hardt mot Tyros. Hvert hode er snauet, hver skulderer flådd. Men verken han eller hæren har fått lønn av Tyros for alt strevet.

19 Derfor sier Herren Gud: Se, någir jeg Egypt til Nebukadnesar, kongen i Babel. Han skal føre bort rikdommene, plyndre og røve, ta bytte og rov. Det skal hæren hans ha i lønn.

20 Jeg gir ham Egypt som lønn for det strevet han har hatt for meg i landet, sier Herren Gud.

21 Den dagen lar jeg et horn vokse fram i Israels hus. Jeg åpner din munn midt iblant dem. De skal kjenne at jeg er Herren.

30

1 Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, tal profetord og si: så sier Herren Gud: Klag og skrik: For en dag!

3 Dagen er nær, Herrens dag er nær, en skytung dag. Tiden er inne for folkeslagene.

4 Sverd kommer over Egypt. Rier av angst griper Kusj når egyptere blir drept, når rikdommene blir tatt fra dem og grunn murene jevnet med jorden.

5 Kusj og Put, Lud og alle ørkenfolk, Kub og menn fra land de står i pakt med, skal falle for sverd sammen med dem.

6 Så sier Herren: De som støtter Egypt, skal falle. Den stolte makten deres skal gå under. Fra Migdol til Syene skal de falle for sverd, sier Herren Gud.

7 De skal legges øde blant land som er lagt øde, byene skal ligge blant ruinbyer.

8 De skal kjenne at jeg er Herren når jeg setter Egypt i brann, og når alle som hjelper det, blir knust.

9 På den dagen skal budbærere fra meg dra ut med skip for å skremme det trygge Kusj. Rier av angst griper dem når dagen kommer for Egypt. For se, den kommer!

10 Så sier Herren Gud: Jeg gjør ende på rikdommene i Egypt med hånden til Nebukadnesar, kongen i Babel.

11 Han og hans folk med ham, brutale folkeslag, skal føres dit for å herje landet. De skal trekke sverd mot Egypt og fylle landet med falne.

12 Jeg lar elvene tørke ut og gir landet i hendene på onde. Med fremmedes hånd ødelegger jeg landet og alt som fyller det. Jeg, Herren, har talt.

13 Så sier Herren Gud: Jeg lar av gudene gå til grunne og gjør ende på fillegudenei Nof. Det skal ikke lenger finnes noen fyrste fra Egypt. Jeg sprer frykt i landet.

14 Jeg legger Patros øde, setter Soan i brann og feller dom over No.

15 Jeg øser ut min harme over Sin, festningsbyen i Egypt, og ødelegger rikdommene i No.

16 Jeg setter Egypt i brann, Sin skal vri seg i smerte, No skal stormes og Nof tas ved høylys dag.

17 De unge mennene i On og Pi-Beset skal falle for sverd, og kvinnene må gå i fangenskap.

18 I Tahpanhes blir dagen mørk når jeg bryter i stykker herskerstavene i Egypt så den stolte makten tar slutt. Skyer skal dekke byen, døtrene hennes må gå i fangenskap.

19 Jeg feller dom over Egypt. De skal kjenne at jeg er Herren.

20 Det var i det ellevte året, på den sjuendedagen i den første måneden.Herrens ord kom til meg:

21 Menneske, jeg har brukketarmen på farao, kongen i Egypt. Se, den er ikke forbundet så den kan bli frisk igjen. Ingen har lagt den i fatle så den blir sterk nok til å gripe sverdet.

22 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot farao, kongen i Egypt, og brekker begge armene hans, både den sterke og den brukne. Jeg slår sverdet ut av hånden hans.

23 Jeg sprer egypterne blant folkeslagene og strør dem ut i landene.

24 Jeg styrker armene til kongen i Babel og gir ham mitt sverd i hånden, men faraos armer brekker jeg. Med banesår skal han sukke og stønne foran ham.

25 Jeg styrker armene til kongen i Babel, men faraos armer skal synke. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg legger sverdet mitt i hånden på Babel-kongen og han retter det mot Egypt.

26 Jeg sprer egypterne blant folkeslagene og strør dem ut i landene. De skal kjenne at jeg er Herren.

31

1 Det var i det ellevte året, på den første dagen i den tredje måneden.Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, si til farao, kongen i Egypt, og til den støyende flokken hans: Hvem ligner du i din storhet?

3 Se på Assur, en seder på Libanon med vakre greiner, en skyggefull skog, høy av vekst. Kronen rakk opp mellom skyene.

4 Vannet gjorde sederen stor, den fikk sin vekst fra dypet, derfra gikk strømmene rundt stedet der den var plantet, derfra rant bekkene til alle trær på marken.

5 Derfor ble den høyere enn alle trær på marken. Den fikk mange greiner, kvistene ble lange av vannet som strømmet så rikt.

6 Alle fugler under himmelen bygde rede i greinene, alle dyr på marken fødte sine unger under løv verket, og i skyggen av sederen bodde mange folkeslag.

7 Den var vakker og stor med sine lange greiner, for røttene fikk rikelig med vann.

8 Ingen seder i Guds hage kunne må le seg med den, ingen sypress hadde slike greiner, ingen platan så rikt løvverk. Ikke noe tre i Guds hage var så vakkert som den.

9 Så vakker hadde jeg gjort den, med en rikdom av greiner, at alle Eden-trær i Guds hage var misunnelige på den.

10 Derfor sier Herren Gud: Den ble høy av vekst, strakte sin krone opp mellom skyene og ble hovmodig fordi den var høy.

11 Derfor overga jeg den til høvdingen over folkeslagene, så han kunne gripe inn mot den. På grunn av uretten drev jeg den ut.

12 Fremmede, brutale folkeslag hogg den ned og lot den ligge. På fjellene og ned i dalene falt greinene. Kvistene lå brukket i alle bekkefar på jorden. Alle jordens folk som bodde i skyggen av den, brøt opp og lot sederen ligge.

13 På den falne stammen slo alle fugler under himmelen seg ned, til løvverket kom alle dyr på marken.

14 Derfor skal ingen trær som står ved vann, vokse for høyt og strekke kronen opp mellom skyene. Ingen som suger vann, skal nå så høyt som dit. For alle er prisgitt døden i landet der nede, blant mennesker som har gått i graven.

15 Så sier Herren Gud: Den dagen sederen fór ned til dødsriket, lot jeg dypet sørge over den og dekke seg til. Jeg holdt strømmene tilbake, vannmassene ble borte. Jeg kledde Libanon i sørgedrakt, alle trær på marken tørket bort.

16 Jeg fikk folkeslag til åskjelve av braket da den falt, da jeg førte den ned i dødsriket, til dem som har gått i graven. De fant trøst i landet der nede, alle Eden-trærne, de utvalgte, de beste på Libanon, alle som suget til seg vann.

17 Også de var gått ned til dødsriket sammen med den, ned til dem som var falt for sverd. De som hadde bodd i skyggen av den, ble sådd ut blant folkeslagene.

18 Hvem ligner du da blant Eden-trær i ære og storhet? Du skal støtes ned sammen med Eden-trærne til landet der nede. Der skal du ligge blant uomskårne, blant dem som er drept med sverd, det er farao og hele hans støyende flokk, sier Herren Gud.

32

1 Det var i det tolvte året, på den første dagen i den tolvte måneden.Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, stem i en likklage over farao, kongen i Egypt, og si til ham: Du løve blant folkeslagene, taus er du blitt. Du var somuhyret i sjøen, prustende fór du i elvene dine, du grumset til vannet med føttene og rotet opp mudderi elvene.

3 Så sier Herren Gud: Jeg kaster garnet mitt over deg mens mange folk er samlet, de skal dra deg opp med noten.

4 Jeg slenger deg opp på land og kaster deg på marken. Jeg lar alle fugler under himmelen slåseg ned på deg og lar alle dyr på jorden ete seg mette på deg.

5 Jeg legger kjøttet ditt på fjellene og fyller dalene med blodet ditt.

6 Jeg vanner jorden med blodet ditt som flyter på fjellene og fyller bekkefarene.

7 Jeg dekker himmelen til når jeg slukkerdeg, stjernene kler jeg i svart. Solen dekker jeg bak skyer, månen kaster ikke lenger lys.

8 Hvert skinnende lys på himmelen lar jeg svartne for din skyld, jeg sender mørke over landet ditt, sier Herren Gud.

9 Jeg skaker opp hjertet hos mange folkeslag når jeg bringer deg ødelagt ut blant folkene, til land du ikke kjenner.

10 Jeg skremmer mange folk med deg, kongene deres grøsser når jeg svinger sverdet foran dem. Hvert øyeblikk skjelver de for livet sitt den dagen du faller.

11 For så sier Herren Gud: Sverdet til kongen av Babel skal komme over deg.

12 For kjempers sverd lar jeg flokken din falle, alle er hensynsløse folkeslag. De smadrer egypternes stolthet, hele den støyende flokken blir utryddet.

13 Jeg gjør ende på alt feet ved de mange vassdragene. De skal ikke lenger grumses til av menneske fot eller dyre klover.

14 Så gjør jeg vannet klart og rent, elvene lar jeg flyte som olje, sier Herren Gud.

15 Når jeg gjør Egypt til en ødemark, når landet ligger øde og forlatt, når jeg slår ned alle som bor der, da skal de kjenne at jeg er Herren.

16 Dette er en likklage, og klages skal det. Folkeslagenes døtre skal klage. Over Egypt og hele flokken der skal de klage, sier Herren Gud.

17 Det var i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden.Herrens ord kom til meg:

18 Menneske, klag over flokken i Egypt, du og folkeslagenes døtre, og før ned de mektige til landet der nede, til dem som har gått i graven!

19 Er du finere enn andre? Far ned og legg deg hos uomskårne!

20 De skal falle blant menn som blir drept med sverd. Sverdet ble gitt dem, de trakk det mot landet og hele flokken der.

21 Nede fra dødsriket skal sterke kjemper si om farao og hjelperne hans: «Nå har de gått ned og lagt seg hos uomskårne, drept med sverd.»

22 Der ligger Assur med hele hæren rundt sin grav. Alle ble drept, de falt for sverd.

23 De fikk gravene sine innerst i hulen. Hæren ligger der rundt hans grav. Alle ble drept, de falt for sverd, de som spredte redsel i de levendes land.

24 Der ligger Elam med hele flokken rundt sin grav. Alle ble drept, de falt for sverd. Uomskårne gikk de til landet der nede. De spredte redsel i de levendes land, nå må de bære sin vanære hos dem som gikk i graven.

25 Blant drepte fikk han sitt leie, med hele flokken rundt sin grav. Alle er uomskårne, drept med sverd. For de spredte redsel i de levendes land, nå må de bære sin vanære hos dem som gikk i graven, blant drepte ble de lagt.

26 Der er Mesjek og Tubal med hele flokken rundt sin grav. Alle er uomskårne, drept med sverd. De spredte redsel i de levendes land.

27 De ligger ikke hos kjempene som faltu omskårne og gikk ned i dødsriket med sine våpen, de som fikk sverdene lagt under hodet, men skylden lå tungt over knoklene. For det sto redsel av kjempene i de levendes land.

28 Også du skal bli knust blant uomskårne og ligge hos dem som ble drept med sverd.

29 Der er Edom med sine konger og alle sine høvdinger. Tross all sin kraft ble de lagt hos dem som ble drept med sverd, de ligger hos uomskårne, hos dem som gikk i graven.

30 Der er alle fyrstene fra nord og alle de fra Sidon. Det sto redsel av dem, men de måtte gåned til de drepte. Med all sin kraft ble de til skamme. Uomskårne ligger de hos dem som ble drept med sverd. De må bære sin vanære hos dem som gikk i graven.

31 Farao skal se dem og søke trøst for hele flokken sin. Farao og hele hæren er drept med sverd, sier Herren Gud.

32 Jeg lot ham spre redsel i de levendes land. Men han skal legges til hvile blantu omskårne, hos dem som ble drept med sverd, både farao og hele den støyende flokken hans, sier Herren Gud.

33

1 Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, tal til folket ditt og si: Når jeg lar sverd komme over et land, vil folket der ta en av sine egne og sette ham til vaktmann.

3 Når han ser sverdet komme over landet, blåser han i hornet og advarer folket.

4 Hvis noen som hører hornsignalet, ikke lar seg advare og sverdet kommer og tar ham, skal blodet hans komme over hans eget hode.

5 Han hørte hornsignalet, men lot seg ikke advare. Derfor skal blodet hans komme over ham selv. Om han hadde latt seg advare, hadde han berget livet.

6 Det kan hende at vaktmannen ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, så folket ikke blir advart. Når sverdet kommer og tar livet av en av dem, skjer det på grunn av skylden hans. Men blodet hans vil jeg kreve av vaktmannens hånd.

7 Du menneske, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

8 Når jeg sier til en urettferdig: «Du urettferdige, du skal dø» og du ikke advarer ham mot det livet han fører, da skal han dø på grunn av sin skyld. Men blodet hans vil jeg kreve av din hånd.

9 Om du advarer den urettferdige for at han skal vende om fra sin vei, og han likevel ikke vender om, da skal han dø på grunn av sin skyld. Men du har berget livet.

10 Du menneske, si til Israels hus: Dere sier: «Når våre lovbrudd og synder ligger så tungt på oss at vi råtner, hvordan kan vi da leve?»

11 Si til dem: så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den urettferdige skal dø, men at han skal vende om fra sin vei og leve. Vend om, vend om fra deres onde vei! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?

12 Du menneske, si til folket ditt: Den rettferdiges rettferd skal ikke berge ham den dagen han synder. Og den urettferdiges urett skal ikke felle ham den dagen han vender om fra sin urett. Den rettferdige kan ikke leve ved sin rettferd den dagen han synder.

13 Når jeg sier om den rettferdige: «Han skal leve», men han stoler på sin rettferd og gjør det onde, da skal alle hans rettferdige gjerninger være glemt. Fordi han gjorde det onde, skal han dø.

14 Når jeg sier om den urettferdige: «Han skal dø», men han så vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig,

15 da skal han leve og ikke dø. Kanskje den urettferdige gir tilbake et pant han har tatt, erstatter det han har røvet, og følger livets forskrifter, så han ikke gjør noe ondt.

16 Ingen av de syndene han gjorde, skal huskesmer. Han har gjort det som er rett og rettferdig, han skal leve.

17 nå vil vel folket ditt si: «Herren går ikke fram på rett vis.» Men det er deres egen vei som ikke er rett.

18 Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferd og gjør det onde, skal han dø på grunn av det.

19 Og når den urettferdige vender seg bort fra sin urettog gjør det som er rett og rettferdig, skal han leve på grunn av det.

20 Dere sier at Herren ikke går fram på rett vis. Jeg vil dømme hver av dere etter hans egne veier, Israels hus.

21 Det var i det tolvte året etter at vi ble bortført, på den femte dagen i den tiende måneden. Da kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: «Byen er tatt.»

22 Herrens hånd var over meg kvelden før flyktningen kom. Den åpnet munnenmin før han kom til meg om morgenen. Munnen ble åpnet, jeg var ikke stum lenger.

23 Herrens ord kom til meg:

24 Menneske, de som bor blant disse ruinene i Israels land, de sier: «Abraham var bare én, og enda tok han landet i eie. Vi er mange, og vi har fått det til eiendom.»

25 Derfor, si til dem: så sier Herren Gud: Dere spiser kjøtt med blodet i, dere løfter øynene til av gudene deres, dere utøser blod, og så skulle dere få landet i eie?

26 Dere stoler på sverdet, dere gjør avskyelige ting, dere krenker hverandres kvinner, og så skulle dere få landet i eie?

27 Du skal si til dem: så sier Herren Gud: så sant jeg lever, de som er blant ruinene, skal falle for sverd. Den som er ute på marken, gir jeg til føde for villdyr, og de som holder til i grotter og huler, skal dø av pest.

28 Jeg legger landet øde og brakk, det blir slutt på den stolte makten. Israels fjell skal ligge øde, ingen skal ferdes der.

29 De skal kjenne at jeg er Herren når jeg legger landet øde og brakk på grunn av alt det avskyelige de har gjort.

30 Du menneske! De av folket ditt som snakker om deg langs husveggene og i døråpningene, sier seg imellom, den ene til den andre: «Kom og hør hva det er for et ord som går ut fra Herren.»

31 Så kommer folket mitt til deg i flokk og følge og setter seg foran deg. De hører ordene dine, men lever ikke etter dem. For de lever etter løgnen i sin egen munn, og hjertet deres går etterurettvinning.

32 Se, du er for dem lik en som synger kjærlighetsviser med vakker stemme til fin musikk. De hører ordene dine, men lever ikke etter dem.

33 Men når det kommer –se, det kommer –da skal de kjenne at en profet har vært midt iblant dem.

34

1 Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, tal profetord mot Israels gjetere! Tal profetord og si til dem: så sier Herren Gud: Ve Israels gjetere, som bare gjeter seg selv! Er det ikke sauene de skal gjete?

3 Dere spiser fettet og kler dere medullen og slakter de beste dyrene, men sauene gjeter dere ikke.

4 Ikke har dere styrket de svake, ikke helbredet de syke, ikke forbundetde skadde, ikke hentet tilbake de fordrevne, ikke lett etter de bortkomne, men med makt har dere hersket over dem, og med tvang.

5 Sauene ble spredt, de hadde ingen gjeter. De ble til føde for alle slags villdyr, de ble spredt.

6 Sauene mine gikk seg vill på alle fjell og høye hauger. De ble spredt ut over hele jorden, ingen spør etter dem og ingen leter.

7 Derfor, gjetere, hør Herrens ord!

8 Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, sauene mine er blitt til bytte og til føde for alle slags villdyr, for de har ingen gjeter. Gjeterne mine spurte ikke etter sauene. De gjette seg selv, ikke sauene mine.

9 Derfor, gjetere, hør Herrens ord!

10 Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot gjeterne og krever dem til regnskap for sauene mine. Jeg avsetter dem som sauegjetere. Og de skal ikke lenger få gjete seg selv. Jeg vil berge sauene mine fra gapet deres. De skal ikke være til føde for dem.

11 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem.

12 Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen.

13 Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem inn i deres eget land. Så skal jeg gjete dem på fjellene i Israel, i dalene og overalt hvor de bor i landet.

14 På gode beitemarker skal jeg gjete dem, de skal ha engene sine på Israels høye fjell. Der skal de hvile i frodige enger. De skal gåpåsaftige beiter på fjellene i Israel.

15 Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud.

16 Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.

17 Dere, min flokk!så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom en sau og en annen, mellom værer og bukker:

18 Er det ikke nok at dere får gåpådet beste beitet, om dere ikke og så skal tråkke ned resten av beitemarkene? Er det ikke nok at dere får drikke det klare vannet, om dere ikke skal grumse til resten med føttene også?

19 Skal flokken min ete det som dere har tråkket ned, og drikke det dere har grumsettil?

20 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom de fete og de magre sauene.

21 Dere driver bort alle de svake med siden og bogen og stanger dem med hornene til dere får spredt dem og drevet dem ut.

22 Derfor vil jeg redde flokken min, den skal ikke lenger bli til bytte. Slik skal jeg dømme mellom en sau og en annen.

23 Jeg vil sette én gjeter over dem, og han skal gjete dem, min tjener David, han skal gjete dem, han skal være deres gjeter.

24 Jeg, Herren, skal være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.

25 Jeg slutteren fredspakt med dem. Jegutrydder villdyrene i landet, så folk kan bo trygt i ørkenen og sove i skogene.

26 Jeg velsigner dem og landet omkring min høyde. Jeg lar regnet falle i rett tid, regn til velsignelse skal det være.

27 Trærne på marken skal bære frukt, jorden skal gi sin grøde, og folk skal bo trygt i sitt land. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg brekker stengene på åket deres og berger dem fra slavedriverne.

28 De skal ikke lenger være et bytte for folkeslagene, og villdyrene skal ikke ete dem. De skal bo trygt, og ingen skal skremme dem.

29 Jeg lar planter vokse opp som det går gjetord om, ingen i landet skal lenger rives bort av sult. Aldri mer må de tåle spott fra folkeslagene.

30 De skal kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de er mitt folk, Israels hus, sier Herren Gud.

31 Dere er sauene mine, flokken som jeg gjeter. Dere er mennesker, jeg er deres Gud, sier Herren Gud.

35

1 Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, vend deg mot Se'ir-fjellet og tal profetord mot det!

3 Du skal si til det: så sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot deg, Se'ir-fjell, jeg løfter hånden mot deg og legger deg øde og brakk.

4 Byene dine legger jeg i ruiner, og selv skal du bli til ødemark. Da skal du kjenne at jeg er Herren.

5 Fordi du bar på gammelt fiendskap, overga du israelittene til sverdet daulykken rammet dem, da de fikk sin endelige straff.

6 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar deg blø, og blod skal forfølge deg. Fordi du ikke hatet blod, skal blod forfølge deg.

7 Jeg legger Se'ir-fjellet øde og brakk, jegutrydder dem som ferdes der.

8 Jeg fyller Edoms fjell med drepte. På alle hauger, i daler og bekkefar faller de som blir drept med sverd.

9 Jeg gjør deg til evig ødemark, byene dine skal ligge folketomme. Dere skal kjenne at jeg er Herren.

10 Du sa: «De to folkene og de to landene skal bli mine, vi tar dem selv om Herren er der.»

11 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg skal gjøre med deg som du selv gjorde i din vrede og misunnelse fordi du hatet dem. Jeg skal gi meg til kjenne blant dem når jeg dømmer deg.

12 Du skal vite at jeg, Herren, har hørt alle hånsordene som du talte mot fjellene i Israel da du sa: «Ødemark! Vi har fått dem til føde.»

13 Dere har vært store i munnen og brukt mange ord mot meg. Jeg har hørt det.

14 Så sier Herren Gud: Til glede for hele jorden gjør jeg deg til en ødemark.

15 Fordi du gledet deg da Israels eiendom ble lagt øde, gjør jeg det samme mot deg. Se'ir-fjellet og hele Edom skal bli til ødemark. De skal kjenne at jeg er Herren

36

1 Du menneske, tal profetord mot fjellene i Israel og si: Fjell i Israel, hør Herrens ord!

2 Så sier Herren Gud: Fienden har ropt til dere: «Ha-ha! De gamle haugeneer blitt vår eiendom.»

3 Derfor skal du tale profetord og si: så sier Herren Gud: De har herjet og jaget dere fra alle kanter så dere er blitt andre folkeslags eiendom. Dere er på alles lepper, folk hvisker om dere.

4 Derfor, fjell i Israel, hør ordet fra Herren Gud!så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene, til de øde ruinene og de forlatte byene, som er plyndret og spottet av de andre folkeslagene rundt omkring.

5 Derfor sier Herren Gud: Sannelig, jeg taler i min brennende sjalusi mot de andre folkeslagene og mot hele Edom. Av hjertets lyst og med sjels forakt gjorde de mitt land til sin eiendom, til beiteland og bytte.

6 Derfor skal du tale profetord om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene: så sier Herren Gud: Se, jeg taler i sjalusi og harme fordi dere må tåle spott fra andre folk.

7 Derfor sier Herren Gud: Jeg løfter hånden og sverger at nabofolkene deres selv skal bære sin spott.

8 Men dere, fjell i Israel, skal få greiner og bære frukt for mitt folk Israel. For de kommer snart!

9 Se, jeg vender meg til dere. Dere skal bli dyrket og tilsådd.

10 Jeg lar dere få mange mennesker, hele Israels hus. Byene skal befolkes og ruinene bygges opp igjen.

11 Jeg lar dere få mange mennesker og dyr. De skal bli mange og være fruktbare. Jeg lar det bo folk hos dere som i gamle dager og gjør vel mot dere, mer enn før. Dere skal kjenne at jeg er Herren.

12 Igjen lar jeg mennesker ferdes på dere, mitt folk Israel skal ta deg i eie. Du skal være deres eiendom. Og du skal aldri mer gjøre dem barnløse.

13 Så sier Herren Gud: De sier at du er en menneskeeter som tar barna fra ditt eget folk.

14 Men du skal ikke lenger spise mennesker og ikke gjøre ditt folk barnløst, sier Herren Gud.

15 Jeg lar deg ikke lenger høre spott fra folkeslagene, du skal ikke lenger måtte bære folks forakt, og du skal ikke lenger gjøre folket ditt barnløst, sier Herren Gud.

16 Herrens ord kom til meg:

17 Menneske, da israelittene bodde i landet sitt, gjorde de deturentmed sin ferd og sine gjerninger. I mine øyne var det somurenhet ved menstruasjon.

18 Så øste jeg ut min harme over dem fordi de utøste blod i landet og gjorde deturentmed av gudene sine.

19 Jeg spredte dem blant folkeslagene, og de ble strødd ut i landene. Jeg dømte dem etter deres ferd og gjerninger.

20 Men overalt hvor de kom blant folkeslagene, vanhelliget de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, men de måtte dra ut av hans land.»

21 Jeg beskytter mitt hellige navn, som israelittene har vanhelliget blant folkeslagene de kom til.

22 Derfor skal du si til Israels hus: så sier Herren Gud: Jeg griper ikke inn for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant folkeslagene dere kom til.

23 Jeg vil hellige mitt store navn, som er vanhelliget blant folkeslagene, det som dere vanhelliget blant dem. Folkeslagene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg gjennom dere viser meg hellig for øynene på dem.

24 Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land.

25 Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for allurenhet og for alle av gudene.

26 Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet.

27 Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.

28 Da skal dere få bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

29 Jeg befrir dere fra allurenhet. Så kaller jeg kornet fram og gjør grøden stor; jeg gir dere ikke sult.

30 Jeg gir trærne mye frukt og marken stor avling, så dere ikke mer møter forakt blant folkeslagene fordi dere sulter.

31 Da skal dere tenke på deres onde veier, på deres gjerninger som ikke var gode. Dere skal forakte dere selv for syndene og det avskyelige dere gjorde.

32 Det er ikke for deres skyld jeg griper inn, det skal dere vite, sier Herren Gud. Dere skal kjenne spott og skam på grunn av deres ferd, Israels hus.

33 Så sier Herren Gud: Den dagen jeg renser dere for alle syndene deres, lar jeg dere bo i byene, og ruinene skal bygges opp igjen.

34 Jorden som ligger øde, skal dyrkes og ikke se ut som en ødemark for alle som drar forbi.

35 De skal si: Denne jorden som låøde, er blitt som Edens hage. Og byene som lå i ruiner, øde og i grus, ligger som faste borger.

36 De folkene som er igjen omkring dere, skal få kjenne at jeg, Herren, har bygd opp igjen det som lå i grus, og plantet der jorden låøde. Jeg, Herren, har talt og vil sette det i verk.

37 Så sier Herren Gud: også denne bønnen fra Israels hus vil jeg oppfylle for dem: Jeg gjør dem tallrike som en saueflokk.

38 Som flokken av hellige sauer, som sauene i Jerusalem på høytidsdagene, slik skal byene som lå i ruiner, fylles med en flokk av mennesker. Og de skal kjenne at jeg er Herren.

37

1 Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned i en dal som var full av knokler.

2 Han førte meg omkring blant dem. Se, det låen stor mengde knoklerutover dalen, og de var helt tørre.

3 Da sa han til meg: «Menneske, kan disse knoklene bli levende igjen?» Jeg svarte: «Min Herre og Gud, det vet bare du.»

4 Han sa: «Tal profetord over disse knoklene og si til dem: Tørre knokler, hør Herrens ord!

5 Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se! Jeg lar det komme ånd i dere, så dere blir levende.

6 Jeg fester sener på dere, legger på kjøtt, trekker hud over og gir dere åndedrett så dere blir levende. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»

7 Jeg talte profetord, slik jeg hadde fått på bud om. Se, jeg profeterte, og det begynte åbuldreog skjelve. Knoklene la seg inn mot hverandre, knokkel mot knokkel.

8 Jeg så, og se! –det kom sener og kjøtt på dem, og hud ble trukketover. Men ånd manglet de.

9 Da sa han til meg: «Tal profetord til ånden! Menneske, tal profetisk og si til ånden: så sier Herren Gud: Kom, ånd, fra de fire vindretninger og blås på disse drepte så de blir levende.»

10 Jeg talte profetord, slik han hadde befalt meg. Da kom det ånd i dem, så de ble levende. De reiste seg opp og sto på føttene. Det var en umåtelig stor hær.

11 Så sa han til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels folk. Hør hva de sier: «Våre knokler er tørket inn, vårt håp er knust. Det er ute med oss!»

12 Tal derfor profetord og si til dem: så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av grav. Så fører jeg dere til Israels land.

13 Mitt folk, dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av grav!

14 Jeg gir dere min ånd så dere blir levende, og lar dere finne hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt og satt det i verk, sier Herren.

15 Herrens ord kom til meg:

16 Du menneske, ta deg en trestokk og skriv på den: «For Juda og israelittene, hans venner.» Ta så en annen stokk og skriv på den: «For Josef –Efraims stokk –og hele Israels hus, hans venner.»

17 Sett dem sammen, stokk mot stokk, så de blir til én trestokk i hånden din.

18 Når folket ditt så spør deg: «Kan du ikke fortelle oss hva du mener med dette?»

19 –da skal du svare: så sier Herren Gud: Se, jeg tar Josefs trestokk som er i Efraims hånd og hos Israels stammer, hans venner, og setter den sammen med Judas stokk. Så gjør jeg dem til én stokk, de blir til én i min hånd.

20 Stokkene som du skriver på, skal du holde i hånden foran øynene deres.

21 Du skal si til dem: så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra de folkeslagene de dro bort til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land.

22 Så gjør jeg dem til ett folk i landet, på fjellene i Israel. De skal alle ha en og samme konge. De skal ikke lenger være to folkeslag og ikke mer være delt i to kongeriker.

23 Da skal de ikke mer gjøre segurenemed av gudene sine og alt det motbydelige og alle syndene sine. Jeg vil berge dem fra alle stedene hvor de levde i synd, jeg vil gjøre dem rene. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

24 Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én gjeter. De skal følge lovene mine og holde forskriftene mine, så de lever etter dem.

25 Så skal de få bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, og som deres fedre bodde i. De skal bo i det for alltid, både de og deres barn og barnebarn. Og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.

26 Jeg slutteren fredspakt med dem; det skal være en evig pakt. Jeg lar dem bli mange, og jeg setter min helligdom hos dem for alltid.

27 Min bolig skal være hos dem. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.

28 Folkeslagene skal kjenne at jeg er Herren som gjør Israel hellig, når min helligdom er hos dem for alltid.

38

1 Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, vend deg mot Gog i Magog-landet, storfyrsten over Mesjek og Tubal. Tal profetord mot ham.

3 Du skal si: så sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot deg, Gog, storfyrste over Mesjek og Tubal.

4 Jeg fører deg omkring, og jeg setter kroker i kjevene dine. Så fører jeg deg ut med hele din hær, med hester og ryttere, alle sammen i prektige klær, en veldig flokk med langskjold og rundskjold, alle væpnet med sverd.

5 Med dem er Persia, Kusj og Put. Alle sammen har skjold og hjelm.

6 Gomer med alle sine tropper, Togarmas hus lengst i nord med alle sine tropper, mange folk er med deg.

7 Rust deg og gjør deg klar, du og hele flokken som er samlet hos deg. Du skal vokte dem.

8 Når lang tid er gått, skal du kalles ut. Når årene er omme, skal du komme til et land som er berget fra sverdet, til et folk som er samlet fra mange folkeslag på fjellene i Israel, som lenge låøde. De er ført ut fra folkeslagene, alle bor trygt.

9 Du skal trekke opp som et stormvær, du skal komme som en sky og dekke landet, du og alle troppene dine og mange folk med deg.

10 Så sier Herren Gud: Den dagen kommer noe opp i ditt hjerte, og du tenker onde tanker.

11 Du skal si: «Mot et land uten vern drar jeg opp, jeg går mot fredelige folk som bor trygt. Alle bor de uten murer. Bommer og porter finnes ikke.»

12 Du vil rane og røve, ta bytte og rov og vende din hånd mot ruinersom igjen er bebodd, mot et folk som er samlet fra andre folkeslag, som er i ferd med å skaffe seg buskapog gods, der de bor på verdens navle.

13 Folk fra Saba og Dedan, kjøpmenn fra Tarsis og alle ungløvene der skal si til deg: «Er det for åplyndre du kommer? Er det for årøve du samler hæren din, for å føre bort sølv og gull, ta buskapog gods og rane til deg et veldig bytte?»

14 Derfor skal du tale profetord, menneske, og si til Gog: så sier Herren Gud: Sannelig, den dagen, når mitt folk Israel bor trygt, da skal du få vite om det.

15 Da skal du komme fra ditt sted lengst i nord, du og mange folk med deg, alle til hest, en stor flokk og en tallrik hær.

16 Du skal dra opp mot mitt folk Israel som en sky for å dekke landet. I de siste dager skal det skje: Jeg fører deg mot mitt land. Folkeslagene skal lære meg å kjenne når jeg gjennom deg, Gog, viser meg hellig for øynene på dem.

17 Så sier Herren Gud: Var det ikke deg jeg talte om i gamle dager gjennom mine tjenere, Israels profeter? I år etter år profeterte de på den tiden at jeg skulle føre deg mot dem.

18 Den dagen, når Gog går mot Israels land, sier Herren Gud, da skal harmen stige opp i meg.

19 I min sjalusi og brennende harme sier jeg: Sannelig, den dagen skal det komme et kraftig jordskjelv over Israels land.

20 Da skal de skjelve for meg, fiskene i havet, fuglene under himmelen og dyrene på marken, alt kryp som det kryr av på jorden, og alle menneskene som bor på jorden. Fjellene skal styrte sammen, berghyllene skal falle ned og alle murenefalle i grus.

21 Da kaller jeg sverd over ham på alle mine fjell, sier Herren Gud. Den ene skal rette sverd mot den andre.

22 Jeg straffer ham med pest og blod. Høljende regn og haglsteiner, ild og svovel lar jeg regne over ham og hans tropper og over alle folkene som er med ham.

23 Slik viser jeg meg stor og hellig og gir meg til kjenne for øynene på mange folkeslag. De skal kjenne at jeg er Herren.

39

1 Du menneske, tal profetord mot Gog og si: så sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot deg, Gog, du storfyrste over Mesjek og Tubal!

2 Jeg snur deg rundt og driver deg av sted. Jeg henter deg fra landet lengst i nord og fører deg opp på fjellene i Israel.

3 Der slår jeg buen ut av din venstre hånd og lar pilene falle ut av din høyre.

4 På fjellene i Israel skal du falle, du og alle troppene dine og folkene som er med deg. Jeg gir deg til føde for alle slags rovfugl og villdyr.

5 På åpen mark skal du falle, for jeg har talt, sier Herren Gud.

6 Jeg sender ild mot Magog og mot dem som bor trygt på kystene. De skal kjenne at jeg er Herren.

7 Jeg vil gjøre mitt hellige navn kjent blant mitt folk Israel. Jeg vil ikke la mitt hellige navn vanhelliges mer. Da skal folkeslagene kjenne at jeg, Herren, er hellig i Israel.

8 Se, det kommer, det skal skje, sier Herren Gud. Dette er dagen jeg har talt om.

9 Da skal de som bor i Israels byer, gå ut. De skal sette fyr på våpnene og brenne opp både rundskjold og langskjold, buer og piler, klubberog spyd. De skal fyre med dem i sju år.

10 De trenger ikke hente ved fra marken og ikke hugge av skogene, for de holder ilden ved like med våpnene. De skal plyndre dem som plyndret dem, og røve dem som røvet dem, sier Herren Gud.

11 Den dagen gir jeg Gog et gravsted i Israel, i Abarim-dalen, «de veifarendes dal», øst for sjøen. Dalen skal stenge veien for de veifarende. Der skal de gravlegge Gog og hele hans flokk, og dalen skal kalles Gog-flokkens dal.

12 Israelittene skal holde på med å gravlegge dem i sju måneder, for å gjøre landet rent.

13 Hele folket i landet skal gravlegge dem og få ære av det den dagen jeg viser min herlighet, sier Herren Gud.

14 For at landet skal bli rent, skal de sette noen menn til stadig å dra gjennom landet. De skal gravlegge dem somunderveis ble liggende igjen på marken.

15 Når de drar gjennom landet og får øye på en menneskeknokkel, skal de sette et merke ved siden av den til graverne kommer og gravlegger den i Gog-flokkens dal.

16 Der er det også en by som heter Hamona. Slik skal de gjøre landet rent.

17 Du menneske, så sier Herren Gud: Si til fuglene, alt som har vinger, og til alle ville dyr: Kom sammen, ja, samles fra alle kanter til det offeret som jeg slakter for dere, et stort slaktoffer på fjellene i Israel. Dere skal få ete kjøtt og drikke blod.

18 Kjøtt av helter skal dere ete, og blod av jordens fyrster skal dere drikke, som var de værer og lam, bukkerog okser, gjøfe fra Basan, alle sammen.

19 Dere skal ete fett til dere blir mette og drikke blod til dere blir drukne av offeret som jeg slakter for dere.

20 Ved mitt bord skal dere bli mette av hester og ryttere, av helter og alle slags krigere, sier Herren Gud.

21 Jeg vil vise min herlighet blant folkeslagene. Alle folkeslag skal se min dom som jeg fullbyrder, og min hånd som jeg legger på dem.

22 Da skal Israels hus forstå at jeg, Herren, er deres Gud, fra den dagen og i all fremtid.

23 Og folkeslagene skal forstå at Israels hus ble bortført på grunn av sine synder. Fordi de var troløse mot meg, skjulte jeg ansiktet for dem og overga dem i fiendens hender, så de alle falt for sverd.

24 Jeg gjorde med dem etter deresurenhet og synder; jeg skjulte ansiktet for dem.

25 Derfor sier Herren Gud: nå vil jeg vende Jakobs skjebne og være barmhjertig mot hele Israels hus. Jeg brenner av lidenskap for mitt hellige navn.

26 De skal glemme sin vanære og all sin troløshet mot meg når de bor trygt i sitt land og ingen skremmer dem.

27 Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra fiendelandene, vil jeg gjennom dem vise meg hellig for øynene på mange folkeslag.

28 Da skal de kjenne at jeg er Herren deres Gud. Jeg sendte dem i eksil til folkeslagene, men fører dem igjen sammen i deres eget land. Jeg lar ingen av dem bli tilbake der.

29 Jeg vil ikke lenger skjule ansiktet for dem, for jeg øser ut min Ånd over Israels hus, sier Herren Gud.

40

1 I det tjuefemte året etter at vi hadde gått i eksil, ved nyttår, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var tatt, på nettopp denne dagen kom Herrens hånd over meg og førte meg dit.

2 I syn fra Gud tok han meg med til Israel og satte meg ned på et meget høyt fjell. Der var det mot sør en bygning som lignet en by.

3 Han førte meg dit. Og se, en mann, lik bronse å se til, sto i porten med linsnor og må lestav i hånden.

4 Mannen sa til meg: Menneske, se med øynene og hør med ørene og legg deg på hjertet alt det jeg viser deg; for du er ført hit for å se. Alt det du ser, skal du fortelle til Israels hus.

5 Se! Utenfor tempelet gikk det en mur på alle kanter. I hånden hadde mannen en må lestav, seks alen lang, hver alen en håndsbredd lenger enn vanlig. Han målte murverket. Det var én må lestav tykt og én må lestav høyt.

6 Så kom han til porten som vender mot øst. Han gikk opp trappen og målte terskelen i porten: én må lestav bred. Den første terskelen var altsåén må lestav bred.

7 Hvert siderom var én må lestav langt og én må lestav bredt. Mellom rommene var det fem alen. Terskelen til porthallen som vendte mot tempelet, var én må lestav.

8 Han målte porthallen som vendte mot tempelet. Terskelen var altsåén må lestav.

9 Han målte porthallen til åtte alen og pilarene til to alen. Porthallen vendte mot tempelet.

10 Det var tre rom på hver side av østporten, og alle hadde samme mål. også pilarene på hver side hadde samme mål.

11 Han målte bredden av portåpningen til ti alen og hele porten til tretten alen.

12 Foran rommene på hver side var det rekkverk, hvert på én alen. Hvert siderom var seks ganger seks alen.

13 Så målte han portrommet fra taket av det ene siderommet til taket av det andre. Avstanden var tjuefemalen. Døråpningene vendte mot hverandre.

14 Han beregnet porthallen, den var tjue alen. Omkring porthallen låforgården.

15 Fra den ytre porten til innerst i porthallen var det femti alen.

16 Omkring i hele portrommet var det trange vinduer mellom pilarene i siderommene. også inne i porthallen var det vinduer overalt. Pilarene hadde palmeornamenter.

17 Så førte han meg til den ytre forgården. Se, det var laget rom og lagt steinheller i hele forgården. Det var tretti rom på steingulvet.

18 Steingulvetved portene nådde like langt ut på sidene som disse. Dette var det nederste steingulvet.

19 Han målte avstanden fra den ytre porten til den indre forgården. Den var hundrealen i øst og i nord.

20 Og porten til den ytre forgården, som vender mot nord, målte han i lengden og bredden.

21 Siderommene, tre på hver side, pilarene og porthallen hadde de samme må lene som i den første porten. Lengden var femti alen og bredden tjuefem.

22 Vinduene, porthallen og palmene der var like store som i porten mot øst. Sju trappetrinn førte dit opp. Porthallen låinnenfor.

23 Inn til den indre forgården var det en port rett overfor porten mot nord, slik det også var i øst. Fra port til port målte han hundrealen.

24 Så førte mannen meg mot sør. Og se, der var det en port som vendte mot sør. Han målte pilarene og porthallen der. De hadde samme mål som de andre.

25 Det var vinduer i porten og porthallen overalt, og de var som de andre vinduene. Porten var femti alen lang og tjuefemalen bred.

26 Sju trappetrinn førte dit opp. Porthallen låinnenfor. Pilarene hadde palmeornamenter, ett på hver side.

27 Det var en port til den indre forgården mot sør. Han målte avstanden fra port til port mot sør til hundrealen.

28 Så førte han meg til den indre forgården gjennom porten i sør. Han målte sørporten, og den hadde samme mål som de andre.

29 Siderom, pilarer og porthall hadde samme mål som de andre. Det var vinduer overalt i porten og porthallen. Porten var femti alen lang og tjuefemalen bred.

30 Hver porthall rundt om var tjuefemalen lang og fem alen bred.

31 Porthallen vendte ut mot den ytre forgården. Pilarene hadde palmeornamenter. Åtte trappetrinn gikk dit opp.

32 Han førte meg til den indre forgården mot øst. Han målte porten, og den hadde samme mål som de andre.

33 Siderom, pilarer og porthall hadde samme mål som de andre. Det var vinduer overalt i porten og porthallen. Den var femti alen lang og tjuefemalen bred.

34 Porthallen vendte ut mot den ytre forgården. Pilarene hadde palmeornamenter på hver side. Åtte trappetrinn gikk dit opp.

35 Så førte han meg til porten i nord. Han målte den, og den hadde samme mål som de andre.

36 Siderom, pilarer og porthall hadde samme mål, og det var vinduer overalt. Lengden var femti alen og bredden tjuefem.

37 Porthallen vendte ut mot den ytre forgården. Pilarene hadde palmeornamenter, ett på hver side. Åtte trappetrinn gikk dit opp.

38 Det var et rom der med inngang fra porthallen. Der skylte de brennofferet.

39 I porthallen sto det to bord på hver side til å slakte brennofferet, syndofferet og skyldofferet på.

40 På den ene siden, utenfor trappen til portåpningen mot nord, sto det to bord. også på den andre siden av porthallen sto det to bord.

41 Det var fire bord på hver side i porten, i alt åtte bord. Der slaktet de.

42 De fire bordene for brennofferet var av tilhuggetstein. De var halvannen alen lange, halvannen alen brede og én alen høye. På dem la de redskapene som de slaktet brennoffer og slaktoffer med.

43 Hyller som målte en håndsbredd, var festet rundt om i bygningen. På bordene la de offerkjøttet.

44 I den indre forgården, utenfor den indre porten, lå det to rom. Det ene låved nordporten, vendt mot sør. Det andre låved østporten, vendt mot nord.

45 Mannen sa til meg: «Dette rommet som vender mot sør, er for prestene som har tempelvakt.

46 Og rommet som vender mot nord, er for prestene som har altertjeneste. Dette er Sadok-sønnene, de av Levis sønner som trer fram for Herren og gjør tjeneste for ham.»

47 Han målte forgården. Den var firkantet, hundrealen lang og hundrealen bred. Foran tempelet sto alteret.

48 Så førte han meg til tempelets forhall og målte pilarene. De var fem alen på hver side. Portåpningen var tre alen på hver side.

49 Forhallen var tjue alen lang og tolv alen bred. Ti trappetrinn førte dit opp. Det sto søyler ved pilarene, en på hver side.

41

1 Han førte meg inn i tempelhallen og målte pilarene der. De var seks alen brede på hver side.

2 Døråpningen var ti alen bred, og veggene på hver side var fem alen. Han målte hallen, den var førti alen lang og tjue alen bred.

3 Så gikk han inn i det indre rommet og målte pilarene ved døråpningen til to alen. Åpningen var seks alen og sideveggene sju alen brede.

4 Han målte lengden av rommet til tjue alen og bredden mot hallen til tjue alen. Og han sa til meg: «Dette er Det aller helligste.»

5 Han målte tempelveggen, den var seks alen tykk. Bredden på sidebygget som gikk rundt hele tempelet, var fire alen.

6 Siderommene lå i tre etasjer, det ene over det andre, i alt tretti. De låinn mot tempelveggen. I tempelveggen var det fremspring som feste for siderommene omkring. Ingen fester gikk inn i selve tempelveggen.

7 En bred gang gikk rundt og opp til siderommene. For gangen steg omkring tempelbygningen. Derfor var bygningen bred i høyden. Slik kom man nedenfra og helt opp gjennom den mellomste etasjen.

8 Jeg så at det var en forhøyning omkring tempelet som fundament for siderommene. Den målte en hel må lestav, seks alen, ut til kanten.

9 Ytterveggen i siderommene var fem alen tykk. Mellom siderommene ved tempelet

10 og de andre rommene var det en åpen plass, tjue alen bred. Den gikk rundt hele tempelet.

11 Siderommene hadde dører ut mot den åpne plassen, en dør mot nord og en mot sør. Muren omkring plassen var fem alen tykk.

12 Bygningen som vendte mot den inngjerdede plassen mot vest, var sytti alen bred. Veggen i bygningen var fem alen tykk helt rundt og nitti alen lang.

13 Han målte tempelet. Det var hundrealen langt. også den inngjerdede plassen med bygning og vegger var hundrealen lang.

14 Forsiden av tempelet og den inngjerdede plassen mot øst var i alt hundrealen bred.

15 Så målte han lengden av bygningen ut mot den inngjerdede plassen på baksiden. Med avsatsene på hver side var det i alt hundrealen. Den indre tempelhallen og forhallen ut mot forgården

16 hadde tak. Langs de bordkledde gangene over fundamentet var det trange vinduer i tre etasjer. Veggene var bordkledd fra bakken og opp til vinduene

17 og over døråpningen. Både i ogutenfor tempelet, overalt på veggene inne og ute, var det felt

18 med bilder av kjeruber og palmer, én palme mellom to kjeruber. Hver kjerub hadde to ansikter.

19 Et menneskeansikt vendte mot palmen fra den ene siden og et løveansikt fra den andre. Slike bilder var det overalt i tempelet.

20 Fra bakken og opp til over døren var det bilder av kjeruber og palmer på veggene i tempelhallen.

21 Tempelhallen hadde firkantede dørstolper. Foran det hellige rommet var det noe som kunne se ut som

22 et alter av tre, tre alen høyt og to alen langt. Det hadde hjørner, sokkel og vegger av tre. Han sa til meg: «Dette er det bordet som står foran Herrens ansikt.»

23 Tempelhallen hadde to dører, og det hellige rommet

24 hadde to dører. De hadde to svingbare dørblad, to blad for hver dør.

25 På dørbladene til tempelhallen var det bilder av kjeruber og palmer, slik som på veggene. På utsiden av forhallen var det en himling av tre.

26 Det var trange vinduer og palmeornamenter på begge sider i forhallen, i tempelets siderom og på himlingene.

42

1 Så førte han meg nordover til den ytre forgården, til rommene mot den inngjerdede plassen på nordsiden av bygningen,

2 til fasaden. Lengden på rommene på nordsiden var i alt hundrealen og bredden femti.

3 Ut mot den tjue alen brede delen av den indre forgården og steingulveti den ytre forgården var det tre avsatser.

4 Foran rommene gikk det en gangvei innover, ti alen bred og hundrealen lang. Rommene hadde inngang mot nord.

5 De øverste rommene var smale, for avsatsene tok mer plass fra dem enn fra rommene i midten og nederst i bygningen.

6 For det var tre etasjer, men de hadde ingen søyler som i forgårdene. Derfor var de øverste rommene mindre enn de midtre og de nederste.

7 I forlengelsen av rommene som vendte ut mot den ytre forgården, løp det en mur, femti alen lang,

8 slik at lengden av rommene som vendte mot den ytre forgården, var femti alen, mens de som vendte mot tempelet, var hundrealen.

9 Under rommene var det en inngang fra øst for å komme inn fra den ytre forgården,

10 der muren mot forgården begynte. også i sør, mot den inngjerdede plassen og mot bygningen, lå det rom,

11 og foran dem en vei. I lengde og bredde lignet de rommene på nordsiden. Og de haddeutganger og innganger som de, var bygd på samme må te

12 og hadde samme slags dører. Døren til rommene i sør låved begynnelsen av veien som gikk langs muren, veien der man kom inn fra øst.

13 Han sa til meg: «Rommene i nord og i sør som ligger mot den inngjerdede plassen, det er de hellige rommene hvor prestene som trer fram for Herren, spiser de aller helligste offergavene. Der skal de også oppbevare de aller helligste gavene og grødeofferet, syndofferet og skyldofferet, for det er et hellig sted.

14 Når prestene har gått inn dit, må de ikke gå fra det hellige stedet og ut i den ytre forgården før de har lagt fra seg klærne som de gjorde tjeneste i, for de er hellige. De skal ta på seg andre klær, og så kan de gådit folket er.»

15 Da han var ferdig med åmåle det indre tempelområdet, førte han meg ut gjennom porten som vender mot øst, og målte det hele på alle kanter.

16 Han målte østsiden med må lestaven. Den var fem hundrealen etter hans mål. Så vendte han seg

17 og målte nordsiden. Den var fem hundrealen etter hans mål. Så vendte han seg

18 og målte sørsiden. Den var fem hundrealen etter hans mål.

19 Han vendte seg mot vestsiden og målte den. Den var fem hundrealen etter hans mål.

20 Alle fire sidene målte han. Rundt tempelområdet var det en mur, fem hundrealen lang og fem hundrealen bred. Muren skulle skille mellom hellig og ikke hellig.

43

1 Så førte han meg til den porten som vender mot øst.

2 Og se, herligheten til Israels Gud kom fra øst med et drønn som av store vannmasser, og jorden strålte av hans herlighet.

3 Det synet jeg fikk se, lignet synet jeg hadde da han kom for åødelegge byen, og det jeg hadde ved Kebar-elven. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden.

4 Og Herrens herlighet kom til tempelet gjennom den porten som vender mot øst.

5 Da løftet ånden meg opp og førte meg til den indre forgården. Og se, Herrens herlighet fylte tempelet!

6 Da hørte jeg en som talte til meg inne fra huset, og en mann sto ved siden av meg.

7 Han sa til meg: Menneske, dette er stedet for min trone og stedet for mine fotsåler. Her vil jeg bo blant israelittene til evig tid. Israels hus skal ikke lenger gjøre mitt hellige navnurent, verken de eller kongene deres, slik de gjorde med sitt horeri og med likene av kongene sine når de døde.

8 De satte sin dørstokk ved min dørstokk og sin dørstolpe inntil min dørstolpe, så det bare var en vegg mellom meg og dem. De gjorde mitt hellige navnurentmed alt det avskyelige de foretok seg. Derfor fortærte jeg dem i min vrede.

9 Men nå skal de ta bort fra meg både horeriet og likene av kongene sine. Så vil jeg bo blant dem til evig tid.

10 Du menneske, fortell Israels hus om tempelet, så de kan skamme seg over sin synd. De skal må le opp grunnflaten.

11 Og hvis de skammer seg over alt de har gjort, skal du gjøre dem kjent med tempelets form og grunnplan, utganger og innganger og alle forskriftene og lovene for det. Skriv alt opp for øynene på dem så de kan gi akt på hele loven og alle forskriftene og følge dem.

12 Dette er loven om tempelet: Hele området på toppen av fjellet skal være det aller helligste. Se, dette er loven om tempelet.

13 Dette er må lene for alteret, må lt med den alen som er en håndsbredd lengre enn den vanlige. En renne var én alen dyp og én alen bred, og kanten rundt var ett fingerspenn. Dette er sokkelenunderalteret:

14 Fra rennen på bakken og opp til den nederste avsatsen var det to alen, og bredden var én alen. Fra den lille avsatsen opp til den store var det fire alen, og bredden var én alen.

15 Offerildstedet var fire alen høyt, og derfra stakk de fire alterhornene opp.

16 Ildstedet var tolv alen langt og tolv alen bredt, firkantet.

17 Avsatsen var fjorten alen lang og fjorten alen bred, firkantet. Kanten rundt var en halv alen, og rennen omkring var én alen. Altertrappen vendte mot øst.

18 Han sa til meg: Menneske, så sier Herren Gud: Dette er forskriftene for alteret som gjelder fra den dagen det blir laget, så man kan ofre brennoffer og stenke blod på det.

19 Til de levittprestene som er av Sadoks ætt, de som trer fram og gjør tjeneste for meg, sier Herren Gud, skal du gi enungokse som syndoffer.

20 Du skal ta noe av blodet og stryke det på de fire alterhornene, på de fire hjørnene av avsatsen og på kanten omkring. Slik skal du ta bort synd fra alteret og gjøre soning for det.

21 Så skal du ta syndofferoksen og brenne den på det fastsatte stedet ved tempelet, utenfor selve helligdommen.

22 Neste dag skal du føre fram en geitebukk uten feil som syndoffer. Med den skal de ta bort synd fra alteret slik de gjorde det med oksen.

23 Når du er ferdig med å ta bort synd, skal du føre fram enungokse av storfeet og en vær av småfeet, begge uten feil.

24 Du skal føre dem fram for Herren. Prestene skal strøsalt på dem og ofre dem som brennoffer til Herren.

25 I sju dager skal du daglig lage til en geitebukk som syndoffer. også enungokse av storfeet og en vær av småfeet, uten feil, skal de ofre.

26 I sju dager skal de gjøre soning for alteret og rense det. De skal innvie det.

27 Når disse dagene er til ende, skal prestene den åttende dagen og alltid siden lage til brennofrene og fredsofrene deres på alteret. Da skal jeg vise dere godvilje, sier Herren Gud.

44

1 Han førte meg tilbake gjennom helligdommens ytre port, den som vender mot øst. Den var lukket.

2 Herren sa til meg: Denne porten skal være lukket. Den skal ikke åpnes, og ingen må komme inn gjennom den.Herren, Israels Gud, har gått inn gjennom porten, derfor skal den være lukket.

3 Men fyrsten kan –fordi han er fyrste –sitte der og holde måltid for Herrens ansikt. Han skal gå inn gjennom portens forhall, og samme vei skal han gå ut.

4 Så førte han meg gjennom nordporten til plassen foran tempelet. Jeg så, og se! –Herrens herlighet fylte Herrens hus. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden.

5 Herren sa til meg: Menneske, se med øynene, hør med ørene og legg deg på hjertet alt jeg sier deg om alle forskriftene og lovene som gjelder Herrens hus. Legg merke til inngangen til huset og alleutgangene fra helligdommen.

6 Du skal si til det trassige Israels hus: så sier Herren Gud: Nå er det nok av de avskyelige handlingene deres, Israels hus!

7 Dere lot fremmede, uomskårne på både hjerte og lem, komme inn og være i min helligdom. Slik vanhelliget dere mitt hus mens dere bar fram for meg mat, fett og blod. Dere brøt min pakt med alt det avskyelige dere gjorde.

8 Dere tok dere ikke av tjenesten med mine hellige ting, men satte andre til å gjøre tjeneste i helligdommen i stedet for dere.

9 Så sier Herren Gud: Ingen fremmed, uomskåret på hjerte og lem, får komme inn i min helligdom, ingen av de fremmede som bor blant israelittene.

10 Men de levittene som forlot meg da Israel forvillet seg bort fra meg og fulgteavgudene sine, de må bære sin skyld.

11 De skal være tjenere i min helligdom, vokte portene til huset og gjøre tjeneste i huset. De skal slakte brennoffer og slaktoffer for folket og ståtil tjeneste for dem.

12 Fordi de gjorde tjeneste for dem foran av gudene deres og fikk Israel til åfalle i synd, løfter jeg min hånd mot dem, sier Herren Gud. De må bære sin skyld.

13 De får ikke komme nær meg og gjøre prestetjeneste og ikke komme nær mine hellige ting, det aller helligste. De skal bære vanæren for alt det avskyelige de har gjort.

14 Jeg setter dem til å gjøre tjeneste i tempelet, til all slags arbeid som må gjøre s der.

15 Men levittprestene av Sadoks ætt, som tok seg av tjenesten i min helligdom da israelittene forvillet seg bort fra meg, de skal tre fram og tjene meg. De skal ståfor mitt ansikt og bære fett og blod fram for meg, sier Herren Gud.

16 De skal gå inn i min helligdom, der de skal tre fram til mitt bord og tjene meg. Slik skal de gjøre tjeneste for meg.

17 Når de går inn gjennom portene til den indre forgården, skal de ta på seg linklær. De må ikke ha på seg noe av ull når de gjør tjeneste i portene til den indre forgården eller inne i tempelet.

18 Turbaner av lin skal de ha på hodet og bukserav lin om hoftene. De må ikke binde om seg noe som gjør at de svetter.

19 Når de så går ut i den ytre forgården, forgården der folket er, skal de ta av seg klærne som de gjorde tjeneste i, og legge dem i de hellige rommene. De skal ta på seg andre klær så de ikke gjør folket hellig med klærne sine.

20 De skal ikke barbere hodet, heller ikke la håret vokse fritt, men de skal klippe det.

21 Ingen av prestene må drikke vin når de kommer inn i den indre forgården.

22 De må ikke gifte seg med en enke eller en skilt kvinne, men bare med jomfruer av Israels hus. Men de kan ta enken etter en prest.

23 De skal lære mitt folk forskjellen mellom hellig og ikke hellig og forklare dem forskjellen mellomurentog rent.

24 I rettssaker skal de opptre som dommere; de skal dømme folket etter mine bud. På alle mine høytider skal de følge mine lover og forskrifter, og de skal holde mine sabbater hellige.

25 En prest må ikke gå inn til døde så han blir uren. Bare når det gjelder far eller mor, sønn eller datter, bror ellerugiftsøster, kan de gjøre segurene.

26 Etter at presten er blitt ren igjen, skal det telles sju dager.

27 Og den dagen han igjen går inn i helligdommen, i den indre forgården, for å gjøre tjeneste i helligdommen, skal han bære fram syndoffer for seg, sier Herren Gud.

28 Dette er arven de skal ha: Jeg er deres arv. Dere skal ikke gi dem jordeiendom i Israel. Jeg er deres eiendom.

29 Av grødeofferet, syndofferet og skyldofferet kan de spise, og alt som er lagtunderbann i Israel, skal tilhøre dem.

30 Det beste av all førstegrøde og alle offergaver dere gir, skal prestene ha. Det første av brøddeigen skal dere gi til presten. Da skal det hvile velsignelse over ditt hus.

31 Men fugler og dyr som er selvdøde eller revet i hjel, må prestene ikke spise.

45

1 Når dere kaster lodd og fordeler landet som eiendom, skal dere skille ut et tjuefemtusen alen langt og tjue tusen alen bredt stykke som hellig gave til Herren. Det skal være hellig så langt det strekker seg.

2 Av dette skal et firkantet stykke på fem hundreganger fem hundrealen høre helligdommen til. Og femti alen omkring det skal være beitemark.

3 Av hele dette området skal du må le opp et stykke som er tjuefemtusen alen langt og ti tusen alen bredt. Der skal helligdommen stå, det aller helligste.

4 Dette stykket er en hellig del av landet. Det skal tilhøre prestene som gjør tjeneste i helligdommen, de som trer fram og tjener Herren. Det skal gi plass til husene deres og være beitemark for helligdommen.

5 Et jordstykke, tjuefemtusen alen langt og ti tusen alen bredt, skal tilhøre levittene, som er tempeltjenere. Der kan de ha byer å bo i.

6 Som eiendom for byen skal dere gi et stykke som er fem tusen alen bredt og tjuefemtusen alen langt, langs det som er satt av til helligdommen. Det skal tilhøre hele Israels hus.

7 Fyrsten skal ha land på begge sider av jordstykket som tilhører helligdommen, og av byens eiendom, langs begge disse områdene, både vestover på vestsiden og østover på østsiden. Det skal være så langt som en av de delene stammene få r, fra grensen i vest til grensen i øst.

8 Dette er det landet han skal ha til eiendom i Israel. Da skal mine fyrster aldri merundertrykke mitt folk, men overlate jorden til Israels hus, stamme for stamme.

9 Så sier Herren Gud: Nå er det nok, dere fyrster i Israel! Hold opp med vold og herjing og gjør det som er rett og rettferdig! Hold opp med å drive mitt folk fra gård og grunn, sier Herren Gud.

10 Bruk riktige vektskåler og rett efa og bat!

11 En efa og en bat skal ha samme mål, slik at både en bat og en efa er tidelen av en homer. må let skal fastsettes etter homeren.

12 En sjekel skal være tjue gera. Fem sjekel skal være fem sjekel, ti sjekel skal være ti, og femti sjekel skal dere regne for en mine.

13 Dette er offergaven dere skal gi: en sjettedels efa av hver homer hvete og en sjettedels efa av hver homer bygg.

14 Forskriften for olje som må les i bat, er en tidels bat av hver kor. Det er altsåti bat i en kor.

15 Av småfeet skal dere gi ett lam for hver to hundrefra de saftige beitene i Israel. De skal være til grødeoffer, brennoffer og fredsoffer, til soning for folket, sier Herren Gud.

16 Hele folket i landet må være med på å gi denne gaven til fyrsten i Israel.

17 Fyrsten har ansvar for brennoffer, grødeoffer og drikkoffer på festene, nymånedagene og sabbatene, på alle høytidsdagene i Israels hus. Han skal sørge for syndoffer, grødeoffer, brennoffer og fredsoffer til soning for Israels hus.

18 Så sier Herren Gud: Den første dagen i den første måneden skal du ta enungokse uten feil. Slik skal du ta bort synd fra helligdommen.

19 Presten skal ta noe av blodet fra syndofferdyret og stryke det på dørstolpene i tempelet, på de fire hjørnene av alteravsatsen og på dørstolpene i porten til den indre forgården.

20 Det samme skal du gjøre den sjuendedagen i måneden for dem som har syndet av vanvare eller iuvitenhet. Slik skal dere gjøre soning for huset.

21 Den fjortende dagen i den første måneden skal dere holde påske. Under sjudagersfesten skal det spisesusyret brød.

22 På den dagen skal fyrsten lage til en okse som syndoffer for seg selv og for hele folket i landet.

23 De sju dagene festen varer, skal han lage til brennoffer til Herren, hver dag sju okser og sju værer uten feil, og som syndoffer en geitebukk hver dag.

24 Som grødeoffer skal han bære fram en efa mel til en okse, en efa til en vær og en hin olje til hver efa.

25 Ogsåunderfesten på den femtende dagen i den sjuendemåneden skal han bære fram syndoffer og brennoffer, grødeoffer og olje, slik som på de andre sju dagene.

46

1 Så sier Herren Gud: Porten til den indre forgården, den som vender mot øst, skal være lukketpåde seks arbeidsdagene. Men på sabbatsdagen og nymånedagen skal den åpnes.

2 Når fyrsten kommerutenfra gjennom forhallen i porten, skal han stille seg ved en av portstolpene. Mens prestene bærer fram hans brennoffer og fredsoffer, skal han bøye seg og tilbe på terskelen i porten og så gå ut. Porten skal ikke lukkesfør om kvelden.

3 Folket i landet skal tilbe Herren ved inngangen til denne porten på sabbatene og nymånedagene.

4 Brennofferet som fyrsten bærer fram for Herren på sabbatsdagen, skal være seks lam uten feil og en vær uten feil.

5 Grødeofferet skal være en efa mel til væren, til lammene det han har for hånden, og en hin olje til hver efa.

6 På nymånedagen skal han ofre enungokse uten feil, seks lam og en vær uten feil.

7 Som grødeoffer skal han gi en efa mel tilungoksen, en efa til væren, til lammene så mye han har råd til, og en hin olje til hver efa.

8 Når fyrsten kommer, skal han gå inn gjennom forhallen i porten, og samme vei skal han gå ut.

9 Når folket i landet trer fram for Herrenunderhøytidene, skal den som kommer inn gjennom nordporten for å tilbe, gå ut gjennom sørporten, og den som kommer inn gjennom sørporten, skal gå ut gjennom porten mot nord. De skal ikke gå tilbake gjennom porten der de kom inn, men gå ut på motsatt side.

10 Fyrsten skal gå inn sammen med de andre, og de skal gå ut samtidig.

11 På festene og høytidene skal grødeofferet være en efa tilungoksen, en efa til væren, til lammene det som er for hånden, og en hin olje til hver efa.

12 Når fyrsten bærer fram et frivillig offer, enten et brennoffer eller et fredsoffer, et frivillig offer for Herren, skal den østvendte porten åpnes for ham. Han skal bære fram sitt brennoffer eller fredsoffer slik han gjør på sabbatsdagen. Så skal han gå ut, og porten skal lukkesetter ham.

13 Hver dag skal du ofre et årsgammelt lam uten feil som brennoffer til Herren. Hver morgen skal du ofre det.

14 I tillegg til dette skal du hver morgen bære fram en sjettedels efa mel som grødeoffer og en tredjedels hin olje til åblande i finmelet. Grødeofferet til Herren er en fast og evig ordning.

15 Lammet, grødeofferet og oljen skal hver morgen bæres fram som et daglig brennoffer.

16 Så sier Herren Gud: Når fyrsten gir noen av sønnene sine en gave av sin eiendom, skal den tilhøre sønnene; de får den til odel og eie.

17 Men gir han en av tjenerne sine en gave av sin eiendom, skal den være hans til frigivelsesåret, da skal den gå tilbake til fyrsten. Hans jordeiendom skal være bare for sønnene.

18 Fyrsten må ikke ta jord fra folket så han driver noen bort fra deres eiendom. Bare av egen eiendom kan han gi sønnene arv, for at mitt folk ikke skal jages bort fra sin eiendom.

19 Han førte meg gjennom inngangen ved siden av porten til prestenes rom i helligdommen, de som vender mot nord. Og se, der var det et sted lengst mot vest.

20 Han sa til meg: «Dette er stedet hvor prestene skal koke skyldofferet og syndofferet og bake grødeofferet. De må ikke bære det ut i den ytre forgården så de gjør folket hellig.»

21 Så førte han meg ut til den ytre forgården og rundt til de fire hjørnene. Og se, i hvert hjørne var det et gårdsrom.

22 I de fire hjørnene lå det slike smågårdsrom, førti alen lange og tretti alen brede. Alle fire hadde samme mål.

23 Det gikk en steinmur rundt hver av de fire, og kokeplasser var anlagt langs foten av muren.

24 Han sa til meg: «Dette er kjøkken hvor tempeltjenerne koker folkets slaktoffer.»

47

1 Han førte meg tilbake til tempelinngangen. Og se, vann strømmet utunderterskelen på østsiden av tempelet; for tempelfasaden vender mot øst. Vannet rant ned på høyre side av tempelet, sør for alteret.

2 Han førte meg ut gjennom nordporten, og der ute fulgtehan meg rundt til den ytre porten som vender mot øst. Og se, vannet sildret fram på høyre side.

3 Mannen gikk østover med en må lesnor i hånden. Han målte opp tusen alen. Så lot han meg gå gjennom vannet; det nådde meg til anklene.

4 Han målte opp tusen til og lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til knærne. Så målte han opp ytterligere tusen og lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til hoftene.

5 Igjen målte han opp tusen alen. Nåvar det en elv som jeg ikke kunne vade over, for vannet hadde steget til en elv der man måtte svømme; den lot seg ikke vade.

6 Han sa til meg: «Ser du, menneske?» Så førte han meg tilbake til elvebredden.

7 Og se, da jeg kom tilbake, var det en mengde trær langs elven på begge sider.

8 Han sa til meg: «Dette vannet renner til områdene i øst og ned på Araba-sletten. Når det renner ut i sjøen, blir vannet der friskt.

9 Alle levende vesener som det kryr av overalt hvor denne elven renner, skal få leve. Der skal det bli mengder av fisk. For hvor dette vannet kommer, blir alt friskt og levende, alt som er der elven renner.

10 Det skal ståfiskere fra En-Gedi til En-Eglajim. Der skal det være tørkeplass for garn. Det skal finnes fisk av samme slag som i Storhavet, i store mengder.

11 Men sumpene og myrene skal ikke bli friske, av dem skal detutvinnes salt.

12 På hver side av elven skal det vokse alle slags trær til å spise av. Løvet på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver må ned skal de bære ny frukt, for vannet de få r, kommer fra helligdommen. Frukten skal tjene til føde og bladene bringe helse.»

13 Så sier Herren Gud: Dette er grensene når dere deler landet mellom Israels tolv stammer: Josef skal ha to deler.

14 Dere skal ta det i eie, den ene like mye som den andre. Med løftet hånd lovet jeg å gi det til deres fedre, og nå skal landet tilfalle dere til odel og eie.

15 Dette er landegrensene. I nord: fra Storhavet over Hetlon, Lebo-Hamat og Sedad,

16 Berota og Sibrajim –mellom Damaskus-området og Hamat-området –til Hasar-Enon, ved Havran-området.

17 Grensen går fra havet til Hasar-Enon. I nord ligger Damaskus-området og Hamat-området. Dette er nordgrensen.

18 I øst: mellom Havran og Damaskus, mellom Gilead og Israels land, danner Jordan grense helt til sjøen i øst, til Tamar. Dette er østgrensen.

19 I Negev, mot sør: Fra Tamar til vannet ved Meribat-Kadesj og videre langs elveleiet til Storhavet. Dette er grensen i Negev, mot sør.

20 I vest: Storhavet danner grense til man kommer på høyde med Lebo-Hamat. Dette er vestgrensen.

21 Dere skal dele dette landet mellom dere, mellom stammene i Israel.

22 Dere skal fordele det som eiendom mellom dere og innflytterne som bor blant dere og har fått barn blant dere. De skal være for dere som innfødte israelitter. Sammen med dere skal de få tildelt eiendom blant Israels stammer.

23 I den stammen hvor innflytteren bor, skal dere gi ham eiendom, sier Herren Gud.

48

1 Dette er navnene på stammene: Lengst i nord, i retning Hetlon, Lebo-Hamat og Hasar-Enon –med Damaskus-området i nord, mot Hamat –fra øst til vest: Dan skal ha én del.

2 Langs Dans område, fra øst til vest: Asjer, én del.

3 Langs Asjers område, fra øst til vest: Naftali, én del.

4 Langs Naftalis område, fra øst til vest: Manasse, én del.

5 Langs Manasses område, fra øst til vest: Efraim, én del.

6 Langs Efraims område, fra øst til vest: Ruben, én del.

7 Langs Rubensområde, fra øst til vest: Juda, én del.

8 Langs Judas område, fra øst til vest, ligger det stykket som dere skal skille ut, tjuefemtusen alen bredt og like langt som hver av de andre delene, fra øst til vest. Helligdommen skal ligge midt i det.

9 Det stykket dere skiller ut for Herren, skal være tjuefemtusen alen langt og tjue tusen bredt.

10 Det hellige området skal tilhøre prestene. De skal ha et stykke som i nord er tjuefemtusen alen langt, i vest ti tusen bredt, i øst ti tusen bredt og i sør tjuefemtusen langt. Helligdommen skal ligge midt i det.

11 De hellige prestene av Sadoks ætt tok seg av tempeltjenesten for meg. De fór ikke vill sammen med israelittene slik levittene gjorde.

12 De skal ha sin del av det stykket som er skilt ut av landet, den aller helligste delen, langs levittenes område.

13 Og levittene skal ha et stykke langs prestenes område, tjuefemtusen alen langt og ti tusen bredt. Det hele skal være tjuefemtusen langt og tjue tusen bredt.

14 De skal ikke selge noe av dette eller bytte det bort eller overdra den beste delen av landet til andre, for den er hellig for Herren.

15 Det fem tusen alen brede området som er igjen av det tjuefemtusen alen lange området, skal tilhøre byen og ikke være hellig, men brukes til boliger og beitemarker. Byen skal ligge midt i det.

16 Dette er må lene på byen: nordsiden fire tusen fem hundrealen, sørsiden fire tusen fem hundre, østsiden fire tusen fem hundreog vestsiden fire tusen fem hundre.

17 Det skal være beitemarker til byen, i nord to hundreog femti alen, i sør to hundreog femti, i øst to hundreog femti og i vest to hundreog femti.

18 Det som er igjen langs det hellige området, er ti tusen alen mot øst og ti tusen mot vest. Avlingen derfra skal være til brød for arbeiderne i byen.

19 Arbeiderne i byen skal dyrke det, arbeidere fra alle Israels stammer.

20 Hele området skal være tjuefemtusen alen ganger tjuefemtusen, et kvadrat. Dere skal skille ut det hellige området sammen med byens eiendom.

21 Det som er igjen på begge sider av det hellige området og byens eiendom, skal fyrsten ha: fra det tjuefemtusen alen lange området til grensen i øst, og vestover fra det tjuefemtusen alen lange området til grensen mot havet, langs stammenes deler. Det skal tilhøre fyrsten. Detutskilte, hellige området og det hellige huset midt i det,

22 sammen med levittenes eiendom og byens eiendom, skal ligge mellom det som tilhører fyrsten. Det som ligger mellom Judas og Benjamins områder, tilhører fyrsten.

23 så de andre stammene: Fra øst til vest: Benjamin, én del.

24 Langs Benjamins område fra øst til vest: Simon, én del.

25 Langs Simons område fra øst til vest: Jissakar, én del.

26 Langs Jissakars område fra øst til vest: Sebulon, én del.

27 Langs Sebulonsområde fra øst til vest: Gad, én del.

28 Langs Gads område, langs grensen i Negev, mot sør, skal grensen gå fra Tamar til vannet ved Meribat-Kadesj, langs elveleiet til Storhavet.

29 Dette er landet dere skal fordele mellom Israels stammer til odel og eie; dette er de delene stammene skal ha, sier Herren Gud.

30 Disseutgangene skal byen ha: på nordsiden, som må ler fire tusen fem hundrealen,

31 er det tre porter mot nord. Byportene skal ha navn etter Israels stammer: Rubensport, Judas port og Levis port.

32 På østsiden, som må ler fire tusen fem hundrealen, er det tre porter: Josefs port, Benjamins port og Dans port.

33 På sørsiden, som må ler fire tusen fem hundrealen, er det tre porter: Simons port, Jissakars port og Sebulonsport.

34 På vestsiden, som må ler fire tusen fem hundrealen, er det tre porter: Gads port, Asjers port og Naftalis port.

35 Omkretsen skal være atten tusen alen. Byens navn skal fra denne dag være «Herren er der» .