1

1 Adam, Set, Enosj;

2 Kenan, Mahalalel, Jared;

3 Henok, Metusjalah, Lamek;

4 Noah, Sem, Ham og Jafet.

5 Jafets sønner var Gomer, Magog, Madai, Javan, Tubal, Mesjek og Tiras.

6 Gomers sønner var Asjkenas, Difat og Togarma.

7 Javans sønner var Elisja, Tarsis, Kittim og Rodanim.

8 Hams sønner var Kusj, Misrajim, Put og Kanaan.

9 Sønnene til Kusj var Seba, Havila, Sabta, Rama og Sabteka. Ramas sønner var Saba og Dedan.

10 Kusj ble også far til Nimrod. Han var den første som ble mektig på jorden.

11 Misrajim ble stamfar til luderne, anamerne, lehaberne, naftuherne,

12 patruserne og kasluherne, de som filisterne stammer fra, og kaftorerne.

13 Kanaan ble far til Sidon –han var den førstefødte –og til Het,

14 og til jebusittene, amorittene, girgasjittene,

15 hevittene, arkittene, sinittene,

16 arvadittene, semarittene og hamatittene.

17 Sems sønner var Elam, Assur, Arpaksjad, Lud, Aram, Us, Hul, Geter og Mesjek.

18 Arpaksjad ble far til Sjelah, og Sjelah ble far til Eber.

19 Eber fikk to sønner. Den ene het Peleg, for i hans dager ble jorden delt opp. Hans bror het Joktan.

20 Joktan ble far til Almodad, Sjelef, Hasarmavet, Jerah,

21 Hadoram, Usal, Dikla,

22 Ebal, Abimael, Saba,

23 Ofir, Havila og Jobab. Alle disse var sønner av Joktan.

24 Sem, Arpaksjad, Sjelah,

25 Eber, Peleg, Re'u,

26 Serug, Nahor, Tarah

27 og Abram, det er Abraham.

28 Abrahams sønner var Isak og Ismael.

29 Dette er deres slektshistorie: Nebajot var Ismaels førstefødte sønn. Han hadde også sønnene Kedar, Adbeel, Mibsam,

30 Misjma, Duma, Massa, Hadad, Tema,

31 Jetur, Nafisj og Kedma. Dette var Ismaels etterkommere.

32 Ketura, Abrahams medhustru, fødte Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah. Joksjans sønner var Saba og Dedan.

33 Og Midjans sønner var Efa, Efer, Henok, Abida og Eldaa. Alle disse var Keturas etterkommere.

34 Abraham fikk sønnen Isak. Isaks sønner var Esau og Israel.

35 Esaus sønner var Elifas, Re'uel, Je'usj, Jalam og Korah.

36 Sønnene til Elifas var Teman, Omar, Sefi, Gatam, Kenas, Timna og Amalek.

37 Re'uels sønner var Nahat, Serah, Sjamma og Missa.

38 Se'irs sønner var Lotan, Sjobal, Sibon, Ana, Disjon, Eser og Disjan.

39 Lotans sønner var Hori og Homam, og Lotans søster var Timna.

40 Sjobals sønner var Aljan, Manahat, Ebal, Sjefi og Onam. Og Sibons sønner var Ajja og Ana.

41 Anas sønn var Disjon, og Disjons sønner var Hamran, Esjban, Jitran og Keran.

42 Esers sønner var Bilhan, Saavan og Jaakan. Disjans sønner var Us og Aran.

43 Dette er de kongene som regjerte i landet Edom før det var noen konge som regjerte over israelittene: Bela, sønn av Beor; hans by het Dinhaba.

44 Da Bela døde, ble Jobab, sønn av Serah fra Bosra, konge etter ham.

45 Da Jobab døde, ble Husjamfra Teman-landet konge i hans sted.

46 Da Husjamdøde, ble Hadad, sønn av Bedad, konge i hans sted. Det var han som slo midjanittene på slettelandet i Moab. Hans by het Avit.

47 Da Hadad døde, ble Samla fra Masreka konge i hans sted.

48 Da Samla døde, ble Saul fra Rehobot ved Eufratkonge i hans sted.

49 Da Saul døde, ble Baal-Hanan, sønn av Akbor, konge i hans sted.

50 Da Baal-Hanan døde, ble Hadad konge i hans sted. Hans by het Pa'i, og hans kone het Mehetabel. Hun var datter av Matred, som var datter av Mesahab.

51 Da Hadad var død, styrte disse stammehøvdingene i Edom: høvdingene i Timna, Alja, Jetet,

52 Oholibama, Ela, Pinon,

53 Kenas, Teman, Mibsar,

54 Magdiel og Iram. Dette var stammehøvdingene i Edom.

2

1 Dette er Israels sønner: Ruben, Simon, Levi, Juda, Jissakar, Sebulon,

2 Dan, Josef, Benjamin, Naftali, Gad og Asjer.

3 Judas sønner var Er, Onan og Sjela. Disse tre fikk han med Batsjua, en kanaaneisk kvinne. Er, Judas førstefødte sønn, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og derfor lot han ham dø.

4 Tamar, svigerdatteren hans, fødte ham Peres og Serah. I alt hadde Juda da fem sønner.

5 Sønnene til Peres var Hesron og Hamul.

6 Og Serahs sønner var Simri, Etan, Heman, Kalkol og Dara, i alt fem.

7 Karmis sønn var Akar; det var han som førte Israel iulykke da han var troløs og tok for seg av det som var bannlyst.

8 Etans sønn var Asarja.

9 De sønnene Hesron fikk, var Jerahmeel, Ram og Kelubai.

10 Ram fikk sønnen Amminadab, og Amminadab fikk sønnen Nahsjon, som var leder for Juda-sønnene.

11 Nahsjon fikk sønnen Salma, og Salma fikk sønnen Boas.

12 Boas fikk sønnen Obed, og Obed fikk sønnen Isai.

13 Isai fikk sønner. Den førstefødte var Eliab, den andre var Abinadab, den tredje Sjima,

14 den fjerde Netanel, den femte Raddai,

15 den sjette Osem, og den sjuendevar David.

16 Deres søstre var Seruja og Abigajil. Seruja hadde tre sønner, Absjai, Joab og Asael.

17 Abigajil fødte Amasa; hans far var ismaelitten Jeter.

18 Kaleb, sønn av Hesron, fikk sønner med sin kone Asuba og med Jeriot. Disse var Jesjer, Sjobab og Ardon.

19 Da Asuba døde, tok Kaleb Efrat til kone, og hun fødte ham Hur.

20 Hur fikk sønnen Uri, og Uri fikk sønnen Besalel.

21 Siden gikk Hesron inn til en datter av Makir, Gileads far. Han var seksti år gammel da han tok henne til kone, og hun fødte ham Segub.

22 Segub fikk sønnen Ja'ir, som hadde tjuetrebyer i Gilead-landet.

23 Men Gesjur og Aram tok fra dem Ja'irs teltbyer og Kenat med småbyene omkring, i alt seksti byer. Alle disse stammet fra Makir, Gileads far.

24 Etter at Hesron var død i Kaleb-Efrata, fødte Abia, Hesrons kone, Asjhur. Han ble far til Tekoa.

25 Jerahmeel, Hesrons eldste sønn, hadde sønnene Ram, den førstefødte, og Buna, Oren, Osem og Ahia.

26 Jerahmeel hadde også en annen kone som het Atara. Hun ble mor til Onam.

27 Ram, Jerahmeels førstefødte sønn, hadde sønnene Maas, Jamin og Eker.

28 Onams sønner var Sjammai og Jada, og Sjammais sønner var Nadab og Abisjur.

29 Abisjurs kone het Abihajil, og hun fødte ham Ahban og Molid.

30 Nadabs sønner var Seled og Appajim. Seled døde barnløs.

31 Appajims sønn var Jisji, Jisjis sønn var Sjesjan, og Sjesjans sønn var Ahlai.

32 Sønnene til Jada, Sjammais bror, var Jeter og Jonatan. Jeter døde barnløs.

33 Jonatans sønner var Pelet og Sasa. Dette var Jerahmeels etterkommere.

34 Sjesjan hadde ingen sønner, bare døtre. Men han hadde en egyptisk slave som het Jarha.

35 Sjesjan ga sin datter som kone til Jarha, og hun fødte ham Attai.

36 Attai fikk sønnen Natan, og Natan fikk sønnen Sabad.

37 Sabad fikk sønnen Eflal, og Eflal fikk sønnen Obed.

38 Obed fikk sønnen Jehu, og Jehu fikk sønnen Asarja.

39 Asarja fikk sønnen Heles, og Heles fikk sønnen Elasa.

40 Elasa fikk sønnen Sismai, og Sismai fikk sønnen Sjallum.

41 Sjallum fikk sønnen Jekamja, og Jekamja fikk sønnen Elisjama.

42 Jerahmeels bror Kaleb fikk først sønnen Mesja, far til Sif, og siden sønnen Maresja, far til Hebron.

43 Hebrons sønner var Korah, Tappuah, Rekem og Sjema.

44 Sjema fikk sønnen Raham, som ble far til Jorkeam, og Rekem fikk sønnen Sjammai.

45 Sjammais sønn var Maon, og Maon ble far til Bet-Sur.

46 Kalebs medhustru Efa fødte Haran, Mosa og Gases, og Haran fikk sønnen Gases.

47 Jodais sønner var Regem, Jotam, Gesjan, Pelet, Efa og Sjaaf.

48 Kalebs medhustru Maaka fødte Sjeber og Tirhana.

49 Hun fødte også Sjaaf, som ble far til Madmanna, og Sjeva, som ble far til Makbena og Gibea. Kalebs datter het Aksa.

50 Dette var Kalebs etterkommere. Hur, Efrats førstefødte, fikk sønnene Sjobal, far til Kirjat-Jearim,

51 Salma, far til Betlehem, og Haref, far til Betgader.

52 Sjobal, Kirjat-Jearims far, fikk også sønnen Haroe og ble far til halvparten av Manahat-slekten.

53 Kirjat-Jearims slekter var Jeter-sønnene, Put-sønnene, Sjuma-sønnene og Misjra-sønnene. Fra demutgikk folket i Sora og Esjtaol.

54 Etterkommerne av Salma var Betlehem, Netofa-slekten, Atrot-Bet-Joab, den andre halvparten av Manahat-slekten og Sora-slekten.

55 De skriftlærdes slekter som bodde i Jabes, var Tira-sønnene, Sjima-sønnene og Suka-sønnene. Disse er kinittene som kom fra Hammat, som var stamfar til Rekabs hus.

3

1 Dette er de sønnene som David fikk i Hebron: Den førstefødte var Amnon, som han fikk med Ahinoam fra Jisreel. Den andre var Daniel, som han fikk med Abigajil fra Karmel.

2 Den tredje var Absalom, sønn av Maaka, som var datter av kong Talmai i Gesjur. Den fjerde var Adonja, sønn av Haggit.

3 Den femte var Sjefatja, sønn av Abital, og den sjette var Jitream, sønn av Davids kone Egla.

4 Disse seks sønnene fikk han i Hebron, hvor han regjerte i sju år og seks måneder. I trettitre år regjerte han i Jerusalem.

5 Dette er de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjima, Sjobab, Natan og Salomo –disse fire fikk han med Batseba, datter av Ammiel –

6 Jibhar, Elisjua og Elifelet,

7 Nogah, Nefeg og Jafia,

8 Elisjama, Eljada og Elifelet, i alt ni.

9 Alle disse var Davids sønner. Dessuten hadde han sønner med sine medhustruer. Og Tamar var deres søster.

10 Salomos sønn var Rehabeam, hans sønn Abia, hans sønn Asa og hans sønn Josjafat.

11 Hans sønn var Joram, hans sønn Ahasja og hans sønn Joasj.

12 Hans sønn var Amasja, hans sønn Asarja og hans sønn Jotam.

13 Hans sønn var Ahas, hans sønn Hiskia og hans sønn Manasse.

14 Hans sønn var Amon og hans sønn Josjia.

15 Josjias sønner var Johanan, den førstefødte, den andre var Jojakim, den tredje var Sidkia, og den fjerde var Sjallum.

16 Jojakims sønner var Jekonja og Sidkia.

17 Sønnene til Jekonja, han som levde i fangenskap, var Sjealtiel,

18 så Malkiram, Pedaja, Sjenassar, Jekamja, Hosjama og Nedabja.

19 Pedajas sønner var Serubabel og Sjimi. Og Serubabels sønner var Mesjullamog Hananja –Sjelomit var deres søster –

20 dessuten Hasjuba, Ohel, Berekja, Hasadja og Jusjab-Hesed, fem i alt.

21 Hananjas etterkommere var Pelatja og Jesaja, dessuten etterkommerne av Refaja, Arnan, Obadja og Sjekanja.

22 Sjekanjas sønn var Sjemaja, og Sjemajas sønner var Hattusj, Jigal, Bariah, Nearja og Sjafat, seks i alt.

23 Nearjas sønner var Eljoenai, Hiskia og Asrikam, tre i alt.

24 Eljoenais sønner var Hodavja, Eljasjib, Pelaja, Akkub, Johanan, Delaja og Anani, sju i alt.

4

1 Judas sønner var Peres, Hesron, Karmi, Hur og Sjobal.

2 Reaja, sønn av Sjobal, fikk sønnen Jahat, og Jahat fikk sønnene Ahumai og Lahad. Dette var Sora-slektene.

3 Dette er sønnene til Abietam: Jisreel, Jisjma og Jidbasj –deres søster het Haslelponi –

4 Penuel, far til Gedor, og Eser, far til Husja. Dette var sønnene til Hur, som var Efrats førstefødte og far til Betlehem.

5 Asjhur, far til Tekoa, hadde to koner, Hela og Naara.

6 Naara fødte ham sønnene Ahussam, Hefer, Temeni og Ahasjtari. Dette var sønnene til Naara.

7 Helas sønner var Seret, Jishar, Etnan og Kos.

8 Kos fikk sønnene Anub og Hassobeba, og han ble stamfar til slektene etter Aharhel, sønn av Harum.

9 Jabes var mer ansett enn brødrene sine. Hans mor ga ham navnet Jabes. «For jeg har født ham med smerte», sa hun.

10 Jabes på kalte Israels Gud og sa: «Å, om du ville velsigne meg, utvide mitt landområde og støtte meg med din hånd, befri meg fraulykke og bevare meg fra smerte!» Og Gud lot ham få det han hadde bedt om.

11 Kelub, bror til Sjuha, fikk sønnen Mehir, han som ble far til Esjton.

12 Og Esjton fikk sønnene Bet-Rafa, Paseah og Tehinna, han som ble far til Ir-Nahasj. Dette var mennene fra Reka.

13 Kenas hadde sønnene Otniel og Seraja, og Otniels sønn var Hatat.

14 Meonotai fikk sønnen Ofra, og Seraja fikk sønnen Joab, som ble stamfar til slekten i Håndverkerdalen. De var håndverkere.

15 Kaleb, sønn av Jefunne, hadde sønnene Ir, Ela og Naam, og Elas sønn var Kenas.

16 Sønnene til Jehallelel var Sif, Sifa, Tirja og Asarel.

17 Sønnene til Esra var Jeter, Mered, Efer og Jalon. Jeter ble far til Mirjam, Sjammai og Jisjbah, far til Esjtemoa.

18 Hans judeiske kone fødte Jered, som ble far til Gedor, Heber, far til Soko, og Jekutiel, far til Sanoah. Dette er sønnene til Bitja, faraos datter, som Mered hadde giftet seg med.

19 Hodias kone, som var søster av Naham, hadde disse sønnene: Ke'ilas far fra Garem og Esjtemoa fra Maaka.

20 Sjimons sønner var Amnon, Rinna, Ben-Hanan og Tolon. Jisjis sønner var Sohet og Ben-Sohet.

21 Sjela, sønn av Juda, hadde etterkommerne Er, far til Leka, Lada, far til Maresja, og de slektene som hørte til linvevernes laug i Bet-Asjbea,

22 Jokim og mennene i Koseba, Joasj og Saraf, som hadde hersket i Moab, men som var vendt tilbake til Lehem –ifølge gamle overleveringer.

23 Det var de pottemakerne som bodde i Neta'im og Gedera. Der holdt de til hos kongen og var i tjeneste hos ham.

24 Simons sønner var Nemuel, Jamin, Jarib, Serah og Saul.

25 Sauls sønn var Sjallum, hans sønn var Mibsam, og hans sønn Misjma.

26 Misjmas sønner var Hammuel, Sakkur og Sjimi.

27 Sjimi hadde seksten sønner og seks døtre. Men brødrene hans hadde ikke mange barn. Derfor økte ikke slekten deres så mye som Juda-sønnene.

28 De bodde i Beer-Sjeba, Molada og Hasar-Sjual,

29 i Bilha, Esem og Tolad,

30 i Betuel, Horma og Siklag,

31 i Bet-Markabot, Hasar-Susim, Bet-Biri og Sjaarajim –disse byene hadde de helt til David ble konge –

32 og i landsbyene som hørte til, i Etam, Ajin, Rimmon, Token og Asjan, til sammen fem byer,

33 og i alle de landsbyene som lårundt disse byene, helt til Baal. Dette var deres bosteder, og de var innskrevet der.

34 Mesjobab, Jamlek og Josja, sønn av Amasja,

35 Joel og Jehu, sønn av Josjibja, som var sønn av Seraja, Asiels sønn,

36 Eljoenai, Jaakoba, Jesjohaja, Asaja, Adiel, Jesimiel og Benaja,

37 og Sisa, sønn av Sjifi, som var sønn av Allon, sønn av Jedaja, som var sønn av Sjimri, Sjemajas sønn

38 –alle de som her er nevnt med navn, var overhoder i sine slekter, og deres familier bredte seg vidt.

39 De dro av sted i retning av Gedor, til østsiden av dalen, for åsøke beite til småfeet sitt.

40 Og de fant et beite som var rikt og godt. Landet var vidstrakt, det var stille og fredfylt. De som bodde der før, var av Hams ætt.

41 På den tiden Hiskia var konge i Juda, kom de som her er skrevet opp med navn, og angrep teltene og boligene deres der. De slo dem med bann ogutryddet dem. Slik har det vært helt til denne dag. Så bosatte de seg der i stedet for dem, for der var det beite for sauene deres.

42 Noen av disse Simon-sønnene dro til Se'ir-fjellene. Det var fem hundremannunderledelse av Pelatja, Nearja, Refaja og Ussiel, Jisjis sønner.

43 De slo i hjel resten av de amalekittene som hadde sluppetunna. Så bosatte de seg der og har bodd der til denne dag.

5

1 Sønnene til Ruben, Israels førstefødte sønn. –Han var den førstefødte, men fordi han vanæret sin fars leie, ble førstefødselsretten hans gitt til etterkommerne av Josef, Israels sønn. Og Ruben ble ikke ført opp med førstefødselsretten i slektsregisteret.

2 Juda ble den mektigste blant brødrene, og fra ham skulle fyrsten komme. Men Josef hadde førstefødselsretten. –

3 Sønnene til Ruben, Israels førstefødte sønn, var Henok, Pallu, Hesron og Karmi.

4 Joels sønn var Sjemaja, hans sønn var Gog og hans sønn Sjimi.

5 Hans sønn var Mika, hans sønn Reaja og hans sønn Baal.

6 Hans sønn var Beera, som kong Tiglat-Pileser av Assur førte i eksil. Han var leder for Rubensstamme.

7 Hans brødre, slekt for slekt, slik de var innført i slektshistorien, var Je'iel, høvdingen, Sakarja

8 og Bela, sønn av Asas, som var sønn av Sjema, Joels sønn. De bodde i Aroer og helt bort til Nebo og Baal-Meon.

9 Østover bosatte de seg helt til ørkenen som strekker seg fra elven Eufrat; for buskapen deres hadde økt mye i Gilead-landet.

10 I Sauls dager førte de krig mot hagrittene og beseiret dem. De bosatte seg i teltene deres i hele området østenfor Gilead.

11 Gads stamme bodde rett imot dem i Basan-landet, helt til Salka.

12 Joel var overhodet blant dem; nest etter ham kom Sjafam, og så Janai, dommeren i Basan,

13 og deres brødre, familie for familie: Mikael, Mesjullam, Sjeba, Jorai, Jakan, Sia og Eber, sju i alt.

14 Disse var sønnene til Abihajil, som var sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesjisjai, sønn av Jahdo, som var sønn av Bus.

15 Ahi, sønn av Abdiel, Gunis sønn, var familieoverhode for dem.

16 De bodde i Gilead og Basan og i småbyene der omkring og på alle beitemarkene i Saron, så langt de strekker seg.

17 Alle ble ført inn i slektsregisteret i de dager da Jotam var konge i Juda og Jeroboam var konge i Israel.

18 Rubensstamme, Gads stamme og halvparten av Manasses stamme hadde djerve menn som bar skjold og sverd og spente buen, og som var opplært til krig. De hadde 44 760 stridsdyktige menn.

19 De førte krig mot hagrittene, Jetur, Nafisj og Nodab.

20 De fikk hjelp imot dem, og hagrittene og alle som var med dem, ble overgitt i deres hender. For de ropte til Gudunderkampen, og de ble bønnhørt fordi de satte sin lit til ham.

21 De tok med seg fiendens buskap: 50 000 kameler, 250 000 småfe, 2000 esler og dessuten 100 000 mennesker.

22 Det var mange drepte og falne, for denne krigen var fra Gud. Siden bodde de der i stedet for hagrittene helt til eksilet.

23 Den ene halvparten av Manasses stamme bodde i landet fra Basan og til Baal-Hermon, Senir og Hermon-fjellet. Og de ble tallrike.

24 Overhodene for deres familier var: Efer, Jisji, Eliel, Asriel, Jeremia, Hodavja og Jahdiel. De var tapre krigere og berømte menn, overhoder for sine familier.

25 Men de var troløse mot sine fedres Gud. De drev hor med de gudenesom andre folk i landet dyrket, de som Gud haddeutryddet for dem.

26 Da oppildnet Israels Gud Tiglat-Pileser mot dem, kongen av Assur, han som de også kalte Pul. Han førte dem i eksil, både rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme. Han førte dem til Halah, Habor, Hara og Gosan-elven, der de er den dag i dag.

6

1 Levis sønner var Gersjom, Kehat og Merari.

2 Kehats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel.

3 Amrams barn var Aron, Moses og Mirjam. Og Arons sønner var Nadab, Abihu, Elasar og Itamar.

4 Elasar fikk sønnen Pinhas, og Pinhas fikk Abisjua;

5 Abisjua fikk sønnen Bukki, og Bukki fikk Ussi;

6 Ussi fikk sønnen Serahja, og Serahja fikk Merajot;

7 Merajot fikk sønnen Amarja, og Amarja fikk Ahitub;

8 Ahitub fikk sønnen Sadok, og Sadok fikk Ahimaas;

9 Ahimaas fikk sønnen Asarja, og Asarja fikk Johanan;

10 Johanan fikk sønnen Asarja; det var han som gjorde prestetjeneste i det tempelet Salomo hadde bygd i Jerusalem.

11 Asarja fikk sønnen Amarja, og Amarja fikk Ahitub;

12 Ahitub fikk sønnen Sadok, og Sadok fikk Sjallum;

13 Sjallum fikk sønnen Hilkia, og Hilkia fikk Asarja;

14 Asarja fikk sønnen Seraja, og Seraja fikk sønnen Josadak.

15 Josadak måtte gå i fangenskap den gang Herren drev Juda og Jerusalem i eksil ved Nebukadnesars hånd.

16 Levis sønner var Gersjom, Kehat og Merari.

17 Dette er navnene på Gersjoms sønner: Libni og Sjimi.

18 Kehats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel.

19 Og Meraris sønner var Mahli og Musji. Dette er levittenes slekter, nevnt etter deres fedre:

20 Gersjom hadde sønnen Libni; hans sønn var Jahat og hans sønn Simma;

21 hans sønn var Joah, hans sønn Iddo, hans sønn Serah og hans sønn Jeotrai.

22 Kehat hadde sønnen Amminadab; hans sønn var Korah og hans sønn Assir;

23 hans sønn var Elkana, hans sønn Ebjasaf og hans sønn Assir;

24 hans sønn var Tahat, hans sønn Uriel, hans sønn Ussia og hans sønn Saul.

25 Elkanas sønner var Amasai og Ahimot;

26 hans sønn var Elkana, hans sønn Sofai og hans sønn Nahat;

27 hans sønn var Eliab, hans sønn Jeroham og hans sønn Elkana.

28 Samuel hadde to sønner; den førstefødte het Joel og den andre Abia.

29 Merari hadde sønnen Mahli; hans sønn var Libni, hans sønn Sjimi og hans sønn Ussa;

30 hans sønn var Sjima, hans sønn Haggia og hans sønn Asaja.

31 Dette er de mennene som David innsatte til ålede sangen i Herrens hus da paktkisten hadde fått sitt hvilested der.

32 Før Salomo hadde bygd tempelet i Jerusalem, gjorde de tjeneste som sangere foran telthelligdommen, Guds bolig. Der sto de og utførte sin tjeneste etter forskriftene.

33 Dette er tempelsangerne og sønnene deres: av Kehats slekt: sangeren Heman, sønn av Joel, sønn av Samuel,

34 sønn av Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Eliel, sønn av Toah,

35 sønn av Sif, sønn av Elkana, sønn av Mahat, sønn av Amasai,

36 sønn av Elkana, sønn av Joel, sønn av Asarja, sønn av Sefanja,

37 sønn av Tahat, sønn av Assir, sønn av Ebjasaf, sønn av Korah,

38 sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, Israels sønn.

39 Asaf, Hemans slektning, som sto ved hans høyre side, var sønn av Berekja, sønn av Sjima,

40 sønn av Mikael, sønn av Baaseja, sønn av Malkia,

41 sønn av Etni, sønn av Serah, sønn av Adaja,

42 sønn av Etan, sønn av Simma, sønn av Sjimi,

43 sønn av Jahat, sønn av Gersjom, Levis sønn.

44 Brødrene deres, Merari-sønnene, sto på den venstre siden: Etan, sønn av Kisji, sønn av Abdi, sønn av Malluk,

45 sønn av Hasjabja, sønn av Amasja, sønn av Hilkia,

46 sønn av Amsi, sønn av Bani, sønn av Sjemer,

47 sønn av Mahli, sønn av Musji, sønn av Merari, Levis sønn.

48 Deres brødre, de andre levittene, var satt til å gjøre all slags tjeneste i huset som er Guds bolig.

49 Aron og sønnene hans bar fram offer på brennofferalteret og røkelsesalteret. De skulle utføre all tjeneste i Det aller helligste og gjøre soning for Israel, nøyaktig slik som Moses, Guds tjener, hadde på budt.

50 Dette var Arons etterkommere: Elasar, hans sønn Pinhas, hans sønn Abisjua,

51 hans sønn Bukki, hans sønn Ussi, hans sønn Serahja,

52 hans sønn Merajot, hans sønn Amarja, hans sønn Ahitub,

53 hans sønn Sadok og hans sønn Ahimaas.

54 Dette er levittenes bosteder, teltleirer som de hadde innenfor sitt landområde: Loddet falt først på Arons etterkommere av Kehat-slekten,

55 og de fikk Hebron i Juda-landet med beitemarkene rundt omkring.

56 Men byens åkerland og landsbyene som hørte til, fikk Kaleb, sønn av Jefunne.

57 Aronittene fikk altsåtilfluktsbyene Hebron og Libna med beitemarker, Jattir og Esjtemoa med beitemarker,

58 Hilen med beitemarker og Debir med beitemarker,

59 Asjan med beitemarker og Bet-Sjemesj med beitemarker,

60 og fra Benjamins stamme Geba med beitemarker, Alemet med beitemarker og Anatot med beitemarker. I alt hadde de tretten byer for slektene sine.

61 De andre etterkommerne av Kehat, slekt for slekt, fikk ved loddkasting ti byer fra halvparten av Manasses stamme.

62 Gersjoms etterkommere, slekt for slekt, fikk tretten byer fra Jissakars stamme, Asjers stamme, Naftalis stamme og Manasses stamme i Basan.

63 Meraris etterkommere, slekt for slekt, fikk ved loddkasting tolv byer fra Rubensstamme, Gads stamme og Sebulonsstamme.

64 Disse byene med tilhørende beitemarker ga israelittene til levittene.

65 Ved loddkasting fikk de disse byene som er nevnt her, fra Judas stamme, Simons stamme og Benjamins stamme.

66 De andre av Kehats etterkommere fikk disse byene fra Efraims stamme:

67 tilfluktsbyene Sikem i Efraim-fjellene med beitemarker og Geser med beitemarker,

68 Jokmeam med beitemarker og Bet-Horon med beitemarker,

69 Ajjalon med beitemarker og Gat-Rimmon med beitemarker,

70 og fra den ene halvparten av Manasses stamme Aner med beitemarker og Bileam med beitemarker. Dette fikk de andre etterkommerne av Kehat, slekt for slekt.

71 Gersjoms etterkommere, slekt for slekt, fikk fra den andre halvparten av Manasses stamme Golan i Basan med beitemarker og Asjtarot med beitemarker;

72 fra Jissakars stamme Kedesj med beitemarker og Daberat med beitemarker,

73 Ramot med beitemarker og Anem med beitemarker;

74 fra Asjers stamme Masjal med beitemarker og Abdon med beitemarker,

75 Hukok med beitemarker og Rehob med beitemarker;

76 og fra Naftalis stamme Kedesj i Galilea med beitemarker, Hammon med beitemarker og Kirjatajim med beitemarker.

77 De øvrige etterkommerne av Merari fikk fra Sebulonsstamme Rimmon med beitemarker og Tabor med beitemarker;

78 På den andre siden av Jordan ved Jeriko, øst for Jordan, fikk de fra Rubensstamme Beser i ørkenen med beitemarker og Jahsa med beitemarker,

79 Kedemot med beitemarker og Mefaat med beitemarker,

80 og fra Gads stamme Ramot i Gilead med beitemarker og Mahanajim med beitemarker,

81 Hesjbon med beitemarker og Jaser med beitemarker.

7

1 Jissakar hadde fire sønner: Tola, Pua, Jasjub og Sjimron.

2 Tolas sønner var Ussi, Refaja, Jeriel, Jahmai, Jibsam og Samuel. De var overhoder for Tolas familier og tapre krigere, sier slektshistorien deres. De talte 22 600 mann på Davids tid.

3 Ussis sønn var Jisrahja. Og Jisrahja hadde sønnene Mikael, Obadja, Joel og Jisjia, alt i alt fem overhoder.

4 Til hver familie hørte, ifølge slektshistorien deres, flokker av krigere, 36 000 mann; for de hadde mange koner og barn.

5 Brødrene deres i alle Jissakar-slektene var også tapre krigere. I alt var det i deres slektsregister 87 000 mann.

6 Benjamin hadde tre sønner: Bela, Beker og Jediael.

7 Belas sønner var Esbon, Ussi, Ussiel, Jerimot og Iri, fem i alt. De var familieoverhoder og tapre krigere. I deres slektsregister var det 22 034 mann.

8 Bekers sønner var Semira, Joasj, Elieser, Eljoenai, Omri, Jeremot, Abia, Anatot og Alemet. Alle disse var Bekers sønner.

9 Ifølge deres slektshistorie var det i deres slektsregister 20 200 mann, familieoverhoder og tapre krigere.

10 Jediael hadde sønnen Bilhan, og Bilhans sønner var Je'usj, Benjamin, Ehud, Kenaana, Setan, Tarsis og Ahisjahar.

11 Alle disse var Jediaels etterkommere, familieoverhoder og tapre krigere, 17 200 stridsdyktige menn.

12 Sjuppimog Huppimvar Irs sønner, og Husjimvar sønn av Aher.

13 Naftalis sønner var Jahsiel, Guni, Jeser og Sjallum. De var etterkommere av Bilha.

14 Manasse hadde sønnen Asriel med sin arameiske medhustru. Hun fødte også Makir, Gileads far.

15 Makir tok koner til Huppimog Sjuppim. Hans søster het Maaka. Den andre het Selofhad, og Selofhad hadde bare døtre.

16 Makirs kone Maaka fødte en sønn og kalte ham Peres. Hans bror het Sjeresj, og hans sønner var Ulam og Rekem.

17 Ulams sønn var Bedan. Dette var sønnene til Gilead, sønn av Makir, Manasses sønn.

18 Hans søster Hammoleket fødte Isjhod, Abieser og Mahla.

19 Sjemidas sønner var Ahjan, Sikem, Likhi og Aniam.

20 Efraims etterkommere var: Sjutelah, hans sønn Bered, hans sønn Tahat, hans sønn Elada, hans sønn Taham,

21 hans sønn Sabad og hans sønn Sjutelah, dessuten Eser og Elad. De ble drept av noen menn fra Gat som var født der i landet, fordi de hadde dratt ned for årøve buskapen deres.

22 Efraim, faren deres, sørget i lang tid, og brødrene hans kom for åtrøste ham.

23 Siden gikk han inn til sin kone, og hun ble med barn. Hun fødte en sønn og ga ham navnet Beria, fordi enulykke hadde rammet deres hus.

24 Hans datter het Sjeera. Hun bygde Nedre og Øvre Bet-Horon og Ussen-Sjeera.

25 Hans sønn var Refah, hans sønn Resjef, hans sønn Telah, hans sønn Tahan,

26 hans sønn Ladan, hans sønn Ammihud, hans sønn Elisjama,

27 hans sønn Nun og hans sønn Josva.

28 Deres eiendommer og bosetninger var Betel med landsbyene som hørte til, og mot øst Naaran og mot vest Geser med landsbyer og Sikem med landsbyer, helt til Ajja med landsbyene som hørte til.

29 Manasses etterkommere rådde i Bet-Sjean med landsbyene som hørte til, i Taanak med landsbyer, Megiddo med landsbyer og Dor med landsbyer. I disse byene bodde etterkommerne til Josef, Israels sønn.

30 Asjers sønner var Jimna, Jisjva, Jisjvi og Beria, og Serah var deres søster.

31 Berias sønner var Heber og Malkiel. Han var far til Birsajit.

32 Heber fikk sønnene Jaflet, Sjomer og Hotam, og Sjua var deres søster.

33 Jaflets sønner var Pasak, Bimhal og Asjvat. Disse var Jaflets sønner.

34 Sjomers sønner var Ahi, Rohga, Jehubba og Aram.

35 Sønnene til hans bror Helem var Sofah, Jimna, Sjelesj og Amal.

36 Sofahs sønner var Suah, Harnefer, Sjual, Beri, Jimra,

37 Beser, Hod, Sjamma, Sjilsja, Jitran og Beera.

38 Jeters sønner var Jefunne, Pispa og Ara.

39 Og Ullas sønner var Arah, Hanniel og Risja.

40 Alle disse var Asjers etterkommere, familieoverhoder, utvalgte og tapre krigere, ledende høvdinger. De som var registrert til krigstjeneste, utgjorde 26 000 mann.

8

1 Benjamin fikk sønner. Den førstefødte var Bela, den andre var Asjbel, den tredje Ahrah,

2 den fjerde Noha, og den femte var Rafa.

3 Belas sønner var Addar, Gera, Abihud,

4 Abisjua, Naaman, Ahoah,

5 Gera, Sjefufan og Huram.

6 Dette er Ehuds sønner; de var familieoverhoder blant innbyggerne i Geba, som senere ble drevet i eksil til Manahat:

7 Naaman, Ahia og Gera, det var han som førte dem bort. Han fikk to sønner: Ussa og Ahihud.

8 Sjaharajim fikk barn i Moabs sletteland etter at han hadde sendt fra seg konene Husjimog Baara.

9 Med sin kone Hodesj fikk han sønnene Jobab, Sibja, Mesja, Malkam,

10 Jeus, Sokja og Mirma. Disse var hans sønner, og de var alle familieoverhoder.

11 Med Husjimfikk han sønnene Abitub og Elpaal.

12 Elpaals sønner var Eber, Misjam og Sjemer. Det var han som bygde Ono og Lod med landsbyene som hørte til.

13 Beria og Sjema var familieoverhoder for dem som bodde i Ajjalon. De drev innbyggerne i Gat på flukt.

14 Ahjo, Sjasjak og Jeremot,

15 Sebadja, Arad og Eder,

16 Mikael, Jisjpa og Joha var sønnene til Beria.

17 Sebadja, Mesjullam, Hiski, Heber,

18 Jisjmerai, Jislia og Jobab var sønnene til Elpaal.

19 Jakim, Sikri, Sabdi,

20 Elienai, Silletai og Eliel,

21 Adaja, Beraja og Sjimrat var sønnene til Sjimi.

22 Jisjpan, Eber og Eliel,

23 Abdon, Sikri og Hanan,

24 Hananja, Elam og Antotia,

25 Jifdeja og Peniel var sønnene til Sjasjak.

26 Sjamsjerai, Sjeharja og Atalja,

27 Jaaresja, Elia og Sikri var sønnene til Jeroham.

28 Alle disse var familieoverhoder og høvdinger ifølge slektshistorien. De bodde i Jerusalem.

29 I Gibeon bodde far til Gibeon; hans kone het Maaka.

30 Hans førstefødte sønn var Abdon. Så kom Sur, Kisj, Baal og Nadab,

31 Gedor, Ahjo, Seker og Miklot.

32 Miklot fikk sønnen Sjima. også disse bodde i Jerusalem som sine brødre, sammen med dem.

33 Ner fikk sønnen Kisj, og Kisj fikk Saul. Saul fikk sønnene Jonatan, Malkisjua, Abinadab og Esjbaal.

34 Jonatans sønn var Meribbaal, og Meribbaal fikk sønnen Mika.

35 Mikas sønner var Piton, Melek, Tarea og Ahas.

36 Ahas fikk sønnen Joadda, og Joadda fikk sønnene Alemet, Asmavet og Simri. Simri fikk sønnen Mosa,

37 og Mosa fikk Bina. Hans sønn var Rafa, hans sønn Elasa og hans sønn Asel.

38 Asel hadde seks sønner, og dette er navnene deres: Asrikam, Bokeru, Ismael, Sjearja, Obadja og Hanan. Alle disse var sønner av Asel.

39 Sønnene til Esjek, hans bror, var Ulam, den førstefødte, den andre var Je'usj, og den tredje var Elifelet.

40 Ulams sønner var tapre krigere, dyktige bueskyttere. De hadde mange sønner og sønnesønner, hundreog femti i alt. Alle disse var etterkommere av Benjamin.

9

1 Hele Israel ble ført inn i slektsregistrene, og se, de er skrevet inn i boken om Israels konger. Men fiendene førte Juda i eksil til Babel fordi de hadde vært troløse.

2 De første som bosatte seg på eiendommene og i byene deres, var vanlige israelitter, prester, levitter og tempeltjenere.

3 I Jerusalem bosatte det seg folk fra Juda, Benjamin, Efraim og Manasse:

4 Utai, sønn av Ammihud, sønn av Omri, sønn av Imri, sønn av Bani, en av sønnene til Peres, sønn av Juda.

5 Videre av Sjelas etterkommere: Asaja, den førstefødte, og sønnene hans;

6 av Serahs sønner: Je'uel. Slektningene hans talte 690 personer.

7 Av Benjamins etterkommere: Sallu, sønn av Mesjullam, sønn av Hodavja, sønn av Hassenua,

8 og Jibneja, sønn av Jeroham, og Ela, sønn av Ussi, Mikris sønn, og Mesjullam, sønn av Sjefatja, sønn av Re'uel, Jibnias sønn,

9 og slektningene deres ifølge slektshistorien, 956 i alt. Alle disse var overhoder for sine familier.

10 Av prestene: Jedaja, Jojarib og Jakin,

11 Asarja, sønn av Hilkia, sønn av Mesjullam, sønn av Sadok, sønn av Merajot, sønn av Ahitub, lederen for Guds hus,

12 og Adaja, sønn av Jeroham, sønn av Pasjhur, Malkias sønn, og Masai, sønn av Adiel, sønn av Jahsera, sønn av Mesjullam, sønn av Mesjillemot, Immers sønn,

13 og slektningene deres, overhoder for sine familier, 1760 i alt. De var dyktige menn, vel skikket til å gjøre tjeneste i Guds hus.

14 Av levittene: Sjemaja, sønn av Hasjub, sønn av Asrikam, sønn av Hasjabja, en av Meraris etterkommere,

15 og Bakbakkar, Heresj, Galal og Mattanja, sønn av Mika, sønn av Sikri, Asafs sønn,

16 og Obadja, sønn av Sjemaja, sønn av Galal, Jedutunssønn, og Berekja, sønn av Asa, Elkanas sønn, som bodde i landsbyene til Netofa-slekten.

17 Portvaktene: Sjallum, Akkub, Talmon og Ahiman og slektningene deres. Sjallum var den øverste av dem.

18 De har fremdeles sin plass ved Kongeporten mot øst. Det er de som holder vakt i levittenes leirer.

19 Sjallum, sønn av Kore, sønn av Ebjasaf, Korahs sønn, og hans slektninger Korah-sønnene, som hørte til hans familie, hadde som sin tjeneste å være dørvoktere ved teltet; fedrene deres hadde voktet inngangen til Herrens leir.

20 Pinhas, sønn av Elasar, hadde vært leder for dem.Herren var med ham.

21 Sakarja, sønn av Mesjelemja, var dørvokter ved inngangen til telthelligdommen.

22 Disse som varutvalgt til å være dørvoktere, utgjorde til sammen 212 mann. De var innført i slektsregistrene etter landsbyene sine. David og seeren Samuel hadde innsatt dem i tjenesten fordi de var på litelige.

23 De og sønnene deres skulle holde vakt avdelingsvis ved portene til Herrens hus, ved teltboligen.

24 Dørvokterne sto på post vendt mot de fire vindretningene, mot øst, vest, nord og sør.

25 Slektningene deres i landsbyene omkring skulle fra tid til annen komme og hjelpe dem i sju dager.

26 For på grunn av sin troskap hadde disse fire, som var levitter, blitt innsatt som ledere for portvaktene. De voktet også over tempelrommene og skattkamrene i Guds hus.

27 De tilbrakte natten i nærheten av Guds hus; for det var deres plikt å holde vakt og å åpne portene hver morgen.

28 Noen av dem hadde tilsyn med de gjenstandene som ble brukt ved gudstjenesten. De skulle telle dem både når de bar dem inn, og når de bar dem ut.

29 Andre var satt til å passe på det vanligeutstyret og det helligeutstyret, det fine melet, vinen, oljen, røkelsen og den velluktende balsamoljen.

30 Noen av prestene laget blandingen til den velluktende balsamen.

31 Mattitja, en av levittene, den førstefødte sønnen til Sjallum av Korah-slekten, var betrodd tilsynet med brødbakingen.

32 Og noen av slektningene deres fra Kehat-slekten var betrodd tilsynet med skuebrødene, som de skulle legge fram hver sabbat.

33 Så var det tempelsangerne, overhoder for de levittiske familiene. De holdt til i tempelrommene og var fritatt for alle andre forpliktelser, for dag og natt var de på lagt tjeneste.

34 Dette var overhodene for levittenes familier, høvdinger ifølge sin slektshistorie. De bodde i Jerusalem.

35 I Gibeon bodde far til Gibeon, Je'uel; hans kone het Maaka.

36 Hans førstefødte sønn var Abdon. Så kom Sur, Kisj, Baal, Ner, Nadab,

37 Gedor, Ahjo, Sakarja og Miklot.

38 Miklot fikk sønnen Sjima. også de bodde i Jerusalem, som sine brødre, sammen med dem.

39 Ner fikk sønnen Kisj, og Kisj fikk Saul. Saul fikk sønnene Jonatan, Malkisjua, Abinadab og Esjbaal.

40 Jonatans sønn var Meribbaal, og Meribbaal fikk sønnen Mika.

41 Mikas sønner var Piton, Melek, Tarea og Ahas.

42 Ahas fikk sønnen Jara, og Jara fikk sønnene Alemet, Asmavet og Simri. Simri fikk sønnen Mosa,

43 og Mosa fikk Bina. Hans sønn var Refaja, hans sønn Elasa og hans sønn Asel.

44 Asel hadde seks sønner, og dette er navnene deres: Asrikam, Bokeru, Ismael, Sjearja, Obadja og Hanan. Alle disse var sønner av Asel.

10

1 Filisterne gikk til kamp mot Israel. Da flyktet israelittene for dem, og det låmange falne på Gilboa-fjellet.

2 Filisterne var like i hælene på Saul og sønnene hans, og de felte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

3 Saul var hardt presset i kampen, bueskytterne oppdaget ham, og han skalv av redsel for dem.

4 Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Dra sverdet og støt det gjennom meg, så ikke disseuomskårne skal komme og mishandle meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var helt skrekkslagen. Da tok Saul selv sverdet og styrtet seg mot det.

5 Da våpenbæreren så at Saul var død, styrtet han seg mot sverdet sitt og fulgteham i døden.

6 Slik døde Saul og hans tre sønner, og hele hans hus døde ut med ham.

7 Da alle israelittene som bodde i dalen, så at soldatene hadde flyktet, og at Saul og sønnene hans var falt, forlot de byene sine og flyktet. Siden kom filisterne og slo seg ned der.

8 Dagen etter kom filisterne for åplyndre de døde. Da fant de Saul og sønnene hans som låfalne på Gilboa-fjellet.

9 De plyndret Saul og tok med seg hodet og våpnene hans. Så sendte de bud rundt om i filisternes land for å rope ut seiersbudskapet for gudebildene og for folket.

10 Våpnene hans la de ned i sitt gudetempel, og hodeskallen hengte de opp i Dagons tempel.

11 Da hele Jabesj i Gilead fikk høre hva filisterne hadde gjort med Saul,

12 dro alle våpenføre menn av sted. De tok likene av Saul og sønnene hans og førte dem til Jabesj. Så gravla de knoklene deresundereiketreet i Jabesj og fastet i sju dager.

13 Slik døde Saul fordi han hadde vært troløs mot Herren og ikke holdt Herrens ord. Han hadde også rådspurt gjenferd,

14 men ikke søkt råd hos Herren. Derfor lot Herren ham døog lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.

11

1 Siden kom hele Israel sammen hos David i Hebron og sa: «Se, vi er av samme bein og kjøtt som du.

2 Allerede for lenge siden, da Saul var konge, var det du som førte Israel både ut og hjem igjen.Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, du skal være fyrste over Israel.»

3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David slutteten pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. Og de salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt gjennom Samuel.

4 David og hele Israel dro nå til Jerusalem –det er Jebus. Der i landet bodde jebusittene.

5 Innbyggerne i Jebus sa til David: «Her kommer du aldri inn!» David inntok likevel Sion-borgen, som Nå er Davidsbyen.

6 David sa: «Den som først feller en jebusitt, skal være høvding og fører.» Joab, sønn av Seruja, kom først opp, og han ble høvding.

7 David slo seg ned i borgen; derfor kalte de den Davidsbyen.

8 Han bygde rundt byen, fra Millo og helt rundt, mens Joab fikk resten av byen på fote igjen.

9 David fikk stadig større makt, for Herren over hærskarene var med ham.

10 Dette er de fremste blant Davids krigshelter. Sammen med hele Israel ga de kongs makten hans sterk støtte. De ville gjøre ham til konge etter Herrens ord om Israel.

11 Dette er en fortegnelse over Davids krigere: Først Jasjobam, sønn av Hakmoni, som var høvding for de tre. Det var han som svingte spydet over tre hundrefalne på én gang.

12 Etter ham kom Elasar, sønn av Dodo fra Ahoah. Han var en av de tre heltene.

13 Han var med David ved Pas-Dammim da filisterne hadde samlet seg til kamp der. Det var en tett byggåker der, og da folket flyktet for filisterne,

14 stilte de seg opp midt i åkeren og beskyttet den. De slo ned filisterne, og Herren lot dem vinne en stor seier.

15 En gang dro tre av de tretti høvdingene ned over klippen til David, som var i hulen ved Adullam. Filisterhæren låda i leir i Refa'im-dalen.

16 David holdt den gangen til i fjellborgen, og filisternes forpost låved Betlehem.

17 Da ble David svært tørst og sa: «Hvem vil hente vann til meg fra brønnen ved byporten i Betlehem?»

18 De tre tok seg inn i filisterleiren. De øste opp vann fra brønnen ved byporten i Betlehem og kom til David med det. Men han ville ikke drikke det. Han øste det ut for Herren

19 og sa: «Måtte min Gud fri meg fra å gjøre noe slikt! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte livet på spill for å hen vann?» Og han ville ikke drikke det. –Dette gjorde de tre heltene.

20 Absjai, bror til Joab, var høvding over de tretti. En gang svingte han spydet over tre hundrefalne, og han fikk et stort navn blant de tretti.

21 Han var svært høyt aktet blant de tretti og ble deres leder, men han kom ikke opp mot de tre.

22 Benaja, sønn av Jojada, fra Kabseel, var en modig mann og gjorde mange heltegjerninger. Han slo i hjel de to sønnene til Ariel fra Moab. En dag det hadde snødd, steg han ned i en brønn og drepte en løve.

23 Han felte også en svær egypter som var fem alen høy. Egypteren hadde et spyd så tykt som en vevbom i hånden. Men Benaja gikk imot ham med en stav, rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.

24 Dette gjorde Benaja, sønn av Jojada, og han fikk et stort navn blant de tretti krigsheltene.

25 Han var høyt aktet blant de tretti, men kom ikke opp mot de tre. David satte ham over livvakten sin.

26 De tapreste krigsheltene var: Asael, bror til Joab; Elhanan, sønn av Dodo fra Betlehem;

27 Sjammot fra Harod; Heles fra Pelon;

28 Ira, sønn av ikke sj, fra Tekoa; Abieser fra Anatot;

29 Sibbekai fra Husja; Ilai fra Ahoah;

30 Mahrai fra Netofa; Heled, sønn av Baana, fra Netofa;

31 Itai, sønn av Ribai, fra Gibea i Benjamin; Benaja fra Piraton;

32 Hurai fra Gaasj-dalene; Abiel fra Bet-Araba;

33 Asmavet fra Bahurim; Eljahba fra Sjaalbon;

34 Hasjem-sønnene fra Gison; Jonatan, sønn av Sjage, fra Harar;

35 Ahiam, sønn av Sjarar, fra Harar; Elifal, sønn av Ur;

36 Hefer fra Mekera; Ahia fra Pelon;

37 Hesro fra Karmel; Naarai, sønn av Esbai;

38 Joel, bror til Natan; Mibhar, sønn av Hagri;

39 Selek fra Ammon; Nahrai fra Beerot, våpenbæreren til Joab, sønn av Seruja;

40 Ira fra Jattir; Gareb fra Jattir;

41 hetitten Uria; Sabad, sønn av Ahlai;

42 rubenitten Adina, sønn av Sjisa, høvding for rubenittene, og tretti mann med ham;

43 Hanan, sønn av Maaka; Josjafat fra Mitne;

44 Ussia fra Asjtera; Sjama og Je'iel, sønner av Hotam fra Aroer;

45 Jediael, sønn av Sjimri, og hans bror Joha fra Tis;

46 Eliel fra Mahanajim, Jeribai og Josjavja, Elnaams sønner, og Jitma fra Moab;

47 Eliel, Obed og Jaasiel fra Soba.

12

1 Dette er de som kom til David i Siklag mens han fremdeles måtte holde seg borte fra Saul, sønn av Kisj. De hørte til heltene som hjalp ham i krigen.

2 De var væpnet med bue, og med både høyre og venstre hånd kunne de slynge steiner og skyte piler med buen. De hørte til Sauls slektninger, av Benjamins stamme.

3 Det var høvdingen Ahieser, Joasj, sønn av Sjemaa fra Gibea; Jesiel og Pelet, sønner av Asmavet, Berekja og Jehu fra Anatot;

4 Jisjmaja fra Gibeon, en helt blant de tretti og høvding over de tretti; Jeremia, Jahasiel, Johanan og Josabad fra Gedera;

5 Elusai, Jerimot, Bealja, Sjemarja og Sjefatja fra Haruf;

6 Elkana, Jisjia, Asarel, Joeser og Jasjobam av Korah-slekten;

7 Joela og Sebadja, sønner av Jeroham, fra Gedor.

8 Noen av gadittene gikk over til David da han var i fjellborgen i ørkenen. De var tapre krigere, væpnet med skjold og spyd, menn som var vant til å kjempe. De så ut som løver og var raske som gaseller på fjellene.

9 Den første var Eser, den andre Obadja, den tredje Eliab,

10 den fjerde Misjmanna, den femte Jeremia,

11 den sjette Attai, den sjuende Eliel,

12 den åttende Johanan, den niende Elsabad,

13 den tiende Jeremia og den ellevte Makbannai.

14 Disse hørte til Gads stamme og var hærførere. Den minste blant dem sto over hundre, den største over tusen.

15 Det var de som krysset Jordan i den første måneden, da elven gikk over sine bredder. De drev alle som bodde i dalene, på flukt, både mot øst og mot vest.

16 En gang kom det noen fra Benjamin og Juda til David i fjellborgen.

17 David gikk ut til dem, tok til orde og sa: «Kommer dere til meg i fredelig ærend for å hjelpe meg, så vil jeg helhjertet gjøre felles sak med dere. Men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda mine hender ikke har gjort noenurett, måtte da våre fedres Gud se det og straffe dere!»

18 Da kom Ånden over Amasai, som var høvding for de tretti, og han sa: Vi tilhører deg, David, vi er med deg, Isais sønn. Fred, fred med deg og fred over dine hjelpere! For din Gud er din hjelper. Da tok David imot dem og gjorde dem til høvdinger i flokken sin.

19 Ogsånoen fra Manasse gikk over til David. Det var den gang han gikk med filisterne for å kjempe mot Saul. Men David ble ikke til noen hjelp for dem. For filisterhøvdingene rådslo og ble enige om å sende ham bort. «Det kan koste oss hodet», sa de, «om han går over til sin herre, Saul.»

20 Da han så dro til Siklag, gikk noen fra Manasse over til ham. Det var Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu og Silletai. De var førere for de tusener som hørte til Manasse.

21 De hjalp David mot røverflokkene, for de var tapre krigere alle sammen, og de ble hærførere.

22 Dag etter dag kom det folk til David for å hjelpe ham. Til slutt ble det en veldig hær.

23 Dette er tallet på de våpenføre menn som kom til David i Hebron for å overføre kongedømmet fra Saul til David, slik som Herren hadde sagt:

24 Av Judas stamme, menn som bar skjold og spyd, 6800 våpenføre menn;

25 av Simons stamme 7100 tapre krigere;

26 av Levis stamme 4600 mann,

27 dessuten Jojada, fyrsten for aronittene, med 3700 mann,

28 og Sadok, en ung og tapper kriger, med sin slekt, til sammen 22 førere;

29 av Benjamins stamme, Sauls slektninger, 3000 mann; inntil da hadde de fleste av dem vært i tjeneste for Sauls hus;

30 av Efraims stamme 20 800 tapre krigere, berømte menn i sine familier;

31 av den ene halvparten av Manasses stamme 18 000 mann som varutpekt til å dra av sted for å gjøre David til konge;

32 av Jissakars stamme 200 førere, som hadde innsikt i åtyde tidene, så de visste hva Israel burde gjøre, og alle slektningene som varunderdem;

33 av Sebulonsstamme 50 000 våpenføre menn. De var rustetmed alle slags våpen, en fylking som helhjertet ville hjelpe;

34 av Naftalis stamme 1000 førere og sammen med dem 37 000 mann med skjold og spyd;

35 av Dans stamme 28 600 mann rustettil kamp;

36 av Asjers stamme 40 000 våpenføre menn rustettil kamp;

37 fra den andre siden av Jordan, av Rubensog Gads stamme og den andre halvparten av Manasses stamme, 120 000 mann. De var alle rustettil kamp med mange slags våpen.

38 Alle disse krigerne kom i sluttetorden til Hebron, fast bestemt på å gjøre David til konge over hele Israel. også alle de andre israelittene var enige om å gjøre David til konge.

39 I tre dager ble de hos David. De spiste og drakk; for landsmennene deres sørget godt for dem.

40 Ogsåfra dem som bodde i nærheten, ja, helt fra Jissakar, Sebulon og Naftali, kom de med mat på esler, kameler, muldyrog okser: mel, fikenkaker, rosinkaker, vin og olje og storfe og småfe i mengde. For nåvar det glede i Israel.

13

1 David rådførte seg med førerne for tusen mann og hundremann, med alle befalingsmennene.

2 Så sa han til hele Israels forsamling: «Hvis dere synes det er rett, og hvis det er etter Herren vår Guds vilje, så la oss sende bud vidt omkring til våre brødre som er igjen i alle landsdelene av Israel, og samtidig til prestene og til levittene i byene deres med tilhørende beitemarker, og be dem komme sammen hos oss.

3 Så skal vi hente vår Guds paktkiste hit. I Sauls dager spurte vi jo aldri etter den.»

4 Alle som var samlet, sa at slik burde de handle, for hele folket syntes dette var rett.

5 Så samlet David hele Israel fra Sjihor i Egypt til Lebo-Hamat for å føre Guds paktkiste opp fra Kirjat-Jearim.

6 Sammen med alle israelittene dro David til Baala, til Kirjat-Jearim, i Juda. Der ville han hente Guds paktkiste, den som Herrens navn blir ropt ut over, han som troner over kjerubene.

7 De satte paktkisten på en ny vogn og førte den fra Abinadabs hus. Det var Ussa og Ahjo som kjørte vognen.

8 David og hele Israel danset og lekte av all kraft for Guds ansikt, og de sang til toner fra lyrer og harper, trommer, symbaler og trompeter.

9 Men da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å ta tak i paktkisten fordi oksene bleustyrlige.

10 Da ble Herren brennende harm på Ussa. Han slo ham fordi han hadde rakt ut hånden mot paktkisten, og han døde der for Guds ansikt.

11 David ble opprørt over Herrens plutseligeutfall mot Ussa. Han kalte dette stedet Peres-Ussa, som det heter den dag i dag.

12 Den dagen ble David grepet av frykt for Gud og sa: «Hvordan skal jeg kunne føre Guds paktkiste hjem til meg?»

13 Derfor flyttet han ikke paktkisten opp til seg i Davidsbyen, men satte den i stedet i huset til Obed-Edom fra Gat.

14 Der ble Guds paktkiste stående i tre måneder. Og Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt det som hørte ham til.

14

1 Hiram, kongen i Tyros, sendte noenutsendinger til David. De kom med sedertre og hadde med seg steinhoggere og tømrere. De skulle bygge et slott for ham.

2 Da forsto David at Herren hadde stadfestet kongedømmet hans over Israel, og at kongeveldet var blitt stort for hans folk Israels skyld.

3 David tok seg flere koner i Jerusalem, og han fikk enda flere sønner og døtre.

4 Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan og Salomo,

5 Jibhar, Elisjua, Elpelet,

6 Nogah, Nefeg, Jafia,

7 Elisjama, Beeljada og Elifelet.

8 Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro de alle ut for å få tak i ham. Men David fikk greie på det og dro ut mot dem.

9 Filisterne kom og plyndret i Refa'im-dalen.

10 Da ba David Gud om råd: «Skal jeg dra ut mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?» Og Herren svarte: «Dra bare ut; jeg vil gi dem i dine hender.»

11 Så dro de opp til Baal-Perasim, og der slo David dem. Da sa han: «Gud har ved min hånd brutt i gjennom fiendenes rekker, slik vann bryter seg vei.» Derfor kalles dette stedet Baal-Perasim.

12 Der etterlot filisterne gudebildene sine, og David ga beskjed om at de skulle brennes opp.

13 Men filisterne kom igjen og spredte seg ut over dalen.

14 Da ba David Gud om råd igjen, og han svarte: «Du skal ikke følge like etter dem. Gårundt dem, så kommer du på dem rett foran baka-trærne.

15 Når du hører lyden av marsjgang over tretoppene, skal du gå til kamp. For da drar Gud ut foran deg for å slåfilisternes hær.»

16 David gjorde som Gud hadde befalt ham. De slo filisterhæren og forfulgteden fra Gibeon til Geser.

17 Davids navn ble kjent i alle land, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkeslag.

15

1 Siden bygde kongen seg flere hus i Davidsbyen. Han gjorde i stand et sted for Guds paktkiste og reiste et telt for den.

2 Den gangen sa David: «Ingen andre enn levittene må bære Guds paktkiste; for dem har Herrenutvalgt til å bære paktkisten og til å tjene ham for alltid.»

3 Så samlet David hele Israel i Jerusalem. De skulle være med og føre Herrens paktkiste opp til det stedet han hadde gjort i stand for den.

4 David kalte sammen Arons etterkommere og levittene:

5 av Kehats etterkommere Uriel, den øverste, og hans slektninger, 120 mann;

6 av Meraris etterkommere Asaja, den øverste, og hans slektninger, 220 mann;

7 av Gersjoms etterkommere Joel, den øverste, og hans slektninger, 130 mann;

8 av Elisafans etterkommere Sjemaja, den øverste, og hans slektninger, 200 mann;

9 av Hebrons etterkommere Eliel, den øverste, og hans slektninger, 80 mann;

10 av Ussiels etterkommere Amminadab, den øverste, og hans slektninger, 112 mann.

11 Så kalte David til seg prestene Sadok og Ebjatar og levittene Uriel, Asaja, Joel, Sjemaja, Eliel og Amminadab

12 og sa til dem: «Dere er overhoder for levittenes familier. Gjør dere rene og hellige sammen med brødrene deres, slik at dere kan føre paktkisten til Herren, Israels Gud, opp til det stedet jeg har gjort i stand for den.

13 Det var fordi dere ikke var med forrige gang, at Herren brøt løs mot oss, fordi vi ikke søkte ham på rett vis.»

14 Så gjorde prestene og levittene seg rene og hellige for å føre opp Herren, Israels Guds paktkiste.

15 Og levittene bar den på skuldrene sine etter bærestengene, slik som Moses hadde på lagt dem etter Herrens ord.

16 Nåsa David til de øverste blant levittene at de skulle la sine brødre sangerne gjøre tjeneste med musikkinstrumenter, med harper, lyrer og symbaler. De skulle spille og la sangen lyde høyt til glede og fest.

17 Da lot levittene Heman, sønn av Joel, tre fram, og av hans slektninger Asaf, sønn av Berekja, og av Merari-sønnene, deres slektninger, Etan, sønn av Kusjaja.

18 Sammen med dem var deres slektninger av annen rang: Sakarja, Jaasiel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Benaja, Maaseja, Mattitja, Eliflehu, Mikneja, Obed-Edom og Je'iel, dørvokterne.

19 Sangerne Heman, Asaf og Etan skulle slåpåbronsesymbaler.

20 Sakarja, Asiel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Maaseja og Benaja skulle spille på harpe etter «Alamot» .

21 Og Mattitja, Eliflehu, Mikneja, Obed-Edom, Je'iel og Asasja skulle spille på lyre etter «Sjeminit» for ålede sangen.

22 Kenanja var leder for levittene som skulle bære paktkisten. Han skulle lede flyttingen, for han var en kyndig mann.

23 Berekja og Elkana var dørvoktere ved paktkisten.

24 Prestene Sjebanja, Josjafat, Netanel, Amasai, Sakarja, Benaja og Elieser blåste i trompeter foran Guds paktkiste, og Obed-Edom og Jehia var dørvoktere ved kisten.

25 Så gikk David, tusenmannsførerne og de eldste i Israel av sted. Med jubel skulle de føre Herrens paktkiste opp fra Obed-Edoms hus.

26 Fordi Gud hjalp levittene som bar Herrens paktkiste, ofret de sju okser og sju værer.

27 David var kledd i en kappe av fint lin. Det var også alle levittene som bar paktkisten, og sangerne og Kenanja, den øverste for sangerne som skulle bære. David hadde også på seg en prestedrakt av lin.

28 Slik førte hele Israel Herrens paktkiste opp med jubelrop og støt i bukkehorn, med musikkfra trompeter og symbaler, harper og lyrer.

29 Slik gikk det til da Herrens paktkiste ble ført inn i Davidsbyen. Men Mikal, Sauls datter, kikket ut av vinduet og fikk øye på kong David som danset og lekte, og hun foraktet ham i sitt hjerte.

16

1 De førte Guds paktkiste inn og satte den i det teltet som David hadde reist for den, og de bar fram brennoffer og fredsoffer for Gud.

2 Da David var ferdig med å bære fram brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens navn.

3 Så delte han ut et rundt brød, en daddelkake og en rosinkake til alle israelittene, til hver mann og kvinne.

4 Han satte noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens paktkiste, til åpåkalle, takke og lovsynge Herren, Israels Gud.

5 Asaf var den øverste; etter ham kom Sakarja, så Asiel, Sjemiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je'iel, alle med harper og lyrer. Asaf skulle slåpåsymbaler,

6 og prestene Benaja og Jahasiel skulle ha som fast oppgave åspille på trompeter foran paktkisten.

7 Den dagen satte David for første gang Asaf og sangbrødrene hans til åprise Herren:

8 Pris Herren, på kall hans navn, gjør gjerningene hans kjent blant folkene!

9 Syng for ham og spill for ham, syng om alle hans under!

10 Vær stolte over hans hellige navn! Gled dere i hjertet, dere som søker Herren.

11 Spør etter Herren og hans makt, søk alltid hans ansikt!

12 Husk detunderfulle han har gjort, hans tegn og lovene fra hans munn,

13 du ætt av Israel, hans tjener, Jakobs sønner, som han har valgt ut.

14 Han er Herren vår Gud, lovene hans gjelder over hele jorden.

15 Husk hans pakt til evig tid, ordet han ga, i tusen slektsledd,

16 pakten han sluttetmed Abraham, og eden han sverget Isak.

17 Dette satte han opp som forskrift for Jakob, som en evig pakt for Israel.

18 Han sa: «Jeg gir deg landet Kanaan til arv og eiendom.»

19 Der var dere en liten flokk, få og fremmede.

20 De vandret fra folk til folk, fra det ene riket til det andre.

21 Men han lot ingen få undertrykke dem, han refset konger for deres skyld:

22 «Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!»

23 Syng for Herren, all jorden! Forkynn hans frelse fra dag til dag!

24 Fortell blant folkeslag om hans herlighet, blant alle folk om hans under!

25 For Herren er stor og verdig lov og pris, verdt å frykte mer enn alle guder.

26 Alle folkenes guder er av guder. Det var Herren som skapte himmelen.

27 Høyhet og herlighet er foran ham, makt og glans på hans hellige sted.

28 Gi Herren ære, dere folk og slekter, gi Herren ære og makt!

29 Gi Herren den ære hans navn skal ha. Kom fram for ham med gaver. Bøy dere for Herren i hellig prakt!

30 Skjelv for ham, hele jorden! Verden står fast, den kan ikke rokkes.

31 Himmelen skal glede seg, jorden skal juble. De skal forkynne blant folkene at Herren er konge.

32 Havet og alt som fyller det, skal bruse. Marken skal juble med alt den bærer.

33 Da roper hvert tre i skogen av fryd for Herrens ansikt, for han kommer for å dømme jorden.

34 Takk Herren, for han er god, evig varer hans miskunn!

35 Dere skal si: Frels oss, Gud, vår frelser. Sank oss inn og berg oss fra folkene, så vi kan prise ditt hellige navn oguredde lovsynge deg.

36 Velsignet er Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket sa «amen» og priste Herren.

37 David lot Asaf og sangbrødrene hans bli der foran Herrens paktkiste. De skulle ha som fast oppgave å gjøre tjeneste foran kisten, slik det var bestemt for hver dag.

38 Det skulle også Obed-Edom og brødrene hans, sekstiåtte i alt. Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa skulle være dørvoktere.

39 Men presten Sadok og hans prestebrødre lot han bli ved Herrens bolig på offerhaugen i Gibeon.

40 De skulle ha som fast oppgave å bære fram brennoffer for Herren på brennofferalteret, både morgen og kveld, og ellers gjøre alt som var skrevet i Herrens lov, den som han hadde gitt til Israel.

41 Sammen med dem skulle Heman og Jedutun og de andreutvalgte som er nevnt med navn, prise Herren og si: «Evig varer hans miskunn!»

42 Hos Heman og Jedutun var det trompeter og symbaler til åspille på og andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Jedutunssønner var dørvoktere.

43 Så gikk hele folket hjem, hver til sitt; og David vendte hjem for åvelsigne sitt hus.

17

1 En dag David satt i huset sitt, sa han til profeten Natan: «Se, her bor jeg i et hus av sedertre, mens Herrens paktkiste står i et telt.»

2 Natan svarte David: «Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.»

3 Samme natt kom Guds ord til Natan:

4 gå og si til min tjener David: så sier Herren: Du skal ikke bygge det huset jeg skal bo i.

5 Jeg har da ikke bodd i noe hus helt fra den tid jeg førte israelittene hit opp, og fram til denne dag. Jeg har vandret omkring fra telt til telt, fra bolig til bolig.

6 Jeg vandret omkring med israelittene og dommerne over Israel, som jeg satte til åvokte folket mitt: Sa jeg noen gang til noen av dem: «Hvorfor har ikke dere bygd et hus av sedertre for meg?»

7 Nå skal du si til min tjener David: så sier Herren over hærskarene: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgtesaueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel.

8 Jeg var med deg overalt hvor du gikk, ogutryddet alle dine fiender for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden.

9 Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo der og aldri bliuroetmer. Ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som i gamle dager.

10 Slik har det vært fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel og tvang alle fiendene dineunderdeg. Nåkunngjør jeg deg at Herren vil bygge et hus for deg.

11 Det skal skje når dine dager er til ende og du går til dine fedre, at jeg reiser opp din etterkommer, en av sønnene dine, til åetterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans.

12 Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil trygge hans trone til evig tid.

13 Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.

14 Jeg vil for alltid sette ham over mitt hus og mitt rike, og hans trone skal ståstøtt til evig tid.

15 Alle disse ordene og hele dette synet bar Natan fram for David.

16 Da gikk kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt. Han sa: Hvem er vel jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?

17 Og enda var dette for lite i dine øyne, Gud. Du har gitt løfter til din tjeners hus langt fram i tiden. Og du har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.

18 Hva kan David legge til den æren du har vist din tjener? Du kjenner jo din tjener.

19 Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og kunngjort så store ting.

20 Herre, det er ingen som du, og det finnes ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører.

21 Hvem er som ditt folk Israel? Det er det eneste folk på jorden som Gud kom til og fridde ut for å gjøre til sitt eget folk. Med store og skremmende gjerninger skapte du deg et navn da du drev andre folkeslag bort for ditt folk, som du fridde ut av Egypt.

22 Du satte ditt folk Israel til å være ditt folk til evig tid. Og du, Herre, er blitt deres Gud.

23 La nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og hans hus, ståfast til evig tid, og gjør som du har sagt!

24 Ja, la det ståfast! Da skal ditt navn være stort til evig tid, så folk kommer til å si: Herren over hærskarene, Israels Gud, er Gud for Israel. Og din tjener Davids hus skal ståurokket for ditt ansikt.

25 For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor har jeg våget å be til deg.

26 Og nå, Herre, du er Gud, og du har gitt din tjener dette store løftet.

27 Måtte du fra nå av velsigne din tjeners hus så det alltid stårurokket for ditt ansikt. For du, Herre, velsigner og er velsignet til evig tid.

18

1 En tid etter dette slo David filisterne og tvang demunderseg. Han tok fra dem Gat og småbyene omkring.

2 David slo også moabittene. De ble slaver for ham og måtte betale skatt til ham.

3 Videre slo David Hadadeser, kongen av Soba, ved Hamat, da han dro ut for åvinne herredømme ved Eufrat.

4 David tok fra ham 1000 vogner, 7000 ryttere og 20 000 fotsoldater. Han skar over hasene på alle vognhestene, men hundrehester sparte han.

5 Arameerne i Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen av Soba. Men David felte 22 000 av dem.

6 David satte vaktposter over arameerne i Damaskus. De ble slaver for David og måtte betale skatt til ham. Slik hjalp Herren ham overalt hvor han dro fram.

7 David tok gullskjoldene som mennene til Hadadeser hadde båret, og brakte dem til Jerusalem.

8 Fra Tibhat og Kun, to byer som tilhørte Hadadeser, tok David bronse i store mengder. Av det laget Salomo bronsehavet, søylene og bronsekarene.

9 Da To'u, kongen i Hamat, fikk høre at David hadde slått hele hæren til Hadadeser, kongen av Soba,

10 sendte han Hadoram, sønnen sin, til kong David. Han skulle hilse ham og ønske ham til lykke med seieren over Hadadeser. For Hadadeser hadde stadig ført krig mot To'u. Hadoram hadde med seg gaver av gull, sølv og bronse.

11 Alt dette helliget kong David til Herren sammen med det sølvet og gullethan hadde tatt fra alle de andre folkene, fra edomittene, moabittene, ammonittene, filisterne og amalekittene.

12 Det var Absjai, sønn av Seruja, som slo edomittene i Saltdalen, 18 000 mann.

13 Han satte vaktposter i Edom, og alle edomittene ble slaver for David. Slik hjalp Herren David overalt hvor han dro fram.

14 David regjerte nåover hele Israel. Han fremmet rett og rettferd for hele folket sitt.

15 Joab, sønn av Seruja, var hærfører, og Josjafat, sønn av Ahilud, var kansler.

16 Sadok, sønn av Ahitub, og Abimelek, sønn av Abjatar, var prester og Sjavsja riksskriver.

17 Benaja, sønn av Jojada, hadde ansvar for kreterne og pleterne, og Davids sønner var de fremste ved kongens side.

19

1 En tid senere døde Nahasj, ammonittenes konge, og hans sønn ble konge etter ham.

2 Da sa David: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj; for hans far viste godhet mot meg.» Så sendte David noenutsendinger for åtrøste ham i sorgen over faren. Men da Davids menn kom til ammonittenes land for åtrøste Hanun,

3 sa ammonittenes feltherrer til Hanun: «Tror du det er for åhedre din far at David sender folk som skal trøste deg? Nei, mennene hans er nok heller kommet til deg for åspionere ogutforske og endevende landet.»

4 Da grep Hanun Davids menn. Han barberte av dem skjegget, klippet klærne deres i to opp til baken og sendte dem fra seg.

5 Det kom noen til David og fortalte om mennene. Da sendte han folk i møte med dem, for de var grovt vanæret. Kongen sa til dem: «Bli i Jeriko til skjegget er vokst ut igjen. Så kan dere komme tilbake.»

6 Da skjønte ammonittene at de hadde på dratt seg Davids hat. Hanun og ammonittene sendte 1000 talenter sølv for åleie vogner og ryttere fra arameerriket mellom elvene og fra arameerriket Maaka og fra Soba.

7 De leide seg 32 000 vogner og fikk med seg kongen i Maaka og krigsfolket hans. Alle disse kom og slo leirutenfor Medeba. Ammonittene samlet seg også fra byene sine og rykket ut til kamp.

8 Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hærens elitetropper.

9 Ammonittene dro ut og stilte seg opp til kamp foran byporten. Men kongene som var kommet dit, sto for seg selv på åpen mark.

10 Da Joab så at fienden truet både forfra og bakfra, valgte han ut noen av de beste krigerne i Israel og stilte dem opp mot arameerne.

11 Resten av hæren overlot han til sin bror Absjai, og de stilte seg opp mot ammonittene.

12 Så sa han: «Hvis arameerne blir for sterke for meg, må du komme og hjelpe meg. Og blir ammonittene for sterke for deg, skal jeg hjelpe deg.

13 Vær sterk! La oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer, så får Herren gjøre det som er best i hans øyne.»

14 Så gikk Joab og mennene hans til angrep på arameerne, og de flyktet for ham.

15 Da ammonittene så at arameerne tok flukten, flyktet også de for Absjai, Joabs bror, og kom seg inn i byen. Da dro Joab tilbake til Jerusalem.

16 Da arameerne så at de var slått av israelittene, sendte de budbærere til de arameerne som bodde på den andre siden av Eufrat, og fikk dem til årykke ut. Sjofak, hærføreren til Hadadeser, ledet dem.

17 Da David fikk melding om dette, samlet han alle israelittene og satte over Jordan. Han kom mot dem og stilte opp hæren. David stilte opp hæren for å møte arameerne i krig. Og de gikk til angrep på ham.

18 Men arameerne måtte flykte for israelittene, og David drepte mannskapet på 7000 av arameernes stridsvogner og 40 000 mann av fotfolket. Hærføreren Sjofak drepte han også.

19 Da Hadadesers menn så at de var slått av israelittene, sluttetde fred med David og ga seg innunderham. Siden ville ikke arameerne hjelpe ammonittene mer.

20

1 Året etter, på den tiden kongene pleier å dra i krig, førte Joab ut hærstyrken og herjet i ammonittenes land. Han kom til Rabba og beleiret byen. Selv satt David hjemme i Jerusalem. Men Joab tok Rabba og ødela byen.

2 David tok kronen av hodet på kongen deres. Han fant ut at den var av gull og edle steiner, og den veide en talent. Nåkom den på Davids hode. Fra byen tok han også med seg et stort bytte.

3 Folket som bodde der, førte han bort. Han satte dem til å arbeide med sager, jernhakker og økser. Slik gjorde David med alle ammonittenes byer. Så vendte han tilbake til Jerusalem med hele hæren.

4 Siden brøt det ut krig med filisterne ved Geser. Der felte husjitten Sibbekai en mann som het Sippai, og som hørte til refaittenes etterkommere. Og de bleundertrykt.

5 Enda en gang kom det til slag med filisterne, og Elhanan, sønn av Ja'ir, felte Lahmi, bror til Goliat fra Gat, som hadde et spydskaft så tykt som en vevbom.

6 Siden kom det til kamp ved Gat. Der var det en kjempehøy mann som hadde seks fingre på hver hånd og seks tær på hver fot, tjuefire fingre og tær i alt. Han hørte også til Rafa-slekten.

7 Mannen hånte Israel. Men Jonatan, sønn av Davids bror Sjima, slo ham i hjel.

8 Disse mennene hørte til Rafa-slekten i Gat. David og mennene hans felte dem.

21

1 Satan sto opp mot Israel og lokket David til å holde folketelling i landet.

2 Da sa David til Joab og folkets hærførere: «Gåog tell israelittene fra Beer-Sjeba til Dan, og la meg få melding, så jeg kan vite hvor mange de er.»

3 Joab svarte: «Måtte Herren gjøre folket sitt hundreganger så tallrikt som nå! Alle er de dine tjenere, herre konge. Hvorfor krever da min herre dette? Hvorfor skal det komme skyld over Israel?»

4 Men kongen holdt fast på sitt ord til Joab. Da gikk Joab ut, og han dro omkring i hele Israel og vendte så tilbake til Jerusalem.

5 Joab la fram for David det tallet folketellingen hadde gitt. I hele Israel var det 1 100 000 våpenføre menn, og i Juda var det 470 000 våpenføre menn.

6 Men levittene og benjaminittene hadde han ikke tatt med i tellingen; for Joab syntes det var en avskyelig befaling kongen hadde gitt.

7 Det som hadde hendt, var ondt i Guds øyne; derfor slo han Israel.

8 Da sa David til Gud: «Jeg gjorde en stor synd da jeg gjorde dette. Men ta nåbort din tjeners skyld, for jeg har værtuklok.»

9 Men Herren talte til Gad, Davids seer og sa:

10 «Gåog si til David: så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg en av dem, og jeg vil la den ramme deg.»

11 Da gikk Gad til David og sa til ham: «Så sier Herren: Velg selv:

12 enten hungersnød i tre år, eller tre måneder på flukt for fiendene dine mens sverdet deres har overtaket, eller tre dager med Herrens sverd og pest i landet mens Herrens engel volder ødeleggelse i hele Israel. Tenk nåetter hva jeg skal svare ham som har sendt meg.»

13 David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La meg helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle.»

14 Da lot Herren pesten komme over Israel, og det døde sytti tusen mann av folket.

15 Gud sendte en engel til Jerusalem for åødelegge byen. Men da han skulle til åødelegge den, så Herren det, og han angret det onde. Han sa til engelen som herjet: «Det er nok! Trekk nåhånden tilbake!» Herrens engel sto da på treskeplassen til jebusitten Ornan.

16 Da David så opp, fikk han øye på Herrens engel som sto mellom himmel og jord med løftet sverd i hånden. Det var rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg til jorden, kledd i sekkestrie.

17 Og David sa til Gud: «Det var jeg som sa at folket skulle telles! Jeg er den som har syndet og handlet ondt. Men disse, som jeg er gjeter for, hva har de gjort?Herre, min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men spar folket ditt for landeplagen!»

18 Da sa Herrens engel til Gad at han skulle be David gå opp til jebusitten Ornans treskeplass og reise et alter for Herren der.

19 Så gikk David opp dit, slik Gad hadde sagt i Herrens navn.

20 Ornan snudde seg og fikk se engelen. De fire sønnene som var med ham, gjemte seg, men Ornan fortsatte åtreske hvete.

21 Da David kom, så Ornan opp og fikk øye på David. Han gikk bort fra treskeplassen og kastet seg ned for David med ansiktet mot jorden.

22 David sa til ham: «Gi meg stedet hvor treskeplassen er. Jeg vil bygge et alter for Herren der. La meg få den for full pris, så pesten kan holde opp åherje blant folket.»

23 Da sa Ornan til David: «Bare ta den! Min herre kongen må gjøre hva han vil. Se, jeg gir deg oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeoffer. Alt dette gir jeg.»

24 Men kong David sa til Ornan: «Nei, jeg vil kjøpe det til full pris. Jeg vil ikke ta det som er ditt og gi det til Herren. Jeg vil ikke bære fram brennoffer som jeg ikke har betalt.»

25 David ga Ornan 600 sjekel gull etter vekt for stedet.

26 Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte med ild fra himmelen over brennofferalteret.

27 Herren talte til engelen, og han stakk sverdet i sliren igjen.

28 På den tiden, da David forsto at Herren hadde hørt bønnen hans på jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.

29 Herrens bolig som Moses hadde fått laget i ørkenen, og brennofferalteret sto den gangen på offerhaugen i Gibeon.

30 Men David kunne ikke gådit og søke råd hos Gud, for han fryktet sverdet til Herrens engel.

22

1 Da sa David: «Her skal Herren Guds hus stå, og her skal Israel ha sitt brennofferalter.»

2 Så befalte David at innflytterne som bodde i Israel, skulle samles. Hanutpekte steinhoggere til åhugge ut steinblokker som Guds hus skulle bygges av.

3 David gjorde klar store mengder med jern til spikrer i portdørene og til bindhaker, bronse i slik mengde at den ikke kunne veies,

4 ogutallige sederbjelker. For mennene fra Sidon og Tyros førte sedertre i store mengder til David.

5 David sa: «Sønnen min, Salomo, er ung oguerfaren; men huset som skal bygges for Herren, må gjøre s så storslagent at det blir kjent og hedret i alle land. Jeg vil derfor gjøre forberedelser for ham.» Og David gjorde store forberedelser før han døde.

6 Så kalte han til seg Salomo, sønnen sin, og på la ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.

7 David sa til ham: Min sønn, jeg ønsket av hele mitt hjerte å bygge et hus for Herren min Guds navn.

8 Men Herrens ord kom til meg: «Mye blod har du øst ut, og store kriger har du ført. Du skal ikke bygge noe hus for mitt navn, for du har øst ut mye blod på jorden for mitt ansikt.

9 Se, du skal få en sønn som skal være en fredens mann. Jeg vil la ham få fred for alle fiender rundt omkring. Salomo skal han hete, og i hans dager vil jeg gi Israel fred og ro.

10 Han skal bygge et hus for mitt navn. Han skal være en sønn for meg, og jeg skal være en far for ham. Jeg vil trygge hans kongetrone over Israel til evig tid.»

11 Og nå, min sønn, måtte Herren være med deg! måtte du lykkes med å bygge huset til Herren din Gud, slik som han har sagt om deg.

12 Måtte Herren gi deg forstand og innsikt når han setter deg over Israel, så du holder Herren din Guds lov.

13 Da skal du lykkes, om du legger vinn på å holde de forskriftene og lovene som Herren på la Israel gjennom Moses. Vær modig og sterk! Vær ikke redd og mist ikke motet!

14 Se, med strev har jeg skaffet til veie for Herrens hus hundretusen talenter gull og en million talenter sølv, dessuten bronse og jern i så store mengder at det ikke kan veies. Tre og stein har jeg også skaffet, og du kan selv legge til mer.

15 Til din rådighet har du tallrike arbeidere: steinhoggere, murereog tømrere, dyktige folk til all slags arbeid.

16 På gull, sølv, bronse og jern er det ingen begrensning. gå til verket! måtte Herren være med deg!

17 David på la alle lederne i Israel å hjelpe Salomo, sønnen hans:

18 «Herren deres Gud er med dere og har gitt dere fred på alle kanter. Han har gitt dem som bodde i landet, i mine hender, og landet er lagt under Herren og folket hans.

19 Overgi nåhjerte og sinn til åsøke Herren deres Gud! gå i gang med å bygge helligdommen for Herren Gud. Så kan dere føre Herrens paktkiste og det helligeutstyret inn i det huset som skal bygges for Herrens navn.»

23

1 Da David var blitt gammel og mett av dager, satte han Salomo, sønnen sin, til konge over Israel.

2 Han samlet alle lederne i Israel og prestene og levittene.

3 Levittene som var tretti år eller mer, ble talt. Tallet på menn, talt én for én, var 38 000.

4 Av disse skulle 24 000 lede arbeidet på Herrens hus, og 6000 skulle være tilsynsmenn og dommere,

5 4000 skulle være dørvoktere, og 4000 skulle lovsynge Herren til toner fra instrumenter som David hadde fått laget til lovsangen.

6 David delte dem inn i skift etter Levis sønner, Gersjon, Kehat og Merari.

7 Til gersjonittene hørte Ladan og Sjimi.

8 Ladans sønner var Jehiel, som var den fremste, og Setam og Joel, tre i alt.

9 Sjimis sønner var Sjelomot, Hasiel og Haran, tre i alt. Disse var overhoder for Ladans familier.

10 Sjimis sønner var Jahat, Sisa, Je'usj og Beria. Dette var Sjimis sønner, fire i alt.

11 Jahat var overhode, Sisa den neste. Je'usj og Beria hadde ikke mange sønner. Derfor ble de regnet som én familie, og de ble mønstretunderett.

12 Kehats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel, fire i alt.

13 Amrams sønner var Aron og Moses. Aron ble skilt ut for at han og sønnene hans til alle tider skulle innvie det høyhellige, tenne offerild for Herrens ansikt, tjene ham og lyse velsignelse i hans navn til evig tid.

14 Moses var en Guds mann. Sønnene hans ble regnet til Levis stamme.

15 Sønnene til Moses var Gersjom og Elieser.

16 Av Gersjoms sønner var Sjubaeloverhode.

17 Av Eliesers sønner var Rehabja overhode. Elieser hadde ikke andre sønner, men Rehabjas sønner var svært tallrike.

18 Av Jishars sønner var Sjelomit overhode.

19 Av Hebrons sønner var Jeria overhode; den andre var Amarja, den tredje Jahasiel og den fjerde Jekamam.

20 Av Ussiels sønner var Mika overhode, og Jisjia var den neste.

21 Meraris sønner var Mahli og Musji. Mahlis sønner var Elasar og Kisj.

22 Elasar døde; han hadde ingen sønner, bare døtre. Og sønnene til Kisj, slektningene deres, tok dem til koner.

23 Musjissønner var Mahli, Eder og Jeremot, tre i alt.

24 Dette var Levis sønner, familie for familie, med sine overhoder, slik de ble mønstret og nevnt ved navn, én for én. Det var de som utførte tjenesten i Herrens hus, fra tjueårsalderen og oppover.

25 For David sa: «Herren, Israels Gud, har gitt folket sitt fred, og han vil bo i Jerusalem til evig tid.

26 Derfor trenger ikke levittene lenger å bære boligen og altutstyret som hører med til tjenesten der.»

27 Noe av det siste David gjorde, var åtelle levittene som var tjue år eller mer.

28 Oppgaven deres var å hjelpe aronittene med tjenesten i Herrens hus, i forgårdene og i siderommene, med renselsen av alt det helligeutstyret og med tjenesten som skulle utføres i Guds hus.

29 De skulle sørge for skuebrødene, det fine melet til grødeofferet, deusyrede flate brødene, det som blir stekt på helle, og deigen som blir knadd; de skulle også sørge for alle hulmål og lengdemål.

30 Hver morgen skulle de ståog takke og lovsynge Herren, og det samme hver kveld.

31 De skulle hjelpe til hver gang det ble båret fram brennoffer for Herren, så mange offer som var bestemt for hver sabbat, nymånedag og høytid, og alltid ståfor Herrens ansikt.

32 Slik skulle de ha ansvar for telthelligdommen og tempelet og hjelpe brødrene sine, aronittene, når de gjorde tjeneste i Herrens hus.

24

1 Aronittene ble også delt inn i skift. Arons sønner var Nadab og Abihu, Elasar og Itamar.

2 Men Nadab og Abihu døde før sin far, og de hadde ingen sønner. Derfor ble bare Elasar og Itamar prester.

3 Sammen med Sadok av Elasars sønner og Ahimelek av Itamars sønner delte David dem inn i grupperetter den tjenesten de skulle ha.

4 Da det viste seg at Elasars sønner hadde flere overhoder enn Itamars sønner, delte de dem inn slik at Elasars sønner fikk seksten overhoder for sine familier og Itamars sønner åtte for sine familier.

5 Begge ble delt inn ved loddkasting. For det fantes ledere for helligdommen, ledere for Gud, både blant Elasars sønner og Itamars sønner.

6 Skriveren Sjemaja, sønn av Netanel, en av levittene, skrev dem opp i nærvær av kongen og lederne, presten Sadok og Ahimelek, sønn av Ebjatar, og overhodene for prestenes og levittenes familier. En familie fra Elasars slekt og en familie fra Itamars slekt ble tatt ut vekselsvis.

7 Det første loddet falt på Jojarib, det andre på Jedaja,

8 det tredje på Harim, det fjerde på Seorim,

9 det femte på Malkia, det sjette på Mijamin,

10 det sjuendepå Hakkos, det åttende på Abia,

11 det niende på Jesjua, det tiende på Sjekanja,

12 det ellevte på Eljasjib, det tolvte på Jakim,

13 det trettende på Huppa, det fjortende på Jesjebab,

14 det femtende på Bilga, det sekstende på Immer,

15 det syttende på Hesir, det attende på Happisses,

16 det nittende på Petahja, det tjuendepå Jeheskel,

17 det tjueførste på Jakin, det tjueandre på Gamul,

18 det tjuetredje på Delaja og det tjuefjerde på Maasja.

19 Dette er de gruppene de skulle være delt inn i når de kom og gjorde tjeneste i Herrens hus etter den ordningen de hadde fått fra sin stamfar Aron, slik Herren, Israels Gud, ga ham på bud om.

20 De andre levittene var: av Amrams sønner Sjubael, av Sjubaels sønner Jehdeja;

21 av Rehabja, det vil si Rehabjas sønner, Jisjia, som var overhode;

22 av Jishars sønner Sjelomot, av Sjelomots sønner Jahat;

23 av Hebrons sønner Jeria, den andre var Amarja, den tredje Jahasiel og den fjerde Jekamam;

24 av Ussiels sønner Mika, av Mikas sønner Sjamir

25 –Mikas bror var Jisjia –av Jisjias sønner Sakarja;

26 av Meraris sønner Mahli og Musji –blant sønnene hans var også Jaasia –

27 og Meraris etterkommere gjennom sønnen Jaasia var Sjoham, Sakkur og Ibri;

28 Mahlis sønn Elasar hadde ingen sønner.

29 Til Kisj, det vil si sønnene til Kisj, hørte Jerahmeel.

30 Sønnene til Musji var Mahli, Eder og Jerimot. Disse var levittenes sønner, familie for familie.

31 De kastet også lodd, som sine brødre aronittene, i nærvær av kong David, Sadok og Ahimelek og familieoverhodene for prestene og levittene, med samme vilkår for de fremste familiene som for de laveste.

25

1 David og hærførerne skilte ut sønnene til Asaf, Heman og Jedutun for tempeltjenesten. De var profeter som spilte på lyre, harpe og symbaler. Dette er listen over de mennene som skulle utføre denne tjenesten:

2 av Asafs sønner: Sakkur, Josef, Netanja og Asarela, Asafs sønnerunderledelse av Asaf, som profeterte på oppdrag fra kongen;

3 av Jedutun, det vil si Jedutunssønner: Gedalja, Seri, Jesaja, Hasjabja og Mattitja, seks i alt, underledelse av deres far Jedutun, som profeterte til Herrens lov og pris på lyre;

4 av Heman, det vil si Hemans sønner: Bukkia, Mattanja, Ussiel, Sjubael, Jerimot, Hananja, Hanani, Eliata, Giddalti, Romamti-Eser, Josjbekasja, Malloti, Hotir og Mahasiot.

5 Alle disse var sønner av Heman, kongens seer. Ham hadde Gud lovet stor kraft. Derfor ga han Heman fjorten sønner og tre døtre.

6 Alle disse stounderledelse av sin far når de sang ved gudstjenesten i Herrens hus til tonene av symbaler, harper og lyrer. Asaf, Jedutun og Heman stounder kongens ledelse.

7 Tallet på dem og brødrene deres som var opplært til åsynge for Herren, var 288, dyktige sangere alle sammen.

8 De kastet lodd om vaktordningen etter prinsippet «liten som stor, mester som lærling» .

9 Det første loddet falt på Josef av Asafs slekt; det andre på Gedalja, han og brødrene og sønnene hans, tolv i alt;

10 det tredje på Sakkur med sønner og brødre, tolv i alt;

11 det fjerde falt på Jisri med sønner og brødre, tolv i alt;

12 det femte på Netanja med sønner og brødre, tolv i alt;

13 det sjette på Bukkiamed sønner og brødre, tolv i alt;

14 det sjuendepå Jesarela med sønner og brødre, tolv i alt;

15 det åttende falt på Jesaja med sønner og brødre, tolv i alt;

16 det niende på Mattanja med sønner og brødre, tolv i alt;

17 det tiende på Sjimi med sønner og brødre, tolv i alt;

18 det ellevte på Asarel med sønner og brødre, tolv i alt;

19 det tolvte falt på Hasjabja med sønner og brødre, tolv i alt;

20 det trettende på Sjubaelmed sønner og brødre, tolv i alt;

21 det fjortende på Mattitja med sønner og brødre, tolv i alt;

22 det femtende på Jeremot med sønner og brødre, tolv i alt;

23 det sekstende falt på Hananja med sønner og brødre, tolv i alt;

24 det syttende på Josjbekasja med sønner og brødre, tolv i alt;

25 det attende på Hanani med sønner og brødre, tolv i alt;

26 det nittende på Malloti med sønner og brødre, tolv i alt;

27 det tjuendefalt på Eliata med sønner og brødre, tolv i alt;

28 det tjueførste på Hotir med sønner og brødre, tolv i alt;

29 det tjueandre på Giddalti med sønner og brødre, tolv i alt;

30 det tjuetredje på Mahasiot med sønner og brødre, tolv i alt;

31 og det tjuefjerde loddet falt på Romamti-Eser med sønner og brødre, tolv i alt.

26

1 Portvaktenes avdelinger var: Til korahittene hørte Mesjelemja, Kores sønn, av Asafs slekt.

2 Mesjelemja fikk sønner. Sakarja var den førstefødte, Jediael den andre, Sebadja den tredje, Jatniel den fjerde,

3 Elam den femte, Johanan den sjette og Eljoenai den sjuende.

4 Obed-Edom fikk sønner. Sjemaja var den førstefødte, Josabad den andre, Joah den tredje, Sakar den fjerde, Netanel den femte,

5 Ammiel den sjette, Jissakar den sjuendeog Peulletai den åttende; for Gud hadde velsignet ham.

6 Hans sønn Sjemaja fikk også sønner, som ble ledende i sin familie; for de var tapre krigere.

7 Sjemajas sønner var: Otni, Refael og Obed, Elsabad og hans brødre Elihu og Semakja, som var dyktige menn.

8 Alle disse var Obed-Edoms etterkommere. Både de og sønnene og brødrene deres var sterke menn, dyktige til tjenesten. I alt hadde Obed-Edom 62 etterkommere.

9 Mesjelemja hadde sønner og brødre, atten dyktige menn.

10 Hosa av Meraris slekt hadde sønner: Sjimri var overhode; enda han ikke var den førstefødte, satte faren ham til overhode.

11 Hilkia var den andre, Tebalja den tredje og Sakarja den fjerde. I alt hadde Hosa tretten sønner og brødre.

12 Dette var portvaktenes avdelinger, nevnt etter overhodene for mennene, som skulle gjøre vakttjeneste i Herrens hus på samme må te som brødrene sine.

13 De kastet lodd om hver port, familie for familie; alle sto likt, liten som stor.

14 Loddet for østporten falt på Sjelemja. De kastet også lodd for sønnen hans, Sakarja, som var en klok rådgiver, og nordporten tilfalt ham.

15 Obed-Edom fikk sørporten, og sønnene hans fikk lagerrommene.

16 Sjuppimog Hosa fikk vestsiden med Sjalleket-porten, der hovedveien går oppover. Slik sto de vakt etter vakt:

17 På østsiden sto seks levitter, på nordsiden sto fire hver dag, på sørsiden fire hver dag og ved lagerrommene to og to.

18 Ved forgården mot vest sto fire ved hovedveien og to ved selve forgården.

19 Dette var portvaktenes avdelinger; de hørte til Korah-slekten og Merari-slekten.

20 Andre levitter: Ahia hadde ansvaret for skattkamrene i Guds hus og for alt som var viet til Herren.

21 Ladans sønner, gersjonittenes etterkommere gjennom Ladan, overhoder for gersjonitten Ladans familier, jehielittene:

22 Jehiels sønner, Setam og hans bror Joel, hadde ansvaret for skattkamrene i Herrens hus.

23 Av slektene til Amram, Jishar, Hebron og Ussiel

24 var det Sjubael, sønn av Gersjom, sønn av Moses, som var den øverste tilsynsmann over skattkamrene.

25 Hans slektninger fra Elieser var hans sønn Rehabja, hans sønn Jesaja, hans sønn Joram, hans sønn Sikri og hans sønn Sjelomot.

26 Denne Sjelomot og brødrene hans hadde ansvaret for skattene som var helliget til Herren, de som kong David og familieoverhodene blant tusenmannsførerne, hundre manns førerne og de andre hærførerne hadde helliget.

27 De hadde helliget noe av krigsbyttet for å sette i stand Herrens hus.

28 Ogsåalt det som seeren Samuel, Saul, sønn av Kisj, Abner, sønn av Ner, og Joab, sønn av Seruja, hadde helliget, alle de hellige gavene hadde Sjelomot og brødrene hans ansvar for.

29 Kenanja av Jishar-slekten og sønnene hans ble satt til å arbeideutenfor helligdommen, som tilsynsmenn og dommere i Israel.

30 Hasjabja av Hebron-slekten og brødrene hans, 1700 dyktige menn, hadde tilsyn med Israel på den andre siden av Jordan, i alt som hadde å gjøre med arbeidet for Herren og tjenesten for kongen.

31 Til Hebron-slekten hørte også Jeria, som ifølge slektshistorien var overhode for hebronittenes familier. Det ble gjort enundersøkelse i Davids førtiende regjeringsår, og det ble funnet tapre krigere blant dem i Jaser i Gilead.

32 Slektningene hans, 2700 dyktige menn, var overhoder for sine familier. Kong David satte dem over Rubens, Gads og halvparten av Manasses stamme til å ta seg av alle saker som angikk Gud og kongen.

27

1 Dette er en fortegnelse over israelittenes familieoverhoder, tusenmannsførerne, hundre manns førerne og tilsynsmennene som tjente kongen i alt som hadde med hæravdelingene å gjøre. De avløste hverandre må ned etter må ned gjennom hele året. Hver avdeling besto av 24 000 mann.

2 Jasjobam, sønn av Sabdiel, hadde ansvaret for den første avdelingen, som gjorde tjeneste i den første måneden. Avdelingen hans besto av 24 000 mann.

3 Han stammet fra Peres og var overhode for alle hærførerne som gjorde tjeneste i den første måneden.

4 Dodai fra Ahoah hadde ansvaret for avdelingen som gjorde tjeneste i den andre måneden, og Miklot var en av førerne. Avdelingen hans besto av 24 000 mann.

5 Den tredje hærføreren, som gjorde tjeneste i den tredje måneden, var Benaja, sønn av hovedpresten Jojada. Avdelingen hans besto av 24 000 mann.

6 Denne Benaja var en helt blant de tretti, og han var leder for dem. I avdelingen hans var også sønnen Ammisabad.

7 Den fjerde, som gjorde tjeneste i den fjerde måneden, var Asael, bror av Joab, og etter ham hans sønn Sebadja. Avdelingen hans besto av 24 000 mann.

8 Den femte, som gjorde tjeneste i den femte måneden, var hærføreren Sjamhut, en av Serah-sønnene. Avdelingen hans besto av 24 000 mann.

9 Den sjette, som gjorde tjeneste i den sjette måneden, var Ira, sønn av ikke sj fra Tekoa. Avdelingen hans besto av 24 000 mann.

10 Den sjuende, som gjorde tjeneste i den sjuendemåneden, var Heles fra Pelon, av Efraims stamme. Avdelingen hans besto av 24 000 mann.

11 Den åttende, som gjorde tjeneste i den åttende måneden, var Sibbekai fra Husja, en av Serah-sønnene. Avdelingen hans besto av 24 000 mann.

12 Den niende, som gjorde tjeneste i den niende måneden, var Abieser fra Anatot, av Benjamins stamme. Avdelingen hans besto av 24 000 mann.

13 Den tiende, som gjorde tjeneste i den tiende måneden, var Mahrai fra Netofa, av Serah-sønnene. Avdelingen hans besto av 24 000 mann.

14 Den ellevte, som gjorde tjeneste i den ellevte måneden, var Benaja fra Piraton, av Efraims stamme. Avdelingen hans besto av 24 000 mann.

15 Den tolvte, som gjorde tjeneste i den tolvte måneden, var Heldai fra Netofa, av Otniels slekt. Avdelingen hans besto av 24 000 mann.

16 Overhodene for Israels stammer var: for Rubensstamme Elieser, sønn av Sikri; for Simons stamme Sjefatja, sønn av Maaka;

17 for Levi Hasjabja, sønn av Kemuel; for Aron Sadok;

18 for Juda Elihu, en av Davids brødre; for Jissakar Omri, sønn av Mikael;

19 for Sebulon Jisjmaja, sønn av Obadja; for Naftali Jerimot, sønn av Asriel;

20 for Efraims etterkommere Hosea, sønn av Asasja; for den ene halvparten av Manasses stamme Joel, sønn av Pedaja;

21 for den andre halvparten av Manasses stamme, den i Gilead, Jiddo, sønn av Sakarja; for Benjamin Jaasiel, sønn av Abner;

22 for Dan Asarel, sønn av Jeroham. Dette var overhodene for Israels stammer.

23 David talte ikke dem som varundertjue år; for Herren hadde sagt at han ville la israelittene bli tallrike som stjernene på himmelen.

24 Joab, sønn av Seruja, begynte åtelle, men fullførte det ikke; for det kom vrede over Israel på grunn av dette. Tallet ble ikke ført opp i kong Davids krønike.

25 Asmavet, sønn av Adiel, hadde ansvar for kongens skattkamre, og Jonatan, sønn av Ussia, for skattkamrene ute på landet, i byene, landsbyene og festningstårnene.

26 Esri, sønn av Kelub, hadde ansvaret for dem som arbeidet på marken og dyrket jorden.

27 Sjimi fra Rama hadde ansvaret for vinmarkene og Sabdi fra Sjefam for vinlagrene.

28 Baal-Hanan fra Geder hadde ansvaret for oliventrærne og morbærtrærne i lavlandet og Joasj for oljelagrene.

29 Sjitrai fra Saron hadde ansvaret for storfeet som beitet i Saron, og Sjafat, sønn av Adlai, for storfeet i dalene.

30 Obil fra Ismael hadde ansvaret for kamelene, Jehdeja fra Meronot for eselhoppene,

31 og hagritten Jasis for småfeet. Alle disse var forvaltere over kong Davids eiendommer.

32 Jonatan, Davids onkel, var rådgiver. Han var skriver og en forstandig mann. Jehiel, sønn av Hakmoni, tok seg av kongens sønner.

33 Ahitofel var kongens rådgiver, og Husjaiav Arak-slekten var kongens venn.

34 Etter Ahitofel fulgte Jojada, sønn av Benaja, og så Ebjatar. Joab var kongens hærfører.

28

1 David kalte sammen alle Israels ledere i Jerusalem: lederne for stammene, førerne for avdelingene som var i kongens tjeneste, tusenmannsførerne og hundre manns førerne, og forvalterne som hadde ansvaret for eiendommene og buskapen til kongen og hans sønner, foruten hoffmennene, heltene og alle de tapre krigerne.

2 Da steg kong David fram og sa: Hør på meg, mine brødre og mitt folk! Av hjertet ønsket jeg å bygge et hus som hvileplass for Herrens paktkiste, for fotskammelen til vår Gud. Jeg begynte å forberede byggingen,

3 men Gud sa til meg: «Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en kriger som har utøst blod.»

4 Av hele min fars hus har Herren, Israels Gud, utvalgt meg til å være konge over Israel for alle tider. Hanutvalgte Juda til fyrste, og innenfor Judas hus valgte han min fars hus. Blant min fars sønner var det meg han ønsket og gjorde til konge over hele Israel.

5 Og av alle mine sønner –for Herren har gitt meg mange sønner –har hanutvalgt min sønn Salomo til å sitte på Herrens kongetrone over Israel.

6 Han sa til meg: «Din sønn Salomo er den som skal bygge mitt hus og mine forgårder; for jeg harutvalgt ham til å være en sønn for meg, og jeg skal være en far for ham.

7 Jeg vil grunnfeste hans kongedømme til evig tid, så sant han av all kraft holder mine bud og lover, slik han gjør i dag.»

8 Og nåsier jeg i nærvær av hele Israel, Herrens forsamling, og i vår Guds på hør: Hold og gransk alle budenefra Herren deres Gud, for at dere skal få eie dette gode landet og la det gå i arv til etterkommerne deres for all fremtid.

9 Og du, min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne, og tjen ham helhjertet og villig! For Herren ransaker hvert hjerte og kjenner alle tanker og planer. Søker du ham, lar han seg finne. Men vender du deg fra ham, vil han støte deg bort for alltid.

10 Innse nåat Herren harutvalgt deg til å bygge et hus for helligdommen! Vær sterk og gå til verket!

11 Så ga David sin sønn Salomo en tegning av forhallen med dens bygninger, av skattkamrene, loftsrommene, de indre rommene og rommet for soningsstedet,

12 og en tegning av alt det han ellers hadde i tankene: forgårdene til Herrens hus og alle siderommene omkring, skattkamrene i Guds hus og skattkamrene for alt som var innviet.

13 Videre ga han planene for prestenes og levittenes avdelinger, alt arbeidet som hadde å gjøre med tjenesten i Herrens hus, og tegninger for altutstyret til tjenesten i Herrens hus.

14 David oppga vekten på gullettil altutstyr av gull som skulle brukes ved de forskjellige gudstjenestene, og vekten på sølvet til altutstyret som skulle brukes ved de forskjellige gudstjenestene;

15 vekten på lysestakene av gull og gull-lampene som hørte til; vekten på hver enkelt stake med tilhørende lamper, og vekten på lysestakene av sølv med lampene som hørte til, etter det hver enkelt stake skulle brukes tilundergudstjenesten;

16 vekten på gullettil skuebrødsbordene, hvert enkelt bord, og på sølvet til sølvbordene,

17 vekten på gaflene, offerskålene og kannene av rent gull, på gullbegrene og sølvbegrene, hvert beger for seg,

18 og vekten på røkelsesalteret, som skulle være av renset gull. Han ga også en tegning av vognen, gullkjerubene, som brer ut vingene så de dekker Herrens paktkiste.

19 «Alt dette ble gjort kjent for meg i et skrift fra Herrens hånd, alle tegningens detaljer.»

20 Så sa David til sin sønn Salomo: «Vær modig og sterk, gå til verket! Vær ikke redd og mist ikke motet! For Herren Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før du har fullført alt som skal gjøre s for tjenesten i Herrens hus.

21 Se, her er avdelingene av prester og levitter som skal utføre all tjenesten i Guds hus. Du har folk hos deg som har både vilje og evne til å gjøre all slags arbeid. Dessuten vil lederne og hele folket gjøre alt det du sier.»

29

1 Kong David sa til hele forsamlingen: Min sønn Salomo er den eneste som Gud harutvalgt. Men han er ung oguerfaren, og arbeidet er stort. For tempelborgen skal ikke være for mennesker, men for Herren Gud.

2 Av all min kraft har jeg gjort forberedelser til min Guds hus. Jeg har skaffet til veie gull til det som skal lages av gull, sølv til det som skal lages av sølv, bronse til det som skal lages av bronse, jern til det som skal lages av jern, og tre til det som skal lages av tre, dessuten onyks-steiner og steiner til innfelling, skinnende og fargesprakende steiner, alle slags edle steiner og alabast i mengde.

3 I glede over min Guds hus vil jeg også gi det jeg selv eier av gull og sølv, til min Guds hus, foruten alt jeg allerede har skaffet til veie for helligdommen,

4 3000 talenter gull, gull fra Ofir, og 7000 talenter renset sølv til åkle bygningenes vegger med.

5 Så blir det gull til alt som skal lages av gull, og sølv til alt som skal lages av sølv, til alt det arbeidet som håndverkerne skal gjøre. Hvem er i dag villig til åfylle sine hender med gaver og komme til Herren?

6 Da kom de villig med gaver, både lederne for familiene og for Israels stammer, tusenmannsførerne og hundre manns førerne og lederne for kongens arbeid.

7 Til arbeidet på Guds hus ga de: 5000 talenter og 10 000 dareiker gull, 10 000 talenter sølv, 18 000 talenter bronse og 100 000 talenter jern.

8 Og de som eide kostbare steiner, ga dem til skattkammeret i Herrens hus, som gersjonitten Jehiel hadde ansvaret for.

9 Folket gledet seg over deres gavmildhet, for av et helt hjerte kom de med sine frivillige gaver til Herren. også kong David gledet seg stort.

10 I nærvær av hele forsamlingen velsignet David Herren og sa: Velsignet er du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet!

11 Deg, Herre, tilhører storhet og makt, herlighet, ære og majestet, alt som er i himmelen og på jorden. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyd som overhode over alt.

12 Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt.

13 Og nå, vår Gud, takker vi deg og lovsynger ditt herlige navn.

14 For hvem er jeg, og hvem er mitt folk? Skulle vi være i stand til å gi slike frivillige gaver? Nei, alt kommer fra deg. Det vi gir, kommer fra din hånd.

15 For vi er fremmede for ditt ansikt og gjester som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden og uten håp.

16 Herre, vår Gud, all denne rikdommen vi har samlet for å bygge et hus for ditt hellige navn, den kommer fra din egen hånd, og alt er ditt.

17 Min Gud, jeg vet at du ransaker hjerter og gleder deg over oppriktighet. Av oppriktig hjerte har jeg frivillig gitt deg alt dette. Og nå har jeg sett med glede at ditt folk som er til stede her, villig gir deg sine gaver.

18 Herre, våre fedre Abrahams, Isaks og Israels Gud, la alltid ditt folk ha slike tanker og planer i hjertet, og vend deres hjerte til deg!

19 Gi min sønn Salomo et helt hjerte, så han holder dine bud, lover og forskrifter, fullfører alt som skal gjøre s, og bygger tempelborgen som jeg har forberedt.

20 Siden sa David til hele forsamlingen: «Velsign Herren deres Gud!» Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud. De falt ned og bøyde seg for Herren og kongen.

21 Neste dag bar de fram slaktoffer og brennoffer for Herren: tusen okser, tusen værer og tusen lam med drikkofrene som hører til, store mengder slaktoffer for hele Israel.

22 Den dagen spiste og drakk de for Herrens ansikt med stor glede. For annen gang gjorde de Salomo, Davids sønn, til konge. De salvet ham til fyrste for Herren, og Sadok salvet de til prest.

23 Salomo satte seg på Herrens trone som konge etter David, sin far, og han hadde fremgang. Hele Israel viste lydighet mot ham.

24 Alle stormennene og heltene og alle sønnene til kong David ga håndslag til kong Salomo.

25 Herren gjorde Salomo stor og mektig for øynene på hele Israel, og han ga ham kongelig makt som ingen konge i Israel hadde hatt før ham.

26 David, Isais sønn, hadde vært konge over hele Israel.

27 Hans regjeringstid var førti år. Sju år regjerte han i Hebron og trettitre år i Jerusalem.

28 Han døde i høy alder, mett av dager og av rikdom og ære. Sønnen Salomo ble konge etter ham.

29 Det som er å fortelle om David, fra først til sist, er skrevet opp i seeren Samuels krønike, i profeten Natans krønike og i seeren Gads krønike.

30 Der er det også fortalt om hele hans regjering og hans storverk og om alt det som den gang hendte ham og Israel og alle land og riker.