1 Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel.
2 Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forståforstandige ord,
3 til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett,
4 til ågiuvitende vett og den unge kunnskap og omtanke.
5 Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære åbruke sin tanke
6 såhan forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter.
7 Åfrykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.
8 Lytt, min sønn, til din fars formaning, forkast ikke rettledning fra din mor!
9 For det er en vakker krans om hodet, et kjede som pryder halsen din.
10 Min sønn, følg ikke syndere om de lokker deg,
11 om de sier: «Bli med oss, vi legger oss på lur etter blod, vi setter feller foruskyldige uten grunn.
12 Som dødsriket sluker vi dem levende og hele, lik dem som går i graven.
13 Alle slags kostbarheter skal vi få tak i, fylle våre hus med røvet gods.
14 Våg du lykken din hos oss, så skal vi ha felles kasse.»
15 Slå ikke følge med dem, min sønn, sett ikke foten på deres stier!
16 Foten deres løper lett etter det som er ondt, og de er snare til å utøse blod.
17 For det er nytteløst åspenne ut nettet mens fuglene ser det.
18 Men de ligger på lur etter sitt eget blod, de setter feller for seg selv.
19 Slik går det med alle som jakter på vinning, den tar livet av sin eier.
20 Visdommen roper høyt på gaten, lar stemmen lyde på alle torg.
21 Hun roper ut midt i larmen, tar til orde ved byportene:
22 Dereuvitende, hvor lenge skal dere elskeuvitenhet? Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott og dårene hate kunnskap?
23 Vend dere hit når jeg taler til rette! Da lar jeg min pust strømme ut til dere og kunngjør ordene mine for dere.
24 Jeg ropte, men dere ville ikke høre, strakte hånden ut, men ingen lyttet.
25 Dere kastet alle mine råd til side, ville ikke lytte da jeg talte til rette.
26 Derfor skal jeg le nårulykken rammer, og spotte når dere blir slått av redsel,
27 når redsel kommer som et uvær ogulykke som en storm, når nød og trengsel kommer over dere.
28 Da skal de rope, men jeg svarer ikke, de skal lete, men ikke finne meg.
29 For de hatet kunnskap, de valgte ikke å frykte Herren,
30 de ville ikke ha mitt råd, viste ingen respekt da jeg talte til rette.
31 Derfor skal de smake fruktenav sin ferd, bli mette av sine egne planer.
32 Denuvitende vender seg bort og mister livet, dåren er sorgløs og går til grunne.
33 Men den som hører på meg, bor trygt, i ro uten redsel for noe ondt.
1 Min sønn, om du tar imot mine ord og gjemmer budenemine hos deg
2 såditt øre lytter til visdom, og du åpner hjertet for forstand,
3 ja, om du kaller på innsikt og roper høyt etter forstand,
4 om du søker etter den som etter sølv, leter som etter en skatt,
5 da skal du lære å frykte Herren, finne ut hva det er å kjenne Gud.
6 For det er Herren som gir visdom; kunnskap og forstand går ut fra hans munn.
7 Han samler opp klokskap til de rettskafne, er et skjold for den som er hel i sin ferd.
8 Han verner rettens stier og vokter veien hans trofaste går.
9 Da vil du forståærlighet, rettferd og rett, alle gode veier.
10 Visdom skal komme inn i ditt hjerte, kunnskap skal gi deg glede,
11 omtanke skal vokte deg, forstand bevare deg
12 og berge deg fra de ondes vei, fra dem som taler svikefullt,
13 fra dem som forlater de rette stiene og vandrer på mørke veier.
14 De gleder seg når de gjør ondt, jublerover det som er ondt og vrangt.
15 Krokete er stiene deres, de går på ville veier.
16 Visdommen skal fri deg fra en annen kvinne, en fremmed kvinne med glatte ord,
17 hun som har sviktet sinungdoms venn og glemt pakten med sin Gud.
18 Hennes hus synker ned i døden, til dødningene fører hennes veier.
19 De som går inn til henne, vender aldri tilbake, de når ikke fram til livets stier.
20 Derfor skal du gåder de gode ferdes, og holde deg på de rettferdiges stier.
21 For de rettskafne skal bo i landet, den som er hel, skal få være der.
22 Men deurettferdige skal utryddes av landet, de svikefulle rives bort.
1 Min sønn, glem ikke min rettledning, ta vare på mine bud i hjertet!
2 For de gir deg mange år og et langt liv og overflod av fred.
3 Gi aldri slipp på godhet og troskap! Bind dem om halsen, skriv dem på hjertets tavle!
4 Da får Gud og mennesker velvilje for deg og ser at du er forstandig.
5 Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt!
6 Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne.
7 Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vend deg bort fra det onde!
8 Det blir til helse for kroppen, en styrkedrikk for marg og bein.
9 Gi Herren ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling.
10 Da skal din matbod fylles opp, pressekummene renner over av ny vin.
11 Min sønn, forakt ikke Herrens formaning, mist ikke motet når han refser.
12 For den Herren elsker, refser han, slik en far gjør med en sønn han har kjær.
13 Salig er den som finner Visdommen og vinner forstand!
14 For mer er hun verdt enn sølv, hun gir bedre vinning enn gull.
15 Hun er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som henne.
16 Langt liv holder hun i sin høyre hånd, i sin venstre rikdom og ære.
17 På veiene hennes er det herlig åvandre, alle hennes stier fører til fred.
18 Et livets tre er hun for dem som holder fast ved henne, lykkelige er de som støtter seg til henne.
19 Med visdom grunnla Herren jorden, han grunnfestet himmelen med forstand.
20 Ved kunnskapen hans ble dypene åpnet, og skyene lar duggendryppe.
21 Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke, slipp dem ikke av syne!
22 De skal være til liv for deg, et vakkert kjede om din hals.
23 Da kan du vandre trygt på din vei, du skal ikke støte foten mot noe.
24 Du er ikke redd når du går til ro, og når du har lagt deg, sover du godt.
25 Du blir ikke redd foruventet fare når ødeleggelsen kommer for deurettferdige.
26 For Herren skal være ved din side, han skal vokte foten din for snaren.
27 Når det står i din makt å gjøre det gode, skal du ikke holde det tilbake fra den som har rett på det.
28 Om du har noe, si ikke da til din neste: «Kom tilbake i morgen, så skal du få!»
29 Legg ikke onde planer mot din neste, som tror det er trygt å være naboen din.
30 Trett ikke med noen uten grunn når han ikke har gjort deg noe ondt.
31 Misunn ikke en voldsmann! Hans veier må du aldri velge.
32 For Herren avskyr den som er falsk, men taler fortrolig med de rettskafne.
33 Herren forbanner deurettferdiges hus, men velsigner de rettferdiges bolig.
34 Spottere svarer han med spott, men de ydmyke gir han nåde.
35 De vise arver ære, men dårer må bære sin skam.
1 Hør etter, barn, når far formaner, lytt, så dere vinner forstand!
2 God er den lærdommen jeg gir dere. Forkast ikke min rettledning!
3 Da jeg var barn hjemme hos far, en sart liten gutt, den eneste hos mor,
4 da lærte han meg: «Ditt hjerte skal holde fast ved mitt ord, hold budenemine, så skal du leve!
5 Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt! Glem ikke ordene fra min munn, snu deg ikke bort fra dem.
6 Forlat ikke Visdommen, så vokter hun deg, elsk henne, så verner hun deg.
7 Viktigst er visdom. Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt med alt du eier!
8 Sett henne høyt, så løfter hun deg. Ta henne i favn, så bringer hun deg ære.
9 Hun setter en vakker krans på hodet ditt og gir deg en praktfull krone.»
10 Hør, min sønn, ta imot mine ord, så blir dine leveår mange.
11 Jeg lærer deg visdommens vei og fører deg på de rette stier.
12 Når du går, skal ingenting hindre din fot, når du løper, skal du ikke snuble.
13 Hold fast ved formaningen, slipp den ikke, ta vare på den, for den er ditt liv.
14 Følg ikke stienurettferdige går, slå ikke inn på de ondes vei!
15 Sky den og gå ikke på den, vend deg fra den og gåutenom!
16 Deurettferdige får ikke sove om de ikke har gjort noe ondt. Har de ikke fått noen til åfalle, mister de nattesøvnen.
17 Urett er brødet de spiser, vold er vinen de drikker.
18 De rettferdiges sti er som morgenlyset, som stadig vokser til dagen kommer.
19 Deurettferdiges vei er som svarte natten, de vet ikke hva de kan snuble i.
20 Min sønn, lytt når jeg taler, vend øret til mine ord!
21 Slipp dem aldri av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte!
22 De er liv for den som finner dem, og gir hele kroppen helse.
23 Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.
24 La aldri munnentale falske ord, hold leppene borte fra svik!
25 Ha øynene rettet framover, fest blikket på det som ligger foran!
26 Gjør stien jevn der foten skal gå, da blir alle dine veier trygge.
27 Vik ikke av til høyre eller venstre, hold foten borte fra det onde!
1 Min sønn, gi akt på min visdom, vend øret til min innsikt,
2 sådu tar vare på omtanke og leppene bevarer kunnskap.
3 Leppene til en fremmed kvinne drypper av honning, munnenhennes er glattere enn olje.
4 Men ettersmaken blir bitter som malurt, kvass som et tveegget sverd.
5 Hennes fottrinn fører ned i døden, skrittene hennes går rakt mot dødsriket.
6 Hun baner seg ikke en vei som gir liv, hun er på villspor, men vet det ikke.
7 Og nå, hør på meg, mine sønner, vik ikke av fra de ordene jeg taler!
8 La veien din være langt borte fra henne, kom ikke nær til hennes dør!
9 Ellers må du gi din kraft til andre, dine år til en nådeløs herre.
10 Andre får mette seg av det du eier, det du strever for, ender i fremmedes hus.
11 Da må du stønne når sluttenkommer, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort
12 og du må si: «Hvordan kunne jeg hate formaning og mitt hjerte forakte tilrettevisning!
13 Jeg hørte ikke på dem somunderviste meg, og lukketøret for mine læreres ord.
14 Det var nesten gått meg ille, og det foran hele menigheten!»
15 Drikk vann av din egen brønn, det som flyter fra din egen kilde!
16 Skulle dine kilder renne ut som rennende vann på torget?
17 Nei, de skal tilhøre deg alene og ikke deles med fremmede.
18 Velsignet være din egen kilde! Gled deg over dinungdoms kvinne,
19 en lysten hind, en smidig fjellgeit. Drikk deg alltid utørst ved hennes bryst, la hennes kjærlighet stadig beruse deg!
20 Hvorfor, min sønn, bli beruset av en annen kvinne, hvorfor ta en fremmed kvinne i favn?
21 For Herrens øyne ser hvor mannen går, og gjør alle hans stier jevne.
22 Denurettferdige fanges av sin egen skyld, syndens reip holder ham fast.
23 Han dør fordi han ikke lot seg formane, i sin store dumhetgår han seg vill.
1 Min sønn, har du stilt sikkerhet for en annen og gitt ditt håndslag til en fremmed,
2 har dine ord ført deg i snaren og det du har sagt, fanget deg,
3 sågjør da dette for å berge deg, min sønn, siden en annen har fått makt over deg: Gåav sted, vær ydmyk, treng deg inn på ham!
4 Unn deg ikke blund på øynene, og la ikke øyelokkene hvile!
5 Berg deg unna som en gasell fra jegeren, som en fugl fra fuglefangerens hånd!
6 gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis!
7 Den har ingen hærfører, verken oppsynsmann eller hersker.
8 Likevel sørger den for mat om sommeren og samler inn føde om høsten.
9 Hvor lenge vil du ligge, du late, når vil du våkne og stå opp?
10 Bare sov litt til, en ørliten blund, legg hendene sammen og hvil en stund,
11 så kommer fattigdommen over deg som en farende fant og nøden som en væpnet mann.
12 Et ondsinnet menneske, enugjerningsmann, er den som går omkring med falsk tunge,
13 som sender hånlige blikk med øynene, skraper med foten og gjør tegn med fingrene.
14 Med svik i hjertet tenker han ut ondt, alltid sår han splid.
15 Derfor kommerulykken brått over ham, med ett blir han knust og kan ikke leges.
16 Seks er de ting som Herren hater, og sju har han avsky for:
17 hovmodige øyne og svikefull tunge, hender som utøseruskyldig blod,
18 et hjerte som legger onde planer, raske føtter som løper etter ondt,
19 det falske vitnet som farer med løgn, og den som sår splid mellom brødre.
20 Hold fast på din fars bud, min sønn, forkast ikke rettledning fra din mor!
21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem om halsen!
22 Når du går, skal de lede deg, når du ligger, skal de verne deg, og når du våkner, skal de tale til deg.
23 For budet er en lykt, rettledningen et lys, formaning og tilrettevisning er veien til livet.
24 De skal bevare deg fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
25 Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte, la henne ikke fange deg med sine øyekast.
26 En hore kan du få for en brødleiv, men en kvinne som hører en annen til, jakter på et dyrebart liv.
27 Kan noen samle glør i fanget uten at klærne begynner å brenne?
28 Eller kan noen gåpåglødende kull uten at føttene blir svidd?
29 Slik går det med den som går inn til en annen manns kone. Ingen som rører henne, kommerustraffet fra det.
30 Ingen forakter en tyv når han stjeler for å stille sulten.
31 Men blir han grepet, må han bøte sjudobbelt, han må gi fra seg alt han har i sitt hus.
32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand, slikt gjør bare den som vil ødelegge livet sitt.
33 Skam og skade blir ham til del, hans vanære slettes aldri ut.
34 For sjalusi vekker harme i mannen, han viser ingen nåde på hevnens dag.
35 Bøter bryr han seg ikke om, grove bestikkelser avviser han.
1 Min sønn, ta vare på mine ord, gjem budenemine hos deg!
2 Hold fast på budene, så skal du leve, ta vare på min rettledning som din øyensten!
3 Bind dem fast til fingrene, skriv dem på din hjertetavle!
4 Si til Visdommen: «Du er min søster», kall innsikt for din nære slektning.
5 Så vokter de deg mot annen manns kvinne, en fremmed kvinne som lokker så vakkert.
6 Jeg sto ved vinduet i huset mitt, kikket ut gjennom gitterverket.
7 Da så jeg ham blant deuerfarne, la merke til ham blant de unge, en ung mann uten forstand.
8 Han krysset gaten ved hennes hjørne og styrte skrittene mot huset hennes
9 mens det skumretmot kveld og nattemørket falt på.
10 Da kommer kvinnen imot ham, kledd som en hore, med listig hjerte.
11 Rastløs ogustyrlig er hun, hjemme har føttene ingen ro.
12 Snart er hun på gaten og snart på torget, ved hvert gatehjørne står hun på lur.
13 Hun tar tak i ham og kysser ham, med en frekk mine sier hun:
14 «Jeg hadde lovet å bære fram et fredsoffer, i dag har jeg innfridd mine løfter.
15 Derfor gikk jeg ut for å møte deg, jeg lette etter deg og fant deg.
16 Jeg har lagt tepper på sengen min, fargerikt lin fra Egypt,
17 og over leiet har jeg strødd myrra, aloe og kanel.
18 Kom, la oss drikke dypt av kjærligheten, fryde oss i elskov til morgenen gryr.
19 For mannen min er ikke hjemme, han er på reise langt herfra.
20 Pengepungentok han med seg, først ved fullmåne kommer han hjem.»
21 Hun overtalte ham etter beste evne, med glatte lepper forførte hun ham.
22 Straks følger han etter henne, lik en okse som føres til slakting, lik en hjort som går rett i fellen
23 til pilen borer seg inn i leveren. Han ligner fuglensom flyr mot snaren, han forstår ikke at livet står på spill.
24 Så hør nå på meg, sønner, lytt til ordene fra min munn!
25 La ikke hjertet vende seg til hennes veier, forvill deg ikke inn på stiene hennes!
26 For hun har gitt banesår til mange, tallrike er de hun har felt.
27 Huset hennes er veien til dødsriket, ned til dødens saler.
1 Hør, Visdommen roper, forstanden løfter sin røst.
2 Visdommen stiller seg på toppen av høydene, ved veien, der stiene møtes.
3 Ved portene i byen, der folk går inn, roper hun høyt:
4 Dere menn, jeg roper til dere, min røst når ut til menneskene.
5 Lær klokskap, dereuerfarne, få forstand i hjertet, dere dårer!
6 Hør, jeg taler om det som er edelt, fra mine lepper kommer ærlige ord.
7 Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyrurett.
8 Hvert ord fra min munn taler om rettferd, de er ikke svikefulle og falske.
9 De er gode for den som forstår, og rette for den som finner kunnskap.
10 Ta imot min formaning heller enn sølv, og kunnskap framfor utsøkt gull.
11 For Visdommen er bedre enn perler, av alle skatter er ingen som hun.
12 Jeg, Visdommen, bor sammen med klokskap; kunnskap og omtanke finnes hos meg.
13 Åfrykte Herren er åhate det onde. Jeg hater hovmod og stolthet, den onde vei og all svikefull tale.
14 Råd og klokskap hører meg til, jeg er innsikt, jeg har styrke.
15 Ved meg hersker konger, og fyrster fastsetter hva som er rett.
16 Ved meg rår fyrster og stormenn, alle som styrer rettferdig.
17 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker, finner meg.
18 Hos meg er velstand og prakt, rettferd og varig rikdom.
19 Min frukt er bedre enn det fineste gull, den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 Jeg går på rettferdighetens vei og holder meg på de rette stier.
21 Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg, og fyller skattkamrene deres.
22 Herren bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerninger i fjerne tider.
23 Fra eldgammel tid ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til.
24 Jeg ble født da dypene ikke fantes og de vannrike kildene ikke var til.
25 Før fjellene var satt på plass, før høydene ble jeg født.
26 Han hadde ennå ikke laget jorden og marken og landjordens første støvkorn.
27 Jeg var der da han grunnfestet himmelen og risset opp himmelranden over dypet,
28 da han ga kraft til skyene der oppe og kildene i dypet fikk styrke,
29 da han satte grense for havet så vannet stanset der han befalte, da han risset opp jordens grunnvoller.
30 Jeg var byggmester hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt.
31 Jeg lekte på hans vide jord og gledet meg med menneskene.
32 Så hør nå på meg, barn! Salige er de som følger mine veier.
33 Hør på formaningen og bli vise, forakt den ikke!
34 Salig er det mennesket som hører på meg, som daglig våker ved dørene mine og holder vakt ved portene mine.
35 For den som finner meg, finner livet og vinner velvilje hos Herren.
36 Men den som ikke finner meg, skader sin sjel. Alle som hater meg, elsker døden.
1 Visdommen har bygd seg hus og huggettil sine sju søyler.
2 Hun har slaktet fe og blandet vin, og hun har dekket bordet.
3 Hun har sendt tjenestejentene ut, hun roper oppe fra høydene i byen:
4 «Duuerfarne, vend deg hit!» Hun sier til den som er uten forstand:
5 «Kom og spis av maten min og drikk av vinen jeg har blandet.
6 Lauvitenhet fare, så skal dere leve, gå fram på den vei forstanden viser!»
7 Den som advarer en spotter, får skam, den som går i rette med en urettferdig, lider skade.
8 Gå ikke i rette med spotteren, da hater han deg, gå i rette med den vise, så elsker han deg.
9 Gi til den vise, så blir han visere! Lær den rettferdige, så øker han sin lærdom.
10 Åfrykte Herren er opphav til visdom, å ha de helliges kunnskap er forstand.
11 Ved meg skal dine dager bli mange, og du får flere leveår.
12 Er du vis, blir din visdom til nytte for deg, spotter du, må du lide for det selv.
13 Dårskapen er en rastløs kvinne, vettløs er hun og forstår ikke noe.
14 Hun sitter ved døren til huset sitt, har sitt sete øverst i byen.
15 Hun roper til dem som går forbi, de som går rett fram på veien:
16 «Duuerfarne, vend deg hit!» Til den som er uten forstand, sier hun:
17 «Stjålet vann smaker godt, herlig er maten en spiser i smug.»
18 Men han skjønner ikke at det er dødninger der, at hennes gjester er fra dødsrikets dyp.
1 Ordspråk fra Salomo. En klok sønn er til glede for sin far, men en tåpelig sønn er til sorg for sin mor.
2 Skatter vunnetmeduretter til ingen nytte, men rettferdighet berger fra døden.
3 Herren lar ikke den rettferdige sulte, men avslår deurettferdiges krav.
4 Doven hånd gjør fattig, men flittige hender gjør rik.
5 Den forstandige samler mens det er sommer, skam får den som sover når det er tid for å høste.
6 Velsignelse kommer over den rettferdiges hode, menurettferdiges munn dekker over vold.
7 Minnet om den rettferdige blir til velsignelse, menurettferdiges rykte råtner bort.
8 Den som er vis i hjertet, tar budenetil seg, men den som har dumhetpåleppene, går til grunne.
9 Trygt går den som er hel i sin ferd, men den som går krokveier, blir avslørt.
10 Den som sender hånlige blikk, volder smerte, men den som har dumhetpåleppene, går til grunne.
11 Den rettferdiges munn er en kilde til liv, menurettferdiges munn dekker over vold.
12 Hat vekker splid, men kjærlighet skjuler alle synder.
13 På den klokes lepper er visdom å finne, men stokken skal ramme den vettløses rygg.
14 De vise samler kunnskap; når den dumme taler, erulykken nær.
15 Rikmannens gods er hans faste borg, fattigdom er tilulykke for småkårsfolk.
16 Den rettferdiges lønn bringer liv, det den urettferdige tjener, fører til synd.
17 Åakte på formaning er en vei til liv, å forakte tilrettevisning fører vill.
18 Den som dekker over hat, har løgnaktige lepper, den som sprer sladder, er en dåre.
19 Der det er mange ord, er det ingen mangel på synd, forstandig er den som holder tungeni tømme.
20 Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv, deurettferdiges hjerte er lite verdt.
21 Den rettferdiges lepper veileder mange, dumme dør, for de har ikke vett.
22 Det er Herrens velsignelse som gjør rik, eget strev legger ingenting til.
23 Skamløs gjerning er til lyst for dåren, visdom er til lyst for den som har forstand.
24 Det den urettferdige er redd for, kommer over ham, men de rettferdige får det de lengter etter.
25 Når storm farer forbi, blir den urettferdige borte, men den rettferdige har en grunnvoll som varer.
26 Som eddik for tennene og røyk for øynene er den dovne for den som setter ham i arbeid.
27 Åfrykte Herren forlenger livet, men deurettferdige får færre år.
28 De rettferdige har glede i vente, men det deurettferdige håper, svinner bort.
29 Herrens vei er et vern for den som er hel i sin ferd, men tilulykke for dem som gjør urett.
30 Den rettferdige skal aldri vakle, menurettferdige får ikke bo i landet.
31 Den rettferdiges munn bærer visdom som frukt, men svikefull tunge skal skjæres av.
32 Den rettferdiges lepper vet hva som kan glede, urettferdiges munn forstår seg på svik.
1 Herren avskyr falsk vekt, men gleder seg over nøyaktige lodd.
2 Kommer overmot, kommer skam, med de ydmyke følger visdom.
3 Rettsinn leder de ærlige, falskhet gjør ende på svikerne.
4 Rikdom er til ingen nytte på vredens dag, men rettferd berger fra døden.
5 Rettferd jevner veien for den som er hel, den urettferdige felles av sin egenurett.
6 Rettferdighet berger de rettskafne, svikere fanges av sitt eget begjær.
7 Når den urettferdige dør, er håpet ute, hans kraft gir ikke lenger håp.
8 Den rettferdige berges ut av nød, den urettferdige rammes i stedet for ham.
9 Med tungenbryter en gudløs ned sin neste, de rettferdige berges ved sin forstand.
10 Går det godt for de rettferdige, jublerbyen, går deurettferdige til grunne, lyder gledesrop.
11 Når rettskafne velsigner, blir byen bygd opp, urettferdiges tunge legger den i grus.
12 Vettløs er den som forakter sin neste, den forstandige vet å tie.
13 Den som farer med sladder, røper hemmeligheter, en på litelig holder saken skjult.
14 Uten ledere vil folket falle, med mange rådgivere kan det berges.
15 Ille går det den som stiller sikkerhet for en fremmed, den som nekter å gi håndslag, er trygg.
16 En elskelig kvinne vinner ære, de flittige vinner rikdom.
17 Den barmhjertige gagner seg selv, den som er grusom, gjør seg selv ondt.
18 Denurettferdige vinner en lønn som svikter, den som sår rettferd, får lønn som varer.
19 Rettferdighet fører til liv, den som jager etter det onde, må dø.
20 Herren avskyr et falskt hjerte, men gleder seg over dem som er hele i sin ferd.
21 Når tiden er inne, blir den onde straffet, men de rettferdiges ætt går fri.
22 En vakker kvinne uten vett er som en gullring i et grisetryne.
23 De rettferdige lengter bare etter det gode, deurettferdige har vrede i vente.
24 Én strør ut og får mer igjen, en annen er gjerrig og ender i fattigdom.
25 Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.
26 Den som holder på kornet sitt, blir forbannet av folket, den som vil selge, blir velsignet.
27 Den som legger vinn på det gode, søker det som er til glede, den som streber etter det onde, blir rammet selv.
28 Den som stoler på sin rikdom, faller, de rettferdige vokser fram som løvet.
29 Den som vanskjøtter sitt hus, høster vind, den dumme blir slave for den som er vis.
30 Den rettferdiges frukt er et livets tre, men voldsferd tar liv.
31 Når den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor mye mer da en urettferdig og en synder!
1 Den som elsker formaning, elsker kunnskap, dum er den som hater tilrettevisning.
2 Den som er god, vinner velvilje hos Herren, den som legger onde planer, blir dømt skyldig.
3 Medurettkan ingen ståstøtt, de rettferdiges rot kan ikke rikkes.
4 En dyktig kvinne er en krone for mannen, enudugelig er som verk i knoklene.
5 De rettferdige tenker på det som er rett, deurettferdige legger svikefulle planer.
6 Deurettferdige taler og ligger på lur etter blod, tungenberger de rettskafne.
7 Deurettferdige kastes over ende og blir borte, men de rettferdiges hus blir stående.
8 En mann får ros etter sin forstand, den som tenker vrangt, blir foraktet.
9 Bedre å bli hånt og ha en tjener enn åspille storkar og mangle mat.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, deurettferdige er uten hjertelag.
11 Den som dyrker sin jord, kan spise seg mett; den som jager etter tomhet, er uten forstand.
12 Denurettferdige vil sette onde snarer, de rettferdiges rot skal ståfast.
13 Svikefulle lepper blir en felle for den onde, den rettferdige slipper ut av nøden.
14 Enhver nyter godt av det munnenbærer fram, et menneske får lønn for det som det har gjort.
15 Den dumme holder sin vei for å være den rette, vis er den som hører på råd.
16 Den dumme viser straks sitt sinne, klok er den som tier når han krenkes.
17 Den som vitner sannferdig, taler rett, falske vitner farer med svik.
18 Tankeløs tale stikker som sverd, men vismenn har legedom på tungen.
19 Lepper som taler sant, skal beståfor alltid, løgnaktig tunge bare en liten stund.
20 De som tenker ut ondt, har svik i hjertet, glede får de som råder til fred.
21 Den rettferdige skal ikke rammes av noe ondt, deurettferdige få rulykke i fullt mål.
22 Herren avskyr løgnaktige lepper, men gleder seg over dem som viser trofasthet.
23 Den kløktige skjuler sin kunnskap, dårene roper ut sin dumhet.
24 Flittig hånd får herske, latskap fører til slavekår.
25 Uro i hjertet tynger mannen, et godt ord gjør ham glad.
26 Den rettferdige skal slippe unna det onde, veien deurettferdige går, fører dem vill.
27 Den late får ikke stekt sin mat, den flittige får rike skatter.
28 På rettferds sti er livet å finne, den veien er ikke dødens vei.
1 En sønn blir vis av fars formaning, spotteren hører ikke på advarsler.
2 Av munnens frukt kan en nyte godt, men svikere hungrer etter vold.
3 Den som vokter sine lepper, tar vare på livet, den som er stor i munnen, ødelegger seg selv.
4 Den late får ikke det han begjærer, men flittige får i overflod.
5 Den rettferdige hater løgnaktig tale, den urettferdige handler skammelig og frekt.
6 Rettferd vokter den som er hel i sin ferd, menurettfører en synder til fall.
7 Én kan spille rik, men har ingen ting, en annen spiller fattig, men eier mye.
8 Noen kan kjøpe seg fri med rikdom, men den fattige blir ikke utsatt for trusler.
9 De rettferdiges lys skinner klart, men deurettferdiges lampe slukner.
10 Hovmod fører bare til trette, vise er de som tar imot råd.
11 Lettvunnetrikdom minker fort, den som samler jevnt og trutt, får mer.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, et oppfylt ønske er et livets tre.
13 Den som forakter ordet, går det ille, den som har ærefrykt for budet, får lønn.
14 Den vises lære er en kilde til liv slik at en vender seg bort fra dødens snarer.
15 God forstand vinner velvilje, svikeres ferd er alltid den samme.
16 Den kløktige opptrer med forstand, dåren viser fram sin dumhet.
17 En upålitelig budbærer faller iulykke, et trofast sendebud bringer legedom.
18 Fattigdom og skam får den som ikke tar imot formaning. Den som lar seg vise til rette, får ære.
19 Et oppfylt ønske gjør sjelen godt, dårer avskyr å vende seg bort fra det onde.
20 Den som ferdes med de vise, blir vis, men den som omgås dårer, går det ille.
21 Ulykke forfølger syndere, den rettferdige lønnes med det som er godt.
22 Den gode etterlater arv til barnebarn, det synderen eier, blir spart til den rettferdige.
23 Fattigfolks nybrott gir rikelig føde, men alt går tapt nåruretten rår.
24 Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker, formaner ham sent og tidlig.
25 Den rettferdige får spise seg mett, menurettferdige må gå med magen tom.
1 Den vise kvinnen bygger sitt hus, den dumme river det ned med egne hender.
2 Den som går rett fram, frykter Herren, den som går krokveier, forakter ham.
3 I den dummesmunn skyter hovmod fram, men for de vise er leppene et vern.
4 Uten okser er krybben tom, men med sterke stuter følger stor avling.
5 Et troverdig vitne lyver ikke, men falske vitner farer med løgn.
6 En spotter søker visdom, men finner den ikke, for den kloke er det lett å få kunnskap.
7 Hold deg borte fra dåren, du får ikke kunnskap fra leppene hans.
8 Den klokes visdom er å kjenne sin vei, dårers dumheter ånarre seg selv.
9 Den dumme taler hånlig om skyld, blant de rettskafne rår velvilje.
10 Hjertet kjenner sin egen sorg, ingen fremmed er med det i gleden.
11 Deurettferdiges hus blir lagt øde, men det blomstrer i de rettskafnes telt.
12 En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden.
13 Selv når en ler, kan hjertet lide og gleden ende med sorg.
14 Den troløse blir mett av sin egen ferd og den gode av sine gjerninger.
15 Den troskyldige tror alt som blir sagt, den kløktige gir akt på sine skritt.
16 Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det, dåren er overmodig og selvsikker.
17 Den som er bråsint, gjør dumme ting, den som legger onde planer, blir hatet.
18 De troskyldiges lodd er dumhet, de kløktige blir kronet med kunnskap.
19 De onde må bøye seg for de gode og deurettferdige ved de rettferdiges porter.
20 Selv av sin neste blir den fattige hatet, mange er de som elsker den rike.
21 Synd gjør den som forakter sin neste, salig er den som viser medynk med de fattige.
22 De som tenker ut ondt, farer alltid vill, de som har godt i sinne, møter godhet og troskap.
23 Alt strev fører vinning med seg, tomt snakk gir bare tap.
24 Rikdom er de vises krone, dårenes dumheter og blir dumhet.
25 Et sannferdig vitne berger liv, den som farer med løgn, er en sviker.
26 Åfrykte Herren er et sikkert vern, der kan også barna søke tilflukt.
27 Åfrykte Herren er en kilde til liv slik at en vender seg bort fra dødens snarer.
28 å ha mye folk er til heder for kongen, mangel på folk blir fyrstens fall.
29 Den som er sen til vrede, har stor innsikt, den bråsinte viser hvor dum han er.
30 Et friskt hjerte gir kroppen liv, sjalusi er som verk i knoklene.
31 Den somundertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper den fattige, gir Gud ære.
32 Denurettferdige felles av sin egen ondskap, selv i døden finner den rettferdige tilflukt.
33 I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned, men blant dårer er hunukjent.
34 Rettferdighet løfter et folkeslag, men synd er en skam for folkene.
35 En forstandig tjener vinner kongens velvilje, enudugelig rammes av hans harme.
1 Milde svar demper sinne, så rende ord vekker harme.
2 Vises tunge gir god kunnskap, men dumhetstrømmer fra dårers munn.
3 Herrens øyne er alle steder, de våker over onde og gode.
4 En legende tunge er et livets tre, en falsk tunge knuser livsmotet.
5 Den dumme forakter sin fars formaning, klok er den som lar seg vise til rette.
6 Den rettferdiges hus rommer stor rikdom; det den urettferdige vinner, fører tilulykke.
7 Vises lepper strør ut kunnskap, det gjør ikke dårens hjerte.
8 Herren avskyrurettferdiges offer, rettskafnes bønn har han glede i.
9 Herren avskyr den urettferdiges vei, men elsker den som jager etter rettferdighet.
10 Streng straff får den som går bort fra stien, den som hater tilrettevisning, skal dø.
11 Dødsrike og avgrunn ligger åpne for Herren, hvor mye mer da menneskehjertet.
12 Spotteren misliker å bli vist til rette, han går ikke til de vise.
13 Glede i hjertet gjør ansiktet vennlig, sorg i hjertet gjør motløs.
14 Et klokt hjerte søker kunnskap, men dårens munn lever av dumhet.
15 For en fattig er alle dager onde, den fornøyde gjør hver dag til en fest.
16 Bedre å ha lite og frykte Herren enn å ha stor rikdom med uro.
17 Bedre er en grønnsakrett med kjærlighet enn oksestek med hat.
18 Den som er sint, volder trette, den som er sen til vrede, får striden til åstilne.
19 For den late er veien som tornekratt, for de rettskafne er stien en ryddet vei.
20 En klok sønn er til glede for sin far, en tåpelig mann forakter sin mor.
21 Dumhetgleder den vettløse, den forstandige holder rett kurs.
22 Uten rådslagning mislykkes planene, når mange gir råd, skal de lykkes.
23 Glad blir den som kan gi svar. Hvor godt med et ord i rette tid!
24 For den forstandige fører livsveien oppover, slik unngår han dødsriket der nede.
25 Herren river ned de hovmodiges hus, men enkers grensestein lar han stå.
26 Herren avskyr den ondes tanker, men vennlige ord er rene.
27 Den som jakter på vinning, setter huset over styr, den som hater bestikkelser, skal leve.
28 Den rettferdige tenker før han taler, men ondskap strømmer fraurettferdiges munn.
29 Herren er langt borte fra deurettferdige, men han hører de rettferdiges bønn.
30 Strålende øyne gleder hjertet, et godt budskap gir marg i bein.
31 Den som lytter til rettledning om livet, får plass blant de vise.
32 Den som ikke tar imot formaning, forakter seg selv, den som lar seg vise til rette, kjøper seg innsikt.
33 Frykt for Herren oppdrar til visdom, ydmykhet kommer før ære.
1 Menneskehjertet legger sine planer, men Herren legger svaret på hans tunge.
2 En mann kan synes at hans ferd er ren, men Herren prøver tankene.
3 Legg alt du gjør, i Herrens hånd, så skal dine planer lykkes.
4 Herren skapte alt for et formål, også den urettferdige forulykkens dag.
5 Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet.
6 Med godhet og troskap blir skyld sonet, den som frykter Herren, vender seg bort fra det onde.
7 Den som går veier som gleder Herren, får fred også med fiendene sine.
8 Bedre å ha lite med rettferd enn å få stor vinning medurett.
9 I hjertet tenker mannen ut sin vei, men det er Herren som styrer skrittene hans.
10 På kongens lepper er rette svar, han svikter ikke når han feller dom.
11 Rett vekt og vektskål er Herrens sak, hvert vektlodd i pungener hans verk.
12 Konger avskyr lovløs gjerning, for ved rettferd skal tronen trygges.
13 Ærlige lepper er til glede for kongen, han elsker den som taler rett.
14 Kongens harme bærer bud om død, men en vis kan stille harmen.
15 Når kongens ansikt lyser, er livet berget, hans velvilje er som en sky med vårregn.
16 å kjøpe visdom er bedre enn gull, å kjøpe innsikt er mer verdt enn sølv.
17 De rettskafnes vei er å vende seg bort fra det onde, den som akter på sin ferd, bevarer livet.
18 Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall.
19 Bedre å være ydmyk med de fattige enn ådele bytte med de stolte.
20 Den som handler forstandig, skal finne det gode, salig er den som stoler på Herren.
21 Klok kalles den som har visdom i hjertet, veltalende tunge gir større lærdom.
22 Den som har forstand, har en kilde til liv, det er dumt å formane den dumme.
23 Den vises hjerte gjør munnenhans klok, legger mer og mer lærdom på leppene hans.
24 Vennlige ord er dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen.
25 En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden.
26 Sultenfår en arbeider til å slite, hungeren driver ham fram.
27 Et ondsinnet menneske graver opp ondskap, på leppene hans brenner det som ild.
28 En som er svikefull, volder trette, den som baktaler andre, skiller venn fra venn.
29 Voldsmannen lokker sin neste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
30 Han kniper øynene sammen, pønsker på svik, presser leppene sammen og setter det onde i verk.
31 Gråhår er en fager krone, på rettferds vei er den å finne.
32 Bedre å være sen til vrede enn å være krigshelt, bedre å styre sitt sinn enn åinnta en by.
33 Terningen kastes på fanget, hvordan den faller, bestemmer Herren.
1 Bedre er en tørr brødbit i ro og fred enn huset fullt av festmat og krangel.
2 En forstandig slave blir herre over enudugelig sønn og får del i arven med brødrene hans.
3 Sølv prøves i smeltedigelen og gull i smelteovnen, men Herren prøver hjertene.
4 Den som gjør ondt, lytter til onde tunger, løgneren hører på skadelig snakk.
5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper, den som gleder seg overulykke, slipper ikke straff.
6 Barnebarn er de gamles krone, fedrene er barnas stolthet.
7 Store ord sømmer seg ikke for en dåre, løgn enda mindre for en stormann.
8 Den som gir bestikkelser, tror han har en lykkestein, hvor han enn vender seg, vil han lykkes.
9 Den som dekker over et feiltrinn, legger vinn på vennskap, den som bringer det videre, skiller venn fra venn.
10 Advarsler biter bedre på den kloke enn hundreslag på dåren.
11 Den som er ond, søker bare opprør, men et nådeløst sendebud kommer imot ham.
12 Det er bedre å møte en binne som har mistetungene sine, enn en dåre i hans dumhet.
13 Lønner noen godt med ondt, vikerulykken aldri fra hans hus.
14 Den som starter en krangel, åpner for en flom. Hold opp før tretten bryter løs!
15 Åfrikjenne en skyldig eller å dømme en som har rett –Herren avskyr begge deler.
16 Hva hjelper penger i dårens hånd? Kan han kjøpe visdom når han ikke har vett?
17 En venn viser alltid kjærlighet, en bror er født til å hjelpe i nød.
18 Vettløs er den som gir sitt håndslag og stiller sikkerhet for sin neste.
19 Den som elsker trette, elsker synd. Den som gjør døren høy, søker sammenbrudd.
20 Et falskt hjerte finner ikke det gode, en svikefull tunge fører iulykke.
21 Sorg får den som har en dåre til sønn, far til en narr får ingen glede.
22 Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen.
23 Denurettferdige tar imot bestikkelser fra annen manns lomme for å fordreie rettens gang.
24 Den kloke har visdom for øye, dårens blikk flakker til jordens ender.
25 En tåpelig sønn vekker sinne hos sin far til bitter sorg for henne som fødte ham.
26 Det er galt å gi en rettferdig bøter, verre å slåstormenn fordi de er rettskafne.
27 Klok er den som sparer på ord, den forstandige holder hodet kaldt.
28 Selv den dumme regnes for vis når han tier, og klok så lenge han holder munn.
1 En einstøing følger sin egen lyst, glefser mot alle kloke råd.
2 Dåren bryr seg ikke om innsikt, han vil bare vise hva han tenker selv.
3 Med en urettferdig kommer forakt, og med skam kommer spott.
4 En manns ord er som dypt vann, visdommens kilde er en bekk som veller fram.
5 Det er galt å holde med en urettferdig og drive den rettferdige bort fra retten.
6 Dårens lepper volder strid, hans munn roper etter riset.
7 Dårens munn blir hans egenundergang, leppene blir en snare for ham.
8 Ord fra en baktaler er som lekre retter, de glir ned i magen.
9 Den som forsømmer arbeidet sitt, er bror til den som ødelegger.
10 Herrens navn er et festningstårn, den rettferdige løper dit og finner vern.
11 Den rikes gods er hans faste borg, i hans tanke er det som en vernende mur.
12 Før mannen faller, er han stolt i hjertet, foran ære går ydmykhet.
13 Den som svarer før han hører, er dum og høster skam.
14 Motet holder et menneske oppe i sykdom, men mismot, hvem kan bære det?
15 Et klokt hjerte kjøper seg kunnskap, de vises øre vinner kunnskap.
16 Gaver åpner dører og gir adgang til de store.
17 Den som taler først i en sak, får rett, inntil motparten kommer og spør ham ut.
18 Loddkasting gjør ende på tretter og avgjør strid mellom mektige.
19 En krenket bror er en befestet by, krangel er som bommen på en borgport.
20 Magen nyter godt av det munnenbærer fram, leppene bærer frukt som metter.
21 Tungenhar makt over død og liv, de som gjerne bruker den, får smake frukten.
22 Den som finner en kone, finner lykken; han har vunnetvelvilje hos Herren.
23 Den fattige kommer med bønn om nåde, den rike svarer med harde ord.
24 Det finnes venner som skader hverandre, men en sann venn er mer trofast enn en bror.
1 Bedre å være fattig og hel i sin ferd enn en dåre med falske lepper.
2 Iver uten kunnskap er av det onde, den som har hastverk, trår feil.
3 Egen dumhetfører mennesket til fall, men hjertet raser mot Herren.
4 Rikdom skaffer mange venner, men den fattige mister den vennen han har.
5 Falske vitner slipper ikke straff, de som farer med løgn, går ikke fri.
6 Mange smisker for storfolk, alle er venner med den som gir gaver.
7 Den fattige foraktes av alle sine slektninger, til og med vennene hans holder seg borte. Han vil vinne dem med ord, men de kommer ikke.
8 Den som skaffer seg innsikt, har livet kjært, den som tar vare på forstand, finner det gode.
9 Falske vitner slipper ikke straff, den som farer med løgn, går til grunne.
10 Det passer ikke for dåren å leve i overflod, enda mindre for slaven åherske over fyrster.
11 Forstand gjør mennesket sen til vrede, det setter sin ære i å bære over med feiltrinn.
12 Kongens sinne er som løvens brøl, hans velvilje er som dugg over gresset.
13 En tåpelig sønn er enulykke for sin far; kvinnetrette er som stadig takdrypp.
14 Hus og eiendom er arv fra fedrene, en forstandig kone er en gave fra Herren.
15 Latskap dysser i søvn, den som er doven, må sulte.
16 Den som tar vare på budet, tar vare på livet, den som ikke bryr seg om hvor han går, må dø.
17 Den som hjelper den fattige, låner til Herren, som vil lønne ham for det han har gjort.
18 Vær streng mot din sønn, for det er ennå håp, men bli ikke så ivrig at du tar livet av ham.
19 Den som lar harmen ta makten, må bære straffen; vil du berge ham, må du gjøre det igjen og igjen.
20 Lytt til råd og ta imot formaning, så blir du vis til slutt.
21 Det er mange tanker i menneskehjertet, men det er Herrens vilje som skjer.
22 Troskap er det en ønsker av et menneske; bedre å være fattig enn en løgner.
23 Åfrykte Herren gir liv, mett kan en gå til nattens hvile og være trygg for det onde.
24 Den late stikker hånden i fatet, men får den ikke opp til munnenengang.
25 Slåspotteren, så blir den vettløse klok, vis den forstandige til rette, så får han større innsikt.
26 Den som plyndrer sin far, kaster ut sin mor. En slik sønn bringer spott og skam.
27 Hold opp med å høre på formaning, min sønn, om du vil vike fra kunnskapens ord!
28 Et ondsinnet vitne håner retten, lovløses munn sluker ondskap.
29 Straff er fastsatt for spotterne, og pryl for dårenes rygg.
1 Vinen er en spotter, sterk drikk er en skrålhals, vettløs er den som raver i rus.
2 Kongens trusseler som løvens brøl, den som gjør ham sint, setter livet på spill.
3 å holde seg fra trette er en ære for mannen, den som er dum, ypper til strid.
4 Den late vil ikke pløye om høsten, han venter avling, men får ingen.
5 Som dypt vann er tankene i menneskehjertet, den forstandige kan øse av dem.
6 Mange taler høyt om sin egen troskap, men hvor finnes den en kan stole på?
7 Den rettferdige er hel i sin ferd, heldige er barna etter ham.
8 En konge som sitter på dommersetet, skiller ut alt ondt med sitt blikk.
9 Hvem kan si: «Jeg har holdt hjertet rent, jeg er renset for synd»?
10 To slags vekt og to slags mål, Herren avskyr dem begge.
11 Selv en ung gutt viser i handling om det han gjør, er rent og rett.
12 Øret som hører, og øyet som ser, Herren har skapt dem begge.
13 Elsk ikke søvnen, for da blir du fattig; lukk opp øynene og spis deg mett.
14 «Bare skrap», sier kjøperen, men når han går bort, er han fornøyd med seg selv.
15 Det finnes gull og perler i mengder, men klok tale er et sjeldent smykke.
16 Ta klærne fra den som har stilt sikkerhet for en fremmed, ta dem i pant for deukjente!
17 Løgnens brød smaker godt, men siden blir munnenfull av grus.
18 Når en rådslår, lykkes planene. Hold råd før du fører krig!
19 Den som baktaler, røper hemmeligheter; hold deg borte fra den som er løsmunnet!
20 Den som forbanner sin far eller mor, hans lampe skal slukne når mørket faller på.
21 En arv som en river til seg for tidlig, gir ingen velsignelse til slutt.
22 Si ikke: «Jeg vil gjengjelde det onde.» Vent på Herren, så hjelper han deg.
23 Herren avskyr to slags lodd, falsk vekt er ikke av det gode.
24 Det er Herren som styrer mannens steg. Hvordan kan et menneske forståsin vei?
25 Det er en snare for mennesket å gi hellige løfter før en har tenkt seg om.
26 En vis konge skiller ut deurettferdige og lar hjulet rulle over dem.
27 Menneskets ånd er en Herrens lampe, den ransaker alle rom i hans indre.
28 Godhet og troskap er et vern om kongen, han støtter sin trone på godhet.
29 Styrke er en pryd for de unge, gråhår en ære for de gamle.
30 Sviende sår renser bort det onde, slag renser de innerste rom.
1 Kongens hjerte er rennende vann i Herrens hånd; han leder det dit han vil.
2 En mann kan synes at hele hans ferd er rett, men Herren prøver hjertene.
3 å gjøre det som er rett og rettferdig, er mer verdt for Herren enn offer.
4 Stolte øyne og hovmodig hjerte – deurettferdiges lys er synd.
5 Den flittiges planer gir alltid vinning, men hastverk fører bare til tap.
6 Åskaffe seg skatter ved en løgnaktig tunge er et flyktig pust hos dem som søker døden.
7 Lovløses voldsferd river dem bort, for de nekter å gjøre det som er rett.
8 Skyldtynget mann går krokete veier, den som er ren, handler rett.
9 Bedre å bo i en krok på taket enn ådele hus med en trettekjær kvinne.
10 Den lovløse har lyst til det onde, han viser ingen nåde mot sin neste.
11 Når en spotter får straff, blir denuerfarne klok, når en vis får lærdom, tar han kunnskapen til seg.
12 Den rettferdige legger merke til den lovløses hus; han styrter deurettferdige iulykke.
13 Den som lukkerøret for den fattiges skrik, skal selv rope uten å få svar.
14 En gave i det skjulte demper vrede, bestikkelser i lomma stiller stor harme.
15 At en gjør det rette, er en glede for den rettferdige, men en gru for dem som gjør urett.
16 Den som forviller seg bort fra klokskapens vei, havner blant dødninger.
17 Den som elsker fest, blir fattig, den som elsker vin og olje, blir aldri rik.
18 Denurettferdige er løsepenge for den rettferdige og svikeren for de rettskafne.
19 Bedre å bo i ørkenlandet enn med en sint og trettekjær kvinne.
20 Kostbare skatter og olje finnes der den vise bor, dåren sløser bort alt.
21 Den som jager etter rettferd og godhet, finner liv og rettferd og ære.
22 En klok mann kan storme en by full av helter og bryte byens sikre vern.
23 Den som vokter sin munn og sin tunge, berger sitt liv fra trengsler.
24 Den frekke og stolte skal kalles en spotter, hovmodig og frekt turer han fram.
25 Det den late ønsker, fører til død, for han vil ikke arbeide med hendene.
26 Han ønsker og ønsker dagen lang, men den rettferdige gir og sparer ikke.
27 Avskyelig er offer fraurettferdige, og enda mer når de bærer det fram med ondt i sinne.
28 Et falskt vitne går til grunne, men den som hører etter, vil alltid få ordet.
29 Denurettferdige går med freidig mine, den rettskafne er støi sin ferd.
30 Ingen visdom, innsikt eller råd kan beståfor Herren.
31 Hesten gjøre s klar til stridens dag, men det er Herren som gir seier.
1 Godt navn er mer verdt enn stor rikdom, respekt er bedre enn sølv og gull.
2 Rik og fattig møtes, Herren har skapt dem begge.
3 Den kløktige serulykken komme og søker ly, de vettløse går på og får sin straff.
4 å være ydmyk og frykte Herren gir rikdom, ære og liv.
5 På den svikefullesvei er det torner og snarer; den som vil ta vare på livet, holder seg borte fra dem.
6 Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.
7 Den rike er herre over de fattige, den som låner, blir slaveunderlångiveren.
8 Den som så rurett, høster ondskap; riset han bruker i sinne, skal bli ødelagt.
9 Den som har øye for å gjøre godt, blir velsignet, for han deler sitt brød med den fattige.
10 Jag spotteren ut, så går krangelen med, strid og skam får en ende.
11 Den som elsker et rent hjerte og har milde ord på leppene, får kongen til venn.
12 Herrens øyne våker over kunnskapen, men svikerens ord gjør han til intet.
13 Den late sier: «Det er en løve der ute, jeg kunne bli drept midt på torget!»
14 Munnentil fremmed kvinne er en dyp grav, den Herren er harm på, faller i den.
15 Dumhethørerungdommen til, riset kan oppdra og drive den bort.
16 Den somundertrykker fattige for selv å bli rik, og den som gir gaver til rike, lider bare tap.
17 Legg øret til og hør de vises ord, legg deg på hjertet den kunnskapen jeg gir.
18 Det er godt å bevare dem i sitt indre og alltid ha dem på leppene.
19 For deg kunngjør jeg dem i dag, så du kan sette din lit til Herren.
20 Ja, jeg har skrevet opp tretti ordtak for deg med kloke råd
21 for å lære deg sanne og på litelige ord, så du kan gi på litelige svar til dem som har sendt deg.
22 Ran ikke en fattig fordi han er fattig, knus ikke den hjelpeløse i retten.
23 For Herren vil føre saken for dem og røve livet fra røverne.
24 Vær ikke venn med den hissige, slå ikke lag med den bråsinte,
25 sådu ikke lærer deg hans veier og setter en snare for ditt liv.
26 Vær ikke blant dem som gir sitt håndslag og stiller sikkerhet for gjeld.
27 Om du ikke har noe å betale med, tar de til og med sengen du ligger på.
28 Flytt ikke gamle grensesteiner som fedrene dine har reist.
29 Ser du en mann som er dyktig i sitt arbeid? Han skal stå i tjeneste for konger og ikke tjene hos småkårsfolk.
1 Når du sitter til bords med en hersker, tenk nøye over hvem du har foran deg,
2 og sett en kniv på strupen hvis matlysten blir for stor.
3 Ha ikke lyst på de lekre rettene hans, for det er svikefull kost.
4 Slit deg ikke ut for å bli rik! Hold opp med det, forstandig som du er.
5 Når du ser etter rikdommen, er den borte, brått får den vinger og flyr mot himmelen som en ørn.
6 Spis ikke mat hos en som er gjerrig, ha ikke lyst på de lekre rettene hans.
7 For slik han tenker i sitt indre, slik er han. Han sier nok til deg: «Spis og drikk», men hans hjerte er ikke med deg.
8 Den biten du har spist, må du kaste opp igjen; dine vennlige ord er bortkastet.
9 Snakk ikke til en dåre, han forakter dine kloke ord.
10 Flytt ikke gamle grensesteiner, gå ikke inn på farløses grunn!
11 For de har en sterk løsningsmann, og han skal føre saken deres mot deg.
12 Åpne ditt hjerte for formaning og øret for forstandige ord!
13 La ikke gutten mangle formaning! Gir du ham ris, skal han ikke dø.
14 Når du slår ham med riset, berger du ham fra dødsriket.
15 Min sønn, når du har visdom i hjertet, blir det også glede i mitt hjerte.
16 Nyrene mine jubler når leppene dine sier det som er rett.
17 Ditt hjerte skal ikke misunne syndere, men alltid med iver frykte Herren!
18 Da har du en fremtid, ditt håp er ikke forbi.
19 Hør nå, min sønn, og bli vis, led hjertet inn på rette veier!
20 Vær ikke blant dem som drikker seg fulle på vin og fråtser i kjøtt.
21 For drankeren og fråtseren blir fattige, den søvndrukne blir kledd i filler.
22 Hør på din far, som ga deg livet, se ikke ned på din gamle mor!
23 Kjøp deg sannhet og selg den ikke, kjøp visdom, formaning og innsikt!
24 En far jublerhøyt over en rettferdig sønn, den som får en vis sønn, gleder seg.
25 La din far og din mor glede seg, la henne som fødte deg, juble!
26 Gi meg ditt hjerte, min sønn, la øynene se med glede på mine veier!
27 En hore er en dyp grav, en fremmed kvinne er en trang brønn.
28 Ja, hun ligger på lur som en røver og øker tallet på troløse menn.
29 Hvem roper akk, hvem roper ve, hvem må krangle, og hvem må klage? Hvem har uten grunn fått så r, og hvem har sløve øyne?
30 Jo, de som sitter lenge oppe over vinen, de som kommer for åsmake på kryddervinen.
31 Se ikke på vinen, hvor rød den er, hvordan den funkler i begeret, og hvor lett den renner ned.
32 Til sist biter den som en slange, den huggersom en orm.
33 Da ser dine øyneunderlige ting, og hjertet snakker tull og tøv,
34 som om du var midt ute på havet og sov høyt oppe i riggen.
35 «De slo meg, men det gjorde ikke vondt. De banket meg, men jeg merket det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil ha mer å drikke!»
1 Misunn ikke onde mennesker, lengt ikke etter å være sammen med dem!
2 For hjertet deres tenker på vold, og leppene snakker omulykke.
3 Med visdom blir huset bygd, og med innsikt blir det reist.
4 Med kunnskap blir rommene fylt av kostbare, vakre skatter.
5 En mann som er vis, har styrke, den som har kunnskap, er full av kraft.
6 Legg planer før du fører krig, når mange gir råd, vinner du seier.
7 Visdommen henger for høyt for den dumme, i byporten åpner han ikke sin munn.
8 Den som legger onde planer, kalles en renkesmed.
9 Den dummespåfunn er synd, spotteren møter avsky blant folk.
10 Mister du motet på nødens dag, har du også mistet din styrke.
11 Berg dem som føres til døden, hold igjen dem som vakler mot retterstedet!
12 Om du sier: «Vi visste det ikke», så ser han det, han som prøver hjertene. Han som vokter ditt liv, vet det og gir enhver igjen etter det han har gjort.
13 Spis honning, min sønn, for den er god, flytende honning er søt for ganen.
14 Så vit at slik er visdommen for din sjel. Finner du den, har du en fremtid, ditt håp er ikke forbi.
15 Ligg ikke på lur som en urettferdig der den rettferdige bor, legg ikke hjemmet hans øde!
16 Sju ganger kan den rettferdige falle og reise seg opp igjen, men deurettferdige snubleri det som er ondt.
17 Gled deg ikke når din fiende faller, hjertet skal ikke juble når han snubler.
18 Da vil Herren se på det meduvilje og vende sin vrede bort fra ham.
19 Vær ikke sint på dem som gjør ondt, misunn ikke de lovløse!
20 For de onde har ingen fremtid, deurettferdiges lampe slukner.
21 Frykt Herren og kongen, min sønn! slå deg ikke sammen med dem som vil forandre.
22 For brått kanulykken ramme dem. Hvem vet hvilken ødeleggelse de to kan sende?
23 Ogsådette er de vises ord: Det er galt å gjøre forskjell på folk i retten.
24 Sier noen til den skyldige: «Du eruskyldig», vil folk forbanne ham og folkeslag fordømme ham.
25 Men det går godt for dem som dømmer rett, lykke og velsignelse kommer over dem.
26 Et ærlig svar er et kyss på leppene.
27 Fullfør arbeidet ute, gjør deg ferdig på åkeren, så kan du bygge ditt hus.
28 Vær ikke vitne mot din neste uten grunn, slik at du sviker ham med leppene dine.
29 Si ikke: «Som han har gjort mot meg, slik vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gi ham igjen etter det han har gjort.»
30 Jeg gikk forbi en lat manns åker, langs vinmarken til et menneske uten forstand.
31 Se, der var det fullt av nesler, grunnenvar overgrodd av tistler, og steingjerdet var revet ned.
32 Jeg la merke til dette og la meg det på hjertet, jeg tok lærdom av det jeg så.
33 «Litt søvn, litt hvile med hendene i fanget,
34 så kommer fattigdommen over deg som en farende fant og nøden som en væpnet mann.»
1 Ogsådette er ordspråk fra Salomo. De er overlevert fra mennene til Juda-kongen Hiskia.
2 Det er Guds ære å holde en sak skjult, men kongers ære ågranske den.
3 Himmelens høyde og jordens dybde og kongers hjerte kan ingen granske.
4 Skill slagget fra sølvet, så kan sølvsmeden lage en skål.
5 Før den urettferdige bort fra kongen, så skal hans trone trygges ved rettferd.
6 Du skal ikke fremheve deg selv i kongens på syn, still deg ikke på de stores plass.
7 For det er bedre at de sier til deg: «Kom og sett deg her oppe!» enn at de flytter deg ned på grunn av en stormann. Hva du enn har sett med egne øyne,
8 såvær ikke for snar til åreise sak. For hva vil du gjøre til sist når din neste fører skam over deg?
9 Før bare saken med din neste, men røp ikke en annens hemmeligheter.
10 Ellers vil den som hører det, klandre deg; ryktet du sprer, kan ikke kalles tilbake.
11 Som epler av gull i et smykke av sølv er ord som blir talt i rette tid.
12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er refsende ord fra den vise for et lydhørt øre.
13 Som svalende snønår det er tid for å høste, er et trofast sendebud for den som sendte ham, han gir sin herre nye krefter.
14 Lik skyer og vind som ikke gir regn, er den som skryter av gaver han ikke gir.
15 Med tålmod blir høvdingen overtalt, en mild tunge knuser bein.
16 Finner du honning, så spis bare det du trenger, ellers blir du for mett og må kaste opp.
17 Sett ikke for ofte foten i din venns hus, ellers blir han lei av deg og får avsky for deg.
18 Som en klubbe, et sverd, en kvass pil er den som vitner falskt mot sin neste.
19 Som en råtten tann, en vaklende fot er det å stole på en sviker på nødens dag.
20 Som å kaste kappen en vinterdag, som åhelle eddik på et sår er det åsynge for et sorgfullt hjerte.
21 Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham vann å drikke.
22 Da samler du glødende kull på hans hode, og Herren skal lønne deg.
23 Nordavinden føder regn, baktalelse føder sinte ansikt.
24 Bedre å bo i en krok på taket enn ådele hus med en trettekjær kvinne.
25 Kaldt vann for den som er sliten, slik er gode nyheter fra fremmed land.
26 En grumsetkilde, en forurenset brønn er en rettferdig som gir etter for en urettferdig.
27 å spise for mye honning er ikke godt, heller ikke stadig åtrakte etter ære.
28 Lik en ødelagt by med nedrevet mur er den som ikke kan styre sitt sinn.
1 Som snøom sommeren og regnunderinnhøsting, like lite passer ære for dåren.
2 Lik spurv og svale som flakser og flyr, er en grunnløs forbannelse, den rammer ikke.
3 Svepe til hesten, tømmer til eselet og ris til dårenes rygg!
4 Svar ikke dåren like dumt som han spør, ellers blir du selv som han.
5 Svar dåren like dumt som han spør, så han ikke blir vis i egne øyne.
6 Den som sender bud med en dåre, huggerføttene av seg og drikker vold.
7 Kraftløse henger beina på den lamme og ordspråk i munnen på dårer.
8 Lik den som legger stein i slyngen, er den som gir en dåre ære.
9 Lik en tornegrein i hånden på en dranker er et ordspråk i munnen på dårer.
10 Lik en bueskytter som så rer alle og enhver, er den som hyrer en dåre eller folk som tilfeldigvis går forbi.
11 Lik hundensom snur seg til sitt eget spy, er en dåre som gjentar sin dumhet.
12 Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er større håp for dåren enn for ham.
13 Den late sier: «Det er et villdyr på veien, en løve på torget!»
14 Døren dreier seg på hengslet, den late snur seg i sengen.
15 Den late stikker hånden i fatet, men orker ikke føre den til munnen.
16 Den late er visere i egne øyne enn sju som gir kloke svar.
17 Lik en som drar i ørene på en hund, er den som kommer forbi og hisser seg opp over en trette han ikke har noe med.
18 Lik en galning som skyter brennende og dødelige piler,
19 er den som bedrar sin venn og sier: «Det var bare en spøk.»
20 Er det slutt på veden, sluknerilden; er baktaleren borte, stilner tretten.
21 Det trengs kull til glør og ved til ild og en trettekjær mann til åtenne strid.
22 Ord fra en baktaler er som lekre retter, de glir ned i magen.
23 Somurentsølvutenpået leirkar er sleipe lepper og et ondt hjerte.
24 En fiende skaper seg til med leppene, men i sitt indre bærer han på svik.
25 Gjør han stemmen blid, så tro ham ikke, for sju avskyelige ting har han i hjertet.
26 Skjuler han hatet med list, blir ondskapen avslørt når folket samles.
27 Den som graver en grav, faller selv i den, den som rulleren stein, får den over seg.
28 Den som taler med falsk tunge, hater sannhet, glatt munn fører til fall.
1 Pris deg ikke lykkelig over morgendagen, for du vet ikke hva den vil bringe.
2 La en annen prise deg lykkelig, ikke din egen munn, en fremmed, ikke dine egne lepper.
3 Steinen er tung, og sand veier mye, den dummessinne er tyngre enn begge.
4 Harmen er grusom, vreden er en flom, men hvem kan ståseg mot sjalusi?
5 Bedre er åpen kritikk enn skjult sympati.
6 Så r fra en venn er til å stole på, kyss fra en fiende er svikefulle.
7 Den mette vraker den fineste honning, for den sultnesmaker også det beske søtt.
8 Lik en fugl som flyr bort fra redet, er en mann som flyr bort fra hjemmet.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, godt vennskap styrker sjelen.
10 Gi ikke slipp på din venn og på din fars venn, gå ikke inn i din brors hus på dinulykkesdag. Bedre med en nær nabo enn en bror langt borte.
11 Bli vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare dem som håner meg.
12 Den kløktige serulykken komme og søker ly, de vettløse går på og får sin straff.
13 Ta klærne fra den som har stilt sikkerhet for en fremmed, ta pant i dem for deukjente!
14 Om noen velsigner sin neste med høy stemme tidlig om morgenen, regnes det som en forbannelse.
15 Som stadig takdrypp en regnværsdag, slik er en trettekjær kvinne.
16 Åskjule henne er som åskjule vinden eller ågripe olje med hånden.
17 Jern kvesser jern, og det ene mennesket kvesser det andre.
18 Den som passer på fikentreet, får spise frukten; den som tar vare på sin herre, vinner ære.
19 Som ansikt speiler seg mot ansikt i vannet, finner det ene mennesket sitt hjerte igjen hos det andre.
20 Dødsrikets avgrunn blir aldri mett, og menneskets øyne får aldri nok.
21 Sølv prøves i smeltedigelen og gull i smelteovnen, og mannen når han får ros.
22 Støter du den dumme i morteren og knuser ham sammen med kornet, går dumheten likevel ikke av ham.
23 Merk deg hvordan sauene ser ut, ha omsorg for buskapen din!
24 For rikdom varer ikke evig. Går et diadem fra slekt til slekt?
25 Når nytt gress viser seg etter slåtten og høyet fra fjellene er samlet inn,
26 da har du lam som gir deg klær, og bukkertil å kjøpe jord for,
27 du har geitemelk nok til åfødeg selv og ditt hus og livsopphold for tjenestejentene.
1 Denurettferdige flykter selv om ingen forfølger ham, den rettferdige erureddsom en ungløve.
2 Et land i opprør skifter ofte ledere, menunderen klok og forstandig mann har det ro og orden.
3 En stormann somundertrykker fattige, han er styrtregn som skyller brødkornet bort.
4 De som går bort fra loven, priser den urettferdige, de som holder loven, strir mot dem.
5 De onde skjønner ikke hva som er rett, men de som søker Herren, forstår alt.
6 Bedre å være fattig og hel i sin ferd enn å være rik og gåkrokveier.
7 Den som holder fast ved loven, er en klok sønn; den som holder lag med fråtsere, fører skam over sin far.
8 Den som øker sin rikdom gjennom rente og avgift, samler til den som tar seg av de fattige.
9 Når noen vender øret bort og ikke vil høre på loven, blir selv bønnen hans avskyelig.
10 Den som fører de rettskafne på onde veier, faller i sin egen grav. Den som er hel, får en god arv.
11 Den rike er vis i egne øyne, en fattig med innsikt ser hva som bor i ham.
12 Når de rettferdige jubler, er det herlighet og glans; når deurettferdige tar makten, holder folk seg borte.
13 Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes; den som bekjenner og vender seg fra dem, finner barmhjertighet.
14 Salig er den som alltid frykter, ulykke rammer den som gjør hjertet hardt.
15 Som brølende løve og slagbjørn i sprang er en urettferdig hersker for et fattig folk.
16 Enuforstandig fyrste økerundertrykkelsen; den som haterurettvinning, får leve lenge.
17 Den som er tynget av blodskyld, er på flukt helt til graven, ingen må gi ham hjelp.
18 Den som er hel i sin ferd, blir berget, den som går krokveier, faller i graven.
19 Den som dyrker sin jord, får spise seg mett, den som jager etter tomhet, mettes med fattigdom.
20 Den trofaste blir rikelig velsignet, den som vil bli rik i en fart, vil få sin straff.
21 Det er galt å gjøre forskjell på folk, en kan gjøre seg til forbryter for et stykke brød.
22 Den gjerrige har det travelt med åvinne rikdom, han skjønner ikke at han kommer til å lide nød.
23 Den som viser noen til rette, får siden større takk enn den som har en glatt tunge.
24 Den som plyndrer sin far og mor og sier: «Det er ingen synd», han er jevngod med ødeleggeren.
25 Den grådige volder trette, den som stoler på Herren, blir mett.
26 Den som stoler på sitt eget vett, er en dåre, den som vandrer med visdom, blir berget.
27 Den som gir til de fattige, lider aldri nød, men den som vender blikket bort, forbannes av mange.
28 Når deurettferdige tar makten, holder folk seg borte, når de går til grunne, blir de rettferdige mange.
1 Den som ofte blir talt til rette og enda er stivnakket, vil brått bli knust og kan ikke leges.
2 Når de rettferdige blir mange, gleder folket seg; når en urettferdig hersker, sukkerfolket.
3 Den som elsker visdom, gleder sin far; den som har omgang med horer, sløser bort det han eier.
4 En konge bygger opp landet med rett, en som lar seg kjøpe med gaver, legger det øde.
5 Den som smisker for sin neste, setter et garn for hans føtter.
6 Synden blir en snare for den som er ond, men den rettferdige kan juble og glede seg.
7 Den rettferdige kjenner de fattiges sak, men den urettferdige er uten innsikt.
8 Spottere hisser opp hele byen, de vise får vreden til å legge seg.
9 Når den vise har sak mot den dumme, blir det sinne eller latter, men ingen ro.
10 De blodtørstige hater den som er from, men de rettskafne vil berge livet hans.
11 En dåre gir utløp for alle sine følelser, den vise holder dem tilbake.
12 En hersker som lytter til løgn, får bare kjeltringer til tjenere.
13 Den fattige og undertrykkeren møtes, Herren gir begges øyne lys.
14 Når en konge dømmer de fattige rettferdig, står tronen hans støtt for alltid.
15 Ris og tilrettevisning gir visdom, men en gutt med frie tøyler fører skam over sin mor.
16 Blir deurettferdige mange, øker synden, men de rettferdige får se at de faller.
17 Oppdra din sønn, så gir han deg ro og fyller deg med glede.
18 Uten åpenbaring blir folketustyrlig, salig er den som holder loven.
19 En slave lar seg ikke oppdra med ord, han forstår dem nok, men bryr seg ikke.
20 Ser du en som lar munnenløpe av med seg, er det større håp for dåren enn for ham.
21 Skjemmer en slaven sin bort fra han er ung, ender det med at han blirulydig.
22 Den bråsinte volder trette, den hissige gjør mange feiltrinn.
23 Hovmod fører et menneske til fall, men den ydmyke vinner ære.
24 Heleren hater sitt eget liv, de tar ham i ed, men han vil ikke vitne.
25 Den som er redd for mennesker, setter en snare for seg selv, men den som stoler på Herren, har et vern.
26 Mange søker herskerens gunst, men et menneske får sin rett fra Herren.
27 De rettferdige avskyr den som gjør urett, deurettferdige avskyr den som lever rett.
1 Ord av Agur, sønn av Jake. Til lærdom. Slik lyder mannens ord: Gud, jeg er trett, Gud, jeg er trett, jeg greier ikke mer.
2 Jeg er dummere enn andre menn, jeg har ikke forstand som et menneske.
3 Jeg har ikke lært visdom så jeg kunne få del i de helliges kunnskap.
4 Hvem steg opp til himmelen og steg ned igjen? Hvem samlet vinden i sin hule hånd? Hvem lukketvannet inne i kappen sin? Hvem fastsatte alle jordens grenser? Hva heter han, og hva heter sønnen hans? Vet du det?
5 Hvert ord fra Gud er renset. Han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
6 Legg ikke noe til hans ord, ellers går han i rette med deg og du blir stående som løgner.
7 To ting ber jeg deg om, nekt meg dem ikke så lenge jeg lever:
8 Hold falskhet og løgn langt borte fra meg! Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten jeg trenger.
9 Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og sa: «Hvem er Herren?» eller bli så fattig at jeg stjal og krenket min Guds navn.
10 Baktal ikke en slave for herren hans, ellers vil han forbanne deg, og du må bøte for din skyld.
11 Det finnes en slekt som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor,
12 en slekt som er ren i egne øyne, men ikke har vasket skitten av seg,
13 en slekt som har stolte øyne og løftede øyenbryn,
14 en slekt med tenner som sverd og kjever som kniver, de vil ete de hjelpeløse ut av landet og de fattige ut av folket.
15 Blodiglen har to døtre: «Mer» og «Mer» . Tre er det som ikke blir mette, fire som aldri sier «det er nok» :
16 dødsriket og det lukkede morsliv, jorden som alltid tørster etter vann, og ilden som aldri sier: «Det er nok.»
17 Et øye som spotter sin far og nekter å adlyde sin mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut og ørneungene ete opp.
18 Tre ting er forunderfulle for meg, og fire ting skjønner jeg ikke:
19 ørnens vei over himmelen, ormens vei over berget, skipets vei over havet og mannens vei til en ung kvinne.
20 Slik gjør en utro kvinne: Hun spiser, tørker seg om munnen og sier: «Jeg har ikke gjort noe galt.»
21 Tre ting får jorden til åskjelve, fire ting kan den ikke tåle:
22 en tjener som blir konge, en dåre som får mat i overflod,
23 en foraktet kvinne som blir gift, og en slavekvinne som fortrenger sin husfrue.
24 Fire småer det på jorden, enda er de visest blant de vise:
25 Mauren er ikke noe sterkt folk, enda legger den seg opp føde om sommeren.
26 Fjellgrevlingen er ikke noe mektig folk, enda bygger den seg bolig i berget.
27 Gresshoppene har ingen konge, enda rykker de fram i formasjon.
28 Firfislen kan en fange med hendene, likevel bor den i kongens slott.
29 Tre går med stolte skritt, fire har en vakker gange:
30 løven, kjempen blant dyrene, som ikke viker tilbake for noen,
31 hanen som brisker seg, bukkenførst i flokken og kongen i spissen for sin hær.
32 Har du vært dum og opphøyd deg selv eller tenkt på det, så hold deg for munnen!
33 For trykk på melken gir smør, trykk på nesen gir blod, trykk på vreden gir strid.
1 Ord fra kong Lemuel, lærdom hans mor ga ham.
2 Min sønn, du min sønn som jeg bar, mine løfters sønn:
3 Gi ikke din kraft til kvinner, ditt liv til det som ødelegger konger.
4 Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin eller for fyrster åtrakte etter sterk drikk.
5 Da ville de drikke og glemme lovbudene og fordreie retten for alleundertrykte.
6 Men gi sterk drikk til den som går til grunne, og vin til den som er bitter til sinns.
7 La ham drikke og glemme sin fattigdom så han ikke lenger huskersin elendighet.
8 Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale, før saken for dem som nær bukkerunder.
9 Lukk opp din munn og døm rettferdig, la hjelpeløse og fattige få sin rett! Alef א
10 En dyktig kone –hvem finner vel henne? Langt mer enn perler er hun verdt. Bet ב
11 Mannen stoler på henne i sitt hjerte, han mangler ikke vinning. Gimel ג
12 Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe ondt så lenge hun lever. Dalet ד
13 Hun skaffer seg ull og lin, hendene arbeider med liv og lyst. He ה
14 Hun er som handelsskipene, hun skaffer mat langveisfra. Waw ו
15 Før dagen gryr, er hun oppe, gir mat til sitt hus og setter tjenestejentene i arbeid. Zajin ז
16 Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det, for det hun har tjent, planter hun en vinmark. Het ח
17 Styrke er beltet hun har om livet, hun tar i med sterke armer. Tet ט
18 Hun merker at forretningene går bra, hennes lampe slukner ikke om natten. Jod י
19 Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen. Kaf כ
20 Hun åpner hånden for den som lider nød, rekker hendene ut til den fattige. Lamed ל
21 Kommer det snø, er hun ikke redd for sine, for alle i huset har ekstra klær. Mem מ
22 Hun lager sine egne tepper, hun har klær av lin og purpur. Nun נ
23 Hennes mann er aktet i byporten, der han sitter med landets eldste. Samek ס
24 Hun lager linklær som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen. Ajin ע
25 Styrke og verdighet er hennes drakt, hun ler mot dager som kommer. Pe פ
26 Hun åpner munnenmed visdom, kjærlig rettledning har hun på tungen. Tsade צ
27 Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke latskaps brød. Qof ק
28 Barna står fram og priser henne lykkelig, mannen gir henne ros: Resj ר
29 «Mange kvinner har vist at de er dyktige, men du overgår dem alle.» Sjin ש
30 Ynde svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter Herren, skal ha ros. Taw ת
31 Pris henne for fruktenav hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!