1

1 Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere!

2 Vi takker alltid Gud for dere alle når vi huskerpådere i våre bønner.

3 For vår Gud og Fars ansikt huskervi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.

4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.

5 For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet selv hva vi gjorde hos dere; vi tenkte bare på dere.

6 Og dere fulgtevårt og Herrens eget eksempel da dereunderhard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir.

7 Slik ble dere et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.

8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidtutover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe.

9 De forteller selv hvordan vi ble mottatt hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra av gudenefor å tjene den levende og sanne Gud

10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

2

1 Dere vet selv, søsken, at dere ikke tok imot oss forgjeves.

2 Enda vi tidligere, som dere vet, var blitt plaget og mishandlet i Filippi, ga vår Gud oss frimodighet til å tale sitt evangelium til dere, tross sterk motstand.

3 For det ligger ikke villfarelse ellerurenemotiver bak vår forkynnelse. Vi farer heller ikke med svik.

4 Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.

5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne.

6 Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre,

7 selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn,

8 slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere.

9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.

10 Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent oguklanderlig blant dere troende.

11 Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn:

12 Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.

13 Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det –ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.

14 For dere, søsken, har fulgt eksempelet fra Guds menigheter i Judea, de som er i Kristus Jesus. Dere har må ttet tåle det samme fra egne landsmenn som de har må ttet tåle fra jødene,

15 de som drepte Herren Jesus og profetene, og som forfulgteoss. De er ikke til glede for Gud og står alle mennesker imot.

16 For de hindrer oss i å tale til hedningene slik at de kan bli frelst, og slik fyller de opp med synd på synd. Men vreden har til sist nådd dem.

17 For en kort tid ble vi skilt fra dere, søsken, som barn fra sine foreldre; dere var ute av øye, men ikke av sinn. Men vi lengtet etter dere og håpet inderlig åkunne se dere ansikt til ansikt.

18 Derfor ville vi besøke dere; og jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.

19 For hvem er vel vårt håp, vår glede og vår seierskrans om ikke dere, når vår Herre Jesus kommer og vi står for hans ansikt?

20 Ja, dere er vår ære og vår glede!

3

1 Da vi ikke lenger holdt dette ut, bestemte vi oss for å bli alene igjen i Aten

2 og sendte Timoteus til dere, vår bror og Guds medarbeider i tjenesten for Kristi evangelium. Han skulle styrke dere i troen og oppmuntredere

3 såingen skulle vakleunderdenne motgangen. For dere vet jo selv at dette er lagt på oss.

4 Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte motgang. Slik gikk det også, som dere vet.

5 Og fordi jeg ikke holdt ut å vente lenger, sendte jeg ham til dere. Jeg måtte få vite hvordan det sto til med troen deres, om fristeren hadde klart åfriste dere slik at vårt arbeid hadde vært forgjeves.

6 Men Nå er Timoteus nettopp kommet tilbake fra dere med godt nytt om deres tro og kjærlighet. Han forteller at dere stadig huskerpåoss med glede og lengter etter å se oss, akkurat som vi lengter etter dere.

7 Og slik, søsken, har deres tro gitt oss trøst i vår uro for dere midt i all vår motgang og nød.

8 Nålever vi, siden dere står fast i Herren.

9 Hvordan kan vi da takke Gud nok for dere, for all den glede som fyller oss for Guds ansikt på grunn av dere?

10 Natt og dag ber vi inntrengende om å få se dere igjen, ansikt til ansikt, ogutfylle det som ennå mangler i deres tro.

11 Må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus føre oss til dere!

12 Og må Herren la kjærligheten dere har til hverandre og til alle mennesker, få vokse seg rik og stor, slik som vår kjærlighet til dere!

13 Slik skal han styrke hjertene deres, så dere ståruklanderlige og hellige for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige. {{Amen.}}

4

1 For øvrig, søsken, ber og oppfordrer vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være til glede for Gud, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette!

2 Dere vet jo hvilke på bud vi ga dere fra Herren Jesus.

3 For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige, så dere holder dere borte fra hor.

4 Hver av dere skal vite åvinne seg sin egen kone i hellighet og ære,

5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.

6 Ingen må krenke ellerutnytte sin bror på noen må te. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt dere klart og tydelig.

7 For Gud kalte oss ikke tilurenhet, men til et hellig liv.

8 Den som avviser dette, avviser derfor ikke et menneske, han avviser Gud, som gir dere sin hellige Ånd.

9 Om søskenkjærligheten trenger vi ikke skrive til dere. For dere har selv lært av Gud å elske hverandre,

10 og dere viser denne kjærligheten mot alle våre søsken i hele Makedonia. Like fullt oppfordrer vi dere, søsken, til å gjøre enda større fremskritt.

11 Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene, slik vi har på lagt dere.

12 Da kan dere gå fram slik det sømmer seg overfor dem som stårutenfor, og trenger ikke å be noen om hjelp.

13 Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp.

14 For om Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham.

15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn.

16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først.

17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

18 Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!

5

1 Men om tider og tidspunkt trenger vi ikke skrive til dere, søsken.

2 For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten.

3 Når de sier: «Fred og ingen fare», da kommer plutseligundergangen over dem, brått som riene over en kvinne som skal føde. Og de kan ikke slippe unna.

4 Men dere, søsken, er ikke i mørket, så dagen skulle kommeuventet på dere som en tyv.

5 For dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til.

6 Så la oss ikke sove som de andre, men være våkne og edru!

7 For de som sover, sover om natten, og de som drikker seg fulle, gjør det om natten.

8 Men vi som hører dagen til, skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm.

9 For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til åvinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.

10 Han døde for oss for at vi skal leve sammen med ham enten vi våker eller sover.

11 Derfor må dere oppmuntreog oppbygge hverandre, som dere også gjør.

12 Vi ber dere, søsken: Vis respekt for dem som sliter og arbeider blant dere, de som er deres foresatte i Herren, og som rettleder dere.

13 Dere skal vise dem den største kjærlighet og respekt på grunn av den gjerningen de gjør. Lev i fred med hverandre!

14 Vi oppfordrer dere, søsken: Vis til rette dem som ikke holder orden på livet sitt, sett mot i de motløse, ta dere av de svake og vær overbærende mot alle.

15 La ingen gjengjelde ondt med ondt, men strev alltid etter å være gode mot hverandre, ja, mot alle.

16 Vær alltid glade,

17 beuavbrutt,

18 takk Gudunderalle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.

19 Slukk ikke Ånden,

20 forakt ikke profetord,

21 men prøv alt og hold fast på det gode.

22 Hold dere borte fra ondskap av alle slag!

23 Måhan, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevartuskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.

24 Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.

25 Be for oss, søsken!

26 Hils alle våre søsken med et hellig kyss!

27 For Herrens skyld på legger jeg dere ålese opp dette brevet for dem alle.

28 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere!