1 I den åttende måneden i det andre regjeringsåret til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo:
2 Herren var harm på fedrene deres.
3 Du skal si til folket: så sier Herren over hærskarene: Vend tilbake til meg, sier Herren over hærskarene, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene.
4 Ikke vær lik fedrene deres. De tidligere profetene ropte ut for dem: «Så sier Herren over hærskarene: Vend nå om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres!» Men de hørte ikke og lyttet ikke til meg, sier Herren.
5 Fedrene deres, hvor er de? Og profetene, lever de evig?
6 De budeneog forskriftene som jeg på la mine tjenere profetene, har ikke de innhentet fedrene deres?så vendte de om og sa: «Herren over hærskarene har gjort det han hadde bestemt å gjøre med oss, slik vår ferd og våre gjerninger har fortjent.»
7 På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, det er måneden sjebat, i det andre året til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo:
8 I natt så jeg, og se! –en mann satt på en rød hest. Den sto mellom myrtebuskene i kløften. Bak ham var det røde, rødbrune og hvite hester.
9 Da sa jeg: «Hva er dette, herre?» Engelen som talte med meg, svarte: «Jeg skal vise deg hva dette er.»
10 Mannen som sto mellom myrtene, tok til orde og sa: «Dette er de som Herren har sendt for at de skal dra omkring på jorden.»
11 De svarte Herrens engel som sto mellom myrtene: «Vi har dratt omkring på jorden, og se, hele jorden ligger i ro.»
12 Herrens engel svarte: «Herre over hærskarene, hvor lenge vil det vare før du viser barmhjertighet mot Jerusalem og byene i Juda, som du har vært harm på i disse sytti årene?»
13 Og Herren svarte engelen som talte med meg, med gode og trøstende ord.
14 Så sa engelen som talte med meg: Rop ut: så sier Herren over hærskarene: Jeg er full av lidenskap for Jerusalem og Sion,
15 stor er min harme mot de selvgode folkeslagene. For jeg var bare litt harm, men de hjalpulykken fram.
16 Derfor sier Herren: Jeg vender tilbake til Jerusalem med barmhjertighet. Der skal mitt hus bygges, sier Herren over hærskarene, og må lesnor strekkes ut over Jerusalem.
17 Rop ut enda en gang: så sier Herren over hærskarene: Enda en gang skal byene mine flyte over av det som godt er, enda en gang skal Herren trøste Sion, velge ut Jerusalem enda en gang.
1 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! –fire horn.
2 Da sa jeg til engelen som talte med meg: «Hva er dette?» Og han svarte: «Dette er de hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.»
3 Så viste Herren meg fire smeder.
4 Jeg sa: «Hva er det de kommer for å gjøre?» Han svarte: «Dette er hornene som spredte Juda så ingen kunne løfte hodet. Men Nå er disse kommet for å sette skrekk i dem; de skal slåtil jorden hornene på de folkeslagene som løftet horn mot Juda og spredte det.»
5 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! –en mann med må lesnor i hånden.
6 Jeg sa: «Hvor går du hen?» Han svarte: «Jeg skal må le opp Jerusalem og se hvor bred og hvor lang byen skal være.»
7 Og se, engelen som talte med meg, gikk fram, og en annen engel gikk ham i møte
8 og sa: Løp bort og si til den unge mannen der: Jerusalem skal ligge uten murer, så mye folk og buskap skal det være i byen.
9 Jeg selv skal være en ildmur rundt byen, sier Herren, jeg skal vise min herlighet der inne.
10 Ve, ve! Flykt fra landet i nord! sier Herren. Jeg har spredt dere for himmelens fire vinder, sier Herren.
11 Ve deg, Sion, berg deg, du som bor hos datter Babel!
12 For så sier Herren over hærskarene, den herlige, etter at han sendte meg til folkeslagene som plyndret dere: Den som rører dere, rører ved min øyensten.
13 For se, jeg løfter hånden mot dem, de skal bli til bytte for slavene sine. Da skal dere kjenne at Herren over hærskarene har sendt meg.
14 Fryd deg, vær glad, datter Sion! For se, jeg kommer og tar bolig hos deg, sier Herren.
15 Mange folkeslag skal slutte seg til Herren den dagen. De skal være mitt folk, og jeg skal ta bolig hos deg. Da skal du kjenne at Herren over hærskarene har sendt meg til deg.
16 Herren skal ta Juda i arv som sin eiendom på hellig jord og velge ut Jerusalem enda en gang.
17 Vær stille for Herren, alt som lever! For han bryter opp fra sin hellige bolig.
1 Han viste meg øverstepresten Josva, som sto foran Herrens engel, mens Satan sto på hans høyre side for å anklage ham.
2 Herren sa til Satan: «Herren refser deg, Satan!Herren, som harutvalgt Jerusalem, refser deg! Sannelig, denne mannen er som et vedtre raket ut av ilden.»
3 Josva var kledd i skitne klær der han sto foran engelen.
4 Engelen tok til orde og sa til dem som sto foran ham: «Ta av ham de skitne klærne!» Til Josva sa han: «Se, jeg tar bort din skyld og kler deg i festklær.»
5 Da sa jeg: «Sett en ren turbanpåhodet hans!» De satte den rene turbanen på hodet hans og tok på ham klærne mens Herrens engel sto der.
6 Så ga Herrens engel Josva dette løftet:
7 Så sier Herren over hærskarene: Går du på mine veier og tar deg av tjenesten for meg, skal du få styre mitt hus og vokte mine forgårder. Jeg gir deg adgang blant dem som står her.
8 Så hør, Josva, øversteprest! Du og de andre prestene som sitter foran deg, er et varsel. For se, jeg lar min tjener Spire komme.
9 Se, jeg risser en innskrift på den steinen jeg har lagt foran Josva, denne ene steinen med sju øyne, sier Herren over hærskarene. Jeg stryker ut dette landets skyld på en eneste dag.
10 Den dagen, sier Herren over hærskarene, skal dere be hverandre inn undervinstokk og fikentre.
1 Engelen som talte med meg, vekket meg på nytt, som når man vekkes av søvnen.
2 Han sa: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en lysestake av rent gull, med en skål øverst. Den har sju lamper. Lampene har sju rør til veken, til lampene øverst.
3 To oliventrær står ved siden av staken, ett til høyre for skålen og ett til venstre.»
4 Jeg tok til orde og spurte engelen som talte med meg: «Hva er dette, herre?»
5 Engelen som talte med meg, svarte: «Vet du ikke hva dette er?» Jeg sa: «Nei, herre.»
6 Da svarte han: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene.
7 Hvem er vel du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal føre fram sluttsteinenunderjubelrop: «Nåde, nåde være med den!»
8 Herrens ord kom til meg:
9 Serubabels hender har lagt grunnentil dette huset, og hans hender skal fullføre det. Da skal du kjenne at Herren over hærskarene har sendt meg til dere.
10 For de som viste forakt den dagen det begynte i det små, skal glede seg når de får se blysteinen i Serubabels hånd. –De sju, det er Herrens øyne som farer over hele jorden.
11 Da tok jeg til orde og spurte ham: «Hva betyr de to oliventrærne som står til høyre og til venstre for lysestaken?»
12 Jeg tok til orde for andre gang og spurte: «Hva betyr de to olivenkvistene ved siden av de to gullrørene som leder den gylne oljen ned fra dem?»
13 Han sa: «Vet du ikke hva dette er?» Jeg svarte: «Nei, herre.»
14 Da sa han: «Dette er de to som er salvet med fin olje, de som står foran hele jordens herre.»
1 Igjen løftet jeg øynene. Jeg så, og se! –en flygende bokrull.
2 Engelen sa: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en flygende bokrull, tjue alen lang og ti alen bred.»
3 Han sa: «Dette er forbannelsen som går ut over hele landet. ennå har ikke de som stjeler, fått straff etter forbannelsen, og heller ikke de som sverger.
4 Nåsender jeg den ut, sier Herren over hærskarene. Den skal komme inn i huset til den som stjeler, og inn i huset til den som sverger falskt ved mitt navn. Den skal slåseg til i huset og ødelegge det, både treverk og stein.»
5 Engelen som talte med meg, trådte fram og sa: «Løft nåøynene og se hva som kommer.»
6 Jeg sa: «Hva er dette?» Han svarte: «Det er efa-målet som nærmer seg.» Så sa han: «Dette er all skyld i landet.»
7 Og se, blylokket løftet seg, og det satt en kvinne i efaen!
8 Han sa: «Dette er lovløsheten.» Så kastet han henne tilbake i efaen og la blysteinen over åpningen.
9 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! –to kvinner nærmet seg. Vinden fylte vingene deres, de hadde vinger som storken. De løftet efaen opp mellom jord og himmel.
10 Da sa jeg til engelen som talte med meg: «Hvor drar de med efa-målet?»
11 Han svarte: «De skal bygge et hus til henne i Sinear-landet. Når det er ferdig, skal hun stilles opp der på sokkel.»
1 Igjen løftet jeg øynene. Jeg så, og se! –fire vogner dro ut mellom to fjell, fjellene var av bronse.
2 Foran den første vognen var det røde hester, foran den andre vognen svarte hester.
3 Foran den tredje vognen var det hvite hester, foran den fjerde vognen flekkete, sterke hester.
4 Jeg tok til orde og spurte engelen som talte med meg: «Hva er dette, herre?»
5 Engelen svarte: «Dette er himmelens fire vinder, som farer ut etter at de har trådt fram for ham som er herre over hele jorden.
6 Vognen med de svarte hestene drar mot landet i nord, og de hvite drar etter dem. De flekkete drar mot landet i sør.»
7 Så dro de sterke hestene ut, ivrige etter å fare omkring på jorden. Da sa han: «Av sted! Dra omkring på jorden!» Så dro de omkring på jorden.
8 Han ropte til meg og sa: «Se, de som drar mot landet i nord, lar min Ånd slåseg ned der nord.»
9 Herrens ord kom til meg:
10 Ta imot gaver fra dem som er i eksil, fra Heldai, Tobia og Jedaja. Den dagen skal du gå inn i huset til Josjia, Sefanjas sønn, til dem som er kommet fra Babel.
11 Du skal ta imot sølv og gull, lage en krone og sette den på hodet til øverstepresten Josva, sønn av Jehosadak.
12 Du skal si til ham: så sier Herren over hærskarene: Se, en mann, Spire er navnet hans. Under ham skal det spire. Han skal bygge Herrens tempel,
13 ja, han skal bygge Herrens tempel, han skal vinne høyhet og sitte og herske på sin trone. også en prest skal ha sin trone. Mellom de to skal det råde fred.
14 Kronen skal være til minne om Helem, Tobia, Jedaja og Hen, sønn av Sefanja, i Herrens tempel.
15 Folk fra fjerne land skal komme og bygge på Herrens tempel. Da skal dere kjenne at Herren over hærskarene har sendt meg til dere. Dette skal skje hvis dere lyder røsten til Herren deres Gud.
1 Det var i det fjerde regjeringsåret til kong Dareios.Herrens ord kom til Sakarja den fjerde dagen i den niende måneden, i kislev.
2 Betel hadde sendt Sareser og Regem-Melek og mennene hans for å be om velvilje for Herrens ansikt.
3 De skulle spørre prestene i huset til Herren over hærskarene og profetene: «Skal jeg gråte og leve avholdende i den femte måneden, som jeg har gjort i så mange år?»
4 Da kom ordet fra Herren over hærskarene til meg:
5 Si til hele folket i landet og til prestene: Dere har fastet og klaget i den femte og i den sjuendemåneden, og det i sytti år, men var det meg dere fastet for da?
6 Dere spiser og drikker, men er det ikke for deres egen del dere spiser og drikker?
7 Var det ikke disse ordene Herren ropte ut gjennom de tidligere profetene, da folk bodde trygt i Jerusalem og byene omkring henne, og Negev og lavlandet var bebodd?
8 Herrens ord kom til Sakarja:
9 Så sier Herren over hærskarene: Døm sant og rett, vis kjærlighet og barmhjertighet mot hverandre!
10 Dere skal ikke undertrykke enker og farløse, innflyttere og fattige! Dere skal ikke tenke ut ondt mot hverandre i hjertet.
11 Men de nektet å lytte, snudde ryggen til i trass og gjorde ørene døve.
12 De gjorde hjertet hardt som flint, for ikke å høre på loven og ordene som Herren over hærskarene hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Da ble Herren over hærskarene mektig harm.
13 Når han ropte, ville de ikke høre. «Så , når de roper, vil ikke jeg heller høre», sa Herren over hærskarene.
14 «Jeg vil blåse dem bort til alle folkeslagene som de ikke kjenner. Landet skal ligge øde etter dem, ingen skal komme og gå. Slik gjorde de det herlige landet til ødemark.»
1 Da kom ordet fra Herren over hærskarene:
2 Så sier Herren over hærskarene: Jeg brenner for Sion med stor lidenskap, med stor harme brenner jeg for henne.
3 Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion, jeg vil bo i Jerusalem. Jerusalem skal kalles Den trofaste by, og fjellet til Herren over hærskarene skal kalles Det hellige fjell.
4 Så sier Herren over hærskarene: Igjen skal gamle menn og kvinner sitte på torgene i Jerusalem, alle med stav i hånden fordi de er så gamle.
5 Torgene i byen skal fylles av gutterog jenter som leker.
6 Så sier Herren over hærskarene: Om dette serumulig ut for dem som er igjen av folket på den tiden, skulle det væreumulig for meg? sier Herren over hærskarene.
7 Så sier Herren over hærskarene: Se, jeg frelser mitt folk fra landet der sol går opp, og fra landet der sol går ned.
8 Jeg fører dem inn, de skal bo i Jerusalem, de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud i troskap og rettferd.
9 Så sier Herren over hærskarene: Fatt mot, dere som i disse dager hører ordene fra profetenes munn, de som lød den dagen da grunnmuren ble lagt til huset for Herren over hærskarene, da tempelet skulle bygges.
10 For før den tid hadde folk ingenting igjen for sitt strev, og dyrene fikk ingenting igjen for sitt. Verken de som gikk eller de som kom, fikk være i fred for fienden, for jeg slapp alle mennesker løs på hverandre.
11 Men nå vil jeg ikke være som før i tiden mot dem som er igjen av dette folket, sier Herren over hærskarene.
12 For i fred skal så kornet vokse, vinstokken skal bære frukt, jorden gi grøde og himmelen dugg. Jeg skal gi alt dette til eiendom for dem som er igjen av dette folket.
13 Slik dere har vært en forbannelse blant folkeslagene –du Judas hus og du Israels hus –slik skal dere bli til en velsignelse når jeg frelser dere. Så vær ikke redde, men fatt mot!
14 For så sier Herren over hærskarene: Slik jeg planla ondt mot dere da fedrene deres vakte min harme, sier Herren over hærskarene, og jeg ikke angret,
15 slik har jeg i disse dager tvert imot planlagt å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus. Vær ikke redde!
16 Dette er budenedere skal holde: Snakk sant til hverandre! Døm rett og sant i byportene, fell dommer som skaper fred.
17 Tenk ikke ut ondt mot hverandre i hjertet, elsk ikke falsk ed! For alt slikt hater jeg, sier Herren.
18 Da kom ordet fra Herren over hærskarene til meg:
19 Så sier Herren over hærskarene: Fasten i den fjerde, i den femte, i den sjuendeog i den tiende måneden skal bli til fryd og glede for Judas hus og til glade høytidsdager. Elsk sannhet og fred!
20 Så sier Herren over hærskarene: Enda en gang skal folkene komme, de som bor i store byer.
21 De som bor i én by, skal gå til en annen og si: «La oss gå og be om velvilje for Herrens ansikt, søke Herren over hærskarene! også jeg vil gå med.»
22 Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke Herren over hærskarene i Jerusalem og be om velvilje for Herrens ansikt.
23 Så sier Herren over hærskarene: I de dager skal ti mann av alle språk og folkeslag gripe tak i kappefliken til én judeisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»
1 Et budskap. Herrens ord er i landet Hadrak, i Damaskus har det sin bolig, for menneskene og alle Israels stammer vender blikket mot Herren.
2 Slik også med nabolandet Hamat, og Tyros og Sidon, med all deres visdom.
3 Tyros bygde seg en festning, hauget opp sølv som jord og gull som søle i gaten.
4 Se, Herren vil innta byen og slåstyrkene hennes på sjøen. Byen skal fortæres av ild.
5 Asjkalon skal se det og frykte, Gaza skal vri seg i smerte, Ekron også, for hennes håp blir til skamme. Gaza skal miste sin konge, i Asjkalon skal ingen bo.
6 Det skal bo blandingsfolk i Asjdod. Jeg gjør ende på filisternes stolthet.
7 Jeg skal fjerne blodet de har i munnen, det motbydelige de tygger på. Men de som blir igjen, skal tilhøre vår Gud og være som en slekt i Juda. Med Ekron skal det gåsom med jebusittene.
8 Jeg skal slåleir omkring mitt hus til vern mot dem som rykker fram og tilbake. Aldri mer skal enundertrykker rykke fram mot dem. For nå har jeg sett det med egne øyne.
9 Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole.
10 Jeg skal gjøre ende på vognene i Efraim og hestene i Jerusalem, krigsbuen skal brytes i stykker. Han skal forkynne fred for folkeslagene, hans velde skal nå fra hav til hav, fra Storelven til jordens ender.
11 Og du, i kraft av blodpakten med deg setter jeg fangene dine fri fra brønnen uten vann.
12 Vend hjem til borgen, dere fanger som har håp! I dag forkynner jeg: Jeg gir deg dobbelt igjen.
13 For jeg spenner Juda som en bue og legger Efraim på som pil. Jeg skal slynge dine sønner, Sion, mot dine sønner, Javan. Jeg gjør deg lik sverdet til en kriger.
14 Herren skal vise seg for dem, hans pil skyte ut som lynet. Herren Gud skal blåse i hornet og fare fram i en stormvind fra sør.
15 Herren over hærskarene skal være skjold for dem. Slyngesteinene skal fortære og tvinge i kne, drikke blod som om det var vin, fylt som offerskåler, tilsmurt som alterhjørner.
16 Herren deres Gud skal berge dem den dagen, hans folk skal være som en saueflokk. Som kronjuveler skal de funkleover hans land.
17 Hvor godt og vakkert det er! Korn og ny vin får gutterog jenter til åblomstre.
1 Be Herren om regn i vårregnets tid. Herren skaper uværsskyer, gir menneskene regnskyll og vekster på marken.
2 For terafene har talt tomme ord, spåmennene har hatt falske syner og fortalt innholdsløse drømmer. Trøsten de ga, var ingenting verdt. Derfor måtte de drive omkring som sauer og lide nød, for de var uten gjeter.
3 Min harme flammer opp mot gjeterne, og bukkene vil jeg straffe. Men Herren over hærskarene vil se til sin flokk, Judas hus, og gjøre dem til sin stolte stridshest.
4 Derfra kommer hjørnesteinen, derfra kommer teltpluggen, derfra kommer krigsbuen, derfra skal hver hersker komme.
5 De skal være lik helter i krigen, trampe fienden ned som søle på gaten. De skal føre krig, for Herren er med dem. Rytterne skal bli til skamme.
6 Jeg vil gjøre Judas hus sterkt, og Josefs hus berger jeg. Jeg fører dem tilbake, for jeg viser dem barmhjertighet. Det skal være som om jeg aldri hadde støtt dem bort, for jeg er Herren deres Gud, jeg skal svare dem.
7 De skal være som helter fra Efraim, hjertet deres skal glede seg som av vin. Barna skal se det og glede seg, deres hjerte skal juble i Herren.
8 Jeg skal plystre på dem og samle dem, for jeg frir dem ut. De skal bli mange, slik de en gang var.
9 Så r jeg dem ut blant folkene, skal de huske på meg i det fjerne. De skal leve sammen med sine barn og vende tilbake.
10 Jeg skal føre dem tilbake fra Egypt, og fra Assur skal jeg samle dem. Jeg skal lede dem til Gilead-landet og Libanon, men det finnes ikke nok plass til dem.
11 Han skal krysse det opprørte havet og slåbølgene ned. Alle Nilens dyp skal tørke ut, Assurs stolthet skal støtes ned, septeret skal vike fra Egypt.
12 Jeg skal gjøre dem sterke i Herren, og de skal vandre i hans navn, sier Herren.
1 Lukk opp dørene, Libanon, så ild kan fortære dine sedertrær!
2 Klag, du sypress! For sederen er falt, de veldige trærne ødelagt. Klag, dere eiketrær i Basan! For den tette skogen er felt.
3 Hør gjeternes klage! For deres herlighet er ødelagt. Hør de unge løvenes brøl! For Jordans stolthet er lagt øde.
4 Så sier Herren min Gud: «Gjet slaktesauene!»
5 Kjøperne slakter dem uten åføle skyld, selgerne sier: «Velsignet er Herren, jeg er blitt rik!» og deres egne gjetere skåner dem ikke.
6 «For jeg vil ikke lenger skåne dem som bor i landet», sier Herren. «Se, jeg overgir menneskene i hverandres hender og i hendene på kongen deres. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd.»
7 Så gjette jeg slaktesauene for sauehandlerne. Jeg tok meg to staver, den ene kalte jeg Godvilje, den andre kalte jeg Enighet, og jeg gjette sauene. –
8 Jegutryddet de tre gjeterne på én må ned. Jeg mistet tålmodigheten med sauene, de ble også trette av meg.
9 Jeg sa: «Jeg vil ikke gjete dere. De som holder på å dø, får dø. De som går til grunne, får gå til grunne. Og de som er igjen, får ete kjøttet av hverandre.»
10 Så tok jeg min stav Godvilje og knekket den. Jeg ville bryte pakten som jeg hadde sluttetmed alle folkene.
11 Og den ble brutt den dagen. Da skjønte sauehandlerne som voktet på meg, at dette var Herrens ord.
12 Jeg sa til dem: «Om dere finner det for godt, så gi meg lønnen min. Hvis ikke, så la det være.» Da veide de opp lønnen min, tretti sølvstykker.
13 Men Herren sa til meg: «Kast den inn i skattkammeret, den kostelige summenjeg er verdt for dem.» Og jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i Herrens hus, i skattkammeret.
14 Så knekket jeg den andre staven, Enighet, for åbryte brorskapet mellom Juda og Israel.
15 Herren sa til meg: «Utstyr deg nåsom enudugelig gjeter!
16 For se, jeg reiser opp en gjeter i landet. Han leter ikke etter de tapte, oppsøker ikke de spredte, leger ikke de skadde, fôrer ikke de friske, men spiser kjøttet av de beste dyrene og kløver til og med klovene deres.»
17 Ve min dårlige gjeter som forlater flokken! Sverd mot hans arm, mot hans høyre øye! Armen skal visne, høyre øye blindes.
1 Et budskap, Herrens ord om Israel. Herren, som spente ut himmelen, grunnlajorden og skapte ånden i mennesket, sier:
2 Se, jeg gjør Jerusalem til et giftbeger for alle folkene omkring. også Juda rammesunderbeleiringen av Jerusalem.
3 Den dagen gjør jeg Jerusalem til en tung stein åløfte for alle folk. Alle som prøver åløfte den, skal rive seg til blods. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot henne.
4 Den dagen, sier Herren, slår jeg alle hester med forvirring og rytterne med galskap. Men jeg vil la mine øyne våke over Judas hus og slåalle folkenes hester med blindhet.
5 Da skal høvdingene i Juda si i sitt hjerte: «De som bor i Jerusalem, er sterke i sin Gud, Herren over hærskarene.»
6 Den dagen gjør jeg høvdingene i Juda lik et fyrfat i en vedhaug og lik en brennende fakkel blant kornbånd. De skal fortære, til høyre og til venstre, alle folkene omkring. Men folket i Jerusalem skal fremdeles få bo i Jerusalem.
7 Herren vil først berge Judas telt, så ikke Davids hus og de som bor i Jerusalem, får større heder enn Juda.
8 Den dagen skal Herren være skjold for dem som bor i Jerusalem. Den som snublerden dagen, skal være som David, og Davids hus som en gud, som Herrens engel foran dem.
9 Den dagen akter jeg å utrydde alle folkeslagene som kommer mot Jerusalem.
10 Men over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, øser jeg ut en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret. De skal klage over ham som en klager over sin eneste sønn, og sørge bittert over ham som en sørger over den førstefødte.
11 Den dagen skal klagen i Jerusalem være like stor som klagen over Hadad-Rimmon i Megiddo-dalen.
12 Landet skal holde klage, hver slekt for seg: Davids hus for seg og deres kvinner for seg, Natans hus for seg og deres kvinner for seg,
13 Levis hus for seg og deres kvinner for seg, Sjimis hus for seg og deres kvinner for seg;
14 alle de andre slektene hver for seg og deres kvinner for seg.
1 Den dagen skal det være en åpen kilde for Davids hus og for dem som bor i Jerusalem, til årense bort synd ogurenhet.
2 Den dagen, sier Herren over hærskarene, utsletter jeg av gudenes navn fra landet, så de ikke blir husketmer. også profetene og denurene ånden vil jeg få bort fra landet.
3 Om noen fremdeles taler profetisk, skal hans far og mor, som satte ham til verden, si: «Du får ikke leve, for du har talt løgn i Herrens navn.» Og hans far og mor, som satte ham til verden, skal st ikke ham ned fordi han har talt profetisk.
4 Den dagen skal hver profet skamme seg over synene sine når han taler profetisk. Han skal ikke kle seg i lodden kappe og lyve.
5 Han skal si: «Jeg er ikke profet, jeg er en jorddyrker, fraungdommen av har jeg dyrket jorden.»
6 Om noen spør ham: «Hva er det for sår du har på kroppen?» skal han svare: «Jeg er blitt skadet i mine venners hus.»
7 Sverd, våkn opp mot min gjeter, mot mannen som står meg nær, sier Herren over hærskarene. Slågjeteren så sauene blir spredt! Jeg løfter hånden mot de minste.
8 Det skal skje i hele landet, sier Herren, at to tredjedeler skal utryddes og omkomme, men en tredjedel skal bli igjen.
9 Den tredjedelen fører jeg gjennom ild, jeg renser dem som en renser sølv, jeg prøver dem som en prøver gull. De skal på kalle mitt navn, og jeg skal svare dem. Jeg skal si: «De er mitt folk», og de skal svare: «Herren er vår Gud.»
1 Se, det kommer en Herrens dag. Da skal de fordele krigsbyttet de røvet hos deg.
2 Jeg vil samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem. Byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene voldtas. Halve byen må gå i eksil, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.
3 Herren skal dra ut og føre krig mot disse folkeslagene slik han før har ført krig på stridens dag.
4 Den dagen skal han ståmed føttene på Oljeberget, som ligger rett mot Jerusalem, i øst. Oljeberget skal revne i to fra øst til vest, og det skal bli en veldig dal. Den ene halvparten av fjellet viker mot nord og den andre mot sør.
5 Da skal dere flykte gjennom min fjelldal, for dalen mellom fjellene skal nåhelt til Asal. Dere skal flykte slik dere flyktet for jordskjelvet i de dager da Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle de hellige med ham.
6 Den dagen skal det ikke være lys, bare kulde og frost.
7 Det skal være én lang dag –Herren kjenner den –ikke dag og natt, ved kveldstid skal det være lyst.
8 Den dagen skal det renne levende vann ut fra Jerusalem, halvparten til havet i øst og halvparten til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter.
9 Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn ett.
10 Hele landet skal bli som Araba-sletten, fra Geba til Rimmon, sør for Jerusalem. Men byen skal ligge høyt på sitt sted, fra Benjamin-porten til stedet der Gamleporten var, til Hjørneporten, fra Hananel-tårnet til kongens vinpresser.
11 Der skal det bo folk. Byen skal ikke være bannlyst lenger, Jerusalem skal ligge trygt.
12 Dette er plagen som Herren lar ramme alle folk hvis de går til krig mot Jerusalem: Han skal la kjøttet råtne på dem mens de ennå står på føttene. Øynene skal råtne i hulenesine og tungenråtne i munnen på dem.
13 Den dagen kommer det en stor Herrens forvirring blant dem, så de griper fatt i hverandre og slåss mann mot mann.
14 Også Juda skal angripe Jerusalem. –Rikdommen fra alle folkeslagene omkring skal bli samlet inn, gull og sølv og klær i store mengder. –
15 Den samme plagen skal ramme hesten, muldyret, kamelen, eselet og alle andre dyr i disse leirene.
16 Da skal de som er igjen av alle folkeslagene som kom mot Jerusalem, år etter år dra opp for å tilbe kongen, Herren over hærskarene, og for åfeire løvhyttefesten.
17 Hvis noen av slektene på jorden ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe kongen, Herren over hærskarene, skal regnet ikke falle over dem.
18 Det skal heller ikke falle over egypterne hvis de ikke drar opp og ikke kommer. De skal rammes av samme plage som Herren lar ramme de folkeslagene som ikke drar opp for åfeire løvhyttefesten.
19 Dette skal være straffen for Egypt og alle folkeslagene som ikke drar opp for åfeire løvhyttefesten.
20 Den dagen skal det stå«Hellig for Herren» på bjellene til hestene, og grytene i Herrens hus skal være som offerskålene foran alteret.
21 Da skal alle grytene i Jerusalem og Juda være hellige for Herren over hærskarene. Og alle som ofrer, skal komme og ta av dem og koke i dem. Den dagen skal det ikke lenger være noen som driver handel i huset til Herren over hærskarene.